Notes: Henkestrand Family Tree

Notes

Matches 51 to 100 of 666

#	Notes	Linked to
51	Bjørn hadde foruten sønnen Sigurd Bonde også sønnen Halvard Bjørnsen som sikkert er den eldste av disse to. Halvard bodde på Ringnes og hadde 3 sønner -Bjørn, Geirmund og Ketil. Det er antagelig Halvard Bjørnsen sine 3 sønner som var til stede i 1482 etter skiftet til broren muligens halvbroren Sigurd. Det er jo også antydet at Halvorsønnene er brødrene til Sigurd. Er dette tilfelle så må jo Sigurds far og ikke hans bror hette Halvard. Det er jo også antydet at Halvorsønnene sønnesønner eller dattersønnene til Sigurd. det mest sannsynlige er teorien om at Halvardssønnene er Sigurds brorsønner. Halvard var gift med en datter av Halvard Eysteinson. Halvardssønnene hadde to halvsøstre som nevnt i (D. N. ) Skjønne i Nore. To av disse Halvardsønnene, Bjørn og Geirmund sies i hvertfall å ha bodd i Eggedal. Bjørn kjøpte Frevold i Eggedal i 1471 av Olav Sigurdsen. Bjørn er nevnt som lagretsmann i 1476. Bjørn ble gift med adelskvinnen Aase "Vikong" nede ved Drammen. Da Aase døde kjøpte Bjørn gården Stærnes i Rollag og bodde der en tid samtidig som han også eide Frøvold. Den 04. 04-1433 kjøpte Halvard Eysteinson en del av den anpart som deres datter hadde arvet etter foreldrene og brakt sin ektefelle Halvard Bjørnsen (u. d. ). Den 26. 07-1483 kjøper Gudulf Gunnulfsen det som Halvard Bjørnsen hadde i behold av "Nedre Ringnes" av hans sønn Bjørn Halvardsen, (Dipl. ref 13-D-149. ) Bjørn Sigurdson hadde også sønnen Eilev Bjørnsen, som kjøpte en halvpart i Eikje i Sigdal i 1429, og sønnen Gunnar Bjørnsen som "Sad på Trommald en tid". (Dipl ref. nr. 5-D-103 og 5-D-149)Sigurd Bonde var langt yngre bror av Halvard.	Gulsvik, Bjørn Sigurdsen (I3464)
52	Bjørn Halvorsen solgte i 1690 sine arveparter i Nøkleby til sine brorbarn Torkel Karlsen, Marte og Kirsti Karlsdøttre.	Nøkleby, Bjørn Halvorsen (I3999)
53	Bjørn Olsen var fra Aavestrud , Hans foreldre var velstående folk.Bjørn Olsen var lensmann i Flå i mange år 1 periode 1705-1714 og i det minste en periode fra 1721 til 1726.Bjørn Olsen gir inntryk av å ha vært en rettskaffen og sindig mann som passet som lensmann , mot sine slektninger kan han virke hard og urimelig. Bjørn Olsen holdt på sin lovlige rett så lenge som mulig og glemte ikke sin egen fordel. 07/11-1704 anla tømmerhandler P.Klæbo sak mot ham fordi han hadde hugget tømmer i Kittelsvikskogen , samtidig som Klæbo hadde denne gården i pant. Bjørn Olsen vant saken siden han la frem brev om at det var i hans fulle rett å hogge der.I 1707 hadde han også en sak.Dette var mot sine brødre , saken gjalt en tvist om Gaptjern og Aavestrud.På tinget 12/07-1712 hadde Bjørn Olsen stevnet Nils Aavestrud for at han ikke ville gi Deres mor mat og opphold som Knut Aavestrud hadde lovet Nils Aavestrud anførte at , Ole Aavestruds barn på det første skifte etter ham hadde hver sønn lovet å yte 1 riksdaler hver og hver datter en 1/2 riksdaler hver i året.Dette bidraget hadde aldri vært innbetalt så derfor sa han fra seg morens livøre.Det ble også sagt at Guri Aavestrud hadde skjelt ut sin svigermor.Saken ble utsatt til neste ting , men sansynelig har partene blitt enige for det er ikke nevnt noe om denne saken i de protokollene.Mari døde også kort tid etter før 02/03-1713 på Nedre Gulsvik. Til tinget 27/09-1719 hadde Bjørn Olsen stevnet naboene for erstatning av utlegg etter en sak på begynelsen av 1700 tallet som gjalt oppsitterne på Gulsvik , Buøen , Li og Gandrud mot Ringnes om skiftet i Skogen.Saken gikk både i hjemtingsretten , lagmansretten og overhoffretten.Bjørn hadde lagt ut omkostningene til denne saken. Naboene ble dømt til å betale Bjørn Olsen henoldsvis:Ole Halgrimsen og Guttorm Gulsvik 15 riksdaler 15 1/6 skilling hver , Ole Gulsen Gulsvik , Kittel og Thor Buøen 23 riksdaler 1 ort 6 1/2 skilling hver.Halvor og Ellef Lie 11 riksdaler tilsammen. Engebret Gandrud 7 riksdaler 2 ort 3 1/12 skilling.Alle fikk omkostninger med 4 skilling av hver riksdale.etter samme forhold skulle de også betale 30 skilling til prokurator Bredahl for hans arbeide med saken , blant annet brev av 25/04-1715 , stevning til lagting 15/09-1717 kontrakt mellom alle disse menn med Engbret Ringnes 22/06-1718. I 1722 var Bjørn i klammeri med loven igjen da han ble beskylt for å ha felt bjelker mot forordningen av Ole Gulsen Gulsvik.Bjørn Olsen stevnet Ole for tinget på grunnlag av falske anklager men i 1723 ble Bjørn stevnet av fogden for å ha hugget 7 tylfter bjelker mot forordningen.Tømmeret ble arrestert.Det ser ut til at saken døde hen (ble henlagt) for at det ikke kunne bevises at Bjørn var skyldig.I samme sak ble han også beskylt som lensmann å se gjennom fingrene med at det ble hugget tømmer (34 tylfter ble det funnet ved Noresund ,Skinneslandet og leirsevjen av tømmer som var fløtet dit.Tømmeret var rett og slett hustømmer i mot forordningen Det ble av et vitne hevdet at det var tømmer som ble eid av folka på Trommald , Medbøen og Solheim. Denne saken døde også hen. Bjørn Olsen fikk en annen sak å svare for i 1725 når hans 2 kone Guri Halgrimsdatter døde .Han hadde latt henne ligge hjemme i 8 dager etter hennes død.Dette var lovstridig i følge forårdning av 07/01-1662 , derfor stevnet fogden ham.Bjørn ble frikjent på grunnlag av at han påsto at han aldri hadde hørt om en slik forordning og samtidig ved et spørsmål fra Bjørn Olsen til tingfolket om de hadde hørt om denne forordingen så var svaret et klart nei , at slik forordning aldri hadde vært lest i Hallingdal. Bjørn Olsen lånte ut en større pengesum til Knut Tollefsrud i 1720.Nils Tollefsrud hadde i følge pantobligasjon tatt på seg å betale disse tilbake.Han ble imidlertidlig dømt til å betale 313 rd. 3 ort 22 skilling .det påståes og det ble ført vitner i saken at Bjørn Olsenhadde på et tidligere tidspunkr nektet å mota disse pengene som det var et ønske å betale tilbake før den tid som var avtalt.Det samme året denne saken ble avgjort reiste Nils`s stesønner Ole Knutsen Vik og Bjørn Knutsen Tollefsrud på egne og sin bror Herbrand Knutsen sak mot Bjørn Olsen med sterke beskyldninger om at han hadde vært skyld i sin bror , Deres fars død etter skader Bjørn Olsen hadde påført Knut under et slagsmål i brylluppet til Ellef Rime på Gislerud.Dagen før den natt Knut døde kom Bjørn hjem til ham , det sies at når Knuts kone beskylte Bjørn Olsen for å ha drept sin bror så spurte Bjørn Olsen sin bror om han var skyld i det.Da svarte Knut med lav stemme . "Nei" Er vi forlikte da spurte Bjørn og rakte frem hånden.Ja svarte Knut.Det mangler mange dokument etter saka men sansynelig ble Bjørn Olsen helt frikjent. 24/11-1741 var Bjørn Olsen sine sønner og svigersønner samlet på Gulsvik som hans myndige arvinger for å skifte etter han Løsøret ble verdsatt til 134 riksdaler 3 ort.Det ble 22 riksdaler 1 ort 20skilling på hver sønn og 11 riksdaler 22 skilling på hver datter. Han hadde innløst Blekaberg i 1735 for 125 riksdaler.For dette fikk hver sønn 20 riksdaler 3 ort og 8 skilling.Hver datter fikk 10 riksdaler 1 ort og 16 skilling. Bjørn Olsen ble rådig over Nedre Gulsvik som "giftingsmann" med Birgit , men hun levde ikke mange år etter at de var gift. Bjørn gift andre gang med Guri Halgrimsdatter Guri var fra Medgarden på Gulsvik.Med sin første kone arvet Bjørn Olsen adskillig gods i Nedre Gulsvik Han innløste også gods fra konas søsken og farbrør i 1697.I 1703 arvet han selv etter sin far 4 1/2 set og innløste siden fra forskjellige andre . så at han var eier av 20sett. foruten Birgit sin arv.Imidlertid druknet sønnen Herbrand sommeren 1709.Da anla John Glasrud med fler sak mot Bjørn Olsen.De mente at han ikke hadde rett til å besitte gården , da alle de som på hans linje nedstammet fra John Gulsvik var borte. Hans Tollefsrud mente at han hadde rett på godset siden hans far hadde innløst det i 1673 ved skifte etter Hans Knutsen Tollefsrud. Ved skifte etter Hans Knutsen Tollefsrud 12/04-1686 var de 16 1/2 set tilfalt datterdattern Birgit Jonsdatter som arv etter morfar. Bjørn Gulsvik påsto at godset hadde vært under han og hans sønn over hevds tid.Han påberopte seg å være sin søns arving etter loven.Den 03/03-1710 ga retten ham medhold i dette , de bemerket også at han hadde besittet det påstevnede gods i 24 år uløst ukjært til tinge,derfor burde samme gods være ham gjemfallt til odel eiendom så ar han angreløst og uavbundet skulle beholde det. Bjørn gift tredje gang 1726 med Mari Aslaksrud Grimsgård født 16669 død 1734.Hun hadde vært gift før med Knut Evensen (Eivindson) Tollefsgard Syversrud født 1662 død 1718.Se også under barn 1 Erik Halgrimsen.	Gulsvik, Bjørn D.e. Olsen Åvestrud (I3459)
54	Blind i 1678. Karl Halvorsen var hennes verge.	Skollerud, Lisbet Aslesdatter (I4157)
55	Bodde i 1762 på Blakstvedt(eie) ugift.	Blakstvedt, Marit Gudbrandsdatter (I2660)
56	Bodde i 1762 som søsteren Gjertrud hos mor og stefar.	Næs, Kari Olsdatter (I3990)
57	Bodde i Gunbjørudeie med to barn i 1801. Fikk flere barn. Ei Kari ble født i Gundbjørudeie utenfor ekteskap og døpt 30. juni 1804 med foreldre Mari Halvordsdatter Gundbjørudeie, far Anders Andersen.	Elsrudeie, Anders Andersen Gunbjørud (I2977)
58	Bodde i Høgfoss i 1865	Viker, Nub Thorsen (I3676)
59	Bodde på Næs i 1762 hos sin mor Jøran Henriksdatter og sin stefar Jens Nilsen Næs.	Næs, Gjertrud Olsdatter (I3984)
60	Bodde sammen med moren hos Ellings søster i Flaskerudeie 1801.	Olsen, Elling (I3642)
61	Bonde på nes i hallingdal	Tollefsgard, Ellef Bjørnsen (I4343)
62	Bosatt på Hove i Ål, bruker gården i 1620-40 åra, yrke kirkeverge for Ål 1623-26.	Hove, Johannes Jørgensen (I3613)
63	Bosatte seg i Kristiania. Ble gift og etterlot seg iallfall 1 barn, en sønn, som var feiersvenn og glad i det sterke.	Lunde, Elling Gudbrandsen (I3905)
64	Braaten	Christensen, Christen (I2364)
65	Brukte 1 hud 3 skinn i Berg i Land i 1661. Det er kun en antagelse at Ole Nilsen Berg er sønn av Nils olsen Næs i Ådal.	Berg, Ole Nilsen (I2679)
66	Brynhild Olsdatter født 1621 og Helge Nilsen bodde på Rustand i Nore eller Flesberg i Numedal	Rustand, Helge Nilsen Gulsvik (I3168)
67	Brynhild var død ved skiftet etter foreldrene men hennes etterkommere fikk 12 set i Vee som Brynhilds bror Ole skulle løse ut og skaffe dem annen eiendom eller 200 riksdaler i penger.Som utgjevning fikk Tollef 15 riksdaler utbetalt.	Ve, Brynhild Torsdatter (I4275)
68	Brødrene Bård og Reidar solgte i 1429 sine markebol i Eikje til Olluff (Eiliv ?) Bjørnson. Eiliv Bjørnson løste i 1463 et halvt markebol i Eikje fra Sigrid Bjørnsdotter og mannen Onnach Torsteinson , brevet var skrevet på Krekling i Fiskum.Eiliv Eikje svara for garden i 1528 og ga gjengjerd av kirkegods i Eikje. Olloff Elivson bytta jord i 1556 med Gunnar ollofson slik at Ollof fikk en fjerding rente i Ramstad mot at Gunnar fikk 4 lispund i Eikje og 1 lispund i Langerud.Gunnar løste den retten olloff hadde til alle øydegardene (som lå under Eikje) med et sengeklede verd 1 daler.I jordboka fra 1578 er Eikje ført med 2 sold korn i vissøre og 1 mark i forring , sia 1/2 daler.Gunnar var lagretsmann i 1582.	Eikje, Gunnar Ollufsen (I2963)
69	Buried beside husband, Erling Askestrand	Slorbak, Else Hjørdis (I2307)
70	Buried beside parents grave	Degnes, Randi Synøve (I2379)
71	Bygslet halve Skollerud 2 1/2 hud en tid. Kjøpte 2 lispund i Fjøsvika og flyttet dit. Solgte Fjøsvika med unntak av plassen Finnerud til svogeren Ole Torkildsen Flaskerud ca. 1700. Mulig at Torkel flyttet til Teigen etter dette. Ved et saketing på Trøgstad 4. juli 1699 ble tinglyst Torkild Fjøsvikens obligasjon til Søren Lemmich på 74 rdl 3 ort 13 skilling, datert 8. juni 1699. Torkel ble i 1690 eier av en del skyldgods i Nøkleby etter sin onkel Bjørn Halvorsen. En Torkild har bodd på Teigen tidlig på 1700-tallet. Kanskje var det ovennevnte Torkild Karlsen Skollerud. Han var i såfall gift med ei Ingri Olsdatter. ( Ei Marte Olsdatter Teigen døde 1754. Hennes alder var ikke oppgitt i kirkeboken).	Skollerud, Torkild Karlsen (I2754)
72	Ca. på midten av tiåret 1680 så er Ola bruker på Nerby I Sør Aurdal. I 1685 var Ola lagrettemann. Olas andre kone Ambjørg hadde tidligere vært gift med Halvor Jonsen Åsli. Litt om barna til Ola og Kjersti Lars ble kalt Brunbakke i 1720. Ved skifte etter broren Gudbran ble han kalt Lars Olsen Staflen Søe på Ringerike. Gudbran kjøpte i 1718 Midt Grøv av Torgrim Andersen (senere kalt Malgård) Gudbran var odelsberetiget het det. Han hadde innløst pantet til Harald Sukke. I 1719 fikk Gudbran bygselkontrakt på parten til Hedalen kirke. Ola ble neste bruker på Nerby. Lussis mann Ellend kjøpte Nord Garthus i 1714 av arvingene etter den forrige eieren Oa Andersen Hougsrud. Anders sin kone er det litt usikkert om kommer fra søre Stugarden. Olaugs mulige ektemann Ola Østensen fra nord Garthus er den eneste som har vært på plassen Leira under Grimsrud.	Nerby, Ole Larsen (I2990)
73	Check on DOB	Oldham, Gertrude (I1736)
74	Check out - not 100% sure on this generation.	Jansdattir, Catrina (I2602)
75	Children are from obituary	Smith, Roy Lee (I1895)
76	Da biskop Jens Nielsen i slutten av 1500 tallet kom på visitasreise blant annet til Hof kirke på Toten og der deltok i det berømte bryllupet på Hallingstad var han også i kontakt med Oluf og Damøy. Det sies at Damøy gikk ut av bispefølget og skjenket bispen og de andre i følget en pott øl. Hun forærte også et par fingervante til en i følget. Oluf og Damøy hadde en sønn.	Landåsen, Olluf Jensen Hillestad (I3751)
77	Daniel Sisk 1780, October 7--During the American Revolutionary War, a segment of Lord Cornwallis' forces led by Maj. Patrick Ferguson was defeated in the Battle of King's Mountain, in Cleveland County, North Carolina, by "mountain men" militia commanded by John Sevier, Isaac Shelby, William Campbell, and Benjamin Cleveland. Daniel Sisk of Wilkes County, North Carolina, was among the Americans killed in the battle. (See "Sisks in the American Revolution") Daniel's sacrifice became a prideful honor for following generations of Sisks, and many families named sons Daniel, thusSee Kentucky and Georgia Sisks.) Nellie Elizabeth Sisk was believed to have accompanied Gabriel Sisk to Georgia and was reported buried in the Amy's Creek Cemetery in Habersham County. No further trace of Emily Sisk, the fourth child, has been uncovered. Prior to the adoption, Gabriel Loving has married Daniel Sisk's widow, Rachel, August 7, 1781, and they had children of their own. They moved to Virginia for a short time and later migrated to Kentucky where he and Rachel joined the Sisks in Hopkins County. (See Names Associated with the Sisks) The Lovings and Sisks had been neighbors in Virginia before the migration to North Carolina. Daniel Sisk and Rachel Loving had married in Shenandoah County, Virginia, according to a 1772-1777 compilation of county marriages. This date bracket would indicated Daniel was born in the early 1750s and possibly was in his late 20's when he was killed. If those who served in the war were brothers, as legends have it, Daniel's father would have been Timothy* Sisk, the father of Bartlett Sisk, a war veteran. Indicates family detailed on other pages. (Rev. '74, '79, '81.) SISKS IN THE AMERICAN REVOLUTION A point of great pride among Sisks is the record of family members during the American Revolution. Legends in various branches of the family tell of as many as 16 Sisk in military service of one kind or another--brothers, according to tradition in some families. But absence of documentation makes it impossible to determine the exact number of Sisk patriots, who each was, and relationships to each other. Those with verified records: Daniel Sisk, North Carolina, patriot volunteer, killed in the Battle of King's Mountain, Oct. 7,1780. Bartlett Sisk, Virginia, private in the Continental Army. Timothy Sisk Jr. Virginia, private in state militia. James Sisk, North Carolina, enlisted man in state militia. Charles Sisk, Virginia, pensioner, probably a militiamen. According to tradition in various families, others saw service, such as legends that certain ancestors "fought with George Washington". For example, William Sisk was said to have been in service as a volunteer, but no record has been cited. Records of other Sisk are being sought. Among those old enough to have taken active parts were John, Thomas, Line, Barnabas, Martin, and the Rutherford County, N.C., Robert Sisk. Efforts to plumb the Archives in Washington have uncovered the records of only two, Bartlett Sisk, the one member of the Continental Army, and Timothy Sisk Jr., drafted militiamen, whose record was found in the pension files. The other Sisks fighting for freedom were of the militia in the Colonies, or were men recruited from the countryside, records of the states are of little help. Those who volunteered from time to time did so on an informal basis and left no records in the annals of the time. Daniel Sisk, a casualty of the Battle of King's Mountain , was one of those from the countryside, mobilized with his hunting rifle to help meet the immediate threat of the British under Cornwallis. In answer to inquiries, the National Archives reported it has no records on Daniel Sisk. Thus the only documentation are the reports on the battle itself, in which Daniel Siske and Thomas Bicknell "were among the killed of the Wilkes regiment:. There was said to have been a manuscript record naming the two men in Wilkes County, but efforts to locate the manuscript were in vain. Daniel Sisk fit the general description voiced in 1975 by Vice President Nelson Rockerfeller when he was principal speaker at the King's Mountain, N.C., observance of the 195th anniversary of the battle. The program there was part of the national Bicentennial observance. Rockerfeller sounded the Bicentennial theme when he noted that the defeat of the British troops by a ragged band of patriots was a "perfect example of what the American character is all about." He noted that the patriots went into the battle without orders from the Continental Congress, without pay, and even without uniforms, but "they had courage and they loved freedom more than life itself". "Their Colonel Shelby commanded them to 'shoot like hell: fight like devils!' and that's just what they did", said Rockerfeller. In addition to Bartlett Sisk James Sisk was a "regular", but only as an enlisted man in the North Carolina militia. The nature of the service of Charles Sisk is uncertain, except that he is on the Virginia rolls as a Revolutionary pensioner. Bartlett Sisk and Timothy Sisk Jr., evidently were brothers; another descendant's biography published in 1893 identified the elder Timothy as Bartlett's father, living in Culpeper County, Virginia, at the time of Bartlett's birth in about 1753. According to that biography, Bartlett in "early manhood enlisted in the defense of the Colonies...under General Daniel Morgan he participated in many prominent engagements, and was always in the front, doing valiant service in the cause of liberty". (For Bartlett Sisk biography details see Tennessee File, Bartlett Sisk.) Bartlett's official record in the U. S. Archives accounts for his participation in only one major engagement, the Battle of Stone Ferry, South Carolina on June 20, 1779. The record is identified as S.1722 in the file of Revolutionary War Pension Claims. The following is extracted from Bartlett's declaration to obtain a pension, made and executed in open court in Cocke County, Tennessee, Aug. 29, 1832: "...served under General Butler, Col. Charles McDowell, Capt. Jacob Camplin, Lt. John Cook and William Runnels, ensign...that he was in Wilkes County when he entered the service as a volunteer...in the State of North Carolina, and the he rendezvoused at Hamilton's old store and marched thence to headquarters, then from place to place until he arrived at a place called Stono, where he was engaged in a battle at that place under the above named officers, that there was 44 of the Americans killed and 104 wounded and sometimes afterward he got his discharge and that most of his time he marched through the states of South and North Carolina and Georgia. "Said applicant further states that he removed to Virginia and there in the county of his birth, Culpeper, again entered the service of the United States and was drafted and served under the following name officers--General Campbell, Major Rucker, Cpt. Elijah Kirtly, and Simeon Blewford, that he rendezvoused at Culpeper Courthouse, Va., and marched to headquarters where he remained three months, was relieved and went home, making in all seven months..." The declaration bore the certification and signatures of Jacob Casplin, Cpt. George McNabb, and Abraham Lillard, the latter two being residents of Cocke County. The Archives jacket containing the pension file bears the notations that an order to pay "at the rate of 23 dollars and 33 cents per annum to commence on the 4th day of March, 1831," that an order to pay was indicated as of 18 October 1831, and that certificate of pension issued the 18 day of Sept. 1833, in the amount of $69.98, including arrears of $58.32. There also was a notation, "date of death not on". (Bartlett Sisk died in about 1840.) In addition to the pension record, the Archives jacket contains a letter from A. D. Hiller, assistant to the administrator, under date of Jan. 19, 1937, in response to an inquiry from Congressman William L. Nelso. This letter says the date of Bartlett's birth and the names of his parents are not shown. It identifies Colonel McDowell's command as the North Carolina Regiment, and Major Rucker's as "Virginia troops". The letter added, "There are no data on the soldier's family." The record of Timothy Sisk Jr. Is a brief, but graphic one. It is contained in his declaration in support of his application for a military pension under the Act of Congress passed June 7, 1832, (See text in "Timothy Sisk, Virginia" file) According to the declaration, Timothy was a resident of Culpeper County, Virginia, where he was drafted for an uneventful tour of duty of three months. He served under Capt. Francis Nalle in Col John Thorton's regiment, he said, Later, Timothy was drafted for another three months and served in the company of Cpt. Armistead White of Culpeper County. It was during this period that he was marched to Yorktown, Va., where he "served during the siege of that place". The siege continued from Oct. 6 until Oct. 19, when the British surrendered, clinching victory for the American Revolution. Timothy's affidavit declared that after the siege he was one of the American guards placed in charge of half of the beaten Red Coats for a march to the prisoner-of-war camp at Winchester, VA. At the end of the march he was discharged from service. Another Timothy recorded is found in two books. The Historical Register of Virginians in the Revolution, 1775-1783, by John H. Gwathney, lists him at age 72 in the state's 1833 Military Pension Lists, and identifies him as having served as a private from Culpeper County. The military pension lists of 1835 from a report by the Secretary of War lists Timothy in "Pensions, Volume II" as having served in the Virginia Militia. Several records naming James Sisk have been found. According to records of Col. Abraham Shepard's 10th Regiment, North Carolina Militia, James Sisk enlisted as a private on Oct. 1, 1776, served three years, and was made a corporal in November, 1779. There are two listings of James Sisk in Pierce's Register, one as No. 90877 and one as No.91525. In the North Carolina Revolutionary Army Accounts, Vol II, Book AA, Pages 1-44, James is identified as a corporal. In the Continental Military Land Grants, James Sisk is given No. 893, and is identified as a private who served 84 months. A land grant of 640 acres was issued to him on Oct. 14, 1783. Location of the grant was not given. Later, in 1820, in North Carolina Military Papers, Folder No. 344, in the Archives, James Sisk appears as the owner of 1000 acres, and increase over the 640. The 1820 record tells of the application by Thomas Henderson of Raleigh, attorney for the Trustees of the University of North Carolina, seeking under the Act of 1819 deed to the 1000 acres, belonging to one of the "former soldiers of the Revolutionary Army and Line of North Carolina who are proven to have died in the service of the United States, or since the close of the war and without issue or other heirs". In "Comptrollers Papers" in the North Carolina Archives in Raleigh under "Revolutionary War--Final Settlements." James Sisk is identified as a resident of Rutherford County. In the first U. S. Census, 1790, a James Sisk was recorded as head of a family in the Salisbury District of Surry County, with the family comprised of one male over 16, two males under 16, three females and no others. In Wake County, North Carolina, evidently in support of efforts to establish military records, George Cole made a deposition asserting that he was in the same company with James Sisk. They served in the North Carolina Line and were together at Valley Forge, according to the deposition. Cole and James Sisk also were together at Hillsborough, according to the deposition, where they were taken prisoners by the Tories and carried to Charleston. (It was not unusual for the British loyalist to place their American prisoners aboard ships and impress them into naval service.) The deposition continued that "said Sisk had from some previously remained on board of a British ship for 18 months; said Sisk had emigrated from some of the Northern States, and had no relatives or family in this state. He was much afflicted with sore legs." (From the accounts of how the British treated their prisoners on those old prison ships, it is not surprising that James Sisk "much afflicted with sore legs." The BATTLE OF KING'S MOUNTAIN, OCTOBER 7, 1780 The Battle of King's Mountain, in which Daniel Sisk was killed, was one of the main turning points in the American Revolution, according to George C. McKenzie in the book, "King's Mountain National Park, South Carolina," published in 1955 by the National Park Service. The book quotes Sir Henry Clifton, the British commander in chief in North America, as writing, "it was the first link in a chain of evils that followed...until they at last ended in the total loss of America." The battle ground was along the crest of King's Mountain, actually an 18-mile range extending across the border between North and South Carolina, in what are now Cleveland County, North Carolina, and Cherokee County, South Carolina. Another book, "King's Mountain and Its Heroes," gives a detailed account of the battle, events leading up to it and all available names of the participants and casualties on both sides. The Americans totaled 1000 from Eastern Tennessee, Virginia, and North and South Carolina. There were about 1100 in the British force, 100 regulars and 1000 Tories. Among the American Revolutionary forces, Col. Benjamin Cleveland and Maj. Joseph Winston had brought 350 "mountain men" from Wilkes and Surry Counties, North Carolina. The Wilkes County men included Daniel Sisk and possibly other Sisks, several of whom lived in Wilkes and Surry Counties. This rag-tag group carried the burden of the assault up the side of the mountain and approached within a quarter mile of the enemy before being discovered when they opened fire. The battle started about 3 p.m. and lasted just about an hour. The entire British force was captured, wounded or killed, Mackenzie reports. There were 28 American killed and 62 wounded. Of the British, 157 were killed, 163 wounded and left on the field and 700 taken prisoner. Several Tories among those captured were hanged--not an unusual consequence after battles during the Revolution. "Of the Wilkes and Surry men under Cleveland and Winston," the Heroes book recounts, "we have only the names of two men killed--Thomas Bicknell and Daniel Siske (sic) of Wilkes County; Major Lewis Captains Lewis, Smith, and Lenoir, Lieutenants Johnson and J.M. Smith, Charles Gordon, and John Childers wounded--the latter badly. Where so many officers were disabled, there must have been several others of this gallant regiment killed and wounded." The British dead included the commander, Maj. Patrick Ferguson. According to Mackenzie, the battle "halted the triumphant northward movement of Lord Cornwallis...in (his) final effort to end the Revolution. The engagement was a memorable example of the individual valor of the American frontier fighter, and the deadly effectiveness of his hunting rifle." Cleveland's men from Wilkes and Surry were under heavy fire while hastening toward their point of assault, according to the Heroes book, which continued, "From the Colonel down to the humblest private they all heartily detested Tories, and fought them with a resolute determination to subdue them at all hazards. They sought all natural places of protection--trees, logs, rocks, and bushes...The men of Wilkes and Surry would dart from their places of concealment, and make a dash for more advanced positions...It was their persistency, their pluck, and excelling in the use of the rifle, that gave the mountaineers the victory." extracted from Luther L. Sisk's "SISK FAMILIES"	Sisk, Daniel (I1066)
78	De bodde en tid i Ådalen for i 1732 kaller de seg for Solum og i 1736-39 for Somdalen . I 1749 løste han ut sine medarvinger og overtog Midthaug på Tyristrand.I 1754 selger han Midthaug til sin svoger Knut Eriksen Gulsvik Viker . Da hovedbølet i Kroksundødegården i 1793 ble delt i to bruk, var det THOR GUNVALDSEN KOKSRUD som kjøpte den «nye» eiendommen for 800 riksdaler. Parsellen fikk løpenr. 48 (seinere gnr. 16/4), og lå sør for hovedbølet, inntil allmannaveien over Gjesvalåsen. I 1801 ble bruket overdratt til sønnen THOR THORSEN (Frøhaug) (1749–1828) og hans hustru (gift 1779) OLEA HÅVARDSDATTER SØRUM (f. 1756), datter av Håvard Gudbrandsen Sørum og Anne Hansdatter.	Midthaug, Tor Gunvaldsen Strande (I3863)
79	De bodde først, fra ca. 1631-37, på Olberg i Krødsherad I 1637 er Jon Råen i Krødsherad eier av en del av gården Rud i Lunder anneks av Norderhov. Han eier 2 sold og 3 setting som han ved makeskiftebrev av 1637 overdrar til Torbjørn Helgesen som bor på Olberg i Krødsherad i mot 1/2 skipperpund i Glesne som Torbjørn Helgesen eier.12 november samme år bytter Torbjørn Helgesen til seg 5 sett i Rud av Erik Olufsen på Ringnes imot noe gods Torbjørn Helgesen samt en del penger. Etter Torbjørn Helgesen død giftet Guri Gulliksdatter seg igjen med Kristoffer Gautesen Gjelde som var bror til Guri Gulliksdatters sin datter Ragnhild Torbjørnsdatters mann Engebret Gautesen Gjelde. For å bli eier av Rud måtte Kristoffer Gautesen betale i alt 99 riksdaler i stadfestelse og odelsløsningspenger.	Rud, Torbjørn Helgesen Buøen (I4052)
80	De bodde i Åset Som han kaltes ved trolovelsen), Ramberget, Lundeløkken og Guttebråten.	Lunde, Endre Gudbrandsen Aaset (I3906)
81	De bodde i Askestrand.	Askestrand, Anders Eriksen (I2611)
82	De bodde i Blakstvedteie og Utenbygds.	Blakstvedt, Ole Nubsen D.y. (I2865)
83	De bodde i Blekaberg i Sigdal før ca. 1742, i Nordhagen, Nes i Hallingdal til ca. 1750, på Li og Klemmetsrud i Hedalen i 1751 og 1754.	Blekaberget, Bjørn Knutsen (I2803)
84	De bodde i Dølerud og Askestrand.	Askestrand, Erik Gudbrandsen (I2714)
85	De bodde i Enga under Viker.	Enga, Palme Fingalsen Storviken (I2995)
86	De bodde i Grøterudeie i 1801 og Åsebråten (som på den tid var i Skagnesbøndenes eie). De har mange etterkommere i Amerika.	Grøterud, Sindre Nubsen (I3383)
87	De bodde i Haugerudeie, Fjøsvikeie, Finsandeie og Rennaheimen i 1865.	Haugerudeie, Nils Eriksen (I3648)
88	De bodde i Haugerudeie, Rinna samt Gryte med hennes far fra 1755 til 1771, da Lucas døde før de i 1786 bosatte seg i Høghaug under Nordre Skagnes ved vestre Bjonvannet. Mons er kalt Gryte ved giftemålet.	Rødningsand, Mons Gudbrandsen Haugerud (I2894)
89	De bodde i Lysti som Anders hadde ryddet. På slutten av hans levetid ble Søndre Somdalen delt i en østre og en søndre del. Deres sønn Lars Andersen ble eier av Østre Somdalen, og hans fetter Lars Larsen ble eier av Søndre Somdalen. Anders Lysti ble i de militære ruller i 1697 under rubrikken husmenn benevnt som Anders Lustig, svendske paa Somdal 40 aar. Han uttalte også at det var Ljustig å være her, derav navnet Lystig. Anders Lysti er nevnt i en rettssak ved Samsjøen i 1682. Da var han Rønnaug Aslesdatter Bergsunds tjener. Kanskje stammet Anders Lysti fra Finland (teori framsatt av herr Onni Lysti, Helsinki i 2003). Jøran var en av de tre døtrene til odelsbonden på Søndre Somdalen i 1661, Lars Follum, som senere er kalt Lars Syversen Somdalen I og som kanskje var svogeren til Rolf Follum på Nordre Somdalen . Lars Syversen I døde før 1670. I 1703 solgte Anders Lysti på sin hustrus vegne hennes odelsrett i Søndre Somdalen til Guttorm Pedersen Jøranby, som var i ferd med å gifte seg med Jørans søster, enken Live Larsdatter, som hadde vært gift med Lars Syversen II. Betalingen for denne odelsretten var 6 rdl + fri bruk av plassen Lysti som Anders hadde ryddet. Anders var med og brukte Søndre Somdalen sammen med sin svigerinne Lives ektemenn, først Lars Syversen II, senere Guttorm Pedersen Jøranby. Anders Lysti hadde også vært tjener hos Rønnaug Aslesdatter Bergsund etter at hun i 1682 var blitt enke, jfr. drapssaken ved bryllupet på Heggen.	Lystig, Anders D.e. Andersen Somdalen (I3841)
90	De bodde i Løken. Lars tjenestegjorde i 7 årskrigen i Holsten. Det var han som brakte de første potetene til Ådalen like etter 1762.	Løken, Lars Andersen (I3944)
91	De bodde i Persokrud og andre steder, men mest i Olasbråten u/Lunde.	Lunde, Ole Gudbrandsen (I3919)
92	De bodde i Tossevika, Buttingsrud, Gryte i 1780 og 1790 årene og Oset.	Tosseviken, Ole Pedersen (I3803)
93	De bodde nok i Engerlia når de fikk sønnen. Sansynligvis forlot de Ådalen etter dette.	Lia, Truls Hansen (I3118)
94	De bodde på Nordre Blakstvedt. og bruker begge gårdsparter fra 1743 til 1769.Det viser listen over gårdbrukere i Ådal i 1765 da "smørtiende" skulle betales. Han overlater hver sin del til de to elste sønnene slik at Gunvald (den eldste) fikk det som senere ble kalt Gunvaldsstua mens Gudbrand overtok Nørstua.	Blakstvedt, Nub Gunvaldsen Strande (I2860)
95	De bodde på Nyhus under Haugerud i Ådal. I 1734 løste Syver ut arven til broren Reiar Nyhus og søstrene Rønnaug gift med Fredrik Ringerud og Sigri gift med Halvor Persen Tosseviken for tilsammen 60 riksdaler, alle sammen bodde i Ådal hette det.	Nyhus, Reier Olsen Solum (I3848)
96	De bodde ved folketellingen 3. desember 1900 i Dælen u/Olsvika med datteren Anna, født 1896. Senere bodde de i Haugen u/Strande.	Nilsen, Gabriel (I3966)
97	De bygslet kirkegodset Nerby i Hedalen, Sør Aurdal fra 1746. Knut Abrahamsen begynte også rydning av Vassfarplassen i Sør Aurdal.	Nerby, Knut Abrahamsen Gravli (I3883)
98	De eide Ospholt i Hedalen en tid etter 1737. Blant fadderne ved Eriks dåp var Gulbrand Næs, Bjørn Skagnes og Ole Rustand.	Hengsle, Erik Abrahamsen (I3580)
99	De er i Omlia.	Sole, Reidar Halvorsen (I4169)
100	De er i Skaneseie i 1770, Gunbjørudeie i 1778 og Ringerudeie i 1801.	Væren, Bjørn Trulsen (I2876)

Notes

Linked to

Bjørn hadde foruten sønnen Sigurd Bonde også sønnen Halvard Bjørnsen som sikkert er den eldste av disse to. Halvard bodde på Ringnes og hadde 3 sønner -Bjørn, Geirmund og Ketil. Det er antagelig Halvard Bjørnsen sine 3 sønner som var til stede i 1482 etter skiftet til broren muligens halvbroren Sigurd. Det er jo også antydet at Halvorsønnene er brødrene til Sigurd. Er dette tilfelle så må jo Sigurds far og ikke hans bror hette Halvard. Det er jo også antydet at Halvorsønnene sønnesønner eller dattersønnene til Sigurd. det mest sannsynlige er teorien om at Halvardssønnene er Sigurds brorsønner. Halvard var gift med en datter av Halvard Eysteinson. Halvardssønnene hadde to halvsøstre som nevnt i (D. N. ) Skjønne i Nore. To av disse Halvardsønnene, Bjørn og Geirmund sies i hvertfall å ha bodd i Eggedal. Bjørn kjøpte Frevold i Eggedal i 1471 av Olav Sigurdsen. Bjørn er nevnt som lagretsmann i 1476. Bjørn ble gift med adelskvinnen Aase "Vikong" nede ved Drammen. Da Aase døde kjøpte Bjørn gården Stærnes i Rollag og bodde der en tid samtidig som han også eide Frøvold. Den 04. 04-1433 kjøpte Halvard Eysteinson en del av den anpart som deres datter hadde arvet etter foreldrene og brakt sin ektefelle Halvard Bjørnsen (u. d. ). Den 26. 07-1483 kjøper Gudulf Gunnulfsen det som Halvard Bjørnsen hadde i behold av "Nedre Ringnes" av hans sønn Bjørn Halvardsen, (Dipl. ref 13-D-149. ) Bjørn Sigurdson hadde også sønnen Eilev Bjørnsen, som kjøpte en halvpart i Eikje i Sigdal i 1429, og sønnen Gunnar Bjørnsen som "Sad på Trommald en tid". (Dipl ref. nr. 5-D-103 og 5-D-149)Sigurd Bonde var langt yngre bror av Halvard.

Gulsvik, Bjørn Sigurdsen (I3464)

Bjørn Halvorsen solgte i 1690 sine arveparter i Nøkleby til sine brorbarn Torkel Karlsen, Marte og Kirsti Karlsdøttre.

Nøkleby, Bjørn Halvorsen (I3999)

Bjørn Olsen var fra Aavestrud , Hans foreldre var velstående folk.Bjørn Olsen var lensmann i Flå i mange år 1 periode 1705-1714 og i det minste en periode fra 1721 til 1726.Bjørn Olsen gir inntryk av å ha vært en rettskaffen og sindig mann som passet som lensmann , mot sine slektninger kan han virke hard og urimelig. Bjørn Olsen holdt på sin lovlige rett så lenge som mulig og glemte ikke sin egen fordel. 07/11-1704 anla tømmerhandler P.Klæbo sak mot ham fordi han hadde hugget tømmer i Kittelsvikskogen , samtidig som Klæbo hadde denne gården i pant. Bjørn Olsen vant saken siden han la frem brev om at det var i hans fulle rett å hogge der.I 1707 hadde han også en sak.Dette var mot sine brødre , saken gjalt en tvist om Gaptjern og Aavestrud.På tinget 12/07-1712 hadde Bjørn Olsen stevnet Nils Aavestrud for at han ikke ville gi Deres mor mat og opphold som Knut Aavestrud hadde lovet Nils Aavestrud anførte at , Ole Aavestruds barn på det første skifte etter ham hadde hver sønn lovet å yte 1 riksdaler hver og hver datter en 1/2 riksdaler hver i året.Dette bidraget hadde aldri vært innbetalt så derfor sa han fra seg morens livøre.Det ble også sagt at Guri Aavestrud hadde skjelt ut sin svigermor.Saken ble utsatt til neste ting , men sansynelig har partene blitt enige for det er ikke nevnt noe om denne saken i de protokollene.Mari døde også kort tid etter før 02/03-1713 på Nedre Gulsvik. Til tinget 27/09-1719 hadde Bjørn Olsen stevnet naboene for erstatning av utlegg etter en sak på begynelsen av 1700 tallet som gjalt oppsitterne på Gulsvik , Buøen , Li og Gandrud mot Ringnes om skiftet i Skogen.Saken gikk både i hjemtingsretten , lagmansretten og overhoffretten.Bjørn hadde lagt ut omkostningene til denne saken. Naboene ble dømt til å betale Bjørn Olsen henoldsvis:Ole Halgrimsen og Guttorm Gulsvik 15 riksdaler 15 1/6 skilling hver , Ole Gulsen Gulsvik , Kittel og Thor Buøen 23 riksdaler 1 ort 6 1/2 skilling hver.Halvor og Ellef Lie 11 riksdaler tilsammen. Engebret Gandrud 7 riksdaler 2 ort 3 1/12 skilling.Alle fikk omkostninger med 4 skilling av hver riksdale.etter samme forhold skulle de også betale 30 skilling til prokurator Bredahl for hans arbeide med saken , blant annet brev av 25/04-1715 , stevning til lagting 15/09-1717 kontrakt mellom alle disse menn med Engbret Ringnes 22/06-1718. I 1722 var Bjørn i klammeri med loven igjen da han ble beskylt for å ha felt bjelker mot forordningen av Ole Gulsen Gulsvik.Bjørn Olsen stevnet Ole for tinget på grunnlag av falske anklager men i 1723 ble Bjørn stevnet av fogden for å ha hugget 7 tylfter bjelker mot forordningen.Tømmeret ble arrestert.Det ser ut til at saken døde hen (ble henlagt) for at det ikke kunne bevises at Bjørn var skyldig.I samme sak ble han også beskylt som lensmann å se gjennom fingrene med at det ble hugget tømmer (34 tylfter ble det funnet ved Noresund ,Skinneslandet og leirsevjen av tømmer som var fløtet dit.Tømmeret var rett og slett hustømmer i mot forordningen Det ble av et vitne hevdet at det var tømmer som ble eid av folka på Trommald , Medbøen og Solheim. Denne saken døde også hen. Bjørn Olsen fikk en annen sak å svare for i 1725 når hans 2 kone Guri Halgrimsdatter døde .Han hadde latt henne ligge hjemme i 8 dager etter hennes død.Dette var lovstridig i følge forårdning av 07/01-1662 , derfor stevnet fogden ham.Bjørn ble frikjent på grunnlag av at han påsto at han aldri hadde hørt om en slik forordning og samtidig ved et spørsmål fra Bjørn Olsen til tingfolket om de hadde hørt om denne forordingen så var svaret et klart nei , at slik forordning aldri hadde vært lest i Hallingdal. Bjørn Olsen lånte ut en større pengesum til Knut Tollefsrud i 1720.Nils Tollefsrud hadde i følge pantobligasjon tatt på seg å betale disse tilbake.Han ble imidlertidlig dømt til å betale 313 rd. 3 ort 22 skilling .det påståes og det ble ført vitner i saken at Bjørn Olsenhadde på et tidligere tidspunkr nektet å mota disse pengene som det var et ønske å betale tilbake før den tid som var avtalt.Det samme året denne saken ble avgjort reiste Nils`s stesønner Ole Knutsen Vik og Bjørn Knutsen Tollefsrud på egne og sin bror Herbrand Knutsen sak mot Bjørn Olsen med sterke beskyldninger om at han hadde vært skyld i sin bror , Deres fars død etter skader Bjørn Olsen hadde påført Knut under et slagsmål i brylluppet til Ellef Rime på Gislerud.Dagen før den natt Knut døde kom Bjørn hjem til ham , det sies at når Knuts kone beskylte Bjørn Olsen for å ha drept sin bror så spurte Bjørn Olsen sin bror om han var skyld i det.Da svarte Knut med lav stemme . "Nei" Er vi forlikte da spurte Bjørn og rakte frem hånden.Ja svarte Knut.Det mangler mange dokument etter saka men sansynelig ble Bjørn Olsen helt frikjent. 24/11-1741 var Bjørn Olsen sine sønner og svigersønner samlet på Gulsvik som hans myndige arvinger for å skifte etter han Løsøret ble verdsatt til 134 riksdaler 3 ort.Det ble 22 riksdaler 1 ort 20skilling på hver sønn og 11 riksdaler 22 skilling på hver datter. Han hadde innløst Blekaberg i 1735 for 125 riksdaler.For dette fikk hver sønn 20 riksdaler 3 ort og 8 skilling.Hver datter fikk 10 riksdaler 1 ort og 16 skilling. Bjørn Olsen ble rådig over Nedre Gulsvik som "giftingsmann" med Birgit , men hun levde ikke mange år etter at de var gift. Bjørn gift andre gang med Guri Halgrimsdatter Guri var fra Medgarden på Gulsvik.Med sin første kone arvet Bjørn Olsen adskillig gods i Nedre Gulsvik Han innløste også gods fra konas søsken og farbrør i 1697.I 1703 arvet han selv etter sin far 4 1/2 set og innløste siden fra forskjellige andre . så at han var eier av 20sett. foruten Birgit sin arv.Imidlertid druknet sønnen Herbrand sommeren 1709.Da anla John Glasrud med fler sak mot Bjørn Olsen.De mente at han ikke hadde rett til å besitte gården , da alle de som på hans linje nedstammet fra John Gulsvik var borte. Hans Tollefsrud mente at han hadde rett på godset siden hans far hadde innløst det i 1673 ved skifte etter Hans Knutsen Tollefsrud. Ved skifte etter Hans Knutsen Tollefsrud 12/04-1686 var de 16 1/2 set tilfalt datterdattern Birgit Jonsdatter som arv etter morfar. Bjørn Gulsvik påsto at godset hadde vært under han og hans sønn over hevds tid.Han påberopte seg å være sin søns arving etter loven.Den 03/03-1710 ga retten ham medhold i dette , de bemerket også at han hadde besittet det påstevnede gods i 24 år uløst ukjært til tinge,derfor burde samme gods være ham gjemfallt til odel eiendom så ar han angreløst og uavbundet skulle beholde det. Bjørn gift tredje gang 1726 med Mari Aslaksrud Grimsgård født 16669 død 1734.Hun hadde vært gift før med Knut Evensen (Eivindson) Tollefsgard Syversrud født 1662 død 1718.Se også under barn 1 Erik Halgrimsen.

Gulsvik, Bjørn D.e. Olsen Åvestrud (I3459)

Blind i 1678. Karl Halvorsen var hennes verge.

Skollerud, Lisbet Aslesdatter (I4157)

Bodde i 1762 på Blakstvedt(eie) ugift.

Blakstvedt, Marit Gudbrandsdatter (I2660)

Bodde i 1762 som søsteren Gjertrud hos mor og stefar.

Næs, Kari Olsdatter (I3990)

Bodde i Gunbjørudeie med to barn i 1801. Fikk flere barn. Ei Kari ble født i Gundbjørudeie utenfor ekteskap og døpt 30. juni 1804 med foreldre Mari Halvordsdatter Gundbjørudeie, far Anders Andersen.

Elsrudeie, Anders Andersen Gunbjørud (I2977)

Bodde i Høgfoss i 1865

Viker, Nub Thorsen (I3676)

Bodde på Næs i 1762 hos sin mor Jøran Henriksdatter og sin stefar Jens Nilsen Næs.

Næs, Gjertrud Olsdatter (I3984)

Bodde sammen med moren hos Ellings søster i Flaskerudeie 1801.

Olsen, Elling (I3642)

Bonde på nes i hallingdal

Tollefsgard, Ellef Bjørnsen (I4343)

Bosatt på Hove i Ål, bruker gården i 1620-40 åra, yrke kirkeverge for Ål 1623-26.

Hove, Johannes Jørgensen (I3613)

Bosatte seg i Kristiania. Ble gift og etterlot seg iallfall 1 barn, en sønn, som var feiersvenn og glad i det sterke.

Lunde, Elling Gudbrandsen (I3905)

Braaten

Christensen, Christen (I2364)

Brukte 1 hud 3 skinn i Berg i Land i 1661. Det er kun en antagelse at Ole Nilsen Berg er sønn av Nils olsen Næs i Ådal.

Berg, Ole Nilsen (I2679)

Brynhild Olsdatter født 1621 og Helge Nilsen bodde på Rustand i Nore eller Flesberg i Numedal

Rustand, Helge Nilsen Gulsvik (I3168)

Brynhild var død ved skiftet etter foreldrene men hennes etterkommere fikk 12 set i Vee som Brynhilds bror Ole skulle løse ut og skaffe dem annen eiendom eller 200 riksdaler i penger.Som utgjevning fikk Tollef 15 riksdaler utbetalt.

Ve, Brynhild Torsdatter (I4275)

Brødrene Bård og Reidar solgte i 1429 sine markebol i Eikje til Olluff (Eiliv ?) Bjørnson. Eiliv Bjørnson løste i 1463 et halvt markebol i Eikje fra Sigrid Bjørnsdotter og mannen Onnach Torsteinson , brevet var skrevet på Krekling i Fiskum.Eiliv Eikje svara for garden i 1528 og ga gjengjerd av kirkegods i Eikje. Olloff Elivson bytta jord i 1556 med Gunnar ollofson slik at Ollof fikk en fjerding rente i Ramstad mot at Gunnar fikk 4 lispund i Eikje og 1 lispund i Langerud.Gunnar løste den retten olloff hadde til alle øydegardene (som lå under Eikje) med et sengeklede verd 1 daler.I jordboka fra 1578 er Eikje ført med 2 sold korn i vissøre og 1 mark i forring , sia 1/2 daler.Gunnar var lagretsmann i 1582.

Eikje, Gunnar Ollufsen (I2963)

Buried beside husband, Erling Askestrand

Slorbak, Else Hjørdis (I2307)

Buried beside parents grave

Degnes, Randi Synøve (I2379)

Bygslet halve Skollerud 2 1/2 hud en tid. Kjøpte 2 lispund i Fjøsvika og flyttet dit. Solgte Fjøsvika med unntak av plassen Finnerud til svogeren Ole Torkildsen Flaskerud ca. 1700. Mulig at Torkel flyttet til Teigen etter dette. Ved et saketing på Trøgstad 4. juli 1699 ble tinglyst Torkild Fjøsvikens obligasjon til Søren Lemmich på 74 rdl 3 ort 13 skilling, datert 8. juni 1699. Torkel ble i 1690 eier av en del skyldgods i Nøkleby etter sin onkel Bjørn Halvorsen. En Torkild har bodd på Teigen tidlig på 1700-tallet. Kanskje var det ovennevnte Torkild Karlsen Skollerud. Han var i såfall gift med ei Ingri Olsdatter. ( Ei Marte Olsdatter Teigen døde 1754. Hennes alder var ikke oppgitt i kirkeboken).

Skollerud, Torkild Karlsen (I2754)

Ca. på midten av tiåret 1680 så er Ola bruker på Nerby I Sør Aurdal. I 1685 var Ola lagrettemann. Olas andre kone Ambjørg hadde tidligere vært gift med Halvor Jonsen Åsli. Litt om barna til Ola og Kjersti Lars ble kalt Brunbakke i 1720. Ved skifte etter broren Gudbran ble han kalt Lars Olsen Staflen Søe på Ringerike. Gudbran kjøpte i 1718 Midt Grøv av Torgrim Andersen (senere kalt Malgård) Gudbran var odelsberetiget het det. Han hadde innløst pantet til Harald Sukke. I 1719 fikk Gudbran bygselkontrakt på parten til Hedalen kirke. Ola ble neste bruker på Nerby. Lussis mann Ellend kjøpte Nord Garthus i 1714 av arvingene etter den forrige eieren Oa Andersen Hougsrud. Anders sin kone er det litt usikkert om kommer fra søre Stugarden. Olaugs mulige ektemann Ola Østensen fra nord Garthus er den eneste som har vært på plassen Leira under Grimsrud.

Nerby, Ole Larsen (I2990)

Check on DOB

Oldham, Gertrude (I1736)

Check out - not 100% sure on this generation.

Jansdattir, Catrina (I2602)

Children are from obituary

Smith, Roy Lee (I1895)

Da biskop Jens Nielsen i slutten av 1500 tallet kom på visitasreise blant annet til Hof kirke på Toten og der deltok i det berømte bryllupet på Hallingstad var han også i kontakt med Oluf og Damøy. Det sies at Damøy gikk ut av bispefølget og skjenket bispen og de andre i følget en pott øl. Hun forærte også et par fingervante til en i følget. Oluf og Damøy hadde en sønn.

Landåsen, Olluf Jensen Hillestad (I3751)

Daniel Sisk

1780, October 7--During the American Revolutionary War, a segment of Lord Cornwallis' forces led by Maj. Patrick Ferguson was defeated in the Battle of King's Mountain, in Cleveland County, North Carolina, by "mountain men" militia commanded by John Sevier, Isaac Shelby, William Campbell, and Benjamin Cleveland. Daniel Sisk of Wilkes County, North Carolina, was among the Americans killed in the battle. (See "Sisks in the American Revolution")

Daniel's sacrifice became a prideful honor for following generations of Sisks, and many families named sons Daniel, thusSee Kentucky and Georgia Sisks.) Nellie Elizabeth Sisk was believed to have accompanied Gabriel Sisk to Georgia and was reported buried in the Amy's Creek Cemetery in Habersham County. No further trace of Emily Sisk, the fourth child, has been uncovered.

Prior to the adoption, Gabriel Loving has married Daniel Sisk's widow, Rachel, August 7, 1781, and they had children of their own. They moved to Virginia for a short time and later migrated to Kentucky where he and Rachel joined the Sisks in Hopkins County. (See Names Associated with the Sisks)

The Lovings and Sisks had been neighbors in Virginia before the migration to North Carolina. Daniel Sisk and Rachel Loving had married in Shenandoah County, Virginia, according to a 1772-1777 compilation of county marriages. This date bracket would indicated Daniel was born in the early 1750s and possibly was in his late 20's when he was killed. If those who served in the war were brothers, as legends have it, Daniel's father would have been Timothy* Sisk, the father of Bartlett Sisk*, a war veteran.

* Indicates family detailed on other pages. (Rev. '74, '79, '81.)

SISKS IN THE AMERICAN REVOLUTION

A point of great pride among Sisks is the record of family members during the American Revolution.

Legends in various branches of the family tell of as many as 16 Sisk in military service of one kind or another--brothers, according to tradition in some families. But absence of documentation makes it impossible to determine the exact number of Sisk patriots, who each was, and relationships to each other. Those with verified records:

Daniel Sisk, North Carolina, patriot volunteer, killed in the Battle of King's Mountain, Oct. 7,1780.
Bartlett Sisk, Virginia, private in the Continental Army.
Timothy Sisk Jr. Virginia, private in state militia.
James Sisk, North Carolina, enlisted man in state militia.
Charles Sisk, Virginia, pensioner, probably a militiamen.

According to tradition in various families, others saw service, such as legends that certain ancestors "fought with George Washington". For example, William Sisk was said to have been in service as a volunteer, but no record has been cited. Records of other Sisk are being sought. Among those old enough to have taken active parts were John, Thomas, Line, Barnabas, Martin, and the Rutherford County, N.C., Robert Sisk.
Efforts to plumb the Archives in Washington have uncovered the records of only two, Bartlett Sisk, the one member of the Continental Army, and Timothy Sisk Jr., drafted militiamen, whose record was found in the pension files. The other Sisks fighting for freedom were of the militia in the Colonies, or were men recruited from the countryside, records of the states are of little help. Those who volunteered from time to time did so on an informal basis and left no records in the annals of the time.
Daniel Sisk, a casualty of the Battle of King's Mountain , was one of those from the countryside, mobilized with his hunting rifle to help meet the immediate threat of the British under Cornwallis.
In answer to inquiries, the National Archives reported it has no records on Daniel Sisk. Thus the only documentation are the reports on the battle itself, in which Daniel Siske and Thomas Bicknell "were among the killed of the Wilkes regiment:. There was said to have been a manuscript record naming the two men in Wilkes County, but efforts to locate the manuscript were in vain.
Daniel Sisk fit the general description voiced in 1975 by Vice President Nelson Rockerfeller when he was principal speaker at the King's Mountain, N.C., observance of the 195th anniversary of the battle. The program there was part of the national Bicentennial observance.
Rockerfeller sounded the Bicentennial theme when he noted that the defeat of the British troops by a ragged band of patriots was a "perfect example of what the American character is all about." He noted that the patriots went into the battle without orders from the Continental Congress, without pay, and even without uniforms, but "they had courage and they loved freedom more than life itself".
"Their Colonel Shelby commanded them to 'shoot like hell: fight like devils!' and that's just what they did", said Rockerfeller.
In addition to Bartlett Sisk James Sisk was a "regular", but only as an enlisted man in the North Carolina militia.
The nature of the service of Charles Sisk is uncertain, except that he is on the Virginia rolls as a Revolutionary pensioner.
Bartlett Sisk and Timothy Sisk Jr., evidently were brothers; another descendant's biography published in 1893 identified the elder Timothy as Bartlett's father, living in Culpeper County, Virginia, at the time of Bartlett's birth in about 1753. According to that biography, Bartlett in "early manhood enlisted in the defense of the Colonies...under General Daniel Morgan he participated in many prominent engagements, and was always in the front, doing valiant service in the cause of liberty". (For Bartlett Sisk biography details see Tennessee File, Bartlett Sisk.)

Bartlett's official record in the U. S. Archives accounts for his participation in only one major engagement, the Battle of Stone Ferry, South Carolina on June 20, 1779. The record is identified as S.1722 in the file of Revolutionary War Pension Claims. The following is extracted from Bartlett's declaration to obtain a pension, made and executed in open court in Cocke County, Tennessee, Aug. 29, 1832:

"...served under General Butler, Col. Charles McDowell, Capt. Jacob Camplin, Lt. John Cook and William Runnels, ensign...that he was in Wilkes County when he entered the service as a volunteer...in the State of North Carolina, and the he rendezvoused at Hamilton's old store and marched thence to headquarters, then from place to place until he arrived at a place called Stono, where he was engaged in a battle at that place under the above named officers, that there was 44 of the Americans killed and 104 wounded and sometimes afterward he got his discharge and that most of his time he marched through the states of South and North Carolina and Georgia.

"Said applicant further states that he removed to Virginia and there in the county of his birth, Culpeper, again entered the service of the United States and was drafted and served under the following name officers--General Campbell, Major Rucker, Cpt. Elijah Kirtly, and Simeon Blewford, that he rendezvoused at Culpeper Courthouse, Va., and marched to headquarters where he remained three months, was relieved and went home, making in all seven months..."

The declaration bore the certification and signatures of Jacob Casplin, Cpt. George McNabb, and Abraham Lillard, the latter two being residents of Cocke County. The Archives jacket containing the pension file bears the notations that an order to pay "at the rate of 23 dollars and 33 cents per annum to commence on the 4th day of March, 1831," that an order to pay was indicated as of 18 October 1831, and that certificate of pension issued the 18 day of Sept. 1833, in the amount of $69.98, including arrears of $58.32. There also was a notation, "date of death not on". (Bartlett Sisk died in about 1840.)

In addition to the pension record, the Archives jacket contains a letter from A. D. Hiller, assistant to the administrator, under date of Jan. 19, 1937, in response to an inquiry from Congressman William L. Nelso. This letter says the date of Bartlett's birth and the names of his parents are not shown. It identifies Colonel McDowell's command as the North Carolina Regiment, and Major Rucker's as "Virginia troops". The letter added, "There are no data on the soldier's family."

The record of Timothy Sisk Jr. Is a brief, but graphic one. It is contained in his declaration in support of his application for a military pension under the Act of Congress passed June 7, 1832, (See text in "Timothy Sisk, Virginia" file)

According to the declaration, Timothy was a resident of Culpeper County, Virginia, where he was drafted for an uneventful tour of duty of three months. He served under Capt. Francis Nalle in Col John Thorton's regiment, he said, Later, Timothy was drafted for another three months and served in the company of Cpt. Armistead White of Culpeper County. It was during this period that he was marched to Yorktown, Va., where he "served during the siege of that place".

The siege continued from Oct. 6 until Oct. 19, when the British surrendered, clinching victory for the American Revolution. Timothy's affidavit declared that after the siege he was one of the American guards placed in charge of half of the beaten Red Coats for a march to the prisoner-of-war camp at Winchester, VA. At the end of the march he was discharged from service.

Another Timothy recorded is found in two books. The Historical Register of Virginians in the Revolution, 1775-1783, by John H. Gwathney, lists him at age 72 in the state's 1833 Military Pension Lists, and identifies him as having served as a private from Culpeper County. The military pension lists of 1835 from a report by the Secretary of War lists Timothy in "Pensions, Volume II" as having served in the Virginia Militia.

Several records naming James Sisk have been found. According to records of Col. Abraham Shepard's 10th Regiment, North Carolina Militia, James Sisk enlisted as a private on Oct. 1, 1776, served three years, and was made a corporal in November, 1779. There are two listings of James Sisk in Pierce's Register, one as No. 90877 and one as No.91525. In the North Carolina Revolutionary Army Accounts, Vol II, Book AA, Pages 1-44, James is identified as a corporal.

In the Continental Military Land Grants, James Sisk is given No. 893, and is identified as a private who served 84 months. A land grant of 640 acres was issued to him on Oct. 14, 1783. Location of the grant was not given. Later, in 1820, in North Carolina Military Papers, Folder No. 344, in the Archives, James Sisk appears as the owner of 1000 acres, and increase over the 640. The 1820 record tells of the application by Thomas Henderson of Raleigh, attorney for the Trustees of the University of North Carolina, seeking under the Act of 1819 deed to the 1000 acres, belonging to one of the "former soldiers of the Revolutionary Army and Line of North Carolina who are proven to have died in the service of the United States, or since the close of the war and without issue or other heirs".

In "Comptrollers Papers" in the North Carolina Archives in Raleigh under "Revolutionary War--Final Settlements." James Sisk is identified as a resident of Rutherford County. In the first U. S. Census, 1790, a James Sisk was recorded as head of a family in the Salisbury District of Surry County, with the family comprised of one male over 16, two males under 16, three females and no others.

In Wake County, North Carolina, evidently in support of efforts to establish military records, George Cole made a deposition asserting that he was in the same company with James Sisk. They served in the North Carolina Line and were together at Valley Forge, according to the deposition. Cole and James Sisk also were together at Hillsborough, according to the deposition, where they were taken prisoners by the Tories and carried to Charleston. (It was not unusual for the British loyalist to place their American prisoners aboard ships and impress them into naval service.) The deposition continued that "said Sisk had from some previously remained on board of a British ship for 18 months; said Sisk had emigrated from some of the Northern States, and had no relatives or family in this state. He was much afflicted with sore legs." (From the accounts of how the British treated their prisoners on those old prison ships, it is not surprising that James Sisk "much afflicted with sore legs."

The BATTLE OF KING'S MOUNTAIN, OCTOBER 7, 1780

The Battle of King's Mountain, in which Daniel Sisk was killed, was one of the main turning points in the American Revolution, according to George C. McKenzie in the book, "King's Mountain National Park, South Carolina," published in 1955 by the National Park Service.
The book quotes Sir Henry Clifton, the British commander in chief in North America, as writing, "it was the first link in a chain of evils that followed...until they at last ended in the total loss of America."

The battle ground was along the crest of King's Mountain, actually an 18-mile range extending across the border between North and South Carolina, in what are now Cleveland County, North Carolina, and Cherokee County, South Carolina.

Another book, "King's Mountain and Its Heroes," gives a detailed account of the battle, events leading up to it and all available names of the participants and casualties on both sides. The Americans totaled 1000 from Eastern Tennessee, Virginia, and North and South Carolina. There were about 1100 in the British force, 100 regulars and 1000 Tories.

Among the American Revolutionary forces, Col. Benjamin Cleveland and Maj. Joseph Winston had brought 350 "mountain men" from Wilkes and Surry Counties, North Carolina. The Wilkes County men included Daniel Sisk and possibly other Sisks, several of whom lived in Wilkes and Surry Counties. This rag-tag group carried the burden of the assault up the side of the mountain and approached within a quarter mile of the enemy before being discovered when they opened fire. The battle started about 3 p.m. and lasted just about an hour. The entire British force was captured, wounded or killed, Mackenzie reports. There were 28 American killed and 62 wounded. Of the British, 157 were killed, 163 wounded and left on the field and 700 taken prisoner. Several Tories among those captured were hanged--not an unusual consequence after battles during the Revolution.

"Of the Wilkes and Surry men under Cleveland and Winston," the Heroes book recounts, "we have only the names of two men killed--Thomas Bicknell and Daniel Siske (sic) of Wilkes County; Major Lewis Captains Lewis, Smith, and Lenoir, Lieutenants Johnson and J.M. Smith, Charles Gordon, and John Childers wounded--the latter badly. Where so many officers were disabled, there must have been several others of this gallant regiment killed and wounded."
The British dead included the commander, Maj. Patrick Ferguson.

According to Mackenzie, the battle "halted the triumphant northward movement of Lord Cornwallis...in (his) final effort to end the Revolution. The engagement was a memorable example of the individual valor of the American frontier fighter, and the deadly effectiveness of his hunting rifle."

Cleveland's men from Wilkes and Surry were under heavy fire while hastening toward their point of assault, according to the Heroes book, which continued, "From the Colonel down to the humblest private they all heartily detested Tories, and fought them with a resolute determination to subdue them at all hazards. They sought all natural places of protection--trees, logs, rocks, and bushes...The men of Wilkes and Surry would dart from their places of concealment, and make a dash for more advanced positions...It was their persistency, their pluck, and excelling in the use of the rifle, that gave the mountaineers the victory."

extracted from Luther L. Sisk's "SISK FAMILIES"

Sisk, Daniel (I1066)

De bodde en tid i Ådalen for i 1732 kaller de seg for Solum og i 1736-39 for Somdalen . I 1749 løste han ut sine medarvinger og overtog Midthaug på Tyristrand.I 1754 selger han Midthaug til sin svoger Knut Eriksen Gulsvik Viker . Da hovedbølet i Kroksundødegården i 1793 ble delt i to bruk, var det THOR GUNVALDSEN KOKSRUD som kjøpte den «nye» eiendommen for 800 riksdaler. Parsellen fikk løpenr. 48 (seinere gnr. 16/4), og lå sør for hovedbølet, inntil allmannaveien over Gjesvalåsen. I 1801 ble bruket overdratt til sønnen THOR THORSEN (Frøhaug) (1749–1828) og hans hustru (gift 1779) OLEA HÅVARDSDATTER SØRUM (f. 1756), datter av Håvard Gudbrandsen Sørum og Anne Hansdatter.

Midthaug, Tor Gunvaldsen Strande (I3863)

De bodde først, fra ca. 1631-37, på Olberg i Krødsherad I 1637 er Jon Råen i Krødsherad eier av en del av gården Rud i Lunder anneks av Norderhov. Han eier 2 sold og 3 setting som han ved makeskiftebrev av 1637 overdrar til Torbjørn Helgesen som bor på Olberg i Krødsherad i mot 1/2 skipperpund i Glesne som Torbjørn Helgesen eier.12 november samme år bytter Torbjørn Helgesen til seg 5 sett i Rud av Erik Olufsen på Ringnes imot noe gods Torbjørn Helgesen samt en del penger. Etter Torbjørn Helgesen død giftet Guri Gulliksdatter seg igjen med Kristoffer Gautesen Gjelde som var bror til Guri Gulliksdatters sin datter Ragnhild Torbjørnsdatters mann Engebret Gautesen Gjelde. For å bli eier av Rud måtte Kristoffer Gautesen betale i alt 99 riksdaler i stadfestelse og odelsløsningspenger.

Rud, Torbjørn Helgesen Buøen (I4052)

De bodde i Åset Som han kaltes ved trolovelsen), Ramberget, Lundeløkken og Guttebråten.

Lunde, Endre Gudbrandsen Aaset (I3906)

De bodde i Askestrand.

Askestrand, Anders Eriksen (I2611)

De bodde i Blakstvedteie og Utenbygds.

Blakstvedt, Ole Nubsen D.y. (I2865)

De bodde i Blekaberg i Sigdal før ca. 1742, i Nordhagen, Nes i Hallingdal til ca. 1750, på Li og Klemmetsrud i Hedalen i 1751 og 1754.

Blekaberget, Bjørn Knutsen (I2803)

De bodde i Dølerud og Askestrand.

Askestrand, Erik Gudbrandsen (I2714)

De bodde i Enga under Viker.

Enga, Palme Fingalsen Storviken (I2995)

De bodde i Grøterudeie i 1801 og Åsebråten (som på den tid var i Skagnesbøndenes eie). De har mange etterkommere i Amerika.

Grøterud, Sindre Nubsen (I3383)

De bodde i Haugerudeie, Fjøsvikeie, Finsandeie og Rennaheimen i 1865.

Haugerudeie, Nils Eriksen (I3648)

De bodde i Haugerudeie, Rinna samt Gryte med hennes far fra 1755 til 1771, da Lucas døde før de i 1786 bosatte seg i Høghaug under Nordre Skagnes ved vestre Bjonvannet. Mons er kalt Gryte ved giftemålet.

Rødningsand, Mons Gudbrandsen Haugerud (I2894)

De bodde i Lysti som Anders hadde ryddet. På slutten av hans levetid ble Søndre Somdalen delt i en østre og en søndre del. Deres sønn Lars Andersen ble eier av Østre Somdalen, og hans fetter Lars Larsen ble eier av Søndre Somdalen. Anders Lysti ble i de militære ruller i 1697 under rubrikken husmenn benevnt som Anders Lustig, svendske paa Somdal 40 aar. Han uttalte også at det var Ljustig å være her, derav navnet Lystig. Anders Lysti er nevnt i en rettssak ved Samsjøen i 1682. Da var han Rønnaug Aslesdatter Bergsunds tjener. Kanskje stammet Anders Lysti fra Finland (teori framsatt av herr Onni Lysti, Helsinki i 2003). Jøran var en av de tre døtrene til odelsbonden på Søndre Somdalen i 1661, Lars Follum, som senere er kalt Lars Syversen Somdalen I og som kanskje var svogeren til Rolf Follum på Nordre Somdalen . Lars Syversen I døde før 1670. I 1703 solgte Anders Lysti på sin hustrus vegne hennes odelsrett i Søndre Somdalen til Guttorm Pedersen Jøranby, som var i ferd med å gifte seg med Jørans søster, enken Live Larsdatter, som hadde vært gift med Lars Syversen II. Betalingen for denne odelsretten var 6 rdl + fri bruk av plassen Lysti som Anders hadde ryddet. Anders var med og brukte Søndre Somdalen sammen med sin svigerinne Lives ektemenn, først Lars Syversen II, senere Guttorm Pedersen Jøranby. Anders Lysti hadde også vært tjener hos Rønnaug Aslesdatter Bergsund etter at hun i 1682 var blitt enke, jfr. drapssaken ved bryllupet på Heggen.

Lystig, Anders D.e. Andersen Somdalen (I3841)

De bodde i Løken. Lars tjenestegjorde i 7 årskrigen i Holsten. Det var han som brakte de første potetene til Ådalen like etter 1762.

Løken, Lars Andersen (I3944)

De bodde i Persokrud og andre steder, men mest i Olasbråten u/Lunde.

Lunde, Ole Gudbrandsen (I3919)

De bodde i Tossevika, Buttingsrud, Gryte i 1780 og 1790 årene og Oset.

Tosseviken, Ole Pedersen (I3803)

De bodde nok i Engerlia når de fikk sønnen. Sansynligvis forlot de Ådalen etter dette.

Lia, Truls Hansen (I3118)

De bodde på Nordre Blakstvedt. og bruker begge gårdsparter fra 1743 til 1769.Det viser listen over gårdbrukere i Ådal i 1765 da "smørtiende" skulle betales. Han overlater hver sin del til de to elste sønnene slik at Gunvald (den eldste) fikk det som senere ble kalt Gunvaldsstua mens Gudbrand overtok Nørstua.

Blakstvedt, Nub Gunvaldsen Strande (I2860)

De bodde på Nyhus under Haugerud i Ådal. I 1734 løste Syver ut arven til broren Reiar Nyhus og søstrene Rønnaug gift med Fredrik Ringerud og Sigri gift med Halvor Persen Tosseviken for tilsammen 60 riksdaler, alle sammen bodde i Ådal hette det.

Nyhus, Reier Olsen Solum (I3848)

De bodde ved folketellingen 3. desember 1900 i Dælen u/Olsvika med datteren Anna, født 1896. Senere bodde de i Haugen u/Strande.

Nilsen, Gabriel (I3966)

De bygslet kirkegodset Nerby i Hedalen, Sør Aurdal fra 1746. Knut Abrahamsen begynte også rydning av Vassfarplassen i Sør Aurdal.

Nerby, Knut Abrahamsen Gravli (I3883)

De eide Ospholt i Hedalen en tid etter 1737. Blant fadderne ved Eriks dåp var Gulbrand Næs, Bjørn Skagnes og Ole Rustand.

Hengsle, Erik Abrahamsen (I3580)

De er i Omlia.

Sole, Reidar Halvorsen (I4169)

100

De er i Skaneseie i 1770, Gunbjørudeie i 1778 og Ringerudeie i 1801.

Væren, Bjørn Trulsen (I2876)

Webmaster Message

We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.

Notes

Quick Links

Contact Us

Webmaster Message