Notes: Henkestrand Family Tree

Notes

Matches 501 to 550 of 666

#	Notes	Linked to
501	Nevnt i 1414 og 1424. De har muligens bodd på Lagmansgard i Gol.	Johnsen, Østen Eystein (I3762)
502	Nevnt i 1440	Ringnes, Gunnulv Østensen (I4071)
503	Nevnt i 1443 og 1483. Samt i 1464 i et brev hvor han kjøper 12 navngitte deler på Runnskogen i Krødsherad. Tore H. Vigerust Ble registrert: 14 Jul 2004 07:55:25 Innlegg: 717 Bosted: OSLO Skrevet: 07 Mar 2006 00:17:18 Tittel: Re: Ringnes-ættens stamfar? Gudulv Gunnulvsson, kjent 1441-1479 (ikke 1483), var sønn av Gunnulv eller Gunne Guttormsson, kjent 1392, som igjen var sønn av Guttorm, død før 1392 og Åsa Hjermundsdotter, kje t1392. Guttorm var av samme mannsætt som Guttorm på Veikåker og Gudulv på Veikåker, begge kjent 1325, samt av samme mannsætt som kanniken ved Hamar domkapittel, Gudulv Guttormsson, kjent ca 1490. Sistnevnte gjør at slekten i perioden ca 1400-1500 under tvil kan plasseres inn i lavadelen. Gunnes bror het Hjørmund Guttormsson (1392), mens Gudulv Gunnulvsson bl a hadde sønnen Guttorm Gudulvsson på Nore (1473-1489). Foredragsmanuskriptet mitt av 1989 og 2001 er p.t. ennå ikke publisert, men vil med tiden komme i NST. _________________ hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter	Ringnes, Gudulv Gunnulvsen (I4072)
504	Nevnt i 1546	Berg, Ole (I2682)
505	Nevnt i 1600 da han byttet til seg 4 kyrlag i Sole i Eggedal fra Nils Gardsen Albjørk. Skifte etter ham og kona ble holdt i 1627.	Sole, Torstein Bjørnsen (I3734)
506	Nevnt i 1618 og 1657	Hjelle, Gaute Christophersen (I3586)
507	Nevnt i diplom 20 juli 1350	Lesteberg, Gunnulv Guttormsen Ringnes (I3819)
508	Nevnt i Eggedal i 1617 og muligens også i Kodalen 1619-1627.	Gulsvik, Ole Guttormsen (I3103)
509	Nevnt i retsaken 1681	Bakke, Eli Halvorsdatter Oppen (I2654)
510	Nevnt som kona i Garnås i 1585.	Tronsgaard, Guri Tomasdatter (I4268)
511	Nils bosatte seg nå å Hamre, og skrev seg for Hamre.	Hamre, Nils Gudbrandsen Lunde (I3543)
512	Nils er en av 3 brukere på gården Nes beliggende i Ådal. Eigil Elsrud skriver følgende: Etter å ha gått gjennom eierskapet til Næs fra tidlige tider til 1820, vil vi ta for oss brukerne gjennom tiden. Siden før 1700 sees Næs, Næsmoen og Volden å ha vært brukt hver for seg. I 1528 var Elling Næs bruker på hele Næs. I 1560-71 var Østen bruker på hele Næs.. I 1615-1617 var Per Næs her. Vi vet ikke noe om slektsforholdene til disse, og vi vet ikke om den neste brukeren på Næs, Nils Olsen, var en etterkommer eller en slektning av de foran nevnte. Vi kan spekulere i om Nils Olsen Næs og Harald Sørum, eventuelt deres hustruer, var av samme slekta. Det er nærliggende å anta at f. eks Harald Sørum, som enkelte forskere hevder skal være sønn av en Østen, kunne være sønnen til Østen Næs, nevnt 1560/61/70. Navnet Per eller Peder gikk igjen i Sørum-slekta. Kanskje nedenfornevnte Nils Olsen Næs var en svigersønn av Østen eller Per?? Nils Olsen Næs, ble sagt å være 80 år i 1664 og nevnt både i 1631, 1633, 1646 og 1647, var bruker på Næs fra 1631. I 1647 betalte han knekteskatt. Samtidig var han eier av en hud i odelsgodset Berg i Land. I 1646 var han bruker av Næs sammen med svigersønnen Elling Haraldsen Sørum. I 1661 likeså, og de brukte en halvdel hver seg. I 1664 brukte Nils Olsen Næs en tredjedel, sønnen Gudbrand Nilsen Næs en tredjedel, og svigersønnen Elling Haraldsen Sørum en tredjedel. Ifølge tingbok II for Ringerike ble Nils Næs stevnet 15. juli 1659 for gjeld til Kari Torkildsdatter, enka etter Johannes Torstensen Hov, men Nils møtte ikke til saketinget på Tandberg. Det kan hende at Nils Olsen Næs døde i 1665. Ifølge aldersangivelsene på hans barn må han ha hatt to hustruer, som vi ikke vet noe om. Det er nærliggende å anta at han først brukte sin omtrentlige halvpart av Berg i Nordre Land, at han først var gift der, og at han som enkemann kom til Næs og ble gift på ny. Gården Berg i Nordre Land, som Nils eide nesten en halvpart av i midten av 1650-årene, ligger litt syd for Dokka, på vestsiden av Etna like før utløpet i Randsfjorden. Avstanden mellom Nes i Ådalen og Berg i Nordre Land er under 30 km i luftlinje. Barn vi vet om (NB! Barn nr. 1 er en antagelse): 1. Ole Nielssøn Berg, født ca. 1608. Brukte 1 hud 3 skinn i Berg i Land i 1661. Han sønn var: a) Nils Olssøn Berg, født ca. 1652. Næs er vel den eldste gården i Ådalen. Hvor gammel vet vi ikke. Næs gård omfattet i tidligere tider nåtidens Næs, Volden og Fagernes med underliggende plasser, samt Næsmoen med Ramberget og begge Holtegårdene med underliggende plasser. Noen ville sikkert tatt med Øvre og Nedre Lindelien, kanskje også Oppen (idag: Bakke) og Fossholm. Siden middelalderen var Næs kirkegods. Gården tilhørte før 1536 Hamar bispestol. Ved reformasjonen gikk mesteparten over til å bli krongods (St. Catharina Alter eller Hamargods). En forholdsvis liten del av gården ble tilhørende Hole prestebol, senere Norderhov prestebol. I 1577 var skylden til Holepresten 4 bp fisk. Resten (vel 3 huder) tilhørte kongen (Oslo lagstol). I 1594 og i 1616 vet vi at ødegården Skagnes ble brukt under Næs. I 1594 omtalte biskop Jens Nilssøn gården Næs som «den ytterste gård i Aadalen». Næs var tidlig fullgård, og landskylden var i 1615-1617, da Per Næs var her, satt til 3 huder. I 1624 eide Lagmannen i Oslo 3 huder eller 30 lpd i Næs, mens Norderhov prestebol eide 5 bp rå fisk. I 1661 eide Kristiania Lagstol 3 huder 3 skinn m.b. i Næs, og Norderhov prestebol eide 5 pd fisk. Samme landskyld i 1664. Ved kongelig skjøte, datert den 8. oktober 1668 kjøpte Lars Larsen (Smith) halvparten av Næs, 1 1/2 hud og 1 1/2 skinn m.b. Fogden Jacob Luth gjorde det samme. Sammen ble disse to eiere av omtrent hele Næs. Norderhov prestebol eide fortsatt 5 bp fisk i gården u.b. (Lars Larsen skrev seg også Lauritz Lauritzen og Laurs Laursen). Samtidig kjøpte disse herrene krongodset Øvre Lindelien (Øvervolden), som også var brukt under Næs, av skyld 4 kalvskinn. Bruket Auren, da kalt Øren, som var uten egen landskyld, var også spesielt nevnt som underlagt Næs. Auren hadde Lars Larsen fått kongl. skjøte på allerede 17/8-1664. Skjøtet var «confirmeret» 17/12-1668, og da var Auren skyldsatt til to skinn, jfr. Tingbok 1682 side 10. Like før jul 1669 eller 1670 brente de fleste husene på Næs ned. Dette spilte kanskje liten rolle for gårdens to-tre eiere, men det var en tragisk ulykke for de tre brukerne Elling, Erik og Guldbrand Næs, og blir nevnt igjen senere i historien. I 1679 gjorde Lars Larsen et makeskifte med Norderhov prestebol: Prestebolet fikk Lars Larsens gods Vestre Hønen av skyld vel 2 skpd. tunge + foring og vissøre, Gagnum av skyld 1 1/2 skpd. tunge + foring og vissøre, samt Vestre Dæhlen i Gran av skyld 2 fierings tunge. Lars Larsen fikk i bytte følgende kirkegods: I Soknedalen: Lundesgaard 4 huder med bøksel, Krogsrud 4 kalvskinn med bøksel, Pukerud 4 kalvskinn med bøksel, samt Hovland 4 skinn uten bøksel. I Ådalen Annex: Nedre Lindeli 2 bp fisk m.b., Næss 5 pund fisk u.b. Kongen hadde et ord med i laget her også, og dette makeskiftet ble ved kongelig konfirmasjon gjort gjeldende fra 24/3-1680, tinglyst 21/1-1681. Dermed ble disse to herrene, Jacob Luth og Lars Larsen sammen eiere av hele storgården Næs. (Lars Larsen var eneeier av Nedre Lindelien). I tillegg til disse eiendommene eide Lars Larsen og Jacob Luth også flere andre eiendommer i Ådalen: Skagnes ødegård av skyld 1 hud 3 skinn m.b., Bergsund ødegård av skyld 1 hud 1 skinn m.b. Biørnevandet (Vestre Bjonvannet) av skyld 1 hud. De kongelige skjøtene på disse eiendommene var alle datert 6/11-1668. Ved skjøte datert 3 uker før, 12/10-1668 var de samme herrer blitt eiere av Skollerud med underliggende rødning Lille Hval (Røste) alt av skyld 5 huder m.b. (Av en eller annen grunn ble Skollerud og Røste senere liggende i hvert sitt kirkesogn). Dessuten var Lars Larsen eneeier av følgende gårder: Ringerud av skyld 5 skinn m.b. og Busterud av skyld 2 skinn. Skjøtet på disse to gårdene var datert allerede 20/6-1663. Dessuten: Skarrud med skyld 2 kalvskinn m.b. Aaset med skyld 1 kalvskinn m.b. Skarrud var kjøpt 12/10-1668, Åset 12/3-1672. Oppen (idag Bakke) i Lindeli-området var også eid av Lars Larsen en tid; den gården solgte han 11/7-1684 til Anders Nilsen Moss, som også hadde vært eier i 1670-årene, se u/Bakke Lars Larsen eide også en tid Rustand, 4 skinn, og han eide 15 lisp tunge i Nordre Semmen. Ved skjøte fra canselliråd Tonsberg datert København 25/8-1666 ble han eier av 1 skpd tunge m.b. i storgården Heen. Ifølge Lars Larsen selv eide han også Fossholm, som han mente lå under Næs-valdet, og det hadde han kanskje rett i. (En rettssak om dette er nevnt under Fossholm) Hvem var så denne Lars Larsen (ble også skrevet Lauritz Lauritzen og Laurs Laursen)? Det er skrevet egen bok om hans slekt, men her skal jeg nevne i korthet: Han var født i Kristiania ca. 1630, og han ble begravet ved Bragernes kirke 29/1-1686. Etter eget utsagn var han slottsfoged på Helsingborg slott under krigen 1657-1660 mot Karl 10. Gustav. Helsingborg slott lå da på Dansk-Norsk territorium. Den krigen tapte Danmark-Norge med glans, og måtte gi fra seg adskillig land som siden har tilhørt Sverige. Lars Larsen bosatte seg på Bragernes i 1668. London var lagt i aske to år før, og det ble derfor meget stor etterspørsel etter bygningsmaterialer. Lars Larsen så hvordan utviklingen ville bli, og kjøpte opp en rekke skogeiendommer i Buskerud og Oppland. Ble av kongen utnevnt til Commerce Commissarius med tilhold på Bragernes 17/11-1681. Han var også rådmann i Kristiania. (Commerce Commissarius = Kommersråd, en titel finansfolk og handelsfolk kunne få av kongen) Han dannet et «Defensions skibsrederi» sammen med 40 andre av Bragernes' borgere. Av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, som var kong Frederik III's sønn, kjøpte de det armerte fartøyet «St. Jørgen». Lars Larsen, som dengang skrev seg Lauritz Lauritzen, hadde foreldrene Lars Smed, født i Oslo på slutten av 1500-tallet og gravlagt 25/7-1652, og hustru Kirsten Jacobsdatter, begravet 23/2-1676. Lars Larsen var gift to ganger, og ble meget rik på gods. Ved sin død var han den mest velhavende på Bragernes, og det sier ikke så rent lite. Lars Larsen giftet seg første gang ca. 1668 med enken Anna Mortensdatter Sand. Hun hadde i sitt første ekteskap (1660) vært gift med Truls Olsen Stranger (1632-1668). En datter fra dette ekteskapet var Dorothea Trulsdatter Stranger, som var gift med enkemannen Jørgen Larsen, «vonhaftig på Hønen» (1638-ca.1716), fra Skodsborg i Danmark, som først hadde vært gift med enken etter futen Johan Snell, Mette Jørgensdatter. Dorothea ble således Lars Larsens stedatter. Hun og Jørgen Larsen hadde tre sønner og tre døtre. Sønnene var Truls, Anders (død 1728) og Lars Stranger (død 1749). Disse to siste møter vi igjen som eiere av det som var igjen av Næs etter 1718 (vel halvparten). Døtrene var Karen, Mette og Anne. Lars Larsen hadde i sitt 1. ekteskap disse barna: 1. Anders Larsen Smith (ca. 1671-1727). Ble 1709 gift med enken Antonette Gabrielsdatter Brun (ca.1678-1753) 2. Truls Larsen Smith (1672-1730). Født på Bragernes, døde i København. Lars Larsen giftet seg for annen gang i 1679 med enken Anna Sørensdatter Moss (begr. 15/4-1687). Anna hadde i sitt 1. ekteskap vært gift med Hans Henningsen Lemmich, med hvem hun hadde døtrene Maren og Karen, samt sønnen Søren Hansen Lemmich. Disse døtrene var gift med hhv Johan von Cappelen, fogd i Eiker og Lier, og Gerhard Treschow, som var toller og admiralitetsråd. De fleste av disse som her er nevnt dukket opp som eiere av gods i Ådalen etter Lars Larsens død i 1686. Ved skifteoppgjøret etter Lars Larsen Smith (overveldende, men meget interessant) var han nevnt som eier av ikke mindre enn 61 navngitte eiendommer i 14 prestegjeld (mange av eiendommene eide han sammen med andre). 16 av gårdene han eide helt eller delvis lå i Ådalen. En av dem var altså Næs. En annen var Skagnes. I alt var Lars Larsen eier av (summa Jordegods) 20 skpd 1 1/2 lisp, 25 huder 6 1/2 skinn samt 2 1/2 bismerpund smør. Dette tilsvarer omtrent verdien av 20 gårder på størrelse med det opprinnelige Næs før 1720. (som kanskje var på ca. 50-60 tusen mål skog + 14 tusen mål annet areal + dyrket mark.). Ved besiktigelsen av Lars Larsens eiendommer i Ådalen i forbindelse med skifteoppgjøret står det bl.a. om Næs: «Næs beboes av 3 (brukere), skyldende ialt 3 huder, 3 skinn og 5 bp fisk, hvorav Sal. Laurs Laursen eier 1 1/2 hud, 1 1/2 skinn og 5 bp fisk, og Jacob Luth eier 1 1/2 hud og 1 1/2 skinn. Sår overalt 6 tønder bygg, 6 settinger Wering, thi landherren betager endeel, avler slet intet høy paa garden, mens paa øer heel og halv miil fra gaarden hvor han faar 6 lass høy. Det øvrige føder hester og fe, av og til 2 hester, av og til en paa mannen. Gudbrand og moren paa den ene tredje deel bruger en ødegaard Rustand, skyld 4 skinn, disse holder 13 smaat og stort fe. De andre to paa deres tredjeparter 6 st (? ikke lesbart)». Den Gudbrand og hans mor som det siktes til her, må vel være Gudbrand Ellingsen Næs (1647-1735), som sammen med sine søsken ble eier av Rustand etter farens død, og hans mor Rangdi Nilsdatter, født Næs. «De andre to» må vel være brødrene Gudbrand Nilsen Næs på Volden (1641-1716) og Erik Nilsen Næs på Nesmoen (1638-ca.1694). Se oversikten over brukerne for hver gård. (Når jeg nevner Nesmoen og Volden her, er det for å få en enklere oversikt over brukerne. Når navnene Nesmoen og Volden ble tatt i bruk vet jeg ikke). Ved det samme skifteoppgjøret etter Lars Larsen, som døde fra sin 2. hustru Anna Sørensdatter Moss, ble hans gårder og gårdeparter fordelt på arvingene. Den som ble eier av Lars Larsens halvpart av Næs var Johan von Cappelen og Gerhard Treschow, begge var svigersønner til Lars Larsens 2. hustru. I tingbok 34 for 1693, avlest av Th. Solberg står det på side 56: «Sr. Johan von Cappelen skjøter sin eiendel i Næs, Øvre Lindli og Fossholm til sin svoger Sr. Treschow». Skjøtet var datert 17. juli 1693 og tinglyst på Trøgstad tingstue 14. november 1693. Dermed ble Gerhard Treschow i 1693 eier av Lars Larsens andel i Næs, d.v.s. noe over halvparten av hele Næs-eiendommen. I 1694 bygslet Gerhard Treschow bort 1/3 «uti fornevnte Nes» til Ole Ellingsen d.y. Næs. Bygselseddelen var datert 24/11-1694 og tinglyst 4/7-1695. Den 20/3-1695 utstedte Jacob Luth ved sin fullmektig Knut Olsen en bygselseddel utstedt til Ole Ellingsen Næs på halvdelen av den part uti Nes som hans far, sal. Elling Haraldsen Næs forhen hadde hatt i bruk. Denne bygselseddel ble tinglyst 4/7-1695. Ole Ellingsen Næs d.y. (1645-1742) ble senere eier av Nøkleby gård i Soknedalen. Den 4/7-1695 lot Anders Larsen Næs tinglyse sin bygselseddel av Sr. Jacob Luth på halvdelen av den part uti Nes som hans formann sal. Erik Nes (sammen med sin bror Gudbrand?) forhen hadde hatt i bruk. Denne bygselseddel var datert 3/4-1695. Eier av Lars Larsens andel i 1718 var hans første hustrus dattersønn Anders Jørgensen Stranger, død 1728. Anders Stranger hadde det samme året (1718) kjøpt halve Næs av Gerhard Treschow, ifølge vitneutsagn fra 1734 (Vidneutsagnene var av Anders Lysti og Thore Halvorsen Skarrud). Det var i 1718 at den andre delen av Næs (Jacob Luths del, sist bygslet av Ole Ellingsen d.y. og Anders Larsen) ble solgt til Harald og Torgrim Anderssønner Sørum og deres svoger Nils Eriksen Næs. Jacob Luth var død allerede i 1704, og det var enken etter ham, Anna Christensdatter, som solgte denne delen. Skjøtet var datert 29. november 1718. Disse tre bøndene («de trende bønder»), samt Anders og hans bror Lars Stranger eide nå Næs-valdet i fellesskap, og skogen drev de sammen. Ved kontrakt tinglyst 20. juli 1720 ble det mellom partene inngått en overenskomst om mengden av tømmer som skulle hugges. Ble det av de tre bøndene hugget mer enn 600 tylfter årlig, skulle Anders og Lars Stranger eller deres arvinger overta den overskytende tømmermengden for 5 og 6 riksort pr. tylt, avhengig av tømmerstørrelsen. Med tiden ble det fremtvunget et dele mellom eiendommene. Delingskontrakten ble undertegnet 19/6-1730. Da var Anders Stranger død, og det var enken etter ham, Maren født Carlsen, som var med og undertegnet kontrakten. Anders Andersen Lysti ble nå Maren Strangers «høyre hånd» på Nes. De tre bøndenes del ble: Veståsen til Skarrud inkludert Ramberget og Fossholm, samt Hella og Nedre Hengsleplassen, dvs skogen øst for Begna opp mot Tannfjell. Madame Strangers del ble Heggerudstad, Lindaasen (Næslia), Haugen, Valdreshengsleplassen (som Trond bebodde), Fjerdingsbråten + endel skog på østsiden. De tre bøndene besluttet 19. juni 1730 (tinglyst 31. juli 1730) å dele seg imellom, noe som resulterte i gårdene Nordre Holte (inkl. Hengsle gård), eier Harald Andersen Sørum, Vestre Holte (inkl. Fossholm), eier Torgrim Andersen Sørum, og Næsmoen med Ramberget, eier Nils Eriksen Næs, gift med Gunhild Andersdatter Sørum. (Da Torgrim Andersen skiftet mellom sine sønner i 1757, var han imidlertid eier av halve Næs med Fossholm og Hengslet. Dette delte han mellom sønnene slik: Ole fikk Nordre Holte, Syver fikk Vestre Holte, Gulbrand fikk Hengslet og Anders fikk Næsmoen. Senere ble Næsmoen tatt igjen på odel av Nils Eriksen Hæl, barnebarnet til ovennevnte Nils Eriksen Næs). Resten av Næs-valdet blir heretter kalt Næs. Denne gården ble delt i to på 1800-tallet, og vi fikk gårdene Næs og Volden (Volden ble en egen enhet allerede tidlig på 1700-tallet, selv om Næs og Volden dengang hadde samme eier). Volden ble så på slutten av 1800-tallet delt i to: Volden og Fagernes. Etter 1728 var madame Salig Anders Strangers, Maren Stranger født Carlsen, eier av Næs. Maren døde visstnok i 1750-årene. Broren til Anders, Lars Stranger (1680-1749), var allerede like etter 1730 blitt eier. Etter hans død i 1749 ble enken etter ham, Cathrine Jacobsdatter (1709-1786) ny eier. Hun var eier av Næs til sin død. Sjekk her!! Var det evt Lars, sønn til Anders Stranger som ble eier??? Neste eier av Næs ble kjøpmann Gabriel Hofgaard i Drammen. Han var eier pr. 3. februar 1791. Han eide også Skollerud, Løkke og de to Røste-gårdene (Lille-Hval). I 1805 ble professor Christian Krogh eier. Han var en slektning av Hofgaard. I 1806 ble sogneprest Andreas Hofgaard eier. Han var Christian Kroghs onkel I 1810 ble grosserer Johannes Thrane eier. I 1815 ble disse herrene eiere av Næs: Peder von Cappelen, Jesper Olsen Hallingby og lensmann Peer Øvervolden. I 1820 solgte Peder von Cappelen sin andel til de to andre, som delte gården mellom seg, i gårdepartene Næs og Volden. Jesper Olsen Hallingby ble eier av Næs, og Peer Øvervolden ble eier av Volden. **** Etter å ha gått gjennom eierskapet til Næs fra tidlige tider til 1820, vil vi ta for oss brukerne gjennom tiden. Siden før 1700 sees Næs, Næsmoen og Volden å ha vært brukt hver for seg. I 1528 var Elling Næs bruker på hele Næs. I 1560-71 var Østen bruker på hele Næs.. I 1615-1617 var Per Næs her. Vi vet ikke noe om slektsforholdene til disse, og vi vet ikke om den neste brukeren på Næs, Nils Olsen, var en etterkommer eller en slektning av de foran nevnte. Vi kan spekulere i om Nils Olsen Næs og Harald Sørum, eventuelt deres hustruer, var av samme slekta. Det er nærliggende å anta at f. eks Harald Sørum, som enkelte forskere hevder skal være sønn av en Østen, kunne være sønnen til Østen Næs, nevnt 1560/61/70. Navnet Per eller Peder gikk igjen i Sørum-slekta. Kanskje nedenfornevnte Nils Olsen Næs var en svigersønn av Østen eller Per??	Næs, Nils Olsen (I3949)
513	Nils levde 1637-ca 1689 Sigrid levde 1643-1729. I 1690 rådde Sigrid hjemme alene med barna 8 1/2 lispund i Grønnhovd.Hun ble stevna til tings av amtmannen i 1701 fordi hun ikke hadde holdt lovlig skifte etter mannen. Turi på Nedre Grønnhovd var stevna samtidlig.De ble pålagt å holde skifte og samtidig bøte 100 mark hver til Vår Frelsers kirke i Kristiania.Skiftet ble holdt i 1706.Enka fikk utlagt Evju til Åsete , mens sønnen overtok Grønnhovd..Mari var ugift på dette tidspunktet og fikk 12 riksdaler i heimgift , slik de gifte søstrene hadde fått.Gården var i 1723 på 8 1/2 lispund skyld , fødde med 10 lass høy , 1 hest , 11 kyr og 16 sauer.Skogen ga årlig 3 til 4 tylfter sagtømmer og skylda ble foreslått satt opp til 10 lispund. Litt om GRØNHOVD ØVRE. Asgaut svara krigsskatten i 1614,han var skjøleier her i 1616. Kittil øvre Grønhovd er nevt utover fra 1624. men var kanske i mellom Grønhovd. Torstein øvre Grønhovd svara for garden i 1633. Etter han kom Gunnar i 1641. Han brukte da 16 setting i gården og 5 lispund i Veggesrud.Gunnar svarte koppskatten sjøl tredje i 1644. det ser ut som Gunnar eide bare en del av gården. I skattelistene er det ført i 1645 : Gunnar Grønhovd 15 1/2 lispund , Året etter 10 lispund 1 setting, året etter 5 lispund odelsgods, i 1647 8 1/2 lispund. Med kona fikk Gunnar 10 lispund i Redalen i Krødsherad, det var gods som Håkon Båsum hadde etter foreldrene på Ørpen i Krødsherad. Gunnar Aslesen på Kopseng g m Ingebjørg Håkonsdatter Båsum bodde her til pmkring 1666 da de overtok Kopseng og flytter dit. Det ble nest elste sønnen som overtok Grønhovd , men faren hadde en del i garden. Samla skyld var 15 lispund . De fødde 1 hest 10 kyr 5 ungdyr og 19 småfe. Nøyaktig som i nedre Grønhovd. Det var skog til sagtømmer og 1 bekkekvern. Nils Gunnarsen eide ein del i mitre Grønhovd og hadde det som underbruk. Ei tid var bror hans , Ellev Gunnarsen der som husmann. Nils Grønhovd løyste inn gods i øvre Engar i 1681. 4 1/2 lispund for 200 rd, Vidre kjøpte han 5 setting i Evju i 1685. Og løyste inn deler i Grønhovd. Til dette hadde han 8 1/2 lispund. i Evju og 1 1/2 lispund i vestre Blekaberg.	Grønhovd, Nils Gunnarsen (I3370)
514	Nils Sigurdsen er nevnt som halvgårdsmann på Mellom Gulsvik (Medalgarden) 1620-1637.1621 og fremmover ga han 1/2 riksdaler i kvernskatt. I 1637 ga han odelsrett for 1 1/2 skipperpund.I 1644-1647 for 20 løb. Randi Helgesdatter hadde brødrene John Helgessønn Kvie og Østen Helgessønn Grov . Søsteren hennes Ingeborg Helgesdatter var gift med Elling Evensen Hovland i Sigdal. Randi Helgesdatter giftet seg andre gang med Halgrim Olsen Vee Gulsvik. Ved skifte etter Nils og Randi fikk Helge og Syver 7 sett i Frøvoll Kari Vee 3 set i Gulsvik og 1/2 set i Frøvoll Barna etter Eli 3 1/2 set i Bjørke Kari Leknes 2 1/2 set i Frøvoll og 1 sett i Bjørke. Skiftet ble avsluttet med at stebarna til Halgrim Olsen tok han i handa og takket for et hyggelig skifte. Det er et intrykk at det har vært gjensig forståelse mellom stebarna og Halgrim Olsen. Året etter startet imidlertid en strid i og med at Syver Vold og Fredrik Sønsteby stevnet Halgrim for arvesvik og beskylte han for å ha holdt tilbake penger som deres mor hadde eid. Den eneste som ikke var med på klagen mot Halgrim Olsen var hans bror Tor Olsen Vee. Følgende vitner var innstevnet Ole Aavestrud , Jacob Tromald og John Ellefsen Gulsvik. Ingen av disse hadde imidlertid sett masse penger hos Halgrim Olsen siden skiftet for et år siden. Halgrim Olsen ble frifunnet mens de som hadde stevnet ham måtte betale bot til kongen på 8 ørtunger 13 m/sølv hver.	Gulsvik, Nils Sigurdsen (I3167)
515	Nils Tordsen var bygsler av Viker gård fra før 1679. I 1711 hadde han både en tjenestedreng og en tjenestepike som han betalte tjenerskatt for. Hvor Nils Tordsen og hans hustru var fra vet vi ikke foreløbig. Som formynder for sin dattersønn Bjørn Bjørnsen Skagnes (1703-1773) som senere ble eier av Søndre Skagnes, kom Nils Tordsen i 1704-1705 opp i en prosess med Jacob Larsen Lindelien, som ble eier av Nordre Skagnes. Vi klipper fra rettergangen på Tandberg tingstue 30. mars 1705: - Nils Viker fordret igjen i rette saken mot Jacob Larsen Lindelien og fordret dom. På Contrapartens vegne møtte Christian Tommesen, fremla den tillatelse han hadde av amtmannen til å bruke godset (Skagnes), av 27. mars 1704. Som Jacob Lindeliens fullmektig hadde Christian Tommesen betalt til Nils Viker landskylden av den halve part i Skagnes og dets forhøyelse med 3 rdl. minder 8 skilling. Da ble de for retten vennligen forlikte, at Nils Viker på sin myndling Bjørn Bjørnsens vegne straks måtte tiltrede det halve bruk i Skagnes tillike med de halve på gården befindende huse, hvorimot Jacob Lindelien straks bør til avlingens fortsettelse levere Nils Viker et lass høy og et lass halm for hans hester i våringen, hvorefter dito Nils Viker gjør seg bemeldte halve Skagnes med alle de der tilliggende pertinenter så nøttig og gavnlig som han best vil og kan. Og skal den pretensjon den inciterede gjør til Nils Viker angående de 15 rdl. Knut Skagnes skulle forstrækt sin sønn Bjørn til gårdens innløsning så og de pretenderende bygselpengers restitusjon for den halve del i Skagnes, være opphevet, død og aldri mere at påtales. Angående Nils Vikers søksmål mot inciterede angående høy og korns avførsel for avvigte år, for den halve del i Skagnes, det beholder Jacob Lindelien herefter av Nils Viker upåtalt. Om hva bråteland utengjerdes befinnes sådd og nedfelt, derav tilkommer Nils Viker den halve part, såvidt i selve Skagneseie er avvirket. Hvorpå de gav hinannen hendene --.	Viker, Nils Torsen (I4260)
516	Nordreli i Gol	Trøstheim, Endre Knutsen (I3452)
517	Nub Amundsen døde før sin kone Gundbjørg Eivindsdatter som vi i følge et skifte på Ringnes i Krødsherad i 1589 hvorav vi ser at Knut Nubsens mor annen gang var gift med Engbret Gudulfsen Ringnes , men hadde ikke barn med ham.	Tollefsrud, Nub Amundssønn Voll (I4346)
518	Nub er nevn i 1633 og 1637.	Rime, Nub Knutsen Voll Espeset (I4062)
519	Nub Knutsen var opprinnelig fra Tollefsgård i Nes i Hallingdal. Dette bekreftes av en sak på Nes i 1681 , tingbok 24 for Ringerike og Hallingdal side 22 .På Gol har Nub trolig vært på Ellingsgård hos broren Ole Knutsen.I 1668 flyttet han fra Gol til Kittelsvik i Flå . Han bodde der til i 1701. Nub hadde 2 brødre Even og Ole. Den ene broren Even selger ved skjøte av 14/07-1681 til Nub Gubberud i Krødsherad for 147 riksdaler. Gubberud var odel fra Deres mor. Ved skjøte 16/11-1694 kjøpte han Strande i Ådalen ,skyld 1 skipperpund tunge av Johannes Torstensens Hofs arvinger for 300 rd. (I en rettssak ved Sandvandet i 1704 finnes følgende: Mikkel Østensen Solum overlot 1/2 parten i Strande i 1698 og fikk plassen Solum på livstid. Jacob Trommals mor var født på Strande.Johannes Gravlies verfar hadde eiet Strande. De første årene Nub eide Strande lot han sønnen Knut drive gården , han flyttet dit selv først i 1704. Nup og Ingeborg hadde 2 sønner og 3 døtre. I følge gamle papirer som ligger på Strande holdes det samfrendeskifte etter Nub den 30/01-1713 , han var da eier av Kittelsviken sk. 12 setting , Deviken ved Flatasjø i Flå sk. 7 , Børdalen i Nes sk. 1 set. og Strande sk. 1 skp.	Strande, Nub Knutsen Kittelsvik (I3978)
520	Nub Nubsen var soldat da han ble gift. De bosatte seg i Høgfoss under Nesmoen.	Høgfoss, Nub Nubsen Viker (I3677)
521	Obituary from April 1915 lists age at death as 21 years, 4 months. the headstone appears to be 1894, so I believe the DOB is January 1984 instead of 1985 as others have assumed.	Lorenz, Irene K (I425)
522	Ogmund Guttormson var ridder og han var hirdstjore i Viken (Oslo området). Han var en av kong Magnus Eriksons mest betrodde menn og meget rik på gods og penger. Han er muligens sønn til Hr. Guttorm på Tomb, ridder, nevnt 1339-1354. Ogmund Guttormson er også nevnt i perioden 1339-1354. Hirdstjoren var den som hadde "kommandoen" over kongens hird, eller deler av den.	Guttormson, Ogmund (I2805)
523	Ola Andersen brukte halve Hougsrud Begnadalen / Sør-Aurdal som var 6 ½ skinn i 1664. Han var også født på Hougsrud. Ola eide fler gårdsparter. Han kjøpte En del av Grimsrud sammen med naboen på Søre Haugsrud i 1701, Nord Garthus i 1704 , Nedgarden Tollevsrud i 1705. I 1712 holdt Ola og Inger skifte på eiendommene med barna.	Haugsrud, Ole Andersen (I3654)
524	Ola Arnesen er fra Søre-Fønnhus i Sør-Aurdal. I 1750 fikk Ola skjøte på halvdelen av nørdre Steinsrud av svigerfaren Gudbrand Persen Piltingsrud Steinsrud. I en odelssak i 1755 sier Ola at det var 15-16 år siden han fikk skjøte av svigerfaren, denne opplysningen viser kanskje til en tidligere kjøpekontrakt. Ola ble etterhvert også nesten eier av den andre halvparten av Søndre-Steinsrud gjennom konas arv etter moren og innløsning av svigerinnenes arveparter. Svigerfaren brukte ¼ av Nørdre Steinsrud til sin død.	Steinsrud, Ole Arnesen Fønnhus (I4188)
525	Ola bygsla nordre Blakstvedt ("Nørstua") i Ådal fra 1662 til 1711. Ole betalte i 1711 tjenerskatt for en tjenestepike. Ole Gudbrandsen Lunde, Blakstvedt, var oppnevnt til å være lagrettesmann for Norderhov i 1702.	Blakstvedt, Ole Gudbrandsen Lunde (I2863)
526	Ola Ellingsen er fra Gården Nes i Nes i Ådal. Han giftet seg til Dølve i Sør/Aurdal. Og kjøpte denne gården i 1677. Han er første gang nevnt i skattelistene i 1680. Da arvinga etter Arne Bjørnsen (farfaren til Olas hustru Siri) reiste sak om delingen av odelsgodset i 1687 fikk Ola og Siri hovedbølet på Dølve. De bodde da mest sansynlig på Dølve. Siri hadde arva 6 skinn av Dølve etter foreldra sine mens Ola kjøpte de andre 6 skinna. 3 stykker av Ola Olsen Garthus og 3 av Per Østensen Sørum på vegne av hans kone Marit Olsdatter. Ola Ellingsen var en framfus og myndig bonde som ikke gjikk av vegen for rettsaker. I tvisten om skogdelet mellom Dølve og oppsitterne i Vestre Bagn var det hver gang Ola som reiste saken. De fleste av retsakene gjalt nok for Ola å få mere land ut av det han eide, siden det på denne tiden ikke var helt fastlagt alle grensesettinger mellom gårdene. Ola Ellingsen samla seg mye jordgods og ved et gavebrev i 1706 delte han og kona Siri jordgodset mellom barna. skiftet etter Ola og Siri i 1721 forteller om velstand. Det fantes også noen bøker, en hus og reisebibel, en gammel postill, samt tre gamle utslitne bøker. bruttoverdi av boet var hele 1373 riksdaler, nettoverdi var 1235 riksdaler. Barna var ikke fornøyd med dele i 1706 så de bestemte at skifteretten skulle taksere alt på nytt og foreta et nytt dele.	Dølve, Ole Ellingsen D.e. Næs (I2952)
527	Ola er den første kjente brukeren på Tollevsrud etter Ødetida. Han er nevnt fra Landsskattelistene tar til i 1612. Han hadde sansynligvis gården frem til omlag 1640. Kona het Gunhild for i 1641 bygslet Brynjulf Olsen (sønn ??) halvparten av Tollevsrud (Bruk 1 Oppegarden.) Jon Olsen (sønn??) bygslet den andre halvparten av Tollevsrud. (Bruk 2 Nergarden) I følge fogdregnskapet 1640/1641 hadde Jon betalt førstebygsel av parten sin. Det er antagelig en sønn til Gudbran se ane.nr. 22.113. Brynhild Olsen Tollefsrud makeskiftet Grimsrud i Bengnadalen mot Nordre Fekjær i Hedalen som Gudbran Olsen Søndre Hougsrud (ane nr 21.005) hadde ryddet og brukt. Brynhild brukte Nordre Fekjær og Kjensrud under Tollefsrud. ????Antagelig er Gudbran og Brynhild brødre. Dette begrunnes i at: Av en dom fremgår det at Brynilds barn var søskenbarn med Ole og Harald Gudbranssønner søndre Hougsrud og at disses far var Gudbran Olsen Grimsrud.Det er jo også en mulighet at Brynhilds kone er Gudbrands søster. I jordbok 1594 står det "Øde Thollefsrud lå tilforn under Nes på Ringerige , ehr nu sat for Hamers 1 hud - visøre 4 alb."Fra 1612 til 1638 er oppsitteren Ola Olluff , han er antagelig død i 1645 og hans enke var Gunhild.Det er mye mulig at disse er Brynhild Olsen sine foreldre.Og dermed muligens Gudbrand sine foreldre.???? I jordbok 1594 står det "Øde Thollefsrud lå tilforn under Nes på Ringerige , ehr nu sat for Hamers 1 hud - visøre 4 alb. " . Fra 1612 til 1638 er oppsitteren på Tollevsrud Ola eller Olluf Jonsen Tollevsrud , han er antagelig død i 1645 og hans enke var Gunhild.	Tollevsrud, Ole Johnsen (I3356)
528	Ola er kalt Øvrevolden i 1737. I 1754 kjøpte i 1754 Kleiva for 60 riksdaler etter at hans sønns svigerfar Elling Andersen Lysti hadde eied denne plassen en tid, Ole solgte Kleiva til Engebret Jensen som var hans stedatter Kristi sin mann.	Lindeli, Ole Olsen Øverby Øvrevolden (I3662)
529	Ola Jonsen er fra Nord-Grøv i Hedalen, Sør-Aurdal.	Grøv, Ole Johnsen (I3407)
530	Ola Jonsen finner vi på Tollevsrud i Begnadalen/Sør Aurdal bruk I. I en grensesak mellom Åsen og Garthus i 1719 skulle Ola Jonsen vitne men uteble på grunn av alderdom og blindhet. Faren til Ola hadde en tid Tollevsrud i Begnadalen bruk II.	Tollevsrud, Ole Johnsen (I4329)
531	Ola Olsen fikk bygslen på Nerby i Hedalen / Sør-Aurdal i 1714, hvor han også er født.	Nerby, Ole Olsen (I3890)
532	Ola Østensen og Olaug er de eneste kjente husmansfolkene på Leira under Grimsrud . Ola Østensen fra Nord Garthus, begge gårder/plasser beliggende i Begnadalen, Sør-Aurdal.Ola og Olaug er nevnt under Grimsrud fra 1731. Ola Østensen og hans andre kone Siri Arnesdatter fikk bygselkontrakt på Leira mot 7 ort i årlig leie i 1751. Plassen skulle brukes som før.	Leira, Ole Østensen Garthus Grimsrud (I3810)
533	Olaf den Svarte og hans kone Christina av Ross hadde sønnen Magnus Olafsønn, han ble den siste Norskættede konge på Man.	Svarte, Olaf Den (I4310)
534	Olaug Olsdatter er fra Nerby og giftet seg til Leira under Grimsrud. begge gårdene/plassene ligger i Begnadalen Sør-Aurdal.	Nerby, Olaug Olsdatter (I3887)
535	Olaug Pedersdatter, som var gift med Rolf Pedersen, i 1643 kalt Heen. De fikk Nordre Somdalen. Da Rolf døde fikk enken Olaug Pedersdatter økonomiske vanskeligheter, og har måttet selge eller pante til en annen av Hansen-brødrene (Riber). Den 27/11-1674 vitnet Olaug Sommedal at den tid Ragnhild Skollerud flyttet fra Nordre Semmen (i 1643), da flyttet Olaug dit sammen med sin mann Rolf Heen.	Follum, Olaug Pedersdatter (I3074)
536	Olav Sigurdsen på Frøvold i Eggedal død før 1471, første gang gift med Margrethe , som var datter til Geirmund Halvardsen Ringnes på Kodalen. Olav Sigurdson og Geirmund Halvardsen er søskenbarn. Olav er gift annen gang med en datter av Rolv Guttormsen på Kirkeberg. Et diplom som er fra ca 1458, og avskrevet i 1692 i Kodalen, sier at Olav Sigurdson og kona Margrete Gjermundsdotter solgte gods i Kodalen . Brevet er uklart dattert men Effunger Anbjørnssønn som var prest i Sigdal og Gunnar Halvorssønn var lagretsmenn , Gunnar er ofte nevnt som lagretsmann i 1450 åra.	Frøvold, Olav Sigurdsønn (I3112)
537	Ole Andersen hadde mange barn med forskjellige damer i Ådal, blant annet er det funnet 12 stykker døpt i Viker kirke. Barbro og Ole tjente på Strande. Begge var ugift når de fikk Berit Olsdatter. Barbro var husmanspike i Strandeeie 32 år og Ole tjente på vester Bergsund.Begge var ugift når de fikk Halvor Olsen. Ole kalt Perrsokrud tjente på Gundbjørud, Barbro er nok en gang mor når de får Anders Olsen. Sigrid og Ole tjente på Strande. Begge var ugift når de fikk Ingri Olsdatter. Gjertrud og Ole tjente begge på Strande når de fikk Nils Olsen. Når Gjertrud og Ole fikk Kirsti var Gjertrud innerst i Strandeie 38 år mens Ole tjente på Vestre Bergsund. Ingeborg Halvorsdatter var inderst på stadsengen, Lie-eie og mens Ole tjente på Strande når de fikk Toline. Foreldrene til Andreas var ungkar Ole Andersen Persokrud som tjente hos Gudbrand Tandberg og piken Gunhild Johnsdatter, som ved fødselen var inderst i Gunbjørudeie. Elisabeth bodde i Strandeeie og Ole Andersen tjente på Tandberg da de fikk Jørand . Elisabeth bodde i Strandeeie og tjente på Strande og Ole Andersen tjente på Vestre Bergsundda de fikk Jørand . Elisabeth bodde i Gunbjørudeie og Ole Andersen tjente på Strande da de fikk Anne. Ole er kalt Strandeie når han og Lisbeth (Elisabeth) får Aaste Olsdatter.	Persokrud, Ole Andersen Skagnes (I3775)
538	Ole Andersen, døpt 23. februar 1766. Død liten og ble begravet 12. juli 1766 står det et sted. Er det riktig da? Ved skiftet etter moren 29/10-1766 levde lille Ole, da var han 1/2 år gammel. (Moren, Berte Nilsdatter ble begravet 12. juli 1766).	Elsrud, Ole Andersen (I2978)
539	Ole betalte i 1711 tjenerskatt for en tjenestepike. Da bodde han på Nes Ole ble eier av 24 setting i Nøkleby og flyttet dit, han eide dessuten 1 3/5 setting i Rustand og 4 setting i Oppen i Heradsbygda.	Næs, Ole Ellingsen D.y. Blakstvedt (I3994)
540	Ole Bjørnsen gift 1756 med den 54 år gamle enken Kari Hansdatter Li født i Hansebråten 1702 døde i Nerby i Hedalen i 1783. Hun hadde flere barn fra første ekteskap men fikk ingen fra andre med Ole. Ole eide Persokrud i 1772 og 1773. Han var muligens bruker i Vassenden 1784-1789. Elling Andersen Lysti, solgte den 27/10-1758 Østre Somdalen (Somdalshaugen til sin svoger Ole Bjørnsen Skagnes. Kjøpesummen var da 700 rdl. For å finansiere dette kjøpet hadde han lånt 600 rdl. av sin far Bjørn Bjørnsen Skagnes, med pant i Østre Somdalen. Lånet ble nok misligholdt, for i 1761 ble Østre Somdalen forlangt solgt på auksjon. Ved sorenskriver Niels Michelsen ble auksjonsskjøte utstedt til Narve Ellingsen Glesne.	Persokrud, Ole Bjørnsen Skagnes (I4038)
541	Ole Bjørnsen Gulsvik på Nordre Gabtjern. De hadde 4sønner og 4 døtre.	Gulsvik, Ole Bjørnsen Nordre Gaptjern (I3498)
542	Ole Colbjørnsen er oppført som fulgårdsmann i 1616-1634.Han er en meget rik mann som eide gårder i flere bygder. I 1616 gav han i skatt 8 kalveskinn. I 1621 ga han sammen med Ole Vold 1/2 riksdaler i kvernskatt. Ole Colbjørnsen var den første bonde-lensmann i Flå. Han er nevnt som lensmann i 1620 , 1627 og like før han døde. Dødsdatoen til Ole Colbjørnsen kan vi se av at han den 03/02-1637 er med som lensmann på en foretning i Flå. Den 02/06-1637 inngår hans enke Guri Knutsdatter en kontrakt med hans bror på Gren i Krødsherad (Kristoffer Kolbjørnsen) om noe gods i Buøentangen i Flå søndenfor den gamle Hedningsgård og østenfor Føgarneset. Guri Knutsdatter er oppført i skattemantallet for 1644/1645. Hun skatter da for 6 personer og eier sammen med sine barn 2 pund og 1 fj. (2 skpnd). Ve betyr helligdom. Det er tufter på gården etter gudehov og en stavkirke. Den gamle stavkirken i Flå , lå her på kanten av Hallingdalselva. Grunnforholdene var så dårlig at man risikerte at kirken kunne rase ut , derfor ble kirken flyttet til der den står nå på vestsiden av elva.I gamle dager var Ve tingsted. etter at Guri ble enke gikk hun god for at mannen hennes hadde makeskiftet til broren Kristoffer Kolbjørnsen Gren 10 lispund i Gren i Krødsherad mot at broren fikk Oles brorpart i Vee 22 setting gods. Foruten 5 sold i Ve eide boet ved skifte 1 1/2 sold i Berg i Hedalen med underliggende ødgården Nordby med en 1/2 sold.	Ve, Ole Colbjørnsen (I4283)
543	Ole fikk 24 set i Ve og sete over hele gården..Ole innløste søskenes arvepart i Ve ,.Han makeskiftet med farbroren Halgrim Gulsvik , fikk han 1 fj. i Ve mot 3 set. i hans påboende gård Gulsvik samt engslåtten Lapphylla som frem til denne tid hadde tilhørt Ve , så han ble eier av hele gården Ve. Ole fikk med sin kone Ragnhild 12 set Odelsjord i Brekke (Gol).Ole var en meget rik mann Foruten Ve eterlot han seg i penger og sikre fordringer 2041 riksdaler 1 ort 19 skilling og i usikre fordringer 26 riksdaler 2 ort.Driftomkostninger utgjorde 71 riksdaler 1 ort 4 skilling. Enken Ragnhild fikk 169 riksdaler 3 ort og 7 skilling.Hun forlangte ingenting mer av boet.Hver sønn fikk 267 riksdaler 3 ort 21 7/13 skilling samt 4 riksdaler 7 5/13 skilling i uvisse fordringer , de fikk også 9 set 2 10/13 bismark av godset i Ve. Døtrene fikk som vanlig det halve av det sønnene fikk.Det ble derfor avgjort at gården skulle deles. Skifte etter Ole 31/03-1713. Skifte etter Ragnhild 30/09-1728.	Ve, Ole Torsen (I4284)
544	Ole Gudbrandsen er født og ble bruker og eier av Søre Haugsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Ola og faren er brukere av halve Søre Hougsrud i 1664. I 1670 er kun Ola ført som bruker. Ole ble antagelig i 1669 eier av Søndre Hougsrud da Ole kjøpte Odelsretten av Tarands bror Laurits. Oles far ryddet først Nordre Fekjær,som han makeskiftet med Brynhild Olssen Tollefsrud mot Grimsrud. Oles første hustru Taran er antagelig av en slekt som ætter fra biskop Karl Jensen Jemte på Hamar. Tarands søster Inge eller Inger ble gift med eieren av Nordre Hougsrud Ole Andersen. Hvalbyjententene ble eiende hver sin Hougsrudgard ved skifte etter faren Mons Hvalby i 1669. Den 10. juli 1695 kjøpte Ole Gudbrandsen Haugsrud halvparten av gården Haugerud, 1 hud 3 skinn, av Johan von Cappelen og Søren Hansen Lemmich, som da var eiere av denne halvparten. Skjøtet var tinglyst 14. november 1695. Siden disse to var eiere her, så kan det tyde på at Commerce Commisarius Lars Larsen (Lauritz Lauritzen) også har vært eier en tid, kanskje på 1680-tallet. I følge skiftet etter ham var han ikke eier ved sin død i 1686. Både Johan von Cappelen Søren Hansen Lemmich var Lars Larsens arvinger. Det var skifte etter Ola i 1709.	Haugsrud, Ole Gudbrandsen (I3655)
545	Ole Gudbrandsen Haugerud, kalles Semmen ved forlovelsen ved sitt første ekteskap, og Klintoddeie muligens Midtmoen ved død september 1799, 65 år. Ole Gudbrandsen overtok vel sin fars eiedeler ved myndighets alder, da hans far døde var Ole bare 8 år. Ved skiftet etter faren var nettoen 119 rdl, en ikke ubetydelig sum. Ole ble kalt "husbonde og soldat" i 1762. De bosatte seg deretter på Midtmoen u/Busterud (Klintodden). Eieren av bruk I, Jon Arnesen var før 1800 blitt eier også av bruk II. Oles eldste sønn Gulbrand Olsen Haugerud ble kalt husmann (ant. under bruk III) i 1801. Husmenn under bruk II var i 1762 kanskje Ole Andersen Stenbakken (Andersbråten) og Ole Gudbrandsen Rinna.	Haugerud, Ole Gudbrandsen Semmen (I3643)
546	Ole Gudbrandsen overtok bygselen etter sin far i 1717, og var bygsler til sin død. Han ydet livøre til sine gamle foreldre fra 3. april 1733.	Næs, Ole Gudbrandsen D.y. (I3995)
547	Ole Gunvaldsen ble eier av en del av Kittelsby etter sin svigerfar Erik Paulsen. Ole Gunvaldsen var lensmann i Lunder fra ca. 1767 frem til sin død i 1773. Hans sønn Erik Olsen overtok da denne jobben.	Strande, Ole Gunvaldsen D.y. (I4301)
548	Ole Halgrimsen er nevnt som selveier av Olasgården etter sin far i 1704. Ole Halgrimsen hadde i hele sin levetid mye gjeld og etterlot seg lite ved sin død. Flere ganger var Ole Halgrimsen tiltalt for slagsmål. Med Randi Olsdatter fikk Ole Halgrimsen gods i Opsahl. Les under broren Gunvald Halgrimsen om en kontrakt mellom disse to brødrene. 14 og 15/09-1751 holder Ole og Randi skifte i levende live. De to yngste sønna fikk 35 riksdaler 1 ort 10 8/9 skilling. Døttrene fikk 17 riksdaler 2 ort 17 4/9 skilling. Eldste sønn Halgrim overtok farsgården allerede i 1746. Han arvet imidlertid gården tilbake når sønnen døde. Denne delen ble den 03/11-1758 overdratt til Erik Halgrimsen.	Gulsvik, Ole Halgrimsen (I3499)
549	Ole Iversen Enger er født på Stugarden i Hedalen / Sør-Aurdal. Han tok antagligvis over bygslen på Enger i Ådal / Ringerike etter sin far omkring 1690. Denne bygslen fikk han fornyet 20 oktober 1719 av sogneprest Daniel Ramus. Denne bygslen hadde han frem til 1728, da hans yngste sønn overtok. Ole Iversen kjøpte Skarrud i Ådal / Ringerike av Gerhard Treschow (Skarrudskogen var ikke med i kjøpet, den kom til senere). Oles mellomste sønn ble senere eier av Skarrud. I år 1700 solgte Gerhard Treschow gården Skarrud til ådølingen Ole Iversen Enger (1661-1735). Ole Iversen Enger var født på Stugarden i Hedalen, men hadde bodd på Enger fra omkring 1668. Han var gift med Kjersti Gudbrandsdatter Sørum (1661-1752). Skjøtet fra Gerhard Treschow til Ole Iversen Enger var datert 2. mai 1700 og tinglyst 15. november samme år. Det meste av Skarrud-skogen var unntatt fra denne handelen. Ole Iversen forgrep seg kanskje vel mye i skogen, for i 1714 gjorde Gerhard Treschow om hele handelen, og solgte istedet skogen i 1721 eller 1722 til Andreas Jensen Hofgaard Omkring 1718 bosatte den mellomste sønnen til Ole og Kjersti seg i Skarrud. Det var Nils Olsen Enger/Skarrud/Åset. I 1728 ble han overdratt gården fra faren og sine to brødre Iver og Gudbrand, og i 1732 kjøpte han Skarrudskogen av Kirsten Hofgaard, enken etter Andreas Jensen Hofgaard, som da var eier av denne skogen. Andreas Jensen Hofgaard var gift med Kirsten Flor, som også arvet endel etter Lars Larsen. Kirsten og søsteren Maren var blitt foreldreløse som små, og Lars Larsen hadde tatt dem til seg som pleiedøtre. De var døtre til Anna Sørensdatter, Lars Larsens svigerinne. Vi vet at Ramberget etter 1734 ble tilhørende «Nes-bøndene».	Enger, Ole Iversen (I3014)
550	Ole Jonsen flyttet til Viker. Det gjorde etterhvert også tre av hans døtre. Ole Jonsen fikk visstnok ikke barn i sitt 2. ekteskap. Ole Jonsen kjøpte i 1828 en part av Rødningsand av Ole Halvorsen Rødningsand. Skjøtet var datert 19. mai 1828 og tinglyst 18/12-1843 (? feil dato?). Ole Jonsen videresolgte denne delen ved skjøte datert 4/8-1829 til Hans Pedersen. Dette skjøtet var tinglyst 20/12-1833. Ved skjøte fra sorenskriver Mejdell, tinglyst 1/1-1845, ble Ole Jonsens datter eier av denne gårdeparten, som altså var Nordre Rødningsand, bruksnr. 8. (Nevnte Ole Halvorsen Rødningsand må ikke forveksles med Ole Halvorsen Haugerudbråten). Den 19/5-1828 solgte Ole Halvorsen en større del av Nordre Rødningsand til Ole Johnsen Jøranby fra Hedalen. Skjøtet ble imidlertid først tinglyst 18/12-1833. Ole Halvorsen beholdt Nordhaga (som han solgte i 1833 men beholdt livøre). Ole Halvorsen solgte på samme tid også en del av Rødningsand til herrene Hans Pedersen, Ole Monsen Finsand og Gudbrand Gudbrandsen Fjøsvigen. I 1831 ble det derfor foretatt en skyldsetningsforretning i Nordre Rødningsand, som da hadde matrikkelnr. 354, der gården ble delt opp: Part nr. 1. Rødningsand, med matr. nr. 354a, Hans Pedersens del, skyldsatt til 1 163/252 lpd. (Hans Pedersen hadde kjøpt ut sine kompanjonger Ole Monsen Finsand og Gudbrand Gudbrandsen Fjøsvigen). Hans Pedersen solgte i 1843 denne gårdeparten til Helge Trondsen Buttingsrud. Fra 1887 var skylden på denne delen satt til 3 mark 36 øre (da var Kalvetrædet, bnr. 9 av skyld 3 øre fratrukket, se senere). Denne delen, matr. 354a, ble i 1855 delt i bnr. 9, Kalvetrædet, bnr. 15, Søndre Rødningsand, bnr. 16, Svenskeengen og bnr.17, Jacobsrud. Part nr. 2. Rødningsand, også med matr. nr. 354a, Ole Jørandbys del, skyldsatt til 2 51/252 lpd. Denne delen hadde Ole Jørandby kjøpt av Ole Halvorsen i 1828, se ovenf. Ole Jøranby solgte denne delen til Hans Pedersen i 1833, skjøtet tinglyst 20/12-1833. Ved skjøte fra Sorenskriver Mejdell tinglyst 1/1-1845 ble Ole Jøranbys datter Jøran Olsdatter eier av denne gårdeparten, som fikk bruksnr. 8 ( Nordre Rødningsand) Part nr. 3. Haugerudstøa med skog og kvern, med matr. nr. 354b, av skyld 10/21 lpd. Eier var Ole Hansen Rustand, som hadde kjøpt denne parten av Ole Halvorsen 16/12-1831. Skjøtet var tinglyst 10/8-1832. Før han reiste til Amerika solgte Ole Hansen denne gårdeparten, som fikk bruksnr. 10 (Sagremmen), til Elling Olsen Elsrud. Skjøtet var datert 6/4 og tinglyst 26/5-1852. Elsrudfamilien har senere vært eiere av denne parten. (Eier i 1887 og 1904 var Torgrim Ellingsen Elsrud. Eier i 1960 og 1999 er Wilhelm Elsrud) Part nr. 4. Nordhaga, med matr. nr. 354c ble skyldsatt til 1 233/252 lpd. Denne eiendommen, som hadde vært selveid fra omkring 1800, fikk senere bruksnr. 11. Ole Halvorsen og hans sønn beholdt selv denne eiendommen et par år til. I 1833 solgte de Nordhaga til Paul Paulsen Jøranbyhuset. Ole Halvorsen skulle ha livøre av Nordhaga til sin død. Skjøtet til Paul Paulsen var datert1833 og tinglyst 18/5-1835. Ole Halvorsen hadde også hatt livøre av Nordre Rødningsand bnr. 8. Om dette livøre fulgte med ved salget av Nordre Rødningsand i 1833 sier kildene ikke noe om.	Jøranbyhuset, Ole Johnsen (I3780)

Notes

Linked to

501

Nevnt i 1414 og 1424. De har muligens bodd på Lagmansgard i Gol.

Johnsen, Østen Eystein (I3762)

502

Nevnt i 1440

Ringnes, Gunnulv Østensen (I4071)

503

Nevnt i 1443 og 1483. Samt i 1464 i et brev hvor han kjøper 12 navngitte deler på Runnskogen i Krødsherad. Tore H. Vigerust Ble registrert: 14 Jul 2004 07:55:25 Innlegg: 717 Bosted: OSLO Skrevet: 07 Mar 2006 00:17:18 Tittel: Re: Ringnes-ættens stamfar? Gudulv Gunnulvsson, kjent 1441-1479 (ikke 1483), var sønn av Gunnulv eller Gunne Guttormsson, kjent 1392, som igjen var sønn av Guttorm, død før 1392 og Åsa Hjermundsdotter, kje t1392. Guttorm var av samme mannsætt som Guttorm på Veikåker og Gudulv på Veikåker, begge kjent 1325, samt av samme mannsætt som kanniken ved Hamar domkapittel, Gudulv Guttormsson, kjent ca 1490. Sistnevnte gjør at slekten i perioden ca 1400-1500 under tvil kan plasseres inn i lavadelen. Gunnes bror het Hjørmund Guttormsson (1392), mens Gudulv Gunnulvsson bl a hadde sønnen Guttorm Gudulvsson på Nore (1473-1489). Foredragsmanuskriptet mitt av 1989 og 2001 er p.t. ennå ikke publisert, men vil med tiden komme i NST. _________________ hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter

Ringnes, Gudulv Gunnulvsen (I4072)

504

Nevnt i 1546

Berg, Ole (I2682)

505

Nevnt i 1600 da han byttet til seg 4 kyrlag i Sole i Eggedal fra Nils Gardsen Albjørk. Skifte etter ham og kona ble holdt i 1627.

Sole, Torstein Bjørnsen (I3734)

506

Nevnt i 1618 og 1657

Hjelle, Gaute Christophersen (I3586)

507

Nevnt i diplom 20 juli 1350

Lesteberg, Gunnulv Guttormsen Ringnes (I3819)

508

Nevnt i Eggedal i 1617 og muligens også i Kodalen 1619-1627.

Gulsvik, Ole Guttormsen (I3103)

509

Nevnt i retsaken 1681

Bakke, Eli Halvorsdatter Oppen (I2654)

510

Nevnt som kona i Garnås i 1585.

Tronsgaard, Guri Tomasdatter (I4268)

511

Nils bosatte seg nå å Hamre, og skrev seg for Hamre.

Hamre, Nils Gudbrandsen Lunde (I3543)

512

Nils er en av 3 brukere på gården Nes beliggende i Ådal. Eigil Elsrud skriver følgende: Etter å ha gått gjennom eierskapet til Næs fra tidlige tider til 1820, vil vi ta for oss brukerne gjennom tiden. Siden før 1700 sees Næs, Næsmoen og Volden å ha vært brukt hver for seg. I 1528 var Elling Næs bruker på hele Næs. I 1560-71 var Østen bruker på hele Næs.. I 1615-1617 var Per Næs her. Vi vet ikke noe om slektsforholdene til disse, og vi vet ikke om den neste brukeren på Næs, Nils Olsen, var en etterkommer eller en slektning av de foran nevnte. Vi kan spekulere i om Nils Olsen Næs og Harald Sørum, eventuelt deres hustruer, var av samme slekta. Det er nærliggende å anta at f. eks Harald Sørum, som enkelte forskere hevder skal være sønn av en Østen, kunne være sønnen til Østen Næs, nevnt 1560/61/70. Navnet Per eller Peder gikk igjen i Sørum-slekta. Kanskje nedenfornevnte Nils Olsen Næs var en svigersønn av Østen eller Per?? Nils Olsen Næs, ble sagt å være 80 år i 1664 og nevnt både i 1631, 1633, 1646 og 1647, var bruker på Næs fra 1631. I 1647 betalte han knekteskatt. Samtidig var han eier av en hud i odelsgodset Berg i Land. I 1646 var han bruker av Næs sammen med svigersønnen Elling Haraldsen Sørum. I 1661 likeså, og de brukte en halvdel hver seg. I 1664 brukte Nils Olsen Næs en tredjedel, sønnen Gudbrand Nilsen Næs en tredjedel, og svigersønnen Elling Haraldsen Sørum en tredjedel. Ifølge tingbok II for Ringerike ble Nils Næs stevnet 15. juli 1659 for gjeld til Kari Torkildsdatter, enka etter Johannes Torstensen Hov, men Nils møtte ikke til saketinget på Tandberg. Det kan hende at Nils Olsen Næs døde i 1665. Ifølge aldersangivelsene på hans barn må han ha hatt to hustruer, som vi ikke vet noe om. Det er nærliggende å anta at han først brukte sin omtrentlige halvpart av Berg i Nordre Land, at han først var gift der, og at han som enkemann kom til Næs og ble gift på ny. Gården Berg i Nordre Land, som Nils eide nesten en halvpart av i midten av 1650-årene, ligger litt syd for Dokka, på vestsiden av Etna like før utløpet i Randsfjorden. Avstanden mellom Nes i Ådalen og Berg i Nordre Land er under 30 km i luftlinje. Barn vi vet om (NB! Barn nr. 1 er en antagelse): 1. Ole Nielssøn Berg, født ca. 1608. Brukte 1 hud 3 skinn i Berg i Land i 1661. Han sønn var: a) Nils Olssøn Berg, født ca. 1652. Næs er vel den eldste gården i Ådalen. Hvor gammel vet vi ikke. Næs gård omfattet i tidligere tider nåtidens Næs, Volden og Fagernes med underliggende plasser, samt Næsmoen med Ramberget og begge Holtegårdene med underliggende plasser. Noen ville sikkert tatt med Øvre og Nedre Lindelien, kanskje også Oppen (idag: Bakke) og Fossholm. Siden middelalderen var Næs kirkegods. Gården tilhørte før 1536 Hamar bispestol. Ved reformasjonen gikk mesteparten over til å bli krongods (St. Catharina Alter eller Hamargods). En forholdsvis liten del av gården ble tilhørende Hole prestebol, senere Norderhov prestebol. I 1577 var skylden til Holepresten 4 bp fisk. Resten (vel 3 huder) tilhørte kongen (Oslo lagstol). I 1594 og i 1616 vet vi at ødegården Skagnes ble brukt under Næs. I 1594 omtalte biskop Jens Nilssøn gården Næs som «den ytterste gård i Aadalen». Næs var tidlig fullgård, og landskylden var i 1615-1617, da Per Næs var her, satt til 3 huder. I 1624 eide Lagmannen i Oslo 3 huder eller 30 lpd i Næs, mens Norderhov prestebol eide 5 bp rå fisk. I 1661 eide Kristiania Lagstol 3 huder 3 skinn m.b. i Næs, og Norderhov prestebol eide 5 pd fisk. Samme landskyld i 1664. Ved kongelig skjøte, datert den 8. oktober 1668 kjøpte Lars Larsen (Smith) halvparten av Næs, 1 1/2 hud og 1 1/2 skinn m.b. Fogden Jacob Luth gjorde det samme. Sammen ble disse to eiere av omtrent hele Næs. Norderhov prestebol eide fortsatt 5 bp fisk i gården u.b. (Lars Larsen skrev seg også Lauritz Lauritzen og Laurs Laursen). Samtidig kjøpte disse herrene krongodset Øvre Lindelien (Øvervolden), som også var brukt under Næs, av skyld 4 kalvskinn. Bruket Auren, da kalt Øren, som var uten egen landskyld, var også spesielt nevnt som underlagt Næs. Auren hadde Lars Larsen fått kongl. skjøte på allerede 17/8-1664. Skjøtet var «confirmeret» 17/12-1668, og da var Auren skyldsatt til to skinn, jfr. Tingbok 1682 side 10. Like før jul 1669 eller 1670 brente de fleste husene på Næs ned. Dette spilte kanskje liten rolle for gårdens to-tre eiere, men det var en tragisk ulykke for de tre brukerne Elling, Erik og Guldbrand Næs, og blir nevnt igjen senere i historien. I 1679 gjorde Lars Larsen et makeskifte med Norderhov prestebol: Prestebolet fikk Lars Larsens gods Vestre Hønen av skyld vel 2 skpd. tunge + foring og vissøre, Gagnum av skyld 1 1/2 skpd. tunge + foring og vissøre, samt Vestre Dæhlen i Gran av skyld 2 fierings tunge. Lars Larsen fikk i bytte følgende kirkegods: I Soknedalen: Lundesgaard 4 huder med bøksel, Krogsrud 4 kalvskinn med bøksel, Pukerud 4 kalvskinn med bøksel, samt Hovland 4 skinn uten bøksel. I Ådalen Annex: Nedre Lindeli 2 bp fisk m.b., Næss 5 pund fisk u.b. Kongen hadde et ord med i laget her også, og dette makeskiftet ble ved kongelig konfirmasjon gjort gjeldende fra 24/3-1680, tinglyst 21/1-1681. Dermed ble disse to herrene, Jacob Luth og Lars Larsen sammen eiere av hele storgården Næs. (Lars Larsen var eneeier av Nedre Lindelien). I tillegg til disse eiendommene eide Lars Larsen og Jacob Luth også flere andre eiendommer i Ådalen: Skagnes ødegård av skyld 1 hud 3 skinn m.b., Bergsund ødegård av skyld 1 hud 1 skinn m.b. Biørnevandet (Vestre Bjonvannet) av skyld 1 hud. De kongelige skjøtene på disse eiendommene var alle datert 6/11-1668. Ved skjøte datert 3 uker før, 12/10-1668 var de samme herrer blitt eiere av Skollerud med underliggende rødning Lille Hval (Røste) alt av skyld 5 huder m.b. (Av en eller annen grunn ble Skollerud og Røste senere liggende i hvert sitt kirkesogn). Dessuten var Lars Larsen eneeier av følgende gårder: Ringerud av skyld 5 skinn m.b. og Busterud av skyld 2 skinn. Skjøtet på disse to gårdene var datert allerede 20/6-1663. Dessuten: Skarrud med skyld 2 kalvskinn m.b. Aaset med skyld 1 kalvskinn m.b. Skarrud var kjøpt 12/10-1668, Åset 12/3-1672. Oppen (idag Bakke) i Lindeli-området var også eid av Lars Larsen en tid; den gården solgte han 11/7-1684 til Anders Nilsen Moss, som også hadde vært eier i 1670-årene, se u/Bakke Lars Larsen eide også en tid Rustand, 4 skinn, og han eide 15 lisp tunge i Nordre Semmen. Ved skjøte fra canselliråd Tonsberg datert København 25/8-1666 ble han eier av 1 skpd tunge m.b. i storgården Heen. Ifølge Lars Larsen selv eide han også Fossholm, som han mente lå under Næs-valdet, og det hadde han kanskje rett i. (En rettssak om dette er nevnt under Fossholm) Hvem var så denne Lars Larsen (ble også skrevet Lauritz Lauritzen og Laurs Laursen)? Det er skrevet egen bok om hans slekt, men her skal jeg nevne i korthet: Han var født i Kristiania ca. 1630, og han ble begravet ved Bragernes kirke 29/1-1686. Etter eget utsagn var han slottsfoged på Helsingborg slott under krigen 1657-1660 mot Karl 10. Gustav. Helsingborg slott lå da på Dansk-Norsk territorium. Den krigen tapte Danmark-Norge med glans, og måtte gi fra seg adskillig land som siden har tilhørt Sverige. Lars Larsen bosatte seg på Bragernes i 1668. London var lagt i aske to år før, og det ble derfor meget stor etterspørsel etter bygningsmaterialer. Lars Larsen så hvordan utviklingen ville bli, og kjøpte opp en rekke skogeiendommer i Buskerud og Oppland. Ble av kongen utnevnt til Commerce Commissarius med tilhold på Bragernes 17/11-1681. Han var også rådmann i Kristiania. (Commerce Commissarius = Kommersråd, en titel finansfolk og handelsfolk kunne få av kongen) Han dannet et «Defensions skibsrederi» sammen med 40 andre av Bragernes' borgere. Av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, som var kong Frederik III's sønn, kjøpte de det armerte fartøyet «St. Jørgen». Lars Larsen, som dengang skrev seg Lauritz Lauritzen, hadde foreldrene Lars Smed, født i Oslo på slutten av 1500-tallet og gravlagt 25/7-1652, og hustru Kirsten Jacobsdatter, begravet 23/2-1676. Lars Larsen var gift to ganger, og ble meget rik på gods. Ved sin død var han den mest velhavende på Bragernes, og det sier ikke så rent lite. Lars Larsen giftet seg første gang ca. 1668 med enken Anna Mortensdatter Sand. Hun hadde i sitt første ekteskap (1660) vært gift med Truls Olsen Stranger (1632-1668). En datter fra dette ekteskapet var Dorothea Trulsdatter Stranger, som var gift med enkemannen Jørgen Larsen, «vonhaftig på Hønen» (1638-ca.1716), fra Skodsborg i Danmark, som først hadde vært gift med enken etter futen Johan Snell, Mette Jørgensdatter. Dorothea ble således Lars Larsens stedatter. Hun og Jørgen Larsen hadde tre sønner og tre døtre. Sønnene var Truls, Anders (død 1728) og Lars Stranger (død 1749). Disse to siste møter vi igjen som eiere av det som var igjen av Næs etter 1718 (vel halvparten). Døtrene var Karen, Mette og Anne. Lars Larsen hadde i sitt 1. ekteskap disse barna: 1. Anders Larsen Smith (ca. 1671-1727). Ble 1709 gift med enken Antonette Gabrielsdatter Brun (ca.1678-1753) 2. Truls Larsen Smith (1672-1730). Født på Bragernes, døde i København. Lars Larsen giftet seg for annen gang i 1679 med enken Anna Sørensdatter Moss (begr. 15/4-1687). Anna hadde i sitt 1. ekteskap vært gift med Hans Henningsen Lemmich, med hvem hun hadde døtrene Maren og Karen, samt sønnen Søren Hansen Lemmich. Disse døtrene var gift med hhv Johan von Cappelen, fogd i Eiker og Lier, og Gerhard Treschow, som var toller og admiralitetsråd. De fleste av disse som her er nevnt dukket opp som eiere av gods i Ådalen etter Lars Larsens død i 1686. Ved skifteoppgjøret etter Lars Larsen Smith (overveldende, men meget interessant) var han nevnt som eier av ikke mindre enn 61 navngitte eiendommer i 14 prestegjeld (mange av eiendommene eide han sammen med andre). 16 av gårdene han eide helt eller delvis lå i Ådalen. En av dem var altså Næs. En annen var Skagnes. I alt var Lars Larsen eier av (summa Jordegods) 20 skpd 1 1/2 lisp, 25 huder 6 1/2 skinn samt 2 1/2 bismerpund smør. Dette tilsvarer omtrent verdien av 20 gårder på størrelse med det opprinnelige Næs før 1720. (som kanskje var på ca. 50-60 tusen mål skog + 14 tusen mål annet areal + dyrket mark.). Ved besiktigelsen av Lars Larsens eiendommer i Ådalen i forbindelse med skifteoppgjøret står det bl.a. om Næs: «Næs beboes av 3 (brukere), skyldende ialt 3 huder, 3 skinn og 5 bp fisk, hvorav Sal. Laurs Laursen eier 1 1/2 hud, 1 1/2 skinn og 5 bp fisk, og Jacob Luth eier 1 1/2 hud og 1 1/2 skinn. Sår overalt 6 tønder bygg, 6 settinger Wering, thi landherren betager endeel, avler slet intet høy paa garden, mens paa øer heel og halv miil fra gaarden hvor han faar 6 lass høy. Det øvrige føder hester og fe, av og til 2 hester, av og til en paa mannen. Gudbrand og moren paa den ene tredje deel bruger en ødegaard Rustand, skyld 4 skinn, disse holder 13 smaat og stort fe. De andre to paa deres tredjeparter 6 st (? ikke lesbart)». Den Gudbrand og hans mor som det siktes til her, må vel være Gudbrand Ellingsen Næs (1647-1735), som sammen med sine søsken ble eier av Rustand etter farens død, og hans mor Rangdi Nilsdatter, født Næs. «De andre to» må vel være brødrene Gudbrand Nilsen Næs på Volden (1641-1716) og Erik Nilsen Næs på Nesmoen (1638-ca.1694). Se oversikten over brukerne for hver gård. (Når jeg nevner Nesmoen og Volden her, er det for å få en enklere oversikt over brukerne. Når navnene Nesmoen og Volden ble tatt i bruk vet jeg ikke). Ved det samme skifteoppgjøret etter Lars Larsen, som døde fra sin 2. hustru Anna Sørensdatter Moss, ble hans gårder og gårdeparter fordelt på arvingene. Den som ble eier av Lars Larsens halvpart av Næs var Johan von Cappelen og Gerhard Treschow, begge var svigersønner til Lars Larsens 2. hustru. I tingbok 34 for 1693, avlest av Th. Solberg står det på side 56: «Sr. Johan von Cappelen skjøter sin eiendel i Næs, Øvre Lindli og Fossholm til sin svoger Sr. Treschow». Skjøtet var datert 17. juli 1693 og tinglyst på Trøgstad tingstue 14. november 1693. Dermed ble Gerhard Treschow i 1693 eier av Lars Larsens andel i Næs, d.v.s. noe over halvparten av hele Næs-eiendommen. I 1694 bygslet Gerhard Treschow bort 1/3 «uti fornevnte Nes» til Ole Ellingsen d.y. Næs. Bygselseddelen var datert 24/11-1694 og tinglyst 4/7-1695. Den 20/3-1695 utstedte Jacob Luth ved sin fullmektig Knut Olsen en bygselseddel utstedt til Ole Ellingsen Næs på halvdelen av den part uti Nes som hans far, sal. Elling Haraldsen Næs forhen hadde hatt i bruk. Denne bygselseddel ble tinglyst 4/7-1695. Ole Ellingsen Næs d.y. (1645-1742) ble senere eier av Nøkleby gård i Soknedalen. Den 4/7-1695 lot Anders Larsen Næs tinglyse sin bygselseddel av Sr. Jacob Luth på halvdelen av den part uti Nes som hans formann sal. Erik Nes (sammen med sin bror Gudbrand?) forhen hadde hatt i bruk. Denne bygselseddel var datert 3/4-1695. Eier av Lars Larsens andel i 1718 var hans første hustrus dattersønn Anders Jørgensen Stranger, død 1728. Anders Stranger hadde det samme året (1718) kjøpt halve Næs av Gerhard Treschow, ifølge vitneutsagn fra 1734 (Vidneutsagnene var av Anders Lysti og Thore Halvorsen Skarrud). Det var i 1718 at den andre delen av Næs (Jacob Luths del, sist bygslet av Ole Ellingsen d.y. og Anders Larsen) ble solgt til Harald og Torgrim Anderssønner Sørum og deres svoger Nils Eriksen Næs. Jacob Luth var død allerede i 1704, og det var enken etter ham, Anna Christensdatter, som solgte denne delen. Skjøtet var datert 29. november 1718. Disse tre bøndene («de trende bønder»), samt Anders og hans bror Lars Stranger eide nå Næs-valdet i fellesskap, og skogen drev de sammen. Ved kontrakt tinglyst 20. juli 1720 ble det mellom partene inngått en overenskomst om mengden av tømmer som skulle hugges. Ble det av de tre bøndene hugget mer enn 600 tylfter årlig, skulle Anders og Lars Stranger eller deres arvinger overta den overskytende tømmermengden for 5 og 6 riksort pr. tylt, avhengig av tømmerstørrelsen. Med tiden ble det fremtvunget et dele mellom eiendommene. Delingskontrakten ble undertegnet 19/6-1730. Da var Anders Stranger død, og det var enken etter ham, Maren født Carlsen, som var med og undertegnet kontrakten. Anders Andersen Lysti ble nå Maren Strangers «høyre hånd» på Nes. De tre bøndenes del ble: Veståsen til Skarrud inkludert Ramberget og Fossholm, samt Hella og Nedre Hengsleplassen, dvs skogen øst for Begna opp mot Tannfjell. Madame Strangers del ble Heggerudstad, Lindaasen (Næslia), Haugen, Valdreshengsleplassen (som Trond bebodde), Fjerdingsbråten + endel skog på østsiden. De tre bøndene besluttet 19. juni 1730 (tinglyst 31. juli 1730) å dele seg imellom, noe som resulterte i gårdene Nordre Holte (inkl. Hengsle gård), eier Harald Andersen Sørum, Vestre Holte (inkl. Fossholm), eier Torgrim Andersen Sørum, og Næsmoen med Ramberget, eier Nils Eriksen Næs, gift med Gunhild Andersdatter Sørum. (Da Torgrim Andersen skiftet mellom sine sønner i 1757, var han imidlertid eier av halve Næs med Fossholm og Hengslet. Dette delte han mellom sønnene slik: Ole fikk Nordre Holte, Syver fikk Vestre Holte, Gulbrand fikk Hengslet og Anders fikk Næsmoen. Senere ble Næsmoen tatt igjen på odel av Nils Eriksen Hæl, barnebarnet til ovennevnte Nils Eriksen Næs). Resten av Næs-valdet blir heretter kalt Næs. Denne gården ble delt i to på 1800-tallet, og vi fikk gårdene Næs og Volden (Volden ble en egen enhet allerede tidlig på 1700-tallet, selv om Næs og Volden dengang hadde samme eier). Volden ble så på slutten av 1800-tallet delt i to: Volden og Fagernes. Etter 1728 var madame Salig Anders Strangers, Maren Stranger født Carlsen, eier av Næs. Maren døde visstnok i 1750-årene. Broren til Anders, Lars Stranger (1680-1749), var allerede like etter 1730 blitt eier. Etter hans død i 1749 ble enken etter ham, Cathrine Jacobsdatter (1709-1786) ny eier. Hun var eier av Næs til sin død. Sjekk her!! Var det evt Lars, sønn til Anders Stranger som ble eier??? Neste eier av Næs ble kjøpmann Gabriel Hofgaard i Drammen. Han var eier pr. 3. februar 1791. Han eide også Skollerud, Løkke og de to Røste-gårdene (Lille-Hval). I 1805 ble professor Christian Krogh eier. Han var en slektning av Hofgaard. I 1806 ble sogneprest Andreas Hofgaard eier. Han var Christian Kroghs onkel I 1810 ble grosserer Johannes Thrane eier. I 1815 ble disse herrene eiere av Næs: Peder von Cappelen, Jesper Olsen Hallingby og lensmann Peer Øvervolden. I 1820 solgte Peder von Cappelen sin andel til de to andre, som delte gården mellom seg, i gårdepartene Næs og Volden. Jesper Olsen Hallingby ble eier av Næs, og Peer Øvervolden ble eier av Volden. **** Etter å ha gått gjennom eierskapet til Næs fra tidlige tider til 1820, vil vi ta for oss brukerne gjennom tiden. Siden før 1700 sees Næs, Næsmoen og Volden å ha vært brukt hver for seg. I 1528 var Elling Næs bruker på hele Næs. I 1560-71 var Østen bruker på hele Næs.. I 1615-1617 var Per Næs her. Vi vet ikke noe om slektsforholdene til disse, og vi vet ikke om den neste brukeren på Næs, Nils Olsen, var en etterkommer eller en slektning av de foran nevnte. Vi kan spekulere i om Nils Olsen Næs og Harald Sørum, eventuelt deres hustruer, var av samme slekta. Det er nærliggende å anta at f. eks Harald Sørum, som enkelte forskere hevder skal være sønn av en Østen, kunne være sønnen til Østen Næs, nevnt 1560/61/70. Navnet Per eller Peder gikk igjen i Sørum-slekta. Kanskje nedenfornevnte Nils Olsen Næs var en svigersønn av Østen eller Per??

Næs, Nils Olsen (I3949)

513

Nils levde 1637-ca 1689 Sigrid levde 1643-1729. I 1690 rådde Sigrid hjemme alene med barna 8 1/2 lispund i Grønnhovd.Hun ble stevna til tings av amtmannen i 1701 fordi hun ikke hadde holdt lovlig skifte etter mannen. Turi på Nedre Grønnhovd var stevna samtidlig.De ble pålagt å holde skifte og samtidig bøte 100 mark hver til Vår Frelsers kirke i Kristiania.Skiftet ble holdt i 1706.Enka fikk utlagt Evju til Åsete , mens sønnen overtok Grønnhovd..Mari var ugift på dette tidspunktet og fikk 12 riksdaler i heimgift , slik de gifte søstrene hadde fått.Gården var i 1723 på 8 1/2 lispund skyld , fødde med 10 lass høy , 1 hest , 11 kyr og 16 sauer.Skogen ga årlig 3 til 4 tylfter sagtømmer og skylda ble foreslått satt opp til 10 lispund. Litt om GRØNHOVD ØVRE. Asgaut svara krigsskatten i 1614,han var skjøleier her i 1616. Kittil øvre Grønhovd er nevt utover fra 1624. men var kanske i mellom Grønhovd. Torstein øvre Grønhovd svara for garden i 1633. Etter han kom Gunnar i 1641. Han brukte da 16 setting i gården og 5 lispund i Veggesrud.Gunnar svarte koppskatten sjøl tredje i 1644. det ser ut som Gunnar eide bare en del av gården. I skattelistene er det ført i 1645 : Gunnar Grønhovd 15 1/2 lispund , Året etter 10 lispund 1 setting, året etter 5 lispund odelsgods, i 1647 8 1/2 lispund. Med kona fikk Gunnar 10 lispund i Redalen i Krødsherad, det var gods som Håkon Båsum hadde etter foreldrene på Ørpen i Krødsherad. Gunnar Aslesen på Kopseng g m Ingebjørg Håkonsdatter Båsum bodde her til pmkring 1666 da de overtok Kopseng og flytter dit. Det ble nest elste sønnen som overtok Grønhovd , men faren hadde en del i garden. Samla skyld var 15 lispund . De fødde 1 hest 10 kyr 5 ungdyr og 19 småfe. Nøyaktig som i nedre Grønhovd. Det var skog til sagtømmer og 1 bekkekvern. Nils Gunnarsen eide ein del i mitre Grønhovd og hadde det som underbruk. Ei tid var bror hans , Ellev Gunnarsen der som husmann. Nils Grønhovd løyste inn gods i øvre Engar i 1681. 4 1/2 lispund for 200 rd, Vidre kjøpte han 5 setting i Evju i 1685. Og løyste inn deler i Grønhovd. Til dette hadde han 8 1/2 lispund. i Evju og 1 1/2 lispund i vestre Blekaberg.

Grønhovd, Nils Gunnarsen (I3370)

514

Nils Sigurdsen er nevnt som halvgårdsmann på Mellom Gulsvik (Medalgarden) 1620-1637.1621 og fremmover ga han 1/2 riksdaler i kvernskatt. I 1637 ga han odelsrett for 1 1/2 skipperpund.I 1644-1647 for 20 løb. Randi Helgesdatter hadde brødrene John Helgessønn Kvie og Østen Helgessønn Grov . Søsteren hennes Ingeborg Helgesdatter var gift med Elling Evensen Hovland i Sigdal. Randi Helgesdatter giftet seg andre gang med Halgrim Olsen Vee Gulsvik. Ved skifte etter Nils og Randi fikk Helge og Syver 7 sett i Frøvoll Kari Vee 3 set i Gulsvik og 1/2 set i Frøvoll Barna etter Eli 3 1/2 set i Bjørke Kari Leknes 2 1/2 set i Frøvoll og 1 sett i Bjørke. Skiftet ble avsluttet med at stebarna til Halgrim Olsen tok han i handa og takket for et hyggelig skifte. Det er et intrykk at det har vært gjensig forståelse mellom stebarna og Halgrim Olsen. Året etter startet imidlertid en strid i og med at Syver Vold og Fredrik Sønsteby stevnet Halgrim for arvesvik og beskylte han for å ha holdt tilbake penger som deres mor hadde eid. Den eneste som ikke var med på klagen mot Halgrim Olsen var hans bror Tor Olsen Vee. Følgende vitner var innstevnet Ole Aavestrud , Jacob Tromald og John Ellefsen Gulsvik. Ingen av disse hadde imidlertid sett masse penger hos Halgrim Olsen siden skiftet for et år siden. Halgrim Olsen ble frifunnet mens de som hadde stevnet ham måtte betale bot til kongen på 8 ørtunger 13 m/sølv hver.

Gulsvik, Nils Sigurdsen (I3167)

515

Nils Tordsen var bygsler av Viker gård fra før 1679. I 1711 hadde han både en tjenestedreng og en tjenestepike som han betalte tjenerskatt for. Hvor Nils Tordsen og hans hustru var fra vet vi ikke foreløbig. Som formynder for sin dattersønn Bjørn Bjørnsen Skagnes (1703-1773) som senere ble eier av Søndre Skagnes, kom Nils Tordsen i 1704-1705 opp i en prosess med Jacob Larsen Lindelien, som ble eier av Nordre Skagnes. Vi klipper fra rettergangen på Tandberg tingstue 30. mars 1705: - Nils Viker fordret igjen i rette saken mot Jacob Larsen Lindelien og fordret dom. På Contrapartens vegne møtte Christian Tommesen, fremla den tillatelse han hadde av amtmannen til å bruke godset (Skagnes), av 27. mars 1704. Som Jacob Lindeliens fullmektig hadde Christian Tommesen betalt til Nils Viker landskylden av den halve part i Skagnes og dets forhøyelse med 3 rdl. minder 8 skilling. Da ble de for retten vennligen forlikte, at Nils Viker på sin myndling Bjørn Bjørnsens vegne straks måtte tiltrede det halve bruk i Skagnes tillike med de halve på gården befindende huse, hvorimot Jacob Lindelien straks bør til avlingens fortsettelse levere Nils Viker et lass høy og et lass halm for hans hester i våringen, hvorefter dito Nils Viker gjør seg bemeldte halve Skagnes med alle de der tilliggende pertinenter så nøttig og gavnlig som han best vil og kan. Og skal den pretensjon den inciterede gjør til Nils Viker angående de 15 rdl. Knut Skagnes skulle forstrækt sin sønn Bjørn til gårdens innløsning så og de pretenderende bygselpengers restitusjon for den halve del i Skagnes, være opphevet, død og aldri mere at påtales. Angående Nils Vikers søksmål mot inciterede angående høy og korns avførsel for avvigte år, for den halve del i Skagnes, det beholder Jacob Lindelien herefter av Nils Viker upåtalt. Om hva bråteland utengjerdes befinnes sådd og nedfelt, derav tilkommer Nils Viker den halve part, såvidt i selve Skagneseie er avvirket. Hvorpå de gav hinannen hendene --.

Viker, Nils Torsen (I4260)

516

Nordreli i Gol

Trøstheim, Endre Knutsen (I3452)

517

Nub Amundsen døde før sin kone Gundbjørg Eivindsdatter som vi i følge et skifte på Ringnes i Krødsherad i 1589 hvorav vi ser at Knut Nubsens mor annen gang var gift med Engbret Gudulfsen Ringnes , men hadde ikke barn med ham.

Tollefsrud, Nub Amundssønn Voll (I4346)

518

Nub er nevn i 1633 og 1637.

Rime, Nub Knutsen Voll Espeset (I4062)

519

Nub Knutsen var opprinnelig fra Tollefsgård i Nes i Hallingdal. Dette bekreftes av en sak på Nes i 1681 , tingbok 24 for Ringerike og Hallingdal side 22 .På Gol har Nub trolig vært på Ellingsgård hos broren Ole Knutsen.I 1668 flyttet han fra Gol til Kittelsvik i Flå . Han bodde der til i 1701. Nub hadde 2 brødre Even og Ole. Den ene broren Even selger ved skjøte av 14/07-1681 til Nub Gubberud i Krødsherad for 147 riksdaler. Gubberud var odel fra Deres mor. Ved skjøte 16/11-1694 kjøpte han Strande i Ådalen ,skyld 1 skipperpund tunge av Johannes Torstensens Hofs arvinger for 300 rd. (I en rettssak ved Sandvandet i 1704 finnes følgende: Mikkel Østensen Solum overlot 1/2 parten i Strande i 1698 og fikk plassen Solum på livstid. Jacob Trommals mor var født på Strande.Johannes Gravlies verfar hadde eiet Strande. De første årene Nub eide Strande lot han sønnen Knut drive gården , han flyttet dit selv først i 1704. Nup og Ingeborg hadde 2 sønner og 3 døtre. I følge gamle papirer som ligger på Strande holdes det samfrendeskifte etter Nub den 30/01-1713 , han var da eier av Kittelsviken sk. 12 setting , Deviken ved Flatasjø i Flå sk. 7 , Børdalen i Nes sk. 1 set. og Strande sk. 1 skp.

Strande, Nub Knutsen Kittelsvik (I3978)

520

Nub Nubsen var soldat da han ble gift. De bosatte seg i Høgfoss under Nesmoen.

Høgfoss, Nub Nubsen Viker (I3677)

521

Obituary from April 1915 lists age at death as 21 years, 4 months. the headstone appears to be 1894, so I believe the DOB is January 1984 instead of 1985 as others have assumed.

Lorenz, Irene K (I425)

522

Ogmund Guttormson var ridder og han var hirdstjore i Viken (Oslo området). Han var en av kong Magnus Eriksons mest betrodde menn og meget rik på gods og penger. Han er muligens sønn til Hr. Guttorm på Tomb, ridder, nevnt 1339-1354. Ogmund Guttormson er også nevnt i perioden 1339-1354. Hirdstjoren var den som hadde "kommandoen" over kongens hird, eller deler av den.

Guttormson, Ogmund (I2805)

523

Ola Andersen brukte halve Hougsrud Begnadalen / Sør-Aurdal som var 6 ½ skinn i 1664. Han var også født på Hougsrud. Ola eide fler gårdsparter. Han kjøpte En del av Grimsrud sammen med naboen på Søre Haugsrud i 1701, Nord Garthus i 1704 , Nedgarden Tollevsrud i 1705. I 1712 holdt Ola og Inger skifte på eiendommene med barna.

Haugsrud, Ole Andersen (I3654)

524

Ola Arnesen er fra Søre-Fønnhus i Sør-Aurdal. I 1750 fikk Ola skjøte på halvdelen av nørdre Steinsrud av svigerfaren Gudbrand Persen Piltingsrud Steinsrud. I en odelssak i 1755 sier Ola at det var 15-16 år siden han fikk skjøte av svigerfaren, denne opplysningen viser kanskje til en tidligere kjøpekontrakt. Ola ble etterhvert også nesten eier av den andre halvparten av Søndre-Steinsrud gjennom konas arv etter moren og innløsning av svigerinnenes arveparter. Svigerfaren brukte ¼ av Nørdre Steinsrud til sin død.

Steinsrud, Ole Arnesen Fønnhus (I4188)

525

Ola bygsla nordre Blakstvedt ("Nørstua") i Ådal fra 1662 til 1711. Ole betalte i 1711 tjenerskatt for en tjenestepike. Ole Gudbrandsen Lunde, Blakstvedt, var oppnevnt til å være lagrettesmann for Norderhov i 1702.

Blakstvedt, Ole Gudbrandsen Lunde (I2863)

526

Ola Ellingsen er fra Gården Nes i Nes i Ådal. Han giftet seg til Dølve i Sør/Aurdal. Og kjøpte denne gården i 1677. Han er første gang nevnt i skattelistene i 1680. Da arvinga etter Arne Bjørnsen (farfaren til Olas hustru Siri) reiste sak om delingen av odelsgodset i 1687 fikk Ola og Siri hovedbølet på Dølve. De bodde da mest sansynlig på Dølve. Siri hadde arva 6 skinn av Dølve etter foreldra sine mens Ola kjøpte de andre 6 skinna. 3 stykker av Ola Olsen Garthus og 3 av Per Østensen Sørum på vegne av hans kone Marit Olsdatter. Ola Ellingsen var en framfus og myndig bonde som ikke gjikk av vegen for rettsaker. I tvisten om skogdelet mellom Dølve og oppsitterne i Vestre Bagn var det hver gang Ola som reiste saken. De fleste av retsakene gjalt nok for Ola å få mere land ut av det han eide, siden det på denne tiden ikke var helt fastlagt alle grensesettinger mellom gårdene. Ola Ellingsen samla seg mye jordgods og ved et gavebrev i 1706 delte han og kona Siri jordgodset mellom barna. skiftet etter Ola og Siri i 1721 forteller om velstand. Det fantes også noen bøker, en hus og reisebibel, en gammel postill, samt tre gamle utslitne bøker. bruttoverdi av boet var hele 1373 riksdaler, nettoverdi var 1235 riksdaler. Barna var ikke fornøyd med dele i 1706 så de bestemte at skifteretten skulle taksere alt på nytt og foreta et nytt dele.

Dølve, Ole Ellingsen D.e. Næs (I2952)

527

Ola er den første kjente brukeren på Tollevsrud etter Ødetida. Han er nevnt fra Landsskattelistene tar til i 1612. Han hadde sansynligvis gården frem til omlag 1640. Kona het Gunhild for i 1641 bygslet Brynjulf Olsen (sønn ??) halvparten av Tollevsrud (Bruk 1 Oppegarden.) Jon Olsen (sønn??) bygslet den andre halvparten av Tollevsrud. (Bruk 2 Nergarden) I følge fogdregnskapet 1640/1641 hadde Jon betalt førstebygsel av parten sin. Det er antagelig en sønn til Gudbran se ane.nr. 22.113. Brynhild Olsen Tollefsrud makeskiftet Grimsrud i Bengnadalen mot Nordre Fekjær i Hedalen som Gudbran Olsen Søndre Hougsrud (ane nr 21.005) hadde ryddet og brukt. Brynhild brukte Nordre Fekjær og Kjensrud under Tollefsrud. ????Antagelig er Gudbran og Brynhild brødre. Dette begrunnes i at: Av en dom fremgår det at Brynilds barn var søskenbarn med Ole og Harald Gudbranssønner søndre Hougsrud og at disses far var Gudbran Olsen Grimsrud.Det er jo også en mulighet at Brynhilds kone er Gudbrands søster. I jordbok 1594 står det "Øde Thollefsrud lå tilforn under Nes på Ringerige , ehr nu sat for Hamers 1 hud - visøre 4 alb."Fra 1612 til 1638 er oppsitteren Ola Olluff , han er antagelig død i 1645 og hans enke var Gunhild.Det er mye mulig at disse er Brynhild Olsen sine foreldre.Og dermed muligens Gudbrand sine foreldre.???? I jordbok 1594 står det "Øde Thollefsrud lå tilforn under Nes på Ringerige , ehr nu sat for Hamers 1 hud - visøre 4 alb. " . Fra 1612 til 1638 er oppsitteren på Tollevsrud Ola eller Olluf Jonsen Tollevsrud , han er antagelig død i 1645 og hans enke var Gunhild.

Tollevsrud, Ole Johnsen (I3356)

528

Ola er kalt Øvrevolden i 1737. I 1754 kjøpte i 1754 Kleiva for 60 riksdaler etter at hans sønns svigerfar Elling Andersen Lysti hadde eied denne plassen en tid, Ole solgte Kleiva til Engebret Jensen som var hans stedatter Kristi sin mann.

Lindeli, Ole Olsen Øverby Øvrevolden (I3662)

529

Ola Jonsen er fra Nord-Grøv i Hedalen, Sør-Aurdal.

Grøv, Ole Johnsen (I3407)

530

Ola Jonsen finner vi på Tollevsrud i Begnadalen/Sør Aurdal bruk I. I en grensesak mellom Åsen og Garthus i 1719 skulle Ola Jonsen vitne men uteble på grunn av alderdom og blindhet. Faren til Ola hadde en tid Tollevsrud i Begnadalen bruk II.

Tollevsrud, Ole Johnsen (I4329)

531

Ola Olsen fikk bygslen på Nerby i Hedalen / Sør-Aurdal i 1714, hvor han også er født.

Nerby, Ole Olsen (I3890)

532

Ola Østensen og Olaug er de eneste kjente husmansfolkene på Leira under Grimsrud . Ola Østensen fra Nord Garthus, begge gårder/plasser beliggende i Begnadalen, Sør-Aurdal.Ola og Olaug er nevnt under Grimsrud fra 1731. Ola Østensen og hans andre kone Siri Arnesdatter fikk bygselkontrakt på Leira mot 7 ort i årlig leie i 1751. Plassen skulle brukes som før.

Leira, Ole Østensen Garthus Grimsrud (I3810)

533

Olaf den Svarte og hans kone Christina av Ross hadde sønnen Magnus Olafsønn, han ble den siste Norskættede konge på Man.

Svarte, Olaf Den (I4310)

534

Olaug Olsdatter er fra Nerby og giftet seg til Leira under Grimsrud. begge gårdene/plassene ligger i Begnadalen Sør-Aurdal.

Nerby, Olaug Olsdatter (I3887)

535

Olaug Pedersdatter, som var gift med Rolf Pedersen, i 1643 kalt Heen. De fikk Nordre Somdalen. Da Rolf døde fikk enken Olaug Pedersdatter økonomiske vanskeligheter, og har måttet selge eller pante til en annen av Hansen-brødrene (Riber). Den 27/11-1674 vitnet Olaug Sommedal at den tid Ragnhild Skollerud flyttet fra Nordre Semmen (i 1643), da flyttet Olaug dit sammen med sin mann Rolf Heen.

Follum, Olaug Pedersdatter (I3074)

536

Olav Sigurdsen på Frøvold i Eggedal død før 1471, første gang gift med Margrethe , som var datter til Geirmund Halvardsen Ringnes på Kodalen. Olav Sigurdson og Geirmund Halvardsen er søskenbarn. Olav er gift annen gang med en datter av Rolv Guttormsen på Kirkeberg. Et diplom som er fra ca 1458, og avskrevet i 1692 i Kodalen, sier at Olav Sigurdson og kona Margrete Gjermundsdotter solgte gods i Kodalen . Brevet er uklart dattert men Effunger Anbjørnssønn som var prest i Sigdal og Gunnar Halvorssønn var lagretsmenn , Gunnar er ofte nevnt som lagretsmann i 1450 åra.

Frøvold, Olav Sigurdsønn (I3112)

537

Ole Andersen hadde mange barn med forskjellige damer i Ådal, blant annet er det funnet 12 stykker døpt i Viker kirke. Barbro og Ole tjente på Strande. Begge var ugift når de fikk Berit Olsdatter. Barbro var husmanspike i Strandeeie 32 år og Ole tjente på vester Bergsund.Begge var ugift når de fikk Halvor Olsen. Ole kalt Perrsokrud tjente på Gundbjørud, Barbro er nok en gang mor når de får Anders Olsen. Sigrid og Ole tjente på Strande. Begge var ugift når de fikk Ingri Olsdatter. Gjertrud og Ole tjente begge på Strande når de fikk Nils Olsen. Når Gjertrud og Ole fikk Kirsti var Gjertrud innerst i Strandeie 38 år mens Ole tjente på Vestre Bergsund. Ingeborg Halvorsdatter var inderst på stadsengen, Lie-eie og mens Ole tjente på Strande når de fikk Toline. Foreldrene til Andreas var ungkar Ole Andersen Persokrud som tjente hos Gudbrand Tandberg og piken Gunhild Johnsdatter, som ved fødselen var inderst i Gunbjørudeie. Elisabeth bodde i Strandeeie og Ole Andersen tjente på Tandberg da de fikk Jørand . Elisabeth bodde i Strandeeie og tjente på Strande og Ole Andersen tjente på Vestre Bergsundda de fikk Jørand . Elisabeth bodde i Gunbjørudeie og Ole Andersen tjente på Strande da de fikk Anne. Ole er kalt Strandeie når han og Lisbeth (Elisabeth) får Aaste Olsdatter.

Persokrud, Ole Andersen Skagnes (I3775)

538

Ole Andersen, døpt 23. februar 1766. Død liten og ble begravet 12. juli 1766 står det et sted. Er det riktig da? Ved skiftet etter moren 29/10-1766 levde lille Ole, da var han 1/2 år gammel. (Moren, Berte Nilsdatter ble begravet 12. juli 1766).

Elsrud, Ole Andersen (I2978)

539

Ole betalte i 1711 tjenerskatt for en tjenestepike. Da bodde han på Nes Ole ble eier av 24 setting i Nøkleby og flyttet dit, han eide dessuten 1 3/5 setting i Rustand og 4 setting i Oppen i Heradsbygda.

Næs, Ole Ellingsen D.y. Blakstvedt (I3994)

540

Ole Bjørnsen gift 1756 med den 54 år gamle enken Kari Hansdatter Li født i Hansebråten 1702 døde i Nerby i Hedalen i 1783. Hun hadde flere barn fra første ekteskap men fikk ingen fra andre med Ole. Ole eide Persokrud i 1772 og 1773. Han var muligens bruker i Vassenden 1784-1789. Elling Andersen Lysti, solgte den 27/10-1758 Østre Somdalen (Somdalshaugen til sin svoger Ole Bjørnsen Skagnes. Kjøpesummen var da 700 rdl. For å finansiere dette kjøpet hadde han lånt 600 rdl. av sin far Bjørn Bjørnsen Skagnes, med pant i Østre Somdalen. Lånet ble nok misligholdt, for i 1761 ble Østre Somdalen forlangt solgt på auksjon. Ved sorenskriver Niels Michelsen ble auksjonsskjøte utstedt til Narve Ellingsen Glesne.

Persokrud, Ole Bjørnsen Skagnes (I4038)

541

Ole Bjørnsen Gulsvik på Nordre Gabtjern. De hadde 4sønner og 4 døtre.

Gulsvik, Ole Bjørnsen Nordre Gaptjern (I3498)

542

Ole Colbjørnsen er oppført som fulgårdsmann i 1616-1634.Han er en meget rik mann som eide gårder i flere bygder. I 1616 gav han i skatt 8 kalveskinn. I 1621 ga han sammen med Ole Vold 1/2 riksdaler i kvernskatt. Ole Colbjørnsen var den første bonde-lensmann i Flå. Han er nevnt som lensmann i 1620 , 1627 og like før han døde. Dødsdatoen til Ole Colbjørnsen kan vi se av at han den 03/02-1637 er med som lensmann på en foretning i Flå. Den 02/06-1637 inngår hans enke Guri Knutsdatter en kontrakt med hans bror på Gren i Krødsherad (Kristoffer Kolbjørnsen) om noe gods i Buøentangen i Flå søndenfor den gamle Hedningsgård og østenfor Føgarneset. Guri Knutsdatter er oppført i skattemantallet for 1644/1645. Hun skatter da for 6 personer og eier sammen med sine barn 2 pund og 1 fj. (2 skpnd). Ve betyr helligdom. Det er tufter på gården etter gudehov og en stavkirke. Den gamle stavkirken i Flå , lå her på kanten av Hallingdalselva. Grunnforholdene var så dårlig at man risikerte at kirken kunne rase ut , derfor ble kirken flyttet til der den står nå på vestsiden av elva.I gamle dager var Ve tingsted. etter at Guri ble enke gikk hun god for at mannen hennes hadde makeskiftet til broren Kristoffer Kolbjørnsen Gren 10 lispund i Gren i Krødsherad mot at broren fikk Oles brorpart i Vee 22 setting gods. Foruten 5 sold i Ve eide boet ved skifte 1 1/2 sold i Berg i Hedalen med underliggende ødgården Nordby med en 1/2 sold.

Ve, Ole Colbjørnsen (I4283)

543

Ole fikk 24 set i Ve og sete over hele gården..Ole innløste søskenes arvepart i Ve ,.Han makeskiftet med farbroren Halgrim Gulsvik , fikk han 1 fj. i Ve mot 3 set. i hans påboende gård Gulsvik samt engslåtten Lapphylla som frem til denne tid hadde tilhørt Ve , så han ble eier av hele gården Ve. Ole fikk med sin kone Ragnhild 12 set Odelsjord i Brekke (Gol).Ole var en meget rik mann Foruten Ve eterlot han seg i penger og sikre fordringer 2041 riksdaler 1 ort 19 skilling og i usikre fordringer 26 riksdaler 2 ort.Driftomkostninger utgjorde 71 riksdaler 1 ort 4 skilling. Enken Ragnhild fikk 169 riksdaler 3 ort og 7 skilling.Hun forlangte ingenting mer av boet.Hver sønn fikk 267 riksdaler 3 ort 21 7/13 skilling samt 4 riksdaler 7 5/13 skilling i uvisse fordringer , de fikk også 9 set 2 10/13 bismark av godset i Ve. Døtrene fikk som vanlig det halve av det sønnene fikk.Det ble derfor avgjort at gården skulle deles. Skifte etter Ole 31/03-1713. Skifte etter Ragnhild 30/09-1728.

Ve, Ole Torsen (I4284)

544

Ole Gudbrandsen er født og ble bruker og eier av Søre Haugsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Ola og faren er brukere av halve Søre Hougsrud i 1664. I 1670 er kun Ola ført som bruker. Ole ble antagelig i 1669 eier av Søndre Hougsrud da Ole kjøpte Odelsretten av Tarands bror Laurits. Oles far ryddet først Nordre Fekjær,som han makeskiftet med Brynhild Olssen Tollefsrud mot Grimsrud. Oles første hustru Taran er antagelig av en slekt som ætter fra biskop Karl Jensen Jemte på Hamar. Tarands søster Inge eller Inger ble gift med eieren av Nordre Hougsrud Ole Andersen. Hvalbyjententene ble eiende hver sin Hougsrudgard ved skifte etter faren Mons Hvalby i 1669. Den 10. juli 1695 kjøpte Ole Gudbrandsen Haugsrud halvparten av gården Haugerud, 1 hud 3 skinn, av Johan von Cappelen og Søren Hansen Lemmich, som da var eiere av denne halvparten. Skjøtet var tinglyst 14. november 1695. Siden disse to var eiere her, så kan det tyde på at Commerce Commisarius Lars Larsen (Lauritz Lauritzen) også har vært eier en tid, kanskje på 1680-tallet. I følge skiftet etter ham var han ikke eier ved sin død i 1686. Både Johan von Cappelen Søren Hansen Lemmich var Lars Larsens arvinger. Det var skifte etter Ola i 1709.

Haugsrud, Ole Gudbrandsen (I3655)

545

Ole Gudbrandsen Haugerud, kalles Semmen ved forlovelsen ved sitt første ekteskap, og Klintoddeie muligens Midtmoen ved død september 1799, 65 år. Ole Gudbrandsen overtok vel sin fars eiedeler ved myndighets alder, da hans far døde var Ole bare 8 år. Ved skiftet etter faren var nettoen 119 rdl, en ikke ubetydelig sum. Ole ble kalt "husbonde og soldat" i 1762. De bosatte seg deretter på Midtmoen u/Busterud (Klintodden). Eieren av bruk I, Jon Arnesen var før 1800 blitt eier også av bruk II. Oles eldste sønn Gulbrand Olsen Haugerud ble kalt husmann (ant. under bruk III) i 1801. Husmenn under bruk II var i 1762 kanskje Ole Andersen Stenbakken (Andersbråten) og Ole Gudbrandsen Rinna.

Haugerud, Ole Gudbrandsen Semmen (I3643)

546

Ole Gudbrandsen overtok bygselen etter sin far i 1717, og var bygsler til sin død. Han ydet livøre til sine gamle foreldre fra 3. april 1733.

Næs, Ole Gudbrandsen D.y. (I3995)

547

Ole Gunvaldsen ble eier av en del av Kittelsby etter sin svigerfar Erik Paulsen. Ole Gunvaldsen var lensmann i Lunder fra ca. 1767 frem til sin død i 1773. Hans sønn Erik Olsen overtok da denne jobben.

Strande, Ole Gunvaldsen D.y. (I4301)

548

Ole Halgrimsen er nevnt som selveier av Olasgården etter sin far i 1704. Ole Halgrimsen hadde i hele sin levetid mye gjeld og etterlot seg lite ved sin død. Flere ganger var Ole Halgrimsen tiltalt for slagsmål. Med Randi Olsdatter fikk Ole Halgrimsen gods i Opsahl. Les under broren Gunvald Halgrimsen om en kontrakt mellom disse to brødrene. 14 og 15/09-1751 holder Ole og Randi skifte i levende live. De to yngste sønna fikk 35 riksdaler 1 ort 10 8/9 skilling. Døttrene fikk 17 riksdaler 2 ort 17 4/9 skilling. Eldste sønn Halgrim overtok farsgården allerede i 1746. Han arvet imidlertid gården tilbake når sønnen døde. Denne delen ble den 03/11-1758 overdratt til Erik Halgrimsen.

Gulsvik, Ole Halgrimsen (I3499)

549

Ole Iversen Enger er født på Stugarden i Hedalen / Sør-Aurdal. Han tok antagligvis over bygslen på Enger i Ådal / Ringerike etter sin far omkring 1690. Denne bygslen fikk han fornyet 20 oktober 1719 av sogneprest Daniel Ramus. Denne bygslen hadde han frem til 1728, da hans yngste sønn overtok. Ole Iversen kjøpte Skarrud i Ådal / Ringerike av Gerhard Treschow (Skarrudskogen var ikke med i kjøpet, den kom til senere). Oles mellomste sønn ble senere eier av Skarrud. I år 1700 solgte Gerhard Treschow gården Skarrud til ådølingen Ole Iversen Enger (1661-1735). Ole Iversen Enger var født på Stugarden i Hedalen, men hadde bodd på Enger fra omkring 1668. Han var gift med Kjersti Gudbrandsdatter Sørum (1661-1752). Skjøtet fra Gerhard Treschow til Ole Iversen Enger var datert 2. mai 1700 og tinglyst 15. november samme år. Det meste av Skarrud-skogen var unntatt fra denne handelen. Ole Iversen forgrep seg kanskje vel mye i skogen, for i 1714 gjorde Gerhard Treschow om hele handelen, og solgte istedet skogen i 1721 eller 1722 til Andreas Jensen Hofgaard Omkring 1718 bosatte den mellomste sønnen til Ole og Kjersti seg i Skarrud. Det var Nils Olsen Enger/Skarrud/Åset. I 1728 ble han overdratt gården fra faren og sine to brødre Iver og Gudbrand, og i 1732 kjøpte han Skarrudskogen av Kirsten Hofgaard, enken etter Andreas Jensen Hofgaard, som da var eier av denne skogen. Andreas Jensen Hofgaard var gift med Kirsten Flor, som også arvet endel etter Lars Larsen. Kirsten og søsteren Maren var blitt foreldreløse som små, og Lars Larsen hadde tatt dem til seg som pleiedøtre. De var døtre til Anna Sørensdatter, Lars Larsens svigerinne. Vi vet at Ramberget etter 1734 ble tilhørende «Nes-bøndene».

Enger, Ole Iversen (I3014)

550

Ole Jonsen flyttet til Viker. Det gjorde etterhvert også tre av hans døtre. Ole Jonsen fikk visstnok ikke barn i sitt 2. ekteskap. Ole Jonsen kjøpte i 1828 en part av Rødningsand av Ole Halvorsen Rødningsand. Skjøtet var datert 19. mai 1828 og tinglyst 18/12-1843 (? feil dato?). Ole Jonsen videresolgte denne delen ved skjøte datert 4/8-1829 til Hans Pedersen. Dette skjøtet var tinglyst 20/12-1833. Ved skjøte fra sorenskriver Mejdell, tinglyst 1/1-1845, ble Ole Jonsens datter eier av denne gårdeparten, som altså var Nordre Rødningsand, bruksnr. 8. (Nevnte Ole Halvorsen Rødningsand må ikke forveksles med Ole Halvorsen Haugerudbråten). Den 19/5-1828 solgte Ole Halvorsen en større del av Nordre Rødningsand til Ole Johnsen Jøranby fra Hedalen. Skjøtet ble imidlertid først tinglyst 18/12-1833. Ole Halvorsen beholdt Nordhaga (som han solgte i 1833 men beholdt livøre). Ole Halvorsen solgte på samme tid også en del av Rødningsand til herrene Hans Pedersen, Ole Monsen Finsand og Gudbrand Gudbrandsen Fjøsvigen. I 1831 ble det derfor foretatt en skyldsetningsforretning i Nordre Rødningsand, som da hadde matrikkelnr. 354, der gården ble delt opp: Part nr. 1. Rødningsand, med matr. nr. 354a, Hans Pedersens del, skyldsatt til 1 163/252 lpd. (Hans Pedersen hadde kjøpt ut sine kompanjonger Ole Monsen Finsand og Gudbrand Gudbrandsen Fjøsvigen). Hans Pedersen solgte i 1843 denne gårdeparten til Helge Trondsen Buttingsrud. Fra 1887 var skylden på denne delen satt til 3 mark 36 øre (da var Kalvetrædet, bnr. 9 av skyld 3 øre fratrukket, se senere). Denne delen, matr. 354a, ble i 1855 delt i bnr. 9, Kalvetrædet, bnr. 15, Søndre Rødningsand, bnr. 16, Svenskeengen og bnr.17, Jacobsrud. Part nr. 2. Rødningsand, også med matr. nr. 354a, Ole Jørandbys del, skyldsatt til 2 51/252 lpd. Denne delen hadde Ole Jørandby kjøpt av Ole Halvorsen i 1828, se ovenf. Ole Jøranby solgte denne delen til Hans Pedersen i 1833, skjøtet tinglyst 20/12-1833. Ved skjøte fra Sorenskriver Mejdell tinglyst 1/1-1845 ble Ole Jøranbys datter Jøran Olsdatter eier av denne gårdeparten, som fikk bruksnr. 8 ( Nordre Rødningsand) Part nr. 3. Haugerudstøa med skog og kvern, med matr. nr. 354b, av skyld 10/21 lpd. Eier var Ole Hansen Rustand, som hadde kjøpt denne parten av Ole Halvorsen 16/12-1831. Skjøtet var tinglyst 10/8-1832. Før han reiste til Amerika solgte Ole Hansen denne gårdeparten, som fikk bruksnr. 10 (Sagremmen), til Elling Olsen Elsrud. Skjøtet var datert 6/4 og tinglyst 26/5-1852. Elsrudfamilien har senere vært eiere av denne parten. (Eier i 1887 og 1904 var Torgrim Ellingsen Elsrud. Eier i 1960 og 1999 er Wilhelm Elsrud) Part nr. 4. Nordhaga, med matr. nr. 354c ble skyldsatt til 1 233/252 lpd. Denne eiendommen, som hadde vært selveid fra omkring 1800, fikk senere bruksnr. 11. Ole Halvorsen og hans sønn beholdt selv denne eiendommen et par år til. I 1833 solgte de Nordhaga til Paul Paulsen Jøranbyhuset. Ole Halvorsen skulle ha livøre av Nordhaga til sin død. Skjøtet til Paul Paulsen var datert1833 og tinglyst 18/5-1835. Ole Halvorsen hadde også hatt livøre av Nordre Rødningsand bnr. 8. Om dette livøre fulgte med ved salget av Nordre Rødningsand i 1833 sier kildene ikke noe om.

Jøranbyhuset, Ole Johnsen (I3780)

Webmaster Message

We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.

Notes

Quick Links

Contact Us

Webmaster Message