| Notes |
- Jon (John) Helgessønn Gulsvik var født 1520/1521 og døde i 1591/1592. Jon Helgessønn var som sin far Kirkeverge. Den 09/03-1575 fikk han kvittering for kirkeregnskapene 1558-1563. Jon nevnes i brever 20/02-1546 og 05/03-1566. I et brev uten dato men skrevet på Nes i Hallingdal i 1566 sier Sigurd Helgesen at han har "satt Jon i Solsvig broder mino in jord i Golswig heider Tiønijorde (Tjønnjordet) so skylder 9 set. ing , og at han har fått likeså mye jord igjen i Rud i Lunder av Jon (John) Helgessønn . Sigurd sier også her at han har kjøpt denne jord i Gulsvik av "Povel broder mino" . 20/12-1577 avstod Jon Helgessønn til Syver Bjørnsen plassen Kårmo mot Gandrud "såvidt som ljå og rive på begge sider har over ganget". Før 1591 kjøpte han også av sin brors barn Ødegården Buøen. 25 februar 1586 ble det i overvære av 5 lagrettemenn , presten og lensmannen opptatt et prov på Nes tinghus om hvordan Jon Helgessønn og hans brødre har skikket seg mot sin mor. Flere vitner sier da at Ingerid Monsdatter i lang tid holdt hus sammen med sin sønn Bjørn på Nedre Gulsvik (ane. nr. 25. 169) og at hun levde hele sin tid etter sin salig sanne død hos sine barn. De hadde aldrig annet hørt en at både Jon Helgessønn og hans søsken skikket seg kristelig og oppriktig mot sin mor som det sømmer seg for barn. Om sin Odelsrett til Rud får Jon Gulsvik opptatt provsbrev 21 februar , 24 april og Palmesøndag i 1591 på forskjellige steder. Av disse får vi også vite at Jon Helgessønn hadde tatt Rud igjen med Odel fra en Ingebrikt Gjermundsen. Og at Rud var hans mors Odel men at hans odelsbrev gikk med i en brann på Bjørve i Krødsherad. Jon Helgessønn eide Oppegård men det er ikke mulig med sikkerhet å finne ut hvordan han har fått gården i sitt eie. Antagelsen går ut på at Taran Halvorsdatter er datter av Halvour Pedersen som i 1524 makeskiftet jord i Oppegård og Gulsvik med Jon Helgessønns far Helge. I et brev datert 4 februar 1582 vitner noen karer at de den dag var på Gulsvik og hørte på at Guttorm og Olaug fikk sin morsarv av Jon Helgessønn og hans andre kone Åse . Taran må være død lenge før dette skjer, noen nærmere opplysninger finnes ikke om dette. Åse Povelsdatter er død ca 1595-1596. Når skifte etter Jon Helgessønn og Åse Povelsdatter holdes den 10 mai 1609 viser det seg at Jon Helgessønn har i sitt eie mange og store gårder. Foruten det 25 set. i Øvre Gulsvik samt 36 set i Oppegård eide han også 12 set. i Buøen i Flå , Bålerud i Norderhov , 18 set. i en av Bjørkegårdene på Ringerike , 19 set. i Sandaker på Modum og 10 set. i Olafsby på Snarum samt 2 set. i Rud. Skiftebrevet avsluttes med en note etter at det er underskrevet. "Det er vel 13 eller 14 år og enda mer siden arven var tilfallen , dog ikke endelig bytt var gjort før enn alle arvinger var kommet til mans"(kyndige) . Guttorm fikk 1 sold i farsarv , de øvrige sønner fikk 2 sold og 3 set. både i fars og morsarv. Døtrene fikk 13 ½ set. . Deretter var deruskifte? i Gulsvik 1 set. og i Sandaker 1 set. Den første kjøpte Guttorm og Helge. Den siste kjøpte Barbro eller hennes mann Knut K. Ve. Det ble også vedtatt om at hvis det senere skulle vise seg at Jon Helgessønn hadde eid mer enn det som nå var skiftet skulle det skiftes senere for dette. Den 23 januar 1632 var arvingene samlet på Ve i Flå for å foreta nytt skifte etter Jon Helgessønn og Åse Povelsdatter . Det var Jons døtre som hadde stevnet Birgitte Thorsdatter Gulsvik (Ane. nr. 23. 054) som var enke etter Guttorm Jonssønn Gulsvik samt , Helge Jonsen Buøen og Clemet Jonsen Oppegårdens (Se side under ) arvinger til nytt skifte da de mente at skifte etter Jon Helgessønn i 1609 ikke var rett. Foruten de forannevnte eiendommer hadde de funnet ut at han også eide Halkinrud (Halkjenrud) og Fuglerud i Lunder. Det siste trolig en del av Pukkerud. Om disse eiendommer var det ingen uenighet. Men Jons døtre mente at plassene Ganderud og Roppe som ble brukt under Gulsvik, skulle være skiftet som særskilte eiendommer. Om dette ble det prosess (rettssak) som Jonsdøtrene vant i første omgang, men da saken kom til lagmannsretten tapte de hva Gandrud og Roppe angår. Det ble tatt en del prov (forhør) i sakens anledning hvor et var spesielt interessant da det forteller hele slektslinjen fra Sigurd Bonde . Dette forhør ble tatt på Haversgård i Nes 16 september 1632. Det som da fremkom var at Olluff Gabkind , en gammel blind mann som var mer enn 100 år gammel "dog ved sin fulde ved og fornuft" han fortalte at hans far , Wegger Gabkind, sa til ham at i hans tid bodde det en mann på Gulsvik som hette Siguord Bunde Neffndis, mens han levde brukte han Roppe under Gulsvik som uenigheten sto om (det står ingen ting om utfallet men trolig vant Jon Helgessønn saken. ) Taran Halvorsdatter(Ane. nr. 24. 106) sin far var Halvor Pedersen (Ane. nr. 25. 211). Skottetradisjoner fra Hallingdal Knut Amundsen Gulsvik skriver i et brev: Jon Helgessønn var først gift med Taran Halvorsdatter, og hadde barna Guttorm og Olaug med henne. Jon Helgessønn ble andre gang gift med Åse Poffuelsdatter, og dette var antageligelig rundt 1582. Jon Helgessønn og Åse Poffuelsdatter hadde 6 barn. Min far (Knut Amundsen sin) som studerte slektshistorie ganske inngående, sa bestandig at Åse Poffuelsdatter var av skotte-ætt fra Devegge i Nes. Dette var nok riktig, derfor ble også hennes sønn kalt Clemmet, et navn som altså skriver seg fra Jarl av Argylles eldste sønn. Fra Jul i Hallingdal er følgende sakset: En av de eldste og største gårdene her i Nes i Hallingdal var i sin tid Devegge. Hvorfor dette underlige navn? Sikkert er det vissligen ikke, men det sies å kunne være en avledning av Dunvegam, som er et slott på Skye, en av Hebridene og brakt til Norge av Grev Clemet, som har forlatt Skotland på grunn av en eller annen familietragedie. Mange slekter i Hallingdal og ellers utover i landet tror de stammer fra denne Grev Clemet og hans hustru. Historiene er vesentlig bygget på sagn og tradisjoner, som har gått fra slekt til slekt gjennom tidene. Skotske historikere har også gransket dette og historien er denne. Jarle av Argylls eldste sønn drepte en gang for mer en 500 år siden (mellom 1400 - 1450 ?) et medlem av den fremstående slekt Fraser. Gutten måtte flykte og søkte tilhold på Harris, en av Hebridene som tilhørte Mac Leod - familien. Han fridde til datteren her men hennes far nektet sitt samtykke fordi hans frue tilhørte Fraser-slekten. Så måtte den unge Argyll reise ut og tok til sjøs i mange år før han vente tilbake og giftet seg med Mary MacLoad, de måtte da forlate sitt hjemland der vest og søkte over til Norge, som i den tid sto i livlig handel med deres slekt. Først oppe i enslige avstengte Hallingdal kjente de seg sikre på at familien ikke ville spore dem opp. De ga sitt nye hjem her i Nes navn etter slottet der hjemme i Dunvegan. Devegge ble i 1578 skrevet Dønnegge. Sine egne navn måtte de også skifte, navnene de valgte viser igjen til Hebridene. Den unge Jarl som aldrig tok opp sin arv, kalte seg rett og slett Clemet etter sin skytshelgen. Mary derimot kalte seg Bella (Belja, Beia), eller først Cambella. Navnet var basert på Argyllernes gamle familienavn Cambell.
|
1510 - 1591 (81 years)
[1] 
