Notes: Henkestrand Family Tree

Notes

Matches 551 to 600 of 666

#	Notes	Linked to
551	Ole Knutsen var eier av Gravli på Nes i Ådal fra høsten 1722 til 1736. Han kjøpte i 1730 odelsretten til Gravli for 130 riksdaler av Henrik Luth og Kirsten Christensdatter. For å få kjøpt odelsretten måtte han låne 53 riksdaler og et år etter lånte han ytterligere 52 riksdaler. Han klarte sansynligvis ikke sine forpliktelser for i 1736 solgte han 1/2 skinn (halve gården) i Gravli til Gudbrand Haraldsen (senere Ramberget) for 105 riksdaler. Ole Knutsen solgte resten av Gravli 9 år senere i 1745 ved skjøte dattert 23 oktober til Endre og Gudbrand Gudbrandssønner Lunde for 90 riksdaler.	Gravli, Ole Knutsen (I3335)
552	Ole Knutsen Vold døde1641 (kanskje før 1633) . Ole var fullgårdsmann på Vold fra 1616. Ingeborg Guttormsdatter Gulsvik (Mellom Gulsvik)	Voll, Ole Knutsen (I4298)
553	Ole og Karen bodde på Bjone, i Sevaldrud og i Åset, før Ole omkring 1911 bygget Stensvold, der de senere bodde. Ole Nilsen, «Nilser'n», som han ble kalt, var en habil gråstensmurer og sportsmann. I skøyteløp var han suveren til langt opp i oldboysårene.	Nilsen, Ole (I3967)
554	Ole og Ragnhild bodde i Kongstrømmen. I sitt første ekteskap med Anne bodde Ole i Haugerudstøa. Det er mulig av Ole er den Ole Gudbrandsen Finsandeie som døde i 1787.	Kongstrømmen, Ole Gudbrandsen (I2892)
555	Ole Olsen Øvrevolden bygslet hele Øvervolden 309/1 og 4 (Øvre Lindelien) , 4 skinn, av Christian Lagstol, senere Lars Larsen og fogden Jacob Luth. Øvrevolden eller Øvre Lindelien som eiendommen øverst i Ådalen mot Hedalen blir benevnt i matrikkelen, var rydningsplass før 1660. I 1661 var gården ødegård. I jordboka 1661 står det at "Olle øffer Lindelin" er bruker. Hvor Ole Olsen og Olaug Jonsdatter kom fra vites ikke.	Lindelien, Ole Olsen Øvrevolden (I3697)
556	Ole Torkildsen fikk med sin kone eierskapet til Flaskrud i Ådal. De flyttet til og bodde på Flaskerud i Ådal. Ved sin død eide Ole Torkildsen 4 skinn i Flaskerud, 2 lispund i Teigen og 8 setting i Oppen. Han døde 46 år gammel.	Flaskerud, Ole Torkildsen Blakstvedt (I3048)
557	Ole Torkildsen Lunde, født ca. 1585. Hans hustru er ukjent. Han overtok nok eierskapet av Lunde etter faren. Det ser ut til at han også hadde bygselinteresser i kirkegodset Illjanstad i Hedalen samtidig som han var bonde på Lunde, for han var eier og bruker på Lunde 1611-1626. Etter 1626 var han ikke lengre på Lunde. Fra 1614 til 1631 var han bygselrådig på Illjanstad. Det er noe overlapping her, men det synes ikke unaturlig, for veien mellom Nes og Hedalen var ikke så lang. Dessuten var det ikke uallminnelig at en større gårdeier også var bruker på en annen gård. Det har vi flere eksempler på fra samme tid. Ole Torkildsen kom til Blakstvedt omkring 1648 etter at hans forgjenger som bygsler der, Søren Simensen, var druknet i 1647. At Ole Blakstvedt tidligere hadde vært bosatt i Hedalen ble bevitnet av hans sønn Iver Olsen Enger i en rettssak på Fosholm 1685. Under ed bevitnet han da å være født i Hedalen og oppvokst i Ådalen. Iver Olsen ble født omkring 1619. Hvis vår teori er riktig, så overdro Ole Torkildsen eierskapet av Lunde til sin yngre bror Gudbrand da han flyttet til Blakstvedt for å bli bygsler av Nordre Blakstvedt, mens sønnen Torkild ble bygsler av Søndre Blakstvedt (Gården Blakstvedt ble da første gangen delt).	Blakstvedt, Ole Torkildsen Lunde (I2873)
558	Ole var bruker på Aavestrud i 1650 og 1652.Den 01/02-1661 fikk han skjøte fra sin fars halvbror Erik Paulsen Brunsvoll og fra en Ådne Olsgård på Deres arveparter i Aavestrud.Samme år eier han også Nordre Gaptjern sk.1 sold og 6 set. Senere er han også eier av 15 set i Heie 12 løb i Tufte i Hol 6 1/2 set i Nedre Gulsvik og 17 1/2 set i Øvre Gulsvik.Eiendommene i Gulsvik og Tufte er arvegods etter kona.	Åvestrud, Ole Amundsen (I3235)
559	Ole var eier av Østre Somdalen eller Somdalshaugen til 1740. Da solgte han gården til Asle Trulsen Bergsund. De bodde først i Østre Somdalen, hvor deres 5 eldste barn ble født. Senere flyttet de til Strande, men bodde også noen få år i Solum, hvor de tre døtrene Ragnhild, Maren og Marit ble født. Yngstegutten Gunvald ble født på Strande. På skiftet etter sin mor Margit Olsdatter (1680-1742), som ble holdt i 1743, den 7. mars, kjøpte Ole sine medarvingers arvelodder for 510 riksdaler, og ble eneeier av Strande. Hans egen arvepart var satt til 85 riksdaler. Ole Gunvaldsen d.e. var lenge lensmann i Ådalen. I 1757 måtte han møte på gården Enger, hvor det ble behandlet en sak om et opphengt dødt kvinnemenneske, Guri Fingarsdatter, som hadde tatt seg selv av dage. Men det ble godtgjort at hun hadde vært sinnssyk, men likevel gudfryktig, så hun fikk "nyde Christen Jord". Av Nils Åset kjøpte Ole Gunvaldsen i 1752 gården Skarrud av skyld 2 skinn, men han solgte gården samme året til Lars Nilsen. Ole Gunvaldsen døde i 1766, og det ble holdt skifte etter ham 10. september samme året. Boets brutto beløp seg til 1588 rdl, deri innbefattet gården Strande av skyld 1 skpd tunge for 1200 rdl. netto var 1356 rdl som ble delt mellom enken og arvingene. Margit Bjørnsdatter døde i 1773. Oppgitt alder 68 år. Skifte etter henne ble holdt 22/3 og 19/4 samme året.	Strande, Ole Gunvaldsen D.e. (I4300)
560	Ole var fra Næs og bygslet halve Lindaasen fra 1715 til 1731, da han flyttet til Hvalhugu under Skagnes. Alle nevnte gårder/plasser ligger i Ådal, Ringerike. I 1725 var følgende personer eiere av Rustand: Iver Gudbrandsen Sørum, 2 skinn. Harald Gudbrandsen Rustand, 1 skinn. Gudbrand Haraldsen Rustand 2/5 skinn. (Han var bruker i 1740 og 1741) Iver Haraldsen Rustand 2/5 skinn. Marit Haraldsdatter Rustand 1/5 skinn. Tilsammen ble dette 4 skinn. I 1738 døde Iver Gudbrandsen Sørum, og broren Ola Gudbrandsen Hvalhugu ("Hvalshoved") arvet hans to skinn i Rustand. Ved skjøte datert 2 juli 1740 solgte Ola Gudbrandsen disse to skinn til Anders Andersen Lysti (1691-1751) for 80 rdl. På denne måten ble den brave tømmerhandler eier av halve Rustand. Skjøtet var utstedt på Lunde, og vitnene var Gudbrand Gudbrandsen Lunde (senior eller junior) og Endre Gudbrandsen Lunde (1717-1764).	Lindaasen, Ole Gudbrandsen D.e. Næs (I3844)
561	Om Gjertrud Gulbrandsdatter skjebne råder en viss usikkerhet. Vi er rimelig sikker på at det var hun som ble gift med Ole Persen Bruskerud i Fekjarbrenna i Hedalen, se side 448-449 i bind D av "Gard og Bygd i Sør-Aurdal".. Der er hun kalt Gjertrud Gudbrandsdatter Holte, var født 1788 (stemmer bra), og hun døde 1880. Høyst sannsynlig tjente hun på en av Holte-gårdene like før hun giftet seg. Ved folketellingen i 1801 bodde hun som tjenestepike hos sin tante Marit Nilsdatter i Øya u/Elsrud, og hennes alder var da oppgitt til 14 år, som også stemmer bra. Hennes mor Olia Nilsdatter Neseie var døpt 20/6-1762. Morens søster Marit Nilsdatter Øen var døpt 19/10-1765. Da Gjertrud Gulbrandsdatter Holte 9/6-1811 giftet seg med Ole Pedersen Fekjær (Bruskerud, Brenna, 1775-1831), var kaveringsmennene Ole Syversen Elsrud og Tord Viker	Lunde, Gjertrud Gudbrandsdatter (I3779)
562	Om Sindre Andersen Gravli er en bror til Berte, gift med Abraham Skredder, er mulig.	Gravli, Anders (I2634)
563	Omkring år 1275 emigrerte Halsten fra Man og bosatte seg i Norge. Hans mor kom etter til Norge i 1292. Halsten førte Skunkvåbnet (Skanckevåbnet)som han antagelig hadde opptatt etter sin mor. Våpnet besto av tre avhugne ben med sporer på helene. Siden ble det brukt bare et avhugget ben i våpnet. Det bruktes av alle skanker i Norge. At våpnet har et ben eller tre skal ha følgende årsak. I et slag reddet en soldat sin konges liv men soldaten selv mistet sitt ene ben. Dette gir kanskje forklaringen på skanke-ættens navn. (En skank er en med et ben. ) Da soldaten hadde reddet kongen ble han adlet og skulle bære Våben som nevnt. Allerede ved inngangen til 1300-tallet var Halsten i full virksomhet i sitt nye hjemland. Han nevnes her første gang i 1303 og deretter flere ganger frem til 1345. I 1326 var Halsten sysselmann i Jemtland som dengang var Norsk. Han var kongssønn fra Isle of Man, men arvet ikke kongedømmet fordi kong Magnus Lagabøte måtte avstå Isle of Man og Hebridene til Skottland ved freden i Perth i Skottland i 1266. Kanskje fikk han "regjere" som sysselmann i Jämtland som trøst av kong Magnus for den tapte kongekronen? Og han var hjemme i Trøndelag der han alt i seklets begynnelse fremtrer med vidtgående oppdrag av kongen. I et brev omtaler kongen ham som verdig herre og venn. Han var Norsk riksråd fra 1303 til 1324. Det er kjent at han hadde dette embetet også 17 juli 1336. Kjent er det også at han residerte på stormansgården Egge i Sparbu. Han har visstnok ikke bodd i Jemtland under sin sysselmanstid der.	Torleifson, Halstein (I3571)
564	Oppen i Heradsbygda gl. matr. 46 av skyld 2 1/4 skipperpund tunge , er en gammel gård antagelig en av de elste i bygda.Gården omtales i et gammelt diplom fra 1477 og senere i 1528 i Norske regnskaper og Jordbøker. Gudbrand Engebretsen Oppen eide gods i Nordre Semmen i 1615 og 1641. På midten av 1600 tallet het oppsitteren på Oppen Gulbrand. Han nevnes i lensregnskapet for 1650 så vel som senere i et skifte på Oppen.Etter opplysninger i lensregnskapet eide bonden som i skiftet kalles Gulbrand Engebretsen - av gårdens skyld 1 1/2 skipperpund tunge med bygsel over gården . 3 fjerdinger var benifisert Norderhov prestebol. Gulbrand var gift med Ingeborg Gundersdatter og hadde i ekteskapet med henner flere barn. Kun 1 sønn og 1 datter nådde voksen alder. Sønnen var Lars ane.nr. 22.151 I prestens manntalsliste av 1664 kalles han Lauritz. datteren Kari Gulbrandsdatter var gift med Lars Larsen Ve. Etter Ingeborg avholdes det skifte i 1672. Det ble da fremvist et skiftebrev etter hennes mann Gulbrand av 15/03-1667.I følge dette skiftebrevet eide boet 1 1/2 skippertunge i Oppen med bygsel og åsete over al gården. Boet eide også 1/2 skipperpund tunge uten byksel i Havnor i Hole , 2 sold uten bygsel i Alm på Hadland, dette hadde vært Ingeborgs odelgods , samt 2 skind med bygsel i Stavlund som verken var Gulbrands eller Ingeborgs odelgods.Det hele ble taksert til 290 riksdaler.Boet eide videre løsøre for 102 1/2 riksdaler , en total arvesum av 392 1/2 riksdaler hvorav alt ble delt mellom avdødes barnebarn. 3 døtrene til sønnen Lars og da datteren Kari gift med Lars We tidligere hadde oppbåret mer en hun tilkom i fars og morsarv. Sønnen Lars var da død men hadde eterlatt seg 3 døtre. Litt historie om Semmen I det 13. kong Magnus'år (1275/76 eller 1331/32) utstedt kjøpebrev på to øresbol i Sigmene (Nordre Semmen) til Valdiff Rassmussen. I det 6. kong Haakon år (1304/05 eller 1356/57) utstedt kjøpebrev på 2 øresbol i Sigmene (Nordre Semmen) til Valdiff Ranildsen. Kjøpebrev på 6 øresbol i Nørdre gård i Sigmene (Nordre Semmen) ligger i Ørdalen (Ådalen) til Dyre Giestensen anno 1444. Skjøte på Simmene på Ringerike og en halv øb i Hallingeby solgt til Hr. Amund Helisen, prest på Frone anno 1516. Hr. Amund Hellissønn, prest på Frogne gavebrev på Simene og en ødegård Halingeby på Ringerike i Norderhovs sogn gitt Hovedkirken (Olavskirken?) i Oslo anno 1517. Anders paa Semmen betalte gjengjerd-skatt i 1528. I 1557 og 156o var Dyre og Gunner Semmen på Semmen. Nordre Semmen var fullgard i 1577. Gården Nordre Semmen ble delt i 1815, i Nordgarden og Vestigarden. Vi tar først for oss listen over eiere, brukere etc., før vi konsentrerer oss om å følge slektene. I 1612 het oppsitteren Truls. I 1615 het eierne Gudbrand Oppen, eide 1 såld (i Nordre eller Søndre Semmen). Guttorm Hamnor eide 1 såld (i Nordre eller Søndre Semmen) Tarald Ulven (Hadeland) eide 3 såld. (i Nordre eller Søndre S. ) I 1616 het oppsitterne Jon og Kristoffer (Kristoffer var her kalt Kristoffer Nordre Semmen). Kristoffer kan være identisk med Kristoffer som var nevnt på Søndre Semmen 1612-1616/17. I 1620 het oppsitteren Harald Semmen. I 1621 het oppsitteren Karl Semmen. I 1622/23 het oppsitteren Kjersti Semmen. I 1624 het oppsitteren Staffen Semmen. I 1624 var eierne «Stilkens prebende» i Hallvardskirken. Eide 15 lpd.og Norderhov Prestebol, eide 7, 5 lpd. I 1629 var gården «forarmet». (Dette var et uttrykk futen brukte hvis oppsitteren ikke kunne betale skylda det året). I 1630 het oppsitteren Lars. I 1632 het oppsitteren Engebret (i 1635/36 betalte Asle Skollerud bot for Engebret Semmen, som vel var Asles bror, for slagsmål og leiermål, 11 1/2 daler 1 ort. ) I 1634 het oppsitteren Asle Semmen (Asle Skollerud?). I 1635 het oppsitteren Svein. I 1638 het oppsitteren Gudbrand Semmen. I 1641 eide Gudbrand Oppen 6 1/2 såld (ca. 32, 5 lpd) i Nordre Semmen. I 1642 het oppsitteren Gudbrand Semmen I 1643 het oppsitteren Rolv Semmen (= Rolv Somdalen?, se nedenfor) I 1645/46 het eierne Hans Lauritzen på Bragernes. Eide 1 skpd. 1 1/2 fjerding tunge. og Mads Kink på Bragernes. Eide 8 lisp. korn. I 1646 betalte oppsitteren Rolv koppskatt. I 1647 het oppsitteren fortsatt Rolv Semmen. I 1647 het eierne Jens Jensen. Eide med bøksel 15 lpd. rugmel. Hans Lauritzen. Eide 5 1/2 fjerding korn uten bøksel. Herr Willem (presten i Norderhov) eide 1 tønne korn uten bøksel. I 1661, i følge den store landkommisjonens jordebok: Oppsitter var Rolv Semmen. Landskyld ialt 2 1/2 skpd. 1 lpd. Eiere: Magister Rodii kanoni med underliggende ødegaard 15 lpd. med bøksel overalt. Hans Larsen (Lauritzen) på Bragernes eide 5 1/2 fjerding uten bøksel (som i 1647). Norderhov kirke eide 1 tønne korn uten bøksel (som i 1647). I 1661 var der skog til sagtømmer og gårdsnytte. Skatten var 6 dl. (vil nedsettes) Rolv hadde to hester, 5 kyr, 3 ungfe og 10 sauer. Han sådde 6 tønner blandkorn. Tienden var 1 1/2 tønne blandkorn, 1 kvartel havre, 1 1/2 kvartel erter. (Når det gjelder Somdalen i 1661, så sees gården å være brukt under Semmen). I 1664 var det to oppsittere: Torger Halvorsen, 30 år, brukte en halvpart, 2 1/2 skpd. Rønnaug (enke) brukte en halvpart. I 1666 var det to oppsittere: Torger Haraldsen (skal nok være Halvorsen), og Anders Andersen, 30 år. Brukte en halvpart hver. I 1666 eide Norderhov prestebol 1 1/2 sold korn i Semmen.	Oppen, Gudbrand Engebretsen Semmen (I3438)
565	På Aslefet i Flesberg	Aslefet, Gisle Eivindsen Flågan (I2724)
566	På Ringerika 1709. Jeg tror at Anne født 1705 er deres datter,	Haugsrud, Thomas Olsen (I3668)
567	På saketinget på Tandberg 3. september 1661 får vi vite at brukeren av Viker het Ola. Han hadde ikke sådd åkeren sin hverken i 1659 eller i 1660. I den store jordeboka for 1661 får vi vite mer om Ola: Han har ikke hest, men har ei ku, ett ungdyr og to sauer. I 1664 er brukeren kalt Oluff Jonsson, og han er 48 år gammel. Her er det nok snakk om samme mann, og han har vært bruker fra før 1655. Hvem denne Ola Jonssen er vet vi ikke, men han kan jo være sønnen til Jon Strande, som betalte koppskatt på Strande i 1646, og som hadde en annen sønn som het Lars Jonsen. Denne Lars Jonsen bygslet Skarrud før 1672, og han døde omkring 1672-1673. På Elsrud var det på denne tiden to oppsittere, de het Hans og Jon Jonsen, antagelig brødre. Kanskje var alle disse i slekt. Vi vet om to døtre til Ola Jonsen Viker. Den ene var Guri Olsdatter Lunde. I en grense- tvist mellom Skarrud og Elsrud i 1732 vidnet hun å være født på Viker ca. 1655-1660. Vi vet at hun var gift med Gulbrand Gulbrandsøn Lunde (ca. 1643- 1726), og dermed stammor for Lundeætten. Den andre som vitnet i samme sak, var Inger Olsdatter Gravli, som vitnet å være født på Viker ca. 1675. Ifølge vitnemål fra samme Inger Olsdatter har Ole Jonsen Viker antagelig flyttet til Elsrud 1679. Hvem Inger var gift med på Gravli, hvis hun da var gift, har vi ikke funnet ut enda. Der var flere brukere omkring 1700 som kan passe. Ola Jonsen Viker, som var født omkring 1615, avsluttet bygselen av Viker før 1679. Fra 1679 er det lettere å holde greie på bygslerne av Viker, for det året vet vi at Nils Tordsen var bygsler. Han ble da sammen med brukerne på Enger og Blakstvedt stevnet for ulovlig tømmerhogst. Rettssaken ble holdt ved Abbortjern ( i Engermarka, 2-3 km. nord for Buttingsrud) 26. september 1681.	Viker, Ole Jonsen (I4295)
568	På side 116 i Krødsherd gard og slekt står det om Vilhelm Skinnes som er bror til Fingar Glesne.	Glesne, Ole Fingalsen (I3301)
569	Palme Olsen Jemterud var husmann i Kjella u/Elsrud en tid til 1852. Senere bodde kirkesangeren Erik Nilsen Viker her til omkring 1872. Erik Nilsen ble ansatt som kirkesanger i Viker i 1851, etter å ha vært konstituert i 2 år. Han kom etter kirkesanger Gudbrand Trondsen Buttingsrud (1801-1849), som døde 25/11-1849. Erik Nilsen, som nå kalte seg Viker, var også skolelærer. Først var han omgangsskolelærer, fra ca. 1859 lærer ved fast skole. I 1899, den 8. januar, uttalte O. Aaberg følgende, da den nye skolen på Viker ble tatt i bruk: "Ved tanken på at den gamle Vikerstuen nå kan feire 40 års jubileum som skolehus, og som var den første faste skole her, minnes vi den mann, som for 40 år siden etter mange år som omgangsskolelærer i bygden, var den første lærer ved Vikerstuen. Det var kirkesanger Erik Nilsen Viker, som søkte avskjed som lærer og kirkesanger i 1873, da 75 år gammel. Erik Nilsen er død for mange år siden, og hans sønn Edvard Viker er lærer og kirkesanger i Lunder, mens hans datter Johanne Nilsen er lærerinne i Hole". Ifølge O. Aaberg dro Erik Nilsen fra Ådalen i 1873. Han hadde da vært kirkesanger på Nes fra 1860 og i Viker fra 1849, og lærer på Vikerstuen fra ca. 1859. Han ble etterfulgt av O. Åberg i Viker og Torgrim Stenseth på Nes. Plassen under Viker som han bodde på, bl.a. under folketellingen 1865 het Kjella, og lå like ved Helgestuen. I Lagesen III side 493 står dette om Sørgefoss: Den andre delen, tilsvarende det senere bruks nr. 36 av skyld 50 øre, tilhørte i siste halvdel av forrige århundre Erik Nilsen Viker og hustru Kari Kristensdatter, hvis arvinger solgte bruket i 1902. Viet i Lunder 8/1-1899: Kirkesanger Edvard Eriksen Viker, født i Viker 1864 og Anne Hansdatter Modalen, født i Haukedalen 1876. Edvard Eriksen Viker døde i Skogly i Lunder 14/11-1929. O.S.Johnson har på sidene 208 osv. noe om Edvard Vikers herkomst, litt uforståelig. Ifølge O. Aabergs tale 8/1-1899 var Erik Nilsen Viker død "for mange år siden". NB! Selveier Erik Nilsen Dammen død 4/8, begravet 18/8-1878, 79 1/2 år. Opholdssted: Dammen i Norderhov. Funnet på rull 50.	Viker, Erik Nilsen (I2985)
570	Palme var nasjonal soldat. Palme og Marit bodde i Dammen.	Vigereie, Palme Tollefsen (I4036)
571	Paul og broren Elling Clemmetsen delte gården Oppegård mellom seg. Da Paul døde makeskiftet broren hele Oppegården av en av Pauls døtre mot en større part i Hovland i Lunder.	Hovland, Paul Clemmetsen Gulsvik (I2997)
572	Peder og Anne bodde i Blakstvedteie. Kan Peder og sønnen ha ryddet plassene Persbråten og Persokrud ??.	Blakstvedteie, Peder Bentsen (I2790)
573	Peder overtok bygslen av Øvrevolden eller Øvre Lindelien ved hjelp av stesønnen Erik Olsen. Sammen kjøpte de halve gården 2 skinn av Gerhard Treschow i 1699. Den andre halvdelen også 2 skinn kjøpte de av Jacob Luth jr. i 1711 sammen med Sindre Halvorsen Oppen hans svigerfar. Sindre ble senere eier av Nordre Øvrevolden som hans svigerfar hadde kjøpt av Jacob Luth jr. i 1711. Vitne til: Even Andersen Gravli #42476 Dåp 21/09-1709	Lindelien, Peder Larsen Øvrevolden (I3705)
574	Peder Pedersen Tossevigen, tjente på Somdalen i 1786. De bodde flere steder, men bodde mest i Gunbjørud-Flaskerudtraktene. Han ble imidlertid kalt Somdalseie i 1788 når han ble gift.	Tosseviken, Peder Pedersen (I3719)
575	Per er antagelig første bruker på Nord Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal som har skyld av 8 skinn. I 1690 stevnet Per og broren Anders flere vitner i forbindelse med at skylda for Sørum var forhøyet med 2 skinn.	Sørum, Peder Østensen (I4015)
576	Per er født på Sørum i Begnadalen, kom så til Austre Piltingsrud i Begnadalen (Nå Gårdsnummer 70) som er hans Odel. Per er første gang nevnt som bruker på Austre Piltingsrud i 1642 da han måtte bøte 6 riksdaler for ikke å ha betalt nok skatt. Hans alder er noe difus siden den oppgis forskjellig. I 1664 er Per nevnt å være 56 år altså født 1608. Han er imidlertid oppgitt med en alder på 101 år ved hans død i 1700. Altså født i 1599. Ved skiftet etter Per i 1700 ble det forvist et kjøpebrev på Austre-Piltingsrud av 8 oktober 1668, antagelig utstett til Per, da 9 skinn ble betalt med 102 riksdaler. Per tok også i bruk Rustebakke i Begnadalen Sør-Aurdal. (Nå Gardsnummer 67) og han var den første som tok til å rydde etter ødetida. han fikk bykslen på Rustebakke. I følge fogderegnskapet for 1655 har Per Piltingsrud betalt 4 skilling i tredjeårstake av 1 kalveskinn krongods i Rustebakke. Fødseldatoene for barna i tredje ekteskap er med tidspunkt ut fra oppgitt alder ved skiftet i 1700. Opplysningene her er utdrag fra Gard og bygd i Sør-Aurdal av Jon Ola Gjermundsen bind C side 145/146.	Piltingsrud, Peder Haraldsen Sørum (I4039)
577	Per Jonsen var fra søre Garthus. Per og Kjersti er nevnt på Garthus 1737-1744 og på Nerby i 1750 , de var husmansfolk under Stugarden i 1766 selv om det var en retssak mot Per i 1755 hvor han ble hardt domfelt. Det var en retssak om tyveri som skulle ha pågått over mange år. Det gikk også bygderykter om dette. Amund Rustebakke fortalte at for 12 år siden hadde Per boret hull i gulvet på Staburet hans og på den måten tappet ut noe havre. Per vedgikk at han hadde tatt seg inn i ei lyu på Nerby og fraktet noe høy derfra til plassen Spælen der han selv bodde. Ren nød lå bak denne handlingen hevdet Per siden han hadde ei ku som ville ha styrtet over ende om han ikke hadde skaffet noe høy som den kunne berges med. Fra broren Anders Garthus hadde han også stjålet fordi han ikke fikk ut så mye som han hadde rett på ved utløsningen av gården. Anders svarte imidlertid at han satt også trangt i det med stor gjeld blant annet fordi han hadde foreldrene å forsørge også. Det var en hard dom som falt over Per Jonsen. Han skulle "miste sin hud på kagen" (piskes), "brennes på sin rygg" , arbeide i jern på nærmeste festning, samt at det han eventuelt eide skulle konfiskeres til fordel for kongens kasse. Per ville ikke appelere dommen , men be kongen om nåde. Det sies ikke om dommen ble fullbyrdet.	Spælen, Peder Johnsen Garthus (I4185)
578	Prinsesse Magnhild var søster til Kong Magnus Olafson. Magnus døde i 1265. Magnhild døde i Norge.	Olafsonsdatter, Magnhild Maud Matilda (I4003)
579	Ragnhild er født på Bøen bruk III i Sør-Aurdal.	Bøen, Ragnhild Embrektsdatter (I2918)
580	Ragnhild og Truls hadde 3 sønner og 5 døtre. Skifte etter Ragnhild ble avhold 1 mai 1754. Boets løsøre ble registrert og verdsatt til 68 riksdaler. Dette ble da delt mellom enkemannen og de 8 barna. Hver av sønnene fikk 6 riksdaler og døtrene fikk 3 riksdaler. Av de 6 skind som tilhørte boet, fikk enkemannen som boslodd 3 skinn , hver av sønnene 6/11 skinn og hver av datrene 3/11 skinn.	Nøkleby, Ragnhild Olsdatter (I4001)
581	Randi er fra Nes gård i Ådal.	Næs, Randi Nilsdatter (I2951)
582	Rolv og Gudbjørg kjøpte halve Leir i 1393 og 2/3 av Lesteberg i 1398. begge gårder beliggende i Krødsherad. I 1398 var to menn vitne til denne handlen på Rud på Modum der Eivind Bjørnsen (eller Rædarson) solgte til Rolv Halvardson to tredjedeler av " Læistabærgj som ligær j Krødeshærade, Olbærge sokn".	Lesteberg, Rolf Halvorsen (I3795)
583	Ross i Skotland.	Ross, Jarlen Av (I4076)
584	Rønnaug bodde på Vestre Bergsund, som ble sagt å være hennes odelsgods. Det hadde seg slik: Det var skifte 3. november 1682 etter Carl Halvorsen Bergsund, mellom enken Rønnaug Aslakdatter og deres sammen avlede barn, Torkel, Marte og Kjersti. Fastegods i Vestre Bergsund 1 fjerding med bøksel, som var konens odelsgods, I Oppen 1 såld uten bøksel, tilsammen 1 fjerding odel. Kjøpegods i Li, skjøte 5/2-1678 - 1 fjerding, Teigen, skjøte 27/2-1673, kjøpt av Knut Bjørnstad, Truls Sommedal og Ragnhild Skollerud - skyld 1 lispund. Løkke - 1 fjerding, kjøpt 16/8-1674. Hvordan dette boet ble delt mellom arvingene må vi inn i skifteprotokollen for å finne. Skifte etter Rønnaug i 19 og 20 september 1696.	Bergsund, Rønnaug Aslesdatter Skollerud (I2765)
585	Rønnuf Johnsrud var helst identisk med Rønnaug Eriksdatter Åsli i Hedalen, født 1693 og søster til John Eriksen Johnsrud som hadde bosatt seg i Johnsrud u/Strande omkring 1725. Hvordan det gikk med Anders og Rønnaug vites ikke. En Anders Olsen Buttingsrud (Lundeeie) ble 18/10-1744 trolovet med ei Barbro Sindresdatter. De ble viet 28/8-1745. Kan Anders ha blitt enkemann i sitt 1. ekteskap? De siste er trolig i Olsbråten under Lunde i 1762. Kan ikke se at Anders Olsen har hatt barn til dåp i Ådalen.	Johnsrud, Rønnaug Eriksdatter (I3386)
586	See daughter's Christina's death dertificate.	Bachaus, Anton (I449)
587	Siden Berg og Nordby var fjellgods , så ble dette bare vurdert til halv pris som av vanlig bygdegods. Knut Olsen fikk disse 2 sold i Berg og Nordby mens de øvrige sønnene fikk hver 1 sold i Ve og hver av døtrene en 1/2 sold. Knut sin kone Gunhild (eller er det Else) er antagelig den enka på Berg som Knut i 1678 ba stattholderen om lov til å trolove seg med. Presten var i mot trolovelsen fordi slektsforbindelsen mellom Knut og enka på Berg var for tett. Gunhilds (eller er det Else) tidligere mann hadde vært søskenbarn med Knuts far.	Nordby, Knut Olsen Ve Berg (I3972)
588	Sigurd Bjørnsen Gulsvik (Ane. nr. 24. 085) var umyndig da det i 1569 ble gjort en "semje" (overenskomst) om gården Mellom Gulsvik (Medalgarden) , til tross for dette stadfestet lagmannen i 1593 foran nevnte brev. 27/01-1595 dømte lagmann Tjostolv Baardsøn , borgermester i Oslo , rådmann i Oslo , stattholderen , tre (3) høvedsmenn og syv (7) lagmenns nærvær , at Sigurd Bjørnsen på Gulsvik skulle ha åsete i Buøen, inntil 6 nøytrale menn fikk avgjort om Buøen virkelig var nødvendig for Gulsvik. Sigurd Bjørnsen eide 1/4 part mens Helge Jonsen på Buøen eide 3/4 part av Buøen. Sigurd Bjørnsen bodde i 1607 og 1616 på Mellom Gulsvik (Det er mulig at dette er feil så det er Sigurd Helgesen som bor der) Kongen eide 4 kalveskinn i gården , bonden eide selv resten og bygslet derfor alt. "End bruker han derunder Roppe som er Lauglands (?) krongods, og giver derfor 1 skill. frelse". Sigurd Bjørnsen er oppført i regnskap i 1619 , Sigurd Bjørnsen nevnes også sammen med sønnen Nils i 1621. Sigurd Bjørnsen er så vidt man vet ikke nevnt etter dette.	Buøen, Sigurd Bjørnsen Gulsvik (I2902)
589	Sigurd eller Syver Helgessønn Nedre Gulsvik (Bjørnegården) som han arvet i 1563. Han arvet Tjensjordet som han i 1556 makeskiftet mot 9 sett i Rud , Soknedalen fra broren Jon. Sammendrag av Diplom: Brev om makeskifte av odelsjorder mellom Siver Helgesson på den ene side og Arne Andersson og Gunnbjørg Kjetilsdotter på den annen side. Arne og Gunnbjørg skal ha 3 sålds rente i Nedregarden i Gulsvik (i Flå) og i alt 3 sålds rente i Rud i Soknedalen (i Lunder, Norderhov) og Siver 4 sålds rente i Arnegard på Nes i Hallingdal. Jfr. DN X nr. 763 og 765. Kilde: Utdrag i defekt dom av 1663(?) i Riksarkivet. Nummer: 1050. Dato: 1556. Sted: Uten sted. Han overlot gården til sin bror Kittel Helgessønn og flyttet da til Breie i Aal.	Breie, Sigurd Helgessønn Gulsvik (I2818)
590	Sigurd Munn, 1134-55, sønn utenfor ekteskap av Harald Gille. Ved Haralds død 1136 ble Sigurd sammen med broren Inge utropt til konge. Sammen med den eldre bror Øystein (konge 1142) søkte Sigurd å avsette kong Inge, men ble drept i Bergen 10. juni 1155. Flere senere kongsemner, bl.a. Sverre, utgav seg for hans sønner.	Munn, Sigurd II Haraldsen (I3865)
591	Simen bodde foruten i Simensrud, også på en rekke andre steder. I 1762 var han husmann u/Lunde.	Simensrud, Simen Nilsen (I4044)
592	Sindre var bruker Nordre Grøterud etter Rønnaugs ektemann nr. 2, fra 1749 til 1780. Han var lensmann i Ådal. Bygselbrevet var undertegnet av prosten Hr. Peter Nyrop, og det var datert 29. mai 1749. Sindre og Rønnaug hadde ikke barn. Den 1/6-1754 ble følgende skjøte tinglyst: «Sindre Gudbrandsen Grøterud på sin myndling Ole Bjørnsen og egne vegne, Ole Olsen Skamarken, Johannes Olsen Opsahl på sine myndlinger Bjørn Bjørnsen og Kari Bjørnsdatters vegne, og Ole Olsen Skamarken på sin hustrus vegne, Torbjørn Haga på sin myndling Rønnov Gudbrandsdatters vegne, Peder Larsen Stavlund på sin myndling Berte Bjørnsdatters vegne, Selger til Sindre Gudbrandsens stesønn Ole Gudbrandsen (Haugerud), en fjerdepart i gården Haugerud, skyld 5/8 hud, i Ådalen og Ole Gudbrandsens kurator Johan Gudbrandsen Haugerud her betalt derfor, samt for fjerdeparten av plassen Rødningssand. Sindre Gudbrandsen skal i sin hustru Rønnaug Ellingsdatters levetid beholde et støkke land fra Fjerdingsskiftet langs strandbredden til en Li, Rindelien kaldet».	Grøterud, Sindre Gudbrandsen Blakstvedt (I3382)
593	Siri er far Grøv 85/2 i Hedalen, Sør-Aurdal. Hun kom til Vahammeren og ble kalt det når hun giftet seg 2. gang med Ola Persen Tronhus.	Grøv, Sigrid Torkjellsdatter (I3416)
594	Siri er fra Vasslia i Nordre-Land og ble gift til Søre Haugsrud i Sør-Aurdal.	Vasslien, Sigrid Hansdatter (I4271)
595	Siri er født på Sørum i Begnadalen/Sør Aurdal.	Sørum, Sigrid Haraldsdatter (I4340)
596	Siri er oppvokst på Grøv i Sør-Aurdal. Hun kom til Haugerud i Ådal, Ringerike.	Grøv, Sigrid Johnsdatter (I3408)
597	Sjur Persen fra Austre Piltingsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal overtok bykselretten av Rustebakke også liggende i Begnadalen / Sør-Aurdal etter faren i april 1694. Faren hadde brukt det som underbruk til Austre Piltingsrud. det var da Truls Larsen Smidt som eide Rustebakke. Sjur bygde ei ny stue med seks vinduer, der rettens forhandlinger fant sted i 1718.(Se under Kari Haraldsdatter) Sjur bygde også ei bu med loft, et stabbur, ei smie, en stall og ei badstue. Sør i jordet på Rustebakke ligger en åker som heter Sjursåker`n. I tradisjonen er det fortalt at det skal være den første åkeren og må ha navn etter Sjur Persen. Ved skiftet etter Sjur i 1705 var bruttoformua 173 riksdaler, gjelda var på hele 240 riksdaler. Sjur var tømmerhandler for Thue Andersen på Bragernes. Det heter at Sjur visstnok drukna i Begna en gang han var meget oppbrakt over folkene på Vestre Piltingsrud og han skulle dit for å ta et oppgjør. Han skulle krysse isen ved Steinsrud men kom aldrig frem. Det er noe usikkerhet om denne historien er rett. Sjur Persen og Kari Haraldsdatter hadde ikke barn.	Rustebakke, Syver Pedersen Piltingsrud (I3360)
598	Skife 1678	Storla, Birgitte Tolleivsdatter Frøysok (I4189)
599	Skifte 16/02-1641	Leksvold, Barbro Halvorsdatter (I3814)
600	Skifte 1609	Stave, Margit Aslesdatter Skjervheim (I3813)

Notes

Linked to

551

Ole Knutsen var eier av Gravli på Nes i Ådal fra høsten 1722 til 1736. Han kjøpte i 1730 odelsretten til Gravli for 130 riksdaler av Henrik Luth og Kirsten Christensdatter. For å få kjøpt odelsretten måtte han låne 53 riksdaler og et år etter lånte han ytterligere 52 riksdaler. Han klarte sansynligvis ikke sine forpliktelser for i 1736 solgte han 1/2 skinn (halve gården) i Gravli til Gudbrand Haraldsen (senere Ramberget) for 105 riksdaler. Ole Knutsen solgte resten av Gravli 9 år senere i 1745 ved skjøte dattert 23 oktober til Endre og Gudbrand Gudbrandssønner Lunde for 90 riksdaler.

Gravli, Ole Knutsen (I3335)

552

Ole Knutsen Vold døde1641 (kanskje før 1633) . Ole var fullgårdsmann på Vold fra 1616. Ingeborg Guttormsdatter Gulsvik (Mellom Gulsvik)

Voll, Ole Knutsen (I4298)

553

Ole og Karen bodde på Bjone, i Sevaldrud og i Åset, før Ole omkring 1911 bygget Stensvold, der de senere bodde. Ole Nilsen, «Nilser'n», som han ble kalt, var en habil gråstensmurer og sportsmann. I skøyteløp var han suveren til langt opp i oldboysårene.

Nilsen, Ole (I3967)

554

Ole og Ragnhild bodde i Kongstrømmen. I sitt første ekteskap med Anne bodde Ole i Haugerudstøa. Det er mulig av Ole er den Ole Gudbrandsen Finsandeie som døde i 1787.

Kongstrømmen, Ole Gudbrandsen (I2892)

555

Ole Olsen Øvrevolden bygslet hele Øvervolden 309/1 og 4 (Øvre Lindelien) , 4 skinn, av Christian Lagstol, senere Lars Larsen og fogden Jacob Luth. Øvrevolden eller Øvre Lindelien som eiendommen øverst i Ådalen mot Hedalen blir benevnt i matrikkelen, var rydningsplass før 1660. I 1661 var gården ødegård. I jordboka 1661 står det at "Olle øffer Lindelin" er bruker. Hvor Ole Olsen og Olaug Jonsdatter kom fra vites ikke.

Lindelien, Ole Olsen Øvrevolden (I3697)

556

Ole Torkildsen fikk med sin kone eierskapet til Flaskrud i Ådal. De flyttet til og bodde på Flaskerud i Ådal. Ved sin død eide Ole Torkildsen 4 skinn i Flaskerud, 2 lispund i Teigen og 8 setting i Oppen. Han døde 46 år gammel.

Flaskerud, Ole Torkildsen Blakstvedt (I3048)

557

Ole Torkildsen Lunde, født ca. 1585. Hans hustru er ukjent. Han overtok nok eierskapet av Lunde etter faren. Det ser ut til at han også hadde bygselinteresser i kirkegodset Illjanstad i Hedalen samtidig som han var bonde på Lunde, for han var eier og bruker på Lunde 1611-1626. Etter 1626 var han ikke lengre på Lunde. Fra 1614 til 1631 var han bygselrådig på Illjanstad. Det er noe overlapping her, men det synes ikke unaturlig, for veien mellom Nes og Hedalen var ikke så lang. Dessuten var det ikke uallminnelig at en større gårdeier også var bruker på en annen gård. Det har vi flere eksempler på fra samme tid. Ole Torkildsen kom til Blakstvedt omkring 1648 etter at hans forgjenger som bygsler der, Søren Simensen, var druknet i 1647. At Ole Blakstvedt tidligere hadde vært bosatt i Hedalen ble bevitnet av hans sønn Iver Olsen Enger i en rettssak på Fosholm 1685. Under ed bevitnet han da å være født i Hedalen og oppvokst i Ådalen. Iver Olsen ble født omkring 1619. Hvis vår teori er riktig, så overdro Ole Torkildsen eierskapet av Lunde til sin yngre bror Gudbrand da han flyttet til Blakstvedt for å bli bygsler av Nordre Blakstvedt, mens sønnen Torkild ble bygsler av Søndre Blakstvedt (Gården Blakstvedt ble da første gangen delt).

Blakstvedt, Ole Torkildsen Lunde (I2873)

558

Ole var bruker på Aavestrud i 1650 og 1652.Den 01/02-1661 fikk han skjøte fra sin fars halvbror Erik Paulsen Brunsvoll og fra en Ådne Olsgård på Deres arveparter i Aavestrud.Samme år eier han også Nordre Gaptjern sk.1 sold og 6 set. Senere er han også eier av 15 set i Heie 12 løb i Tufte i Hol 6 1/2 set i Nedre Gulsvik og 17 1/2 set i Øvre Gulsvik.Eiendommene i Gulsvik og Tufte er arvegods etter kona.

Åvestrud, Ole Amundsen (I3235)

559

Ole var eier av Østre Somdalen eller Somdalshaugen til 1740. Da solgte han gården til Asle Trulsen Bergsund. De bodde først i Østre Somdalen, hvor deres 5 eldste barn ble født. Senere flyttet de til Strande, men bodde også noen få år i Solum, hvor de tre døtrene Ragnhild, Maren og Marit ble født. Yngstegutten Gunvald ble født på Strande. På skiftet etter sin mor Margit Olsdatter (1680-1742), som ble holdt i 1743, den 7. mars, kjøpte Ole sine medarvingers arvelodder for 510 riksdaler, og ble eneeier av Strande. Hans egen arvepart var satt til 85 riksdaler. Ole Gunvaldsen d.e. var lenge lensmann i Ådalen. I 1757 måtte han møte på gården Enger, hvor det ble behandlet en sak om et opphengt dødt kvinnemenneske, Guri Fingarsdatter, som hadde tatt seg selv av dage. Men det ble godtgjort at hun hadde vært sinnssyk, men likevel gudfryktig, så hun fikk "nyde Christen Jord". Av Nils Åset kjøpte Ole Gunvaldsen i 1752 gården Skarrud av skyld 2 skinn, men han solgte gården samme året til Lars Nilsen. Ole Gunvaldsen døde i 1766, og det ble holdt skifte etter ham 10. september samme året. Boets brutto beløp seg til 1588 rdl, deri innbefattet gården Strande av skyld 1 skpd tunge for 1200 rdl. netto var 1356 rdl som ble delt mellom enken og arvingene. Margit Bjørnsdatter døde i 1773. Oppgitt alder 68 år. Skifte etter henne ble holdt 22/3 og 19/4 samme året.

Strande, Ole Gunvaldsen D.e. (I4300)

560

Ole var fra Næs og bygslet halve Lindaasen fra 1715 til 1731, da han flyttet til Hvalhugu under Skagnes. Alle nevnte gårder/plasser ligger i Ådal, Ringerike. I 1725 var følgende personer eiere av Rustand: Iver Gudbrandsen Sørum, 2 skinn. Harald Gudbrandsen Rustand, 1 skinn. Gudbrand Haraldsen Rustand 2/5 skinn. (Han var bruker i 1740 og 1741) Iver Haraldsen Rustand 2/5 skinn. Marit Haraldsdatter Rustand 1/5 skinn. Tilsammen ble dette 4 skinn. I 1738 døde Iver Gudbrandsen Sørum, og broren Ola Gudbrandsen Hvalhugu ("Hvalshoved") arvet hans to skinn i Rustand. Ved skjøte datert 2 juli 1740 solgte Ola Gudbrandsen disse to skinn til Anders Andersen Lysti (1691-1751) for 80 rdl. På denne måten ble den brave tømmerhandler eier av halve Rustand. Skjøtet var utstedt på Lunde, og vitnene var Gudbrand Gudbrandsen Lunde (senior eller junior) og Endre Gudbrandsen Lunde (1717-1764).

Lindaasen, Ole Gudbrandsen D.e. Næs (I3844)

561

Om Gjertrud Gulbrandsdatter skjebne råder en viss usikkerhet. Vi er rimelig sikker på at det var hun som ble gift med Ole Persen Bruskerud i Fekjarbrenna i Hedalen, se side 448-449 i bind D av "Gard og Bygd i Sør-Aurdal".. Der er hun kalt Gjertrud Gudbrandsdatter Holte, var født 1788 (stemmer bra), og hun døde 1880. Høyst sannsynlig tjente hun på en av Holte-gårdene like før hun giftet seg. Ved folketellingen i 1801 bodde hun som tjenestepike hos sin tante Marit Nilsdatter i Øya u/Elsrud, og hennes alder var da oppgitt til 14 år, som også stemmer bra. Hennes mor Olia Nilsdatter Neseie var døpt 20/6-1762. Morens søster Marit Nilsdatter Øen var døpt 19/10-1765. Da Gjertrud Gulbrandsdatter Holte 9/6-1811 giftet seg med Ole Pedersen Fekjær (Bruskerud, Brenna, 1775-1831), var kaveringsmennene Ole Syversen Elsrud og Tord Viker

Lunde, Gjertrud Gudbrandsdatter (I3779)

562

Om Sindre Andersen Gravli er en bror til Berte, gift med Abraham Skredder, er mulig.

Gravli, Anders (I2634)

563

Omkring år 1275 emigrerte Halsten fra Man og bosatte seg i Norge. Hans mor kom etter til Norge i 1292. Halsten førte Skunkvåbnet (Skanckevåbnet)som han antagelig hadde opptatt etter sin mor. Våpnet besto av tre avhugne ben med sporer på helene. Siden ble det brukt bare et avhugget ben i våpnet. Det bruktes av alle skanker i Norge. At våpnet har et ben eller tre skal ha følgende årsak. I et slag reddet en soldat sin konges liv men soldaten selv mistet sitt ene ben. Dette gir kanskje forklaringen på skanke-ættens navn. (En skank er en med et ben. ) Da soldaten hadde reddet kongen ble han adlet og skulle bære Våben som nevnt. Allerede ved inngangen til 1300-tallet var Halsten i full virksomhet i sitt nye hjemland. Han nevnes her første gang i 1303 og deretter flere ganger frem til 1345. I 1326 var Halsten sysselmann i Jemtland som dengang var Norsk. Han var kongssønn fra Isle of Man, men arvet ikke kongedømmet fordi kong Magnus Lagabøte måtte avstå Isle of Man og Hebridene til Skottland ved freden i Perth i Skottland i 1266. Kanskje fikk han "regjere" som sysselmann i Jämtland som trøst av kong Magnus for den tapte kongekronen? Og han var hjemme i Trøndelag der han alt i seklets begynnelse fremtrer med vidtgående oppdrag av kongen. I et brev omtaler kongen ham som verdig herre og venn. Han var Norsk riksråd fra 1303 til 1324. Det er kjent at han hadde dette embetet også 17 juli 1336. Kjent er det også at han residerte på stormansgården Egge i Sparbu. Han har visstnok ikke bodd i Jemtland under sin sysselmanstid der.

Torleifson, Halstein (I3571)

564

Oppen i Heradsbygda gl. matr. 46 av skyld 2 1/4 skipperpund tunge , er en gammel gård antagelig en av de elste i bygda.Gården omtales i et gammelt diplom fra 1477 og senere i 1528 i Norske regnskaper og Jordbøker. Gudbrand Engebretsen Oppen eide gods i Nordre Semmen i 1615 og 1641. På midten av 1600 tallet het oppsitteren på Oppen Gulbrand. Han nevnes i lensregnskapet for 1650 så vel som senere i et skifte på Oppen.Etter opplysninger i lensregnskapet eide bonden som i skiftet kalles Gulbrand Engebretsen - av gårdens skyld 1 1/2 skipperpund tunge med bygsel over gården . 3 fjerdinger var benifisert Norderhov prestebol. Gulbrand var gift med Ingeborg Gundersdatter og hadde i ekteskapet med henner flere barn. Kun 1 sønn og 1 datter nådde voksen alder. Sønnen var Lars ane.nr. 22.151 I prestens manntalsliste av 1664 kalles han Lauritz. datteren Kari Gulbrandsdatter var gift med Lars Larsen Ve. Etter Ingeborg avholdes det skifte i 1672. Det ble da fremvist et skiftebrev etter hennes mann Gulbrand av 15/03-1667.I følge dette skiftebrevet eide boet 1 1/2 skippertunge i Oppen med bygsel og åsete over al gården. Boet eide også 1/2 skipperpund tunge uten byksel i Havnor i Hole , 2 sold uten bygsel i Alm på Hadland, dette hadde vært Ingeborgs odelgods , samt 2 skind med bygsel i Stavlund som verken var Gulbrands eller Ingeborgs odelgods.Det hele ble taksert til 290 riksdaler.Boet eide videre løsøre for 102 1/2 riksdaler , en total arvesum av 392 1/2 riksdaler hvorav alt ble delt mellom avdødes barnebarn. 3 døtrene til sønnen Lars og da datteren Kari gift med Lars We tidligere hadde oppbåret mer en hun tilkom i fars og morsarv. Sønnen Lars var da død men hadde eterlatt seg 3 døtre. Litt historie om Semmen I det 13. kong Magnus'år (1275/76 eller 1331/32) utstedt kjøpebrev på to øresbol i Sigmene (Nordre Semmen) til Valdiff Rassmussen. I det 6. kong Haakon år (1304/05 eller 1356/57) utstedt kjøpebrev på 2 øresbol i Sigmene (Nordre Semmen) til Valdiff Ranildsen. Kjøpebrev på 6 øresbol i Nørdre gård i Sigmene (Nordre Semmen) ligger i Ørdalen (Ådalen) til Dyre Giestensen anno 1444. Skjøte på Simmene på Ringerike og en halv øb i Hallingeby solgt til Hr. Amund Helisen, prest på Frone anno 1516. Hr. Amund Hellissønn, prest på Frogne gavebrev på Simene og en ødegård Halingeby på Ringerike i Norderhovs sogn gitt Hovedkirken (Olavskirken?) i Oslo anno 1517. Anders paa Semmen betalte gjengjerd-skatt i 1528. I 1557 og 156o var Dyre og Gunner Semmen på Semmen. Nordre Semmen var fullgard i 1577. Gården Nordre Semmen ble delt i 1815, i Nordgarden og Vestigarden. Vi tar først for oss listen over eiere, brukere etc., før vi konsentrerer oss om å følge slektene. I 1612 het oppsitteren Truls. I 1615 het eierne Gudbrand Oppen, eide 1 såld (i Nordre eller Søndre Semmen). Guttorm Hamnor eide 1 såld (i Nordre eller Søndre Semmen) Tarald Ulven (Hadeland) eide 3 såld. (i Nordre eller Søndre S. ) I 1616 het oppsitterne Jon og Kristoffer (Kristoffer var her kalt Kristoffer Nordre Semmen). Kristoffer kan være identisk med Kristoffer som var nevnt på Søndre Semmen 1612-1616/17. I 1620 het oppsitteren Harald Semmen. I 1621 het oppsitteren Karl Semmen. I 1622/23 het oppsitteren Kjersti Semmen. I 1624 het oppsitteren Staffen Semmen. I 1624 var eierne «Stilkens prebende» i Hallvardskirken. Eide 15 lpd.og Norderhov Prestebol, eide 7, 5 lpd. I 1629 var gården «forarmet». (Dette var et uttrykk futen brukte hvis oppsitteren ikke kunne betale skylda det året). I 1630 het oppsitteren Lars. I 1632 het oppsitteren Engebret (i 1635/36 betalte Asle Skollerud bot for Engebret Semmen, som vel var Asles bror, for slagsmål og leiermål, 11 1/2 daler 1 ort. ) I 1634 het oppsitteren Asle Semmen (Asle Skollerud?). I 1635 het oppsitteren Svein. I 1638 het oppsitteren Gudbrand Semmen. I 1641 eide Gudbrand Oppen 6 1/2 såld (ca. 32, 5 lpd) i Nordre Semmen. I 1642 het oppsitteren Gudbrand Semmen I 1643 het oppsitteren Rolv Semmen (= Rolv Somdalen?, se nedenfor) I 1645/46 het eierne Hans Lauritzen på Bragernes. Eide 1 skpd. 1 1/2 fjerding tunge. og Mads Kink på Bragernes. Eide 8 lisp. korn. I 1646 betalte oppsitteren Rolv koppskatt. I 1647 het oppsitteren fortsatt Rolv Semmen. I 1647 het eierne Jens Jensen. Eide med bøksel 15 lpd. rugmel. Hans Lauritzen. Eide 5 1/2 fjerding korn uten bøksel. Herr Willem (presten i Norderhov) eide 1 tønne korn uten bøksel. I 1661, i følge den store landkommisjonens jordebok: Oppsitter var Rolv Semmen. Landskyld ialt 2 1/2 skpd. 1 lpd. Eiere: Magister Rodii kanoni med underliggende ødegaard 15 lpd. med bøksel overalt. Hans Larsen (Lauritzen) på Bragernes eide 5 1/2 fjerding uten bøksel (som i 1647). Norderhov kirke eide 1 tønne korn uten bøksel (som i 1647). I 1661 var der skog til sagtømmer og gårdsnytte. Skatten var 6 dl. (vil nedsettes) Rolv hadde to hester, 5 kyr, 3 ungfe og 10 sauer. Han sådde 6 tønner blandkorn. Tienden var 1 1/2 tønne blandkorn, 1 kvartel havre, 1 1/2 kvartel erter. (Når det gjelder Somdalen i 1661, så sees gården å være brukt under Semmen). I 1664 var det to oppsittere: Torger Halvorsen, 30 år, brukte en halvpart, 2 1/2 skpd. Rønnaug (enke) brukte en halvpart. I 1666 var det to oppsittere: Torger Haraldsen (skal nok være Halvorsen), og Anders Andersen, 30 år. Brukte en halvpart hver. I 1666 eide Norderhov prestebol 1 1/2 sold korn i Semmen.

Oppen, Gudbrand Engebretsen Semmen (I3438)

565

På Aslefet i Flesberg

Aslefet, Gisle Eivindsen Flågan (I2724)

566

På Ringerika 1709. Jeg tror at Anne født 1705 er deres datter,

Haugsrud, Thomas Olsen (I3668)

567

På saketinget på Tandberg 3. september 1661 får vi vite at brukeren av Viker het Ola. Han hadde ikke sådd åkeren sin hverken i 1659 eller i 1660. I den store jordeboka for 1661 får vi vite mer om Ola: Han har ikke hest, men har ei ku, ett ungdyr og to sauer. I 1664 er brukeren kalt Oluff Jonsson, og han er 48 år gammel. Her er det nok snakk om samme mann, og han har vært bruker fra før 1655. Hvem denne Ola Jonssen er vet vi ikke, men han kan jo være sønnen til Jon Strande, som betalte koppskatt på Strande i 1646, og som hadde en annen sønn som het Lars Jonsen. Denne Lars Jonsen bygslet Skarrud før 1672, og han døde omkring 1672-1673. På Elsrud var det på denne tiden to oppsittere, de het Hans og Jon Jonsen, antagelig brødre. Kanskje var alle disse i slekt. Vi vet om to døtre til Ola Jonsen Viker. Den ene var Guri Olsdatter Lunde. I en grense- tvist mellom Skarrud og Elsrud i 1732 vidnet hun å være født på Viker ca. 1655-1660. Vi vet at hun var gift med Gulbrand Gulbrandsøn Lunde (ca. 1643- 1726), og dermed stammor for Lundeætten. Den andre som vitnet i samme sak, var Inger Olsdatter Gravli, som vitnet å være født på Viker ca. 1675. Ifølge vitnemål fra samme Inger Olsdatter har Ole Jonsen Viker antagelig flyttet til Elsrud 1679. Hvem Inger var gift med på Gravli, hvis hun da var gift, har vi ikke funnet ut enda. Der var flere brukere omkring 1700 som kan passe. Ola Jonsen Viker, som var født omkring 1615, avsluttet bygselen av Viker før 1679. Fra 1679 er det lettere å holde greie på bygslerne av Viker, for det året vet vi at Nils Tordsen var bygsler. Han ble da sammen med brukerne på Enger og Blakstvedt stevnet for ulovlig tømmerhogst. Rettssaken ble holdt ved Abbortjern ( i Engermarka, 2-3 km. nord for Buttingsrud) 26. september 1681.

Viker, Ole Jonsen (I4295)

568

På side 116 i Krødsherd gard og slekt står det om Vilhelm Skinnes som er bror til Fingar Glesne.

Glesne, Ole Fingalsen (I3301)

569

Palme Olsen Jemterud var husmann i Kjella u/Elsrud en tid til 1852. Senere bodde kirkesangeren Erik Nilsen Viker her til omkring 1872. Erik Nilsen ble ansatt som kirkesanger i Viker i 1851, etter å ha vært konstituert i 2 år. Han kom etter kirkesanger Gudbrand Trondsen Buttingsrud (1801-1849), som døde 25/11-1849. Erik Nilsen, som nå kalte seg Viker, var også skolelærer. Først var han omgangsskolelærer, fra ca. 1859 lærer ved fast skole. I 1899, den 8. januar, uttalte O. Aaberg følgende, da den nye skolen på Viker ble tatt i bruk: "Ved tanken på at den gamle Vikerstuen nå kan feire 40 års jubileum som skolehus, og som var den første faste skole her, minnes vi den mann, som for 40 år siden etter mange år som omgangsskolelærer i bygden, var den første lærer ved Vikerstuen. Det var kirkesanger Erik Nilsen Viker, som søkte avskjed som lærer og kirkesanger i 1873, da 75 år gammel. Erik Nilsen er død for mange år siden, og hans sønn Edvard Viker er lærer og kirkesanger i Lunder, mens hans datter Johanne Nilsen er lærerinne i Hole". Ifølge O. Aaberg dro Erik Nilsen fra Ådalen i 1873. Han hadde da vært kirkesanger på Nes fra 1860 og i Viker fra 1849, og lærer på Vikerstuen fra ca. 1859. Han ble etterfulgt av O. Åberg i Viker og Torgrim Stenseth på Nes. Plassen under Viker som han bodde på, bl.a. under folketellingen 1865 het Kjella, og lå like ved Helgestuen. I Lagesen III side 493 står dette om Sørgefoss: Den andre delen, tilsvarende det senere bruks nr. 36 av skyld 50 øre, tilhørte i siste halvdel av forrige århundre Erik Nilsen Viker og hustru Kari Kristensdatter, hvis arvinger solgte bruket i 1902. Viet i Lunder 8/1-1899: Kirkesanger Edvard Eriksen Viker, født i Viker 1864 og Anne Hansdatter Modalen, født i Haukedalen 1876. Edvard Eriksen Viker døde i Skogly i Lunder 14/11-1929. O.S.Johnson har på sidene 208 osv. noe om Edvard Vikers herkomst, litt uforståelig. Ifølge O. Aabergs tale 8/1-1899 var Erik Nilsen Viker død "for mange år siden". NB! Selveier Erik Nilsen Dammen død 4/8, begravet 18/8-1878, 79 1/2 år. Opholdssted: Dammen i Norderhov. Funnet på rull 50.

Viker, Erik Nilsen (I2985)

570

Palme var nasjonal soldat. Palme og Marit bodde i Dammen.

Vigereie, Palme Tollefsen (I4036)

571

Paul og broren Elling Clemmetsen delte gården Oppegård mellom seg. Da Paul døde makeskiftet broren hele Oppegården av en av Pauls døtre mot en større part i Hovland i Lunder.

Hovland, Paul Clemmetsen Gulsvik (I2997)

572

Peder og Anne bodde i Blakstvedteie. Kan Peder og sønnen ha ryddet plassene Persbråten og Persokrud ??.

Blakstvedteie, Peder Bentsen (I2790)

573

Peder overtok bygslen av Øvrevolden eller Øvre Lindelien ved hjelp av stesønnen Erik Olsen. Sammen kjøpte de halve gården 2 skinn av Gerhard Treschow i 1699. Den andre halvdelen også 2 skinn kjøpte de av Jacob Luth jr. i 1711 sammen med Sindre Halvorsen Oppen hans svigerfar. Sindre ble senere eier av Nordre Øvrevolden som hans svigerfar hadde kjøpt av Jacob Luth jr. i 1711. Vitne til: Even Andersen Gravli #42476 Dåp 21/09-1709

Lindelien, Peder Larsen Øvrevolden (I3705)

574

Peder Pedersen Tossevigen, tjente på Somdalen i 1786. De bodde flere steder, men bodde mest i Gunbjørud-Flaskerudtraktene. Han ble imidlertid kalt Somdalseie i 1788 når han ble gift.

Tosseviken, Peder Pedersen (I3719)

575

Per er antagelig første bruker på Nord Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal som har skyld av 8 skinn. I 1690 stevnet Per og broren Anders flere vitner i forbindelse med at skylda for Sørum var forhøyet med 2 skinn.

Sørum, Peder Østensen (I4015)

576

Per er født på Sørum i Begnadalen, kom så til Austre Piltingsrud i Begnadalen (Nå Gårdsnummer 70) som er hans Odel. Per er første gang nevnt som bruker på Austre Piltingsrud i 1642 da han måtte bøte 6 riksdaler for ikke å ha betalt nok skatt. Hans alder er noe difus siden den oppgis forskjellig. I 1664 er Per nevnt å være 56 år altså født 1608. Han er imidlertid oppgitt med en alder på 101 år ved hans død i 1700. Altså født i 1599. Ved skiftet etter Per i 1700 ble det forvist et kjøpebrev på Austre-Piltingsrud av 8 oktober 1668, antagelig utstett til Per, da 9 skinn ble betalt med 102 riksdaler. Per tok også i bruk Rustebakke i Begnadalen Sør-Aurdal. (Nå Gardsnummer 67) og han var den første som tok til å rydde etter ødetida. han fikk bykslen på Rustebakke. I følge fogderegnskapet for 1655 har Per Piltingsrud betalt 4 skilling i tredjeårstake av 1 kalveskinn krongods i Rustebakke. Fødseldatoene for barna i tredje ekteskap er med tidspunkt ut fra oppgitt alder ved skiftet i 1700. Opplysningene her er utdrag fra Gard og bygd i Sør-Aurdal av Jon Ola Gjermundsen bind C side 145/146.

Piltingsrud, Peder Haraldsen Sørum (I4039)

577

Per Jonsen var fra søre Garthus. Per og Kjersti er nevnt på Garthus 1737-1744 og på Nerby i 1750 , de var husmansfolk under Stugarden i 1766 selv om det var en retssak mot Per i 1755 hvor han ble hardt domfelt. Det var en retssak om tyveri som skulle ha pågått over mange år. Det gikk også bygderykter om dette. Amund Rustebakke fortalte at for 12 år siden hadde Per boret hull i gulvet på Staburet hans og på den måten tappet ut noe havre. Per vedgikk at han hadde tatt seg inn i ei lyu på Nerby og fraktet noe høy derfra til plassen Spælen der han selv bodde. Ren nød lå bak denne handlingen hevdet Per siden han hadde ei ku som ville ha styrtet over ende om han ikke hadde skaffet noe høy som den kunne berges med. Fra broren Anders Garthus hadde han også stjålet fordi han ikke fikk ut så mye som han hadde rett på ved utløsningen av gården. Anders svarte imidlertid at han satt også trangt i det med stor gjeld blant annet fordi han hadde foreldrene å forsørge også. Det var en hard dom som falt over Per Jonsen. Han skulle "miste sin hud på kagen" (piskes), "brennes på sin rygg" , arbeide i jern på nærmeste festning, samt at det han eventuelt eide skulle konfiskeres til fordel for kongens kasse. Per ville ikke appelere dommen , men be kongen om nåde. Det sies ikke om dommen ble fullbyrdet.

Spælen, Peder Johnsen Garthus (I4185)

578

Prinsesse Magnhild var søster til Kong Magnus Olafson. Magnus døde i 1265. Magnhild døde i Norge.

Olafsonsdatter, Magnhild Maud Matilda (I4003)

579

Ragnhild er født på Bøen bruk III i Sør-Aurdal.

Bøen, Ragnhild Embrektsdatter (I2918)

580

Ragnhild og Truls hadde 3 sønner og 5 døtre. Skifte etter Ragnhild ble avhold 1 mai 1754. Boets løsøre ble registrert og verdsatt til 68 riksdaler. Dette ble da delt mellom enkemannen og de 8 barna. Hver av sønnene fikk 6 riksdaler og døtrene fikk 3 riksdaler. Av de 6 skind som tilhørte boet, fikk enkemannen som boslodd 3 skinn , hver av sønnene 6/11 skinn og hver av datrene 3/11 skinn.

Nøkleby, Ragnhild Olsdatter (I4001)

581

Randi er fra Nes gård i Ådal.

Næs, Randi Nilsdatter (I2951)

582

Rolv og Gudbjørg kjøpte halve Leir i 1393 og 2/3 av Lesteberg i 1398. begge gårder beliggende i Krødsherad. I 1398 var to menn vitne til denne handlen på Rud på Modum der Eivind Bjørnsen (eller Rædarson) solgte til Rolv Halvardson to tredjedeler av " Læistabærgj som ligær j Krødeshærade, Olbærge sokn".

Lesteberg, Rolf Halvorsen (I3795)

583

Ross i Skotland.

Ross, Jarlen Av (I4076)

584

Rønnaug bodde på Vestre Bergsund, som ble sagt å være hennes odelsgods. Det hadde seg slik: Det var skifte 3. november 1682 etter Carl Halvorsen Bergsund, mellom enken Rønnaug Aslakdatter og deres sammen avlede barn, Torkel, Marte og Kjersti. Fastegods i Vestre Bergsund 1 fjerding med bøksel, som var konens odelsgods, I Oppen 1 såld uten bøksel, tilsammen 1 fjerding odel. Kjøpegods i Li, skjøte 5/2-1678 - 1 fjerding, Teigen, skjøte 27/2-1673, kjøpt av Knut Bjørnstad, Truls Sommedal og Ragnhild Skollerud - skyld 1 lispund. Løkke - 1 fjerding, kjøpt 16/8-1674. Hvordan dette boet ble delt mellom arvingene må vi inn i skifteprotokollen for å finne. Skifte etter Rønnaug i 19 og 20 september 1696.

Bergsund, Rønnaug Aslesdatter Skollerud (I2765)

585

Rønnuf Johnsrud var helst identisk med Rønnaug Eriksdatter Åsli i Hedalen, født 1693 og søster til John Eriksen Johnsrud som hadde bosatt seg i Johnsrud u/Strande omkring 1725. Hvordan det gikk med Anders og Rønnaug vites ikke. En Anders Olsen Buttingsrud (Lundeeie) ble 18/10-1744 trolovet med ei Barbro Sindresdatter. De ble viet 28/8-1745. Kan Anders ha blitt enkemann i sitt 1. ekteskap? De siste er trolig i Olsbråten under Lunde i 1762. Kan ikke se at Anders Olsen har hatt barn til dåp i Ådalen.

Johnsrud, Rønnaug Eriksdatter (I3386)

586

See daughter's Christina's death dertificate.

Bachaus, Anton (I449)

587

Siden Berg og Nordby var fjellgods , så ble dette bare vurdert til halv pris som av vanlig bygdegods. Knut Olsen fikk disse 2 sold i Berg og Nordby mens de øvrige sønnene fikk hver 1 sold i Ve og hver av døtrene en 1/2 sold. Knut sin kone Gunhild (eller er det Else) er antagelig den enka på Berg som Knut i 1678 ba stattholderen om lov til å trolove seg med. Presten var i mot trolovelsen fordi slektsforbindelsen mellom Knut og enka på Berg var for tett. Gunhilds (eller er det Else) tidligere mann hadde vært søskenbarn med Knuts far.

Nordby, Knut Olsen Ve Berg (I3972)

588

Sigurd Bjørnsen Gulsvik (Ane. nr. 24. 085) var umyndig da det i 1569 ble gjort en "semje" (overenskomst) om gården Mellom Gulsvik (Medalgarden) , til tross for dette stadfestet lagmannen i 1593 foran nevnte brev. 27/01-1595 dømte lagmann Tjostolv Baardsøn , borgermester i Oslo , rådmann i Oslo , stattholderen , tre (3) høvedsmenn og syv (7) lagmenns nærvær , at Sigurd Bjørnsen på Gulsvik skulle ha åsete i Buøen, inntil 6 nøytrale menn fikk avgjort om Buøen virkelig var nødvendig for Gulsvik. Sigurd Bjørnsen eide 1/4 part mens Helge Jonsen på Buøen eide 3/4 part av Buøen. Sigurd Bjørnsen bodde i 1607 og 1616 på Mellom Gulsvik (Det er mulig at dette er feil så det er Sigurd Helgesen som bor der) Kongen eide 4 kalveskinn i gården , bonden eide selv resten og bygslet derfor alt. "End bruker han derunder Roppe som er Lauglands (?) krongods, og giver derfor 1 skill. frelse". Sigurd Bjørnsen er oppført i regnskap i 1619 , Sigurd Bjørnsen nevnes også sammen med sønnen Nils i 1621. Sigurd Bjørnsen er så vidt man vet ikke nevnt etter dette.

Buøen, Sigurd Bjørnsen Gulsvik (I2902)

589

Sigurd eller Syver Helgessønn Nedre Gulsvik (Bjørnegården) som han arvet i 1563. Han arvet Tjensjordet som han i 1556 makeskiftet mot 9 sett i Rud , Soknedalen fra broren Jon. Sammendrag av Diplom: Brev om makeskifte av odelsjorder mellom Siver Helgesson på den ene side og Arne Andersson og Gunnbjørg Kjetilsdotter på den annen side. Arne og Gunnbjørg skal ha 3 sålds rente i Nedregarden i Gulsvik (i Flå) og i alt 3 sålds rente i Rud i Soknedalen (i Lunder, Norderhov) og Siver 4 sålds rente i Arnegard på Nes i Hallingdal. Jfr. DN X nr. 763 og 765. Kilde: Utdrag i defekt dom av 1663(?) i Riksarkivet. Nummer: 1050. Dato: 1556. Sted: Uten sted. Han overlot gården til sin bror Kittel Helgessønn og flyttet da til Breie i Aal.

Breie, Sigurd Helgessønn Gulsvik (I2818)

590

Sigurd Munn, 1134-55, sønn utenfor ekteskap av Harald Gille. Ved Haralds død 1136 ble Sigurd sammen med broren Inge utropt til konge. Sammen med den eldre bror Øystein (konge 1142) søkte Sigurd å avsette kong Inge, men ble drept i Bergen 10. juni 1155. Flere senere kongsemner, bl.a. Sverre, utgav seg for hans sønner.

Munn, Sigurd II Haraldsen (I3865)

591

Simen bodde foruten i Simensrud, også på en rekke andre steder. I 1762 var han husmann u/Lunde.

Simensrud, Simen Nilsen (I4044)

592

Sindre var bruker Nordre Grøterud etter Rønnaugs ektemann nr. 2, fra 1749 til 1780. Han var lensmann i Ådal. Bygselbrevet var undertegnet av prosten Hr. Peter Nyrop, og det var datert 29. mai 1749. Sindre og Rønnaug hadde ikke barn. Den 1/6-1754 ble følgende skjøte tinglyst: «Sindre Gudbrandsen Grøterud på sin myndling Ole Bjørnsen og egne vegne, Ole Olsen Skamarken, Johannes Olsen Opsahl på sine myndlinger Bjørn Bjørnsen og Kari Bjørnsdatters vegne, og Ole Olsen Skamarken på sin hustrus vegne, Torbjørn Haga på sin myndling Rønnov Gudbrandsdatters vegne, Peder Larsen Stavlund på sin myndling Berte Bjørnsdatters vegne, Selger til Sindre Gudbrandsens stesønn Ole Gudbrandsen (Haugerud), en fjerdepart i gården Haugerud, skyld 5/8 hud, i Ådalen og Ole Gudbrandsens kurator Johan Gudbrandsen Haugerud her betalt derfor, samt for fjerdeparten av plassen Rødningssand. Sindre Gudbrandsen skal i sin hustru Rønnaug Ellingsdatters levetid beholde et støkke land fra Fjerdingsskiftet langs strandbredden til en Li, Rindelien kaldet».

Grøterud, Sindre Gudbrandsen Blakstvedt (I3382)

593

Siri er far Grøv 85/2 i Hedalen, Sør-Aurdal. Hun kom til Vahammeren og ble kalt det når hun giftet seg 2. gang med Ola Persen Tronhus.

Grøv, Sigrid Torkjellsdatter (I3416)

594

Siri er fra Vasslia i Nordre-Land og ble gift til Søre Haugsrud i Sør-Aurdal.

Vasslien, Sigrid Hansdatter (I4271)

595

Siri er født på Sørum i Begnadalen/Sør Aurdal.

Sørum, Sigrid Haraldsdatter (I4340)

596

Siri er oppvokst på Grøv i Sør-Aurdal. Hun kom til Haugerud i Ådal, Ringerike.

Grøv, Sigrid Johnsdatter (I3408)

597

Sjur Persen fra Austre Piltingsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal overtok bykselretten av Rustebakke også liggende i Begnadalen / Sør-Aurdal etter faren i april 1694. Faren hadde brukt det som underbruk til Austre Piltingsrud. det var da Truls Larsen Smidt som eide Rustebakke. Sjur bygde ei ny stue med seks vinduer, der rettens forhandlinger fant sted i 1718.(Se under Kari Haraldsdatter) Sjur bygde også ei bu med loft, et stabbur, ei smie, en stall og ei badstue. Sør i jordet på Rustebakke ligger en åker som heter Sjursåker`n. I tradisjonen er det fortalt at det skal være den første åkeren og må ha navn etter Sjur Persen. Ved skiftet etter Sjur i 1705 var bruttoformua 173 riksdaler, gjelda var på hele 240 riksdaler. Sjur var tømmerhandler for Thue Andersen på Bragernes. Det heter at Sjur visstnok drukna i Begna en gang han var meget oppbrakt over folkene på Vestre Piltingsrud og han skulle dit for å ta et oppgjør. Han skulle krysse isen ved Steinsrud men kom aldrig frem. Det er noe usikkerhet om denne historien er rett. Sjur Persen og Kari Haraldsdatter hadde ikke barn.

Rustebakke, Syver Pedersen Piltingsrud (I3360)

598

Skife 1678

Storla, Birgitte Tolleivsdatter Frøysok (I4189)

599

Skifte 16/02-1641

Leksvold, Barbro Halvorsdatter (I3814)

600

Skifte 1609

Stave, Margit Aslesdatter Skjervheim (I3813)

Webmaster Message

We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.

Notes

Quick Links

Contact Us

Webmaster Message