| Notes |
- Nils er en av 3 brukere på gården Nes beliggende i Ådal. Eigil Elsrud skriver følgende: Etter å ha gått gjennom eierskapet til Næs fra tidlige tider til 1820, vil vi ta for oss brukerne gjennom tiden. Siden før 1700 sees Næs, Næsmoen og Volden å ha vært brukt hver for seg. I 1528 var Elling Næs bruker på hele Næs. I 1560-71 var Østen bruker på hele Næs.. I 1615-1617 var Per Næs her. Vi vet ikke noe om slektsforholdene til disse, og vi vet ikke om den neste brukeren på Næs, Nils Olsen, var en etterkommer eller en slektning av de foran nevnte. Vi kan spekulere i om Nils Olsen Næs og Harald Sørum, eventuelt deres hustruer, var av samme slekta. Det er nærliggende å anta at f. eks Harald Sørum, som enkelte forskere hevder skal være sønn av en Østen, kunne være sønnen til Østen Næs, nevnt 1560/61/70. Navnet Per eller Peder gikk igjen i Sørum-slekta. Kanskje nedenfornevnte Nils Olsen Næs var en svigersønn av Østen eller Per?? Nils Olsen Næs, ble sagt å være 80 år i 1664 og nevnt både i 1631, 1633, 1646 og 1647, var bruker på Næs fra 1631. I 1647 betalte han knekteskatt. Samtidig var han eier av en hud i odelsgodset Berg i Land. I 1646 var han bruker av Næs sammen med svigersønnen Elling Haraldsen Sørum. I 1661 likeså, og de brukte en halvdel hver seg. I 1664 brukte Nils Olsen Næs en tredjedel, sønnen Gudbrand Nilsen Næs en tredjedel, og svigersønnen Elling Haraldsen Sørum en tredjedel. Ifølge tingbok II for Ringerike ble Nils Næs stevnet 15. juli 1659 for gjeld til Kari Torkildsdatter, enka etter Johannes Torstensen Hov, men Nils møtte ikke til saketinget på Tandberg. Det kan hende at Nils Olsen Næs døde i 1665. Ifølge aldersangivelsene på hans barn må han ha hatt to hustruer, som vi ikke vet noe om. Det er nærliggende å anta at han først brukte sin omtrentlige halvpart av Berg i Nordre Land, at han først var gift der, og at han som enkemann kom til Næs og ble gift på ny. Gården Berg i Nordre Land, som Nils eide nesten en halvpart av i midten av 1650-årene, ligger litt syd for Dokka, på vestsiden av Etna like før utløpet i Randsfjorden. Avstanden mellom Nes i Ådalen og Berg i Nordre Land er under 30 km i luftlinje. Barn vi vet om (NB! Barn nr. 1 er en antagelse): 1. Ole Nielssøn Berg, født ca. 1608. Brukte 1 hud 3 skinn i Berg i Land i 1661. Han sønn var: a) Nils Olssøn Berg, født ca. 1652. Næs er vel den eldste gården i Ådalen. Hvor gammel vet vi ikke. Næs gård omfattet i tidligere tider nåtidens Næs, Volden og Fagernes med underliggende plasser, samt Næsmoen med Ramberget og begge Holtegårdene med underliggende plasser. Noen ville sikkert tatt med Øvre og Nedre Lindelien, kanskje også Oppen (idag: Bakke) og Fossholm. Siden middelalderen var Næs kirkegods. Gården tilhørte før 1536 Hamar bispestol. Ved reformasjonen gikk mesteparten over til å bli krongods (St. Catharina Alter eller Hamargods). En forholdsvis liten del av gården ble tilhørende Hole prestebol, senere Norderhov prestebol. I 1577 var skylden til Holepresten 4 bp fisk. Resten (vel 3 huder) tilhørte kongen (Oslo lagstol). I 1594 og i 1616 vet vi at ødegården Skagnes ble brukt under Næs. I 1594 omtalte biskop Jens Nilssøn gården Næs som «den ytterste gård i Aadalen». Næs var tidlig fullgård, og landskylden var i 1615-1617, da Per Næs var her, satt til 3 huder. I 1624 eide Lagmannen i Oslo 3 huder eller 30 lpd i Næs, mens Norderhov prestebol eide 5 bp rå fisk. I 1661 eide Kristiania Lagstol 3 huder 3 skinn m.b. i Næs, og Norderhov prestebol eide 5 pd fisk. Samme landskyld i 1664. Ved kongelig skjøte, datert den 8. oktober 1668 kjøpte Lars Larsen (Smith) halvparten av Næs, 1 1/2 hud og 1 1/2 skinn m.b. Fogden Jacob Luth gjorde det samme. Sammen ble disse to eiere av omtrent hele Næs. Norderhov prestebol eide fortsatt 5 bp fisk i gården u.b. (Lars Larsen skrev seg også Lauritz Lauritzen og Laurs Laursen). Samtidig kjøpte disse herrene krongodset Øvre Lindelien (Øvervolden), som også var brukt under Næs, av skyld 4 kalvskinn. Bruket Auren, da kalt Øren, som var uten egen landskyld, var også spesielt nevnt som underlagt Næs. Auren hadde Lars Larsen fått kongl. skjøte på allerede 17/8-1664. Skjøtet var «confirmeret» 17/12-1668, og da var Auren skyldsatt til to skinn, jfr. Tingbok 1682 side 10. Like før jul 1669 eller 1670 brente de fleste husene på Næs ned. Dette spilte kanskje liten rolle for gårdens to-tre eiere, men det var en tragisk ulykke for de tre brukerne Elling, Erik og Guldbrand Næs, og blir nevnt igjen senere i historien. I 1679 gjorde Lars Larsen et makeskifte med Norderhov prestebol: Prestebolet fikk Lars Larsens gods Vestre Hønen av skyld vel 2 skpd. tunge + foring og vissøre, Gagnum av skyld 1 1/2 skpd. tunge + foring og vissøre, samt Vestre Dæhlen i Gran av skyld 2 fierings tunge. Lars Larsen fikk i bytte følgende kirkegods: I Soknedalen: Lundesgaard 4 huder med bøksel, Krogsrud 4 kalvskinn med bøksel, Pukerud 4 kalvskinn med bøksel, samt Hovland 4 skinn uten bøksel. I Ådalen Annex: Nedre Lindeli 2 bp fisk m.b., Næss 5 pund fisk u.b. Kongen hadde et ord med i laget her også, og dette makeskiftet ble ved kongelig konfirmasjon gjort gjeldende fra 24/3-1680, tinglyst 21/1-1681. Dermed ble disse to herrene, Jacob Luth og Lars Larsen sammen eiere av hele storgården Næs. (Lars Larsen var eneeier av Nedre Lindelien). I tillegg til disse eiendommene eide Lars Larsen og Jacob Luth også flere andre eiendommer i Ådalen: Skagnes ødegård av skyld 1 hud 3 skinn m.b., Bergsund ødegård av skyld 1 hud 1 skinn m.b. Biørnevandet (Vestre Bjonvannet) av skyld 1 hud. De kongelige skjøtene på disse eiendommene var alle datert 6/11-1668. Ved skjøte datert 3 uker før, 12/10-1668 var de samme herrer blitt eiere av Skollerud med underliggende rødning Lille Hval (Røste) alt av skyld 5 huder m.b. (Av en eller annen grunn ble Skollerud og Røste senere liggende i hvert sitt kirkesogn). Dessuten var Lars Larsen eneeier av følgende gårder: Ringerud av skyld 5 skinn m.b. og Busterud av skyld 2 skinn. Skjøtet på disse to gårdene var datert allerede 20/6-1663. Dessuten: Skarrud med skyld 2 kalvskinn m.b. Aaset med skyld 1 kalvskinn m.b. Skarrud var kjøpt 12/10-1668, Åset 12/3-1672. Oppen (idag Bakke) i Lindeli-området var også eid av Lars Larsen en tid; den gården solgte han 11/7-1684 til Anders Nilsen Moss, som også hadde vært eier i 1670-årene, se u/Bakke Lars Larsen eide også en tid Rustand, 4 skinn, og han eide 15 lisp tunge i Nordre Semmen. Ved skjøte fra canselliråd Tonsberg datert København 25/8-1666 ble han eier av 1 skpd tunge m.b. i storgården Heen. Ifølge Lars Larsen selv eide han også Fossholm, som han mente lå under Næs-valdet, og det hadde han kanskje rett i. (En rettssak om dette er nevnt under Fossholm) Hvem var så denne Lars Larsen (ble også skrevet Lauritz Lauritzen og Laurs Laursen)? Det er skrevet egen bok om hans slekt, men her skal jeg nevne i korthet: Han var født i Kristiania ca. 1630, og han ble begravet ved Bragernes kirke 29/1-1686. Etter eget utsagn var han slottsfoged på Helsingborg slott under krigen 1657-1660 mot Karl 10. Gustav. Helsingborg slott lå da på Dansk-Norsk territorium. Den krigen tapte Danmark-Norge med glans, og måtte gi fra seg adskillig land som siden har tilhørt Sverige. Lars Larsen bosatte seg på Bragernes i 1668. London var lagt i aske to år før, og det ble derfor meget stor etterspørsel etter bygningsmaterialer. Lars Larsen så hvordan utviklingen ville bli, og kjøpte opp en rekke skogeiendommer i Buskerud og Oppland. Ble av kongen utnevnt til Commerce Commissarius med tilhold på Bragernes 17/11-1681. Han var også rådmann i Kristiania. (Commerce Commissarius = Kommersråd, en titel finansfolk og handelsfolk kunne få av kongen) Han dannet et «Defensions skibsrederi» sammen med 40 andre av Bragernes' borgere. Av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, som var kong Frederik III's sønn, kjøpte de det armerte fartøyet «St. Jørgen». Lars Larsen, som dengang skrev seg Lauritz Lauritzen, hadde foreldrene Lars Smed, født i Oslo på slutten av 1500-tallet og gravlagt 25/7-1652, og hustru Kirsten Jacobsdatter, begravet 23/2-1676. Lars Larsen var gift to ganger, og ble meget rik på gods. Ved sin død var han den mest velhavende på Bragernes, og det sier ikke så rent lite. Lars Larsen giftet seg første gang ca. 1668 med enken Anna Mortensdatter Sand. Hun hadde i sitt første ekteskap (1660) vært gift med Truls Olsen Stranger (1632-1668). En datter fra dette ekteskapet var Dorothea Trulsdatter Stranger, som var gift med enkemannen Jørgen Larsen, «vonhaftig på Hønen» (1638-ca.1716), fra Skodsborg i Danmark, som først hadde vært gift med enken etter futen Johan Snell, Mette Jørgensdatter. Dorothea ble således Lars Larsens stedatter. Hun og Jørgen Larsen hadde tre sønner og tre døtre. Sønnene var Truls, Anders (død 1728) og Lars Stranger (død 1749). Disse to siste møter vi igjen som eiere av det som var igjen av Næs etter 1718 (vel halvparten). Døtrene var Karen, Mette og Anne. Lars Larsen hadde i sitt 1. ekteskap disse barna: 1. Anders Larsen Smith (ca. 1671-1727). Ble 1709 gift med enken Antonette Gabrielsdatter Brun (ca.1678-1753) 2. Truls Larsen Smith (1672-1730). Født på Bragernes, døde i København. Lars Larsen giftet seg for annen gang i 1679 med enken Anna Sørensdatter Moss (begr. 15/4-1687). Anna hadde i sitt 1. ekteskap vært gift med Hans Henningsen Lemmich, med hvem hun hadde døtrene Maren og Karen, samt sønnen Søren Hansen Lemmich. Disse døtrene var gift med hhv Johan von Cappelen, fogd i Eiker og Lier, og Gerhard Treschow, som var toller og admiralitetsråd. De fleste av disse som her er nevnt dukket opp som eiere av gods i Ådalen etter Lars Larsens død i 1686. Ved skifteoppgjøret etter Lars Larsen Smith (overveldende, men meget interessant) var han nevnt som eier av ikke mindre enn 61 navngitte eiendommer i 14 prestegjeld (mange av eiendommene eide han sammen med andre). 16 av gårdene han eide helt eller delvis lå i Ådalen. En av dem var altså Næs. En annen var Skagnes. I alt var Lars Larsen eier av (summa Jordegods) 20 skpd 1 1/2 lisp, 25 huder 6 1/2 skinn samt 2 1/2 bismerpund smør. Dette tilsvarer omtrent verdien av 20 gårder på størrelse med det opprinnelige Næs før 1720. (som kanskje var på ca. 50-60 tusen mål skog + 14 tusen mål annet areal + dyrket mark.). Ved besiktigelsen av Lars Larsens eiendommer i Ådalen i forbindelse med skifteoppgjøret står det bl.a. om Næs: «Næs beboes av 3 (brukere), skyldende ialt 3 huder, 3 skinn og 5 bp fisk, hvorav Sal. Laurs Laursen eier 1 1/2 hud, 1 1/2 skinn og 5 bp fisk, og Jacob Luth eier 1 1/2 hud og 1 1/2 skinn. Sår overalt 6 tønder bygg, 6 settinger Wering, thi landherren betager endeel, avler slet intet høy paa garden, mens paa øer heel og halv miil fra gaarden hvor han faar 6 lass høy. Det øvrige føder hester og fe, av og til 2 hester, av og til en paa mannen. Gudbrand og moren paa den ene tredje deel bruger en ødegaard Rustand, skyld 4 skinn, disse holder 13 smaat og stort fe. De andre to paa deres tredjeparter 6 st (? ikke lesbart)». Den Gudbrand og hans mor som det siktes til her, må vel være Gudbrand Ellingsen Næs (1647-1735), som sammen med sine søsken ble eier av Rustand etter farens død, og hans mor Rangdi Nilsdatter, født Næs. «De andre to» må vel være brødrene Gudbrand Nilsen Næs på Volden (1641-1716) og Erik Nilsen Næs på Nesmoen (1638-ca.1694). Se oversikten over brukerne for hver gård. (Når jeg nevner Nesmoen og Volden her, er det for å få en enklere oversikt over brukerne. Når navnene Nesmoen og Volden ble tatt i bruk vet jeg ikke). Ved det samme skifteoppgjøret etter Lars Larsen, som døde fra sin 2. hustru Anna Sørensdatter Moss, ble hans gårder og gårdeparter fordelt på arvingene. Den som ble eier av Lars Larsens halvpart av Næs var Johan von Cappelen og Gerhard Treschow, begge var svigersønner til Lars Larsens 2. hustru. I tingbok 34 for 1693, avlest av Th. Solberg står det på side 56: «Sr. Johan von Cappelen skjøter sin eiendel i Næs, Øvre Lindli og Fossholm til sin svoger Sr. Treschow». Skjøtet var datert 17. juli 1693 og tinglyst på Trøgstad tingstue 14. november 1693. Dermed ble Gerhard Treschow i 1693 eier av Lars Larsens andel i Næs, d.v.s. noe over halvparten av hele Næs-eiendommen. I 1694 bygslet Gerhard Treschow bort 1/3 «uti fornevnte Nes» til Ole Ellingsen d.y. Næs. Bygselseddelen var datert 24/11-1694 og tinglyst 4/7-1695. Den 20/3-1695 utstedte Jacob Luth ved sin fullmektig Knut Olsen en bygselseddel utstedt til Ole Ellingsen Næs på halvdelen av den part uti Nes som hans far, sal. Elling Haraldsen Næs forhen hadde hatt i bruk. Denne bygselseddel ble tinglyst 4/7-1695. Ole Ellingsen Næs d.y. (1645-1742) ble senere eier av Nøkleby gård i Soknedalen. Den 4/7-1695 lot Anders Larsen Næs tinglyse sin bygselseddel av Sr. Jacob Luth på halvdelen av den part uti Nes som hans formann sal. Erik Nes (sammen med sin bror Gudbrand?) forhen hadde hatt i bruk. Denne bygselseddel var datert 3/4-1695. Eier av Lars Larsens andel i 1718 var hans første hustrus dattersønn Anders Jørgensen Stranger, død 1728. Anders Stranger hadde det samme året (1718) kjøpt halve Næs av Gerhard Treschow, ifølge vitneutsagn fra 1734 (Vidneutsagnene var av Anders Lysti og Thore Halvorsen Skarrud). Det var i 1718 at den andre delen av Næs (Jacob Luths del, sist bygslet av Ole Ellingsen d.y. og Anders Larsen) ble solgt til Harald og Torgrim Anderssønner Sørum og deres svoger Nils Eriksen Næs. Jacob Luth var død allerede i 1704, og det var enken etter ham, Anna Christensdatter, som solgte denne delen. Skjøtet var datert 29. november 1718. Disse tre bøndene («de trende bønder»), samt Anders og hans bror Lars Stranger eide nå Næs-valdet i fellesskap, og skogen drev de sammen. Ved kontrakt tinglyst 20. juli 1720 ble det mellom partene inngått en overenskomst om mengden av tømmer som skulle hugges. Ble det av de tre bøndene hugget mer enn 600 tylfter årlig, skulle Anders og Lars Stranger eller deres arvinger overta den overskytende tømmermengden for 5 og 6 riksort pr. tylt, avhengig av tømmerstørrelsen. Med tiden ble det fremtvunget et dele mellom eiendommene. Delingskontrakten ble undertegnet 19/6-1730. Da var Anders Stranger død, og det var enken etter ham, Maren født Carlsen, som var med og undertegnet kontrakten. Anders Andersen Lysti ble nå Maren Strangers «høyre hånd» på Nes. De tre bøndenes del ble: Veståsen til Skarrud inkludert Ramberget og Fossholm, samt Hella og Nedre Hengsleplassen, dvs skogen øst for Begna opp mot Tannfjell. Madame Strangers del ble Heggerudstad, Lindaasen (Næslia), Haugen, Valdreshengsleplassen (som Trond bebodde), Fjerdingsbråten + endel skog på østsiden. De tre bøndene besluttet 19. juni 1730 (tinglyst 31. juli 1730) å dele seg imellom, noe som resulterte i gårdene Nordre Holte (inkl. Hengsle gård), eier Harald Andersen Sørum, Vestre Holte (inkl. Fossholm), eier Torgrim Andersen Sørum, og Næsmoen med Ramberget, eier Nils Eriksen Næs, gift med Gunhild Andersdatter Sørum. (Da Torgrim Andersen skiftet mellom sine sønner i 1757, var han imidlertid eier av halve Næs med Fossholm og Hengslet. Dette delte han mellom sønnene slik: Ole fikk Nordre Holte, Syver fikk Vestre Holte, Gulbrand fikk Hengslet og Anders fikk Næsmoen. Senere ble Næsmoen tatt igjen på odel av Nils Eriksen Hæl, barnebarnet til ovennevnte Nils Eriksen Næs). Resten av Næs-valdet blir heretter kalt Næs. Denne gården ble delt i to på 1800-tallet, og vi fikk gårdene Næs og Volden (Volden ble en egen enhet allerede tidlig på 1700-tallet, selv om Næs og Volden dengang hadde samme eier). Volden ble så på slutten av 1800-tallet delt i to: Volden og Fagernes. Etter 1728 var madame Salig Anders Strangers, Maren Stranger født Carlsen, eier av Næs. Maren døde visstnok i 1750-årene. Broren til Anders, Lars Stranger (1680-1749), var allerede like etter 1730 blitt eier. Etter hans død i 1749 ble enken etter ham, Cathrine Jacobsdatter (1709-1786) ny eier. Hun var eier av Næs til sin død. Sjekk her!! Var det evt Lars, sønn til Anders Stranger som ble eier??? Neste eier av Næs ble kjøpmann Gabriel Hofgaard i Drammen. Han var eier pr. 3. februar 1791. Han eide også Skollerud, Løkke og de to Røste-gårdene (Lille-Hval). I 1805 ble professor Christian Krogh eier. Han var en slektning av Hofgaard. I 1806 ble sogneprest Andreas Hofgaard eier. Han var Christian Kroghs onkel I 1810 ble grosserer Johannes Thrane eier. I 1815 ble disse herrene eiere av Næs: Peder von Cappelen, Jesper Olsen Hallingby og lensmann Peer Øvervolden. I 1820 solgte Peder von Cappelen sin andel til de to andre, som delte gården mellom seg, i gårdepartene Næs og Volden. Jesper Olsen Hallingby ble eier av Næs, og Peer Øvervolden ble eier av Volden. **** Etter å ha gått gjennom eierskapet til Næs fra tidlige tider til 1820, vil vi ta for oss brukerne gjennom tiden. Siden før 1700 sees Næs, Næsmoen og Volden å ha vært brukt hver for seg. I 1528 var Elling Næs bruker på hele Næs. I 1560-71 var Østen bruker på hele Næs.. I 1615-1617 var Per Næs her. Vi vet ikke noe om slektsforholdene til disse, og vi vet ikke om den neste brukeren på Næs, Nils Olsen, var en etterkommer eller en slektning av de foran nevnte. Vi kan spekulere i om Nils Olsen Næs og Harald Sørum, eventuelt deres hustruer, var av samme slekta. Det er nærliggende å anta at f. eks Harald Sørum, som enkelte forskere hevder skal være sønn av en Østen, kunne være sønnen til Østen Næs, nevnt 1560/61/70. Navnet Per eller Peder gikk igjen i Sørum-slekta. Kanskje nedenfornevnte Nils Olsen Næs var en svigersønn av Østen eller Per??
|
1580 - Yes, date unknown
[1] 
