| Notes |
- Fra Tuls stammer flere store slekter i Ådal.Deriblant Bergsundætten , fra Østre Bergsund og Lerbergsætten fra Stranden. På skiftet etter moren Ragnhild Gudbrandsdatter i 1678 fikk Truls Aslesen bl.a. 18 setting skyldgods i Semmen. I 1690 sa Truls Aslesen at han hadde bodd på Søre Semmen i 24 år, altså fra 1666. Den 19. august 1673 stevnet Truls Søre Semmen Rolf Gulbrandsen Heen. Saken gjalt retten til Hunsdalen. Denne saken er avlest fra tingbok 12 av Thorleif Solberg, og ble trykket i Hringariki mai 1995. I tingbok 25 fra side 37 har Thorleif Solberg avlest følgende sak: Velermelte Commissar Laurs Laursen uti rette produserte en rigens Citation av 29 9br 1681 ved hvilken han hadde innstevnet Truls Aslesen Semmen for gjeld, item for han uten hans minde bruker den del som han i Søndre Semmen med bøksel er rådig, item og bemektiget seg den halve del av Skollerud som han er eiendes og det uten bøksel. Item innstevnet Jacob Lut, om han dertil vil være hans hjemmel. Innstevnte Truls Semmen møtte til saken å svare, og på Mons. Jacob Luts vegne møtte hans fullmektig Albrit Kruse. Hr. Commissar la frem et pantebrev av Rangdi (=Ragnil) Asle Skolleruds til hannem utstedt på atten settinger i Søndre Semmen for 60 rdl, datert 8. 9br 1676. Truls Semmen protesterte mot samme brev ved med formening at hans moder ei kunne være mektig til å bortsette samme gods, eftersom det var hans sal. faders odel, og hans moder var ikun en giftningskvinne dertil. Angående den annen påstevnte post om Skollerud og hr. Commissars adkomstbevisning, refererte han seg til den i rette lagte copi av skjøte av 7. okt 1668 og spurte Truls Semmen hva bøksel seddel både han haver og hans broder Christoffer skal nu haver havt for hannem på den halve part i Skollerud. Dertil svarte Truls Semmen at han begge ganger haver sted og fest samme halve part av Sr. Jacob Lut, både for hans sal. broder og siden for seg selv, og derpå haver tvende bøkselsedler, som han dog ei nu havde her til stede. Saken utsatt til 6. april 6. april 1682. Saken mellem veledle Hr. Commissar Laurs Laursen og Truls Aslesen Semmen, som ble stevnet for gjeld 94-2-22 - som det var levert adskillig tømmer for. Om stevningen for Søndre Semmen, 18 settinger, som Truls' moder hadde pantsatt for 60 rdl, protesterer Truls Semmen, da godset var hans fars odelsgods, og moren bare var en gifteskvinne, og han kunne ikke svare for noe av hennes gjeld, efterdi han og hans søsken efter henne aldeles intet har arvet. Knut Olsen på Laurs Laursens vegne hadde den formening at Truls Semmen burde vike den halvpart av Skollerud han har bemektiget seg, fordi Jacob Luth hadde bortbøkslet den halvpart i gården til sal. Christoffer Skollerud, og sige at hans husbond har belovet Ole Skollerud denne halve part. Den anden halve part ville Laurs Laursen enten selv bruke og svare Jacob Luth halvparten bøksel derav, eller den kunne av dennem begge bortbøksles til en annen vederheftig person. Jacob Lut kunne ikke møte pga et ulykkelig benbrudd for tre ukers tid siden. Saken forfløtt til neste ting. Tb 25 - 26. juni 1682. Saken mellem commissar Laurs Laursen og Truls Semmen igjen fore. Angående den pretenderende bøksel landskyld og julemark av 18 setting i Søre Semmen, som Truls' moder hadde pantsatt til Laurs Laursen, da efterdi det befindes at de trende brødre, - nemlig Christoffer, Ole og Carl Aslesønner har bekreftet at det pantebrev som deres moder til Hr. Commissar Laurs Laursen såvidt av samme 18 settingers landskyld som forn. trende broderlodder kan påløpe, og det fra samme pantebrevs dato. Videre om samme post kunne nu ei videre kjennes, i synderlighet efter di det efter sal. Asle Skollerud forfattede skiftebrev ei endnu kommer tilstede, som Truls beretter at være levert til Sr. Jacob Lut. Og Jacob Lut lagt det i rette for lagmannen Sr. Laurs Christensen. Om Skollerud vitnet Jacob Luts tjener Albrit Kruse at hans husbonde er Truls Semmens fulle hjemmel til å bruke halve Skollerud. Men hvis Hr. Commissar ville dele med hans husbond den bøkselrett han har til den annen halvdel, som Ole Skollerud bruker, så ville hans husbond også dele bøkselen til den halvpart Truls bruker. Den 18/7-1684 solgte Truls noe gods i Semmen til Jens Tygesen Lund. Truls kjøpte halve Halsteinrud av Elling Trondsen Rishovd i 1676, men det godset solgte han straks videre til Laurs Simensen den 1/4-1678. Truls hadde også noe gods i Østre Bergsund. Han solgte skyldgodset sitt i Søre Semmen og Østre Bergsund i 1703 til ham som skulle bli hans sønns svigerfar, Peder Andersen Holst, som allerede eide mesteparten av Søre Semmen. I et ting på Trøgstad den 5. juli 1690 ble Truls Aslesen Semmen og seignr Jens Thygesen stevnet av Christopher Hansen (Arctander) ved hustruen, som fremla: a) Et skjøte på 12 settinger i Semmen Søndre, utgivet av Engebret Kristoffersen på Kolsjø den 13. juli 1663. b) Et pantebrev av Asle Guttormsen (Hamnor), utgivet på 5 settinger korns rente i Semmen for 12 1/2 rdl, av dato 17/1-1644. c) Et pantebrev av Peder Engebretsen utstedt på 5 settinger korn landskyld, av dato 20/10-1652. d) Et kjøpe- og odelsløsningskrav av Kristoffer Karlsen på egne og søsters vegne, på 10 settinger landskyld i Søre Semmen for 20 rdl, dat. 19/9-1653, item hans søsters bevilgning under 2de menns hender, av dato 16/7-1653. e) Nok et kjøpe- og odelsløsningsbrev av Johannes Knutsen Strande, utstedt på 2 1/2 settingers landskyld i Semmen, datert Hønefossen 17/3-1667. Truls Aslesen opplyste at han hadde bodd på Søre Semmen i 24 år og aldri kjent Ingeborg, salig Hans Hansens, for landherre og eiende mere i Søre Semmen enn 21 settinger uten bøksel, og han hadde aldri svart henne mere. Truls Semmen fremgav sine adkomster til godset i Semmen av hans søsken på 10 settingers landskyld, samt deres livøre efter deres moder, dat. 19. okt. (årstallet uleselig). Dernest et makeskifte brev av Torsten Bersund til Truls Semmen, dat. 17. okt. 1685. Item et odelsløsningsbrev av Kristoffer Embretsen på 11 settinger i Søre Semmen, utstedt til Jens Thygesen, dat. 25/3-1690. Her blir også skiftebrevet etter Asle Skollerud lagt fram, begynt 13. og 14. oktober 1669, fullbyrdet 19. okt. 1670. Et skippund mindre en setting er loddet mellom Aslak Skolleruds barn og arvinger. To menn som hadde vært med på Skollerud under skiftet, ble spurt om dette, nemlig Stener Marigård, nå boende på Aslaksrud, og Alf Vaagaard, nå boende på Gundersby.
|
1635 - Yes, date unknown
