Narve Aslesen Kopseng Eikje

Abt 1621 - Yes, date unknown

• Name	Narve Aslesen Kopseng Eikje
  Birth	Abt 1621	Eggedal, Sigdal, Buskerud, Norway
  Gender	Male
  Death	Yes, date unknown
  Person ID	I2954	Henkestrand
  Last Modified	8 Jul 2017

  
  

  Father	Asle Narvesen Eikje,   b. 1584, Prestfoss, Sigdal, Buskerud, Norway d. 1664 (Age 80 years)
  Mother	Kjersti Olsdatter,   b. Abt 1585, Krødsherad, Buskerud, Norway d. Yes, date unknown
  Family ID	F972	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

• Notes

  Narve Aslesen Kopseng f omkr 1621 g m Gunhild Jonsdatter f ca 1620 som bodde i Åsen i Eggedal. Det ble 114 rd på Narve, tilsvarende til deling mellom døtrene. Narve ble g 2 gang m Jøran Eivindsdatter Haugen Med henne hadde Narve fått en del jordgods, 7 1/2 lispund i Pletan og mindre deler i Skadeland og Skare.Han kjøpte også godset etter den henretta Jon Skare. som var nær 5 lispund i Haugen, 2,5 lispund i Råneset, 1,5 lispund i Sløgemoen og en del i søre Skare. Han eide som pantegoda 10 lispund i Trøseng ,9 lispund i Vik, Han hadde i 1676 løst inn 15 lispund i Eikje fra futen Lauritz Jakobsen. Ved makeskifte 1675 fikk Narve Kirkegodset i Eikje mot at statholderen fikk 36 lispund i Borgen i Hole på Ringerike. Han løste inn vissøre og foring fra futen med 100 rd. og hadde 99 rd stående som pant i Langerud og 32 riksdaler i Sund. Dette siste ga han datteren Gunhild, hun fikk også 20 riksdaler i Halvorset, Narve eide hele Åsen i Eggedal som var 10 lispund, dette fikk dattera Guro da hun ikke fikk så godt heimegifte som søstera Gunhild, som kom til Sund. Sønnen Eivind fikk som heimegifte en del i Eikje odelsgods. Samlet hadde Narve ved skifte 2 skippund, 6 lispund jordegods og pantegods for 276 riksdaler. Han ble 3 gang gift med enke Sigrid Halvorsdatter Pletan fra Eggedal. Eikje fødde i 1667 2 hester, 10 kyr, 4 ungdyr og 10 småfe, Eikje hadde skog til langtømmer en bekkekvern. Eikje hadde en delesak med Rolstad i 1675. På samme tid ble det holt skatte og saketing her. Daniel Knoff, som som eide Vatnås og Lie, gikk på Narve Eikje med delesak i 1680. Han mente at dele mellom Eikje og Vatnås Lie gikk lenger fram mot Eikje enn det Narve holt seg til, Ved Grimetjern. De hadde ikke gamle papirer og holde seg til da alle tre gårdene hadde vært krongods, ble det sagt. Men Grimtjern ble fortsatt dele.