Notes: Henkestrand Family Tree

Notes

Matches 451 to 500 of 666

#	Notes	Linked to
451	Kristoffer Torstensen Wehme, Bergsund, fikk seg tildelt Vestre Bergsund i 1738 ved skiftet etter stemoren Guri Pedersdatter, født Medbøen.	Bergsund, Kristoffer Torstensen (I2761)
452	Kvinnesiden av Flaskerudslekten er blant annet også etterkommere av Gunhild og Elling. Hun er gift 2 gang med Fingar Olsen Glesne som er fra Krødsherad.. Gunhild fikk tre sett i Frøvold og 200 riksdaler i penger etter skifte til Elling. Ingen barn i andre ekteskap. Det var skifte etter Gunhild i 1706.	Ve, Gunhild Torsdatter (I4276)
453	Lagmann Hallvard er nevnt i 1303 og i et brev i 1336.	Agmundson, Halvard (I2633)
454	Lars Berg var på Berg i 1570 som Odelsmann. Berg hørte fra meget gammelt av antagelig til Jellumveldet. Fra 1663 og utover er blant annet Nonnekloster ført som eier av 10 lispund. Lars Berg eide også gods i nordre Strand, Foss og krossgarden. Han betalte krigsskatt med en riksdaler i 1614.	Berg, Lars (I2675)
455	Lars eide Øverby i Hedalen fra 1758 og noen år, ialle fall til 1763. Da overtok Lars farsgården nord-Garthus, der de bosatte seg.	Garthus, Lars Ellendsen (I3274)
456	Lars fikk halve Busterud etter sin far i 1738. Den andre halvparten, kalt Klintodden, ble overdratt til den andre sønnen Ole Gudbrandsen (sk. 1742). Lars var eier til 1755.	Busterud, Lars Gudbrandsen Bergsund (I2839)
457	Lars og Kari hadde 3- døtre som var nevnt i skiftet til moren i 1672, her var Lars død. Lars skrevet som Lauritz var nevnt i prestens mantall i 1664.	Oppen, Lars Gudbrandsen (I3441)
458	Last name is far from certain - needs review	Couch, Nancy (I1500)
459	Laurits er antagelig født på Hillestad. Hans hustru er ukjent. Han var en meget rik mann. Han var eier av Landaasen og han eide også to huder i Hougsrud i Bengnadalen. Laurits Olsen hadde to sønner .Den elste var Ole Lauritsen Landaasen. Han ble eier av Landaasen.	Landåsen, Lauritz Ollufsen (I3673)
460	Leaving as a placeholder, but no evidence that this person is the father of Timothy Sisk. More research needed.	Sisk, John (I1474)
461	Leaving as a placeholder, but no evidence that this person is the mother of Timothy Sisk. More research needed.	Whitecotton, Mary (I1475)
462	Lesteberg i Nore ?? Det er usikkert med om de førte forfedre er rett.	Lesteberg, Ei Torsteinsdatter (I3818)
463	Litt usikkert om Aagots oppnevnte foreldre er rett.	Strande, Aagot Michelsdatter (I4214)
464	Live er født på søndre-Somdalen i Ådal hvor hun også ble gift to ganger. Både hennes første mann og faren hette Lars Syversen Somdalen. Dette har skapt en del problemer for slektsforskere.	Somdalen, Live Larsdatter (I3072)
465	Live Gudbrandsdatter Rødningsand, født i Rødningsand og døpt 20/8-1735. Mulig var det henne eller ei yngre Live som ved skiftet i 1742 skulle være fire år og som døde i Strømmen "40 år gammel" i 1780, begravet 24/6. Ei yngre søster Live er ikke funnet døpt i tidsrommet 1737-1739. Uansett, Live Gulbrandsdatter Rødningsand ble 1773 gift med enkemannen Ellev Eriksen, kalt Fjøsvigeie ved vielsen. Live og Ellef bodde i Strømmen (Visstnok Strømmen ved Vestre Bergsund). Ingen barn. Ved skiftet etter Live den 7/3-1781 var disse fire søsken nevnt: Ole, Mons, Anders og tilslutt Eli gm Ole Carlsen.	Rødningsand, Live Gudbrandsdatter (I2896)
466	Lots of kids in find-a-grave site	Sisk, Ebenezer B (I1048)
467	Lussi er fra Nerby og gifter seg til Garthus. Begge gårdene beliggende i Sør-Aurdal. Hun og mannen flyttet siden til Skinningsrud i hedalen også i Sør-Aurdal.	Nerby, Lussi Olsdatter (I3884)
468	M.H.D. er antagelig initialene. Det fantes to sølvskjeer merka HISMHD som var i et skifte etter Per Gautesen Grimsgard i 1725. Halvor og hans kone var besteforeldre til Gaute. En annen teori er at ei Eriksdatter er nevnt i et skifte på Eidal i Sigdal i 1644, hun var gift med Halvor Trommald, det fantes ingen annen Halvor Tromald på denne tiden. Skifte var etter mor til ei Eriksdatter, Eli Pålsdatter.	M.h.d. (I2746)
469	Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krig med den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland.	Barfot, Magnus Olavsen (I2671)
470	Magnus Olafsønn ble den siste Norskættede konge på Man.	Olafsønn, Magnus (I4004)
471	Makeskiftet til seg Medbøen i Flå omkring 1615 (formalisert i 1629). Fulleier i 1641. Eide andel i gården Sønsteby. Møtte i 1617 på Oslo tingstue i forbindelse med bytte av gårder. Bøtelagt i 1631 for "Perllemente och Bloduide" mot en Klemet Leknes. I 1632 måtte han og Helge Buøen betale bot på 28 riksdaler for å ha kjøpt angivelig tjuvegods av kona til Nub Knutsen, som her ble karakterisert som tjuv. Lagrettemann flere	Medbøen, Ivar Bjørnsen Olsgård (I3857)
472	Man kan med sikkerhet si at de to første døtrene er datter til Narve Kopseng. De to neste er stadfestet er døtre til en Narve Alvson som blant annet eide gods i Nerol i Hol. Selv om det ikke er stadfestet så er det mye sansynlig at Narve Alvson og Narve Kopseng er en og samme mann.	Kopseng, Narve Alvsen (I3735)
473	Margareta Fredkulla Mot slutet av 1000-talet kom Inge i konflikt med den norske kung Magnus Barfot, som gjorde anspråk på allt land väster om Vänern. Magnus anföll Västergötland, men blev slagen av Inges folk, och fred slöts under bemedling av danske kungen Erik Ejegod vid kungamötet i Konungahälla (Kungälv) år 1101. Som pant för freden gav Inge sin dotter Margareta till maka åt Magnus Barfot. Hon kallas därför i historien Margareta Fredkulla. Kung Magnus hade varit gift förut och hade halvvuxna söner, Öystein och Sigurd. Han var måttligt intresserad av sin nya maka och försvann till havs västerut, där han lagt under sig Orkneyöarna, Hebriderna och ön Man. Han hade fått sitt tillnamn Barfot, därför att han under vistelse i Skottland tillägnat sig seden att gå klädd i kilt. Han deltog i krigsföretag mot Dublin och fortsatte sen till Ulster. Där föll han i ett bakhåll och dog 1103. Vad tänkte och kände den unga änkan Margareta hemma i Norge? Det kan vi bara gissa, men vi vet att hon ganska snart blev drottning igen. Samma år 1103 dog nämligen danske kung Erik Ejegod på Cypern under en pilgrimsresa mot Jerusalem, och i Danmark valdes hans bror Niels till kung. Niels gifte sig med Margareta Fredkulla från Norge och hon gladde snart danskarna med en tronföljare, som fick heta Magnus.	Ingesdatter, Margrete "Fredkulla" (I2670)
474	Margits foreldre er Eirik Håvardsen Kålsrud (Ane.nr.22.031) og Anne Gunvaldsdatter Børdalen (Ane.nr.22.032) . Eirik og Anne er også forfedre i Blakstvedt og Elsrud slekta. Nils Torsen fikk 18 set i Berg og åsetet samt 12 set. fjellgods i Brandvold i Hemsedal øed åsetet. Fjellgods ble vanligvis beregnet som hall verdi av bygdegods. Siden ingen av de andre ville ha noe med Vandvollgodset fikk han desuten 30 riksdaler i plassen Finnset.	Gislerud, Nils Torsen Ve (I3293)
475	Mari og Anders fikk ingen barn sammen. Mari er i Hvalhugu i 1794. Under folketellingen i 1801 finner vi under Skagnes 5682 Mari Monsdtr Tjenestefolk 26 K	Høghaug, Mari Monsdatter (I3678)
476	Marie (Mari) Olsdatter Klintodden (1720-1808), født på Somdalen. Hun var søster til Gudbrand Olsen, som ble gift med ektemannen Peders mor Sigri Olsdatter, se foreg. Peder Halvorsen var eier av Tossevika fra 1759 til 1767. Den 2. november 1769 var skiftet etter Peder Halvorsen sluttet: Kiendes vi Underskrevne samtlige Creditorer og Arvinger udi Stervboed efter afdøde Peder Halvorsen Tossevigen og hermed for alle Vitterligt giør at som os ved Sterboeds Slutning udi bemeldte boe den 2. november 1769 udi gaarden Tossevigen af skyld tilsammen 1 skind er udlagt saasom til mig Arne Findsand 9/100 skind for 45 rdr, til mig Gulbrand Oset 9/100 skind for 45 rdr, til mig Anders Lerberg paa min myndling Kari Halvorsdatters Vegne 1/20 skind for 25 rdr, til mig Erich Hesselberg 1/50 skinn for 10 rdr, til mig Erich Bersun 3/5 skind for 300 rdr, til mig Mari Olsdatter som Sterboe Encken vedbørlig andpart for 3 rd 1 mk, til mig Anders Elsrud vedbørlig lod og Deel i gaarden for 16 rdr, til Ole Pedersen med Courator Simen Fiøsvigen vedbørlig Andparts skyld i Godset for 3 rd 3 mk 12 sk, til mig Fingar Enger paa min myndling Ellen Pedersens vegne 3 rd 3 mk 12 sk og paa min myndling Peder Pedersens vegne, ligesaa Andpart tilsamen for 7 rd 3 mk og til mig Anders Buttingsrud paa mine myndlinger Siri Beret Kari Ingebor Marte og Guri Pedersdøtres Vegne som hver sin Andpart i godset er udlagt 2 rd 6 sk tilsamen 12 rd 1 mk 12 sk og jeg Mari Olsdatter med Laugverge Halvor Rødningsands Biraadføring for min ælste Søn Halvor Pedersen har villet oplade Bruget i mod at hand svarer mig saadant Livøre i gaarden som nærmere ved en aparte Contract skal blive bestemmet, ermelte Halvord Pedersen og derpaa til enhver af os undertignede har betalt som forskrevet staat næmlig tilsammen den Summa 496 rdr 12 skilling skriver fire hundrede halvfemsind tyve og seks, tolfve sølvskilling samt Courant Myndh hver med vi for vores udlæg og Arv i ovenmeldte gods er skyldigt betaling: Saa er det vi herved paa egne og myndlingenes Vegne Selger, skiøder og afhender til forbemelte Halvord Pedersen som ældste Søn og Odels Mand all vores Eijendom, udlæg og Arv i gaarden Tossevigen saaledes som det os paa allegerede Arve Skifte er tillodnet og det med alle gaardens tilliggende herligheder være sig huuse Ager og Eng, Skoug og Mark Fiske Vand og Fægang fra Fielde til Fiære inden og uden gierdes ellers indsat i Nogen Maade undtagen som nu tilligger fra Arilds Tiid tilligget haver eller med Rætte tilligge og følge bør og samme at følge kiøberen og hustrue, samt Arvinger til Odel og Eijendom hvor ud inden vi ere hands trygge hiemels mænd efter loven. Dets til bekræftelse under vores hænder og Signeter, lige som vi har formaaet med ret og ved 2de Dannemænd dette med mig til Vitterlig hed at underskrive og forsegle. Hesselberg den 5te Marti 1770 Christopher Ridder - Erich Hesselberg - Erich Bersund - Halvord Rødningsand paa de umyndiges Vegne - Fingaar Enger - Anders Elsrud - Arne Findsand - Simen Fiøsvigen - Gulbrand Olsen Oset. Til Vitterlig hed ved at underskrive Sindere Grøtterud Torchild Flaskerud	Tosseviken, Peder Halvorsen (I4182)
477	Marit er fra søndre Somdalen i Ådal, Ringerike. Hennes første mann Wegger kjøpte Buttingsrud i Ådal, Ringerike i 1734. Wægger og Marit hadde 4 barn. mens Marit og Elling ikke hadde barn.	Somdalen, Marit Larsdatter (I2842)
478	Marit og Guttorm bodde i Solum under Strande i Ådal.	Lunde, Marit Gudbrandsdatter (I3917)
479	Marit Olsdatter er fra søre Haugsrud i Begnadalen / sør- Aurdal. Som vi ser har Marit (Margit) Olsdatter vært gift to ganger først med Syver Andersen Finsand og bodde på Nordre Finsand i Ådalen. Om deres barn kan det legges til at Mannen til Ingeborg Andersdatter , Jon Levorsen Rustand Goplerud er Kølabrennern. Han kommer fra Goplerud gård i Hedalen. Marit skiftet i levende live 08/08-1753.Hun ble 70 år.	Haugsrud, Marit Olsdatter (I3653)
480	Marit var søster til Ingeborg på Søndre Finsand, og hun var halvsøster til Mons Olsen som hadde eid Nordre Finsand i 1696. Syver Andersen sees å ha blitt eier av Nordre Finsand fra like før 1720. Syver var bror til Harald og Torgrim Anderssønner, som i 1718 kjøpte halve Næs sammen med svogeren Nils Eriksen Næs. Da Syver døde i 1720 ble Andreas Hofgaard eier av Nordre Finsand. Han har vel hatt pant i gården. Han kjøpte også odelsrett til en del av Sørum (panteobligasjon av 06/11-1717). I følge tingbok samme dag så har broren Jon protestert på kjøpet av odelsretten. Det var skifte etter Syver 04/11-1721. Han ble 36 år 2 måneder gammel.	Finsand, Syver Andersen (I3026)
481	Married Scism	McPheeters, Lucretia (I868)
482	Mons er fra Søre Haugsrud i Begnadalen, Sør-Aurdal. Mons kjøpte i 1697 hele Sørum av Trond Clausen på Bragernes for 300 riksdaler. Samme året solgte han halvparten av gården til Anders Østensen Sørum for 150 Riksdaler. I 1710 solgte Peder Pedersen Aurdal sin Odelsrett i Grimsrud til Mons og Harald Olsen Hougsrud. I 1714 kjøpte Mons arveparten av sine søsken i Grimsrud.Han bosatte seg aldrig på gården.Siri kom fra Nordre Stugaarden. 7 juli 1718 ble begge Sørum gårdene lagt i aske ved en brann.Bare Siri var hjemme da ilden brøt ut , på Sør Sørum var Anders Østensen og alle folkene gått for å arbeide på marka.Ilden tok raskt overhånd på grunn av at det var storm på samme tiden.Det ble en fortvilet situasjon på Sørum , så på høsttinget i 1718 ønsket de en bekreftelse på brannen av tingfolket for at de skulle slippe skatter og be om hjelp av kristen medlidenhet hos folk i bygdelag omkring. På tinget i november 1723 klaget Ivar Gulbrandsen (Siris andre mann) og Gudbran Andersen på Søre Sørum seg over brann som hadde lagt alle deres midler i aske.Sansynligvis siktes det fremdeles til brannen i 1718.De befant seg i den største armod , og hadde behov for så vel skattefrihet som direkte hjelp i flere år. Ivar Gulbrandsen bygde oppigjen Nord Sørum etter brannen og ryddet nytt land.I 1734 krevde stesønnen Ola Monsen å få overta gården.Dette kravet ble avist som urimelig siden stefaren hadde bygd oppigjen hele gården.Det ble ingått forlik om at Ivar skulle drive gården så lenge Siri levde , og eventuelt etter det skulle han ha livøre.Ola Monsen fikk bygge seg et hjem på et jordstykke like sør for gården. Mons og Siri hadde 5 barn. Gudbran ble neste bruker av Nord Sørum. Sønnen Gul bosatte seg på Grimsrud i 1733 da han fikk skjøte på arv. Øvre Gravli eller Gravli på Nes i Ådal kjøpte Mons i 1710 av Henrik Luth av skyld 1 skinn. Kjøpesummen var 50 riksdaler. Skjøtet var dattert 3. november 1710.	Sørum, Mons Olsen Haugsrud (I4339)
483	More children's names in Census	Sisk, Rutherford W (I1424)
484	Moren Berit (Berte) samt broren Elling bodde hos Guri og Anders Olen i Flaskerudeie 1801.	Olsdatter, Guri (I3636)
485	Mulig at han er på Åsen.	Tronhus, Ole Andersen (I4200)
486	Mulig at Ole også er sønn til Iver og Marthe. I 1721 sees halvdelen av Teigen, skyld 1 lpd, å være pantsatt av Torkild Olsen Flaskerud (1696-1731) til Iver Olsen Enger, Flaskerud (ca.1695-17xx) for 60 rdl. Iver Olsen er senere blitt eier av denne delen av Teigen. Den andre halvparten av gården, 1 lpd, arvet Torkild Olsens arvinger i 1731, det var enken Taran Gudbrandsdatter, sønnen Torkild Torkildsen, samt døtrene Rønnaug og Marte Torkildsdøtre. Disse gårdpartene ble i 1756 og 1763 solgt til Ole Iversen Flaskerud, som var gift med Ingeborg Narvesdatter. Som sagt ble Ole husbonde i Teigen fra ca. 1747. Han kjøpte en del av Teigen (1 lpd) av sin hustrus stefar Iver Olsen Enger, Flaskerud, i 1756, og han kjøpte i 1763 resten av Teigen (1 lpd) av Torkild Torkildsen med flere. Selgerne var foruten Torkild Torkildsen, også Elling Ellingsen Rundhaugen på sin hustru Rønnaug Torkildsdatters vegne, samt Jon Jonsen på sin myndling Marte Torkildsdatters vegne. Dette var noe av deres arvegods fra skiftet etter faren 7. september 1731. 9. mars 1772 kjøpte Erik Ellefsen Bergsund fra Vestre Bergsund gården Teigen av Ole Jonsen for 360 rdl. Hvis navnet Ole Jonsen ikke er feilskrevet for Ole Iversen, så hadde nok den sistnevnte i mellomtiden solgt fra seg gården Teigen. Erik Ellefsen eide Teigen bare halvannet år: 1. november 1773 solgte han Teigen, 2 lpd til Simen Gudbrandsen Fjøsvigen (1729- 1781). Da Simen Gudbrandsen frøs i hjel på Fjøsvikfjellet vinteren 1781, arvet hans to sønner Gudbrand og Ole gården Teigen (de arvet også Klintodden).	Teigen, Ole Iversen Flaskerud (I3035)
487	Mulig hun er fra Ringnes i Krødsherad.	Ringnes, Ei (I2684)
488	Murdered by last husband (Becker). Find Stpd article.	Jaggie, Katherine Mae (I689)
489	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1758)
490	Når datteren Kari (Karen) ble døpt står det at moren heter Sigrid Nilsdatter, antagelig feilført for Inger Nilsdatter?	Viker, Inger Nilsdsatter (I3787)
491	Når hun fikk Anders står det at det er hennes andre leirmål.	Torkildsdatter, Sigrid (I3573)
492	Narve Aslesen Kopseng f omkr 1621 g m Gunhild Jonsdatter f ca 1620 som bodde i Åsen i Eggedal. Det ble 114 rd på Narve, tilsvarende til deling mellom døtrene. Narve ble g 2 gang m Jøran Eivindsdatter Haugen Med henne hadde Narve fått en del jordgods, 7 1/2 lispund i Pletan og mindre deler i Skadeland og Skare.Han kjøpte også godset etter den henretta Jon Skare. som var nær 5 lispund i Haugen, 2,5 lispund i Råneset, 1,5 lispund i Sløgemoen og en del i søre Skare. Han eide som pantegoda 10 lispund i Trøseng ,9 lispund i Vik, Han hadde i 1676 løst inn 15 lispund i Eikje fra futen Lauritz Jakobsen. Ved makeskifte 1675 fikk Narve Kirkegodset i Eikje mot at statholderen fikk 36 lispund i Borgen i Hole på Ringerike. Han løste inn vissøre og foring fra futen med 100 rd. og hadde 99 rd stående som pant i Langerud og 32 riksdaler i Sund. Dette siste ga han datteren Gunhild, hun fikk også 20 riksdaler i Halvorset, Narve eide hele Åsen i Eggedal som var 10 lispund, dette fikk dattera Guro da hun ikke fikk så godt heimegifte som søstera Gunhild, som kom til Sund. Sønnen Eivind fikk som heimegifte en del i Eikje odelsgods. Samlet hadde Narve ved skifte 2 skippund, 6 lispund jordegods og pantegods for 276 riksdaler. Han ble 3 gang gift med enke Sigrid Halvorsdatter Pletan fra Eggedal. Eikje fødde i 1667 2 hester, 10 kyr, 4 ungdyr og 10 småfe, Eikje hadde skog til langtømmer en bekkekvern. Eikje hadde en delesak med Rolstad i 1675. På samme tid ble det holt skatte og saketing her. Daniel Knoff, som som eide Vatnås og Lie, gikk på Narve Eikje med delesak i 1680. Han mente at dele mellom Eikje og Vatnås Lie gikk lenger fram mot Eikje enn det Narve holt seg til, Ved Grimetjern. De hadde ikke gamle papirer og holde seg til da alle tre gårdene hadde vært krongods, ble det sagt. Men Grimtjern ble fortsatt dele.	Eikje, Narve Aslesen Kopseng (I2954)
493	Narve fikk i 1761 skjøte på Østre Somdalen i Ådal, familien flyttet dit.	Somdalen, Narve Ellingsen (I2700)
494	Narve Gunnarsen Eikje var gift med Randi og hadde 3 sønner. Eiliv, g,m Ragnhild, var her. Knut Narvesen på Berg i Norderhov. Asle, g,m Kjersti Olsdatter, var på Strand. si a Kopseng. Nå åtte Haug kirke på Eiker 15 lispund her, bonden sjøl 15 lispund, kongen, som åtte kirkegodset, rådde bygsla. Til Eikje hørte Langerud og Vinnord. Eiliv Narvesen ga i 1619 1 1/2 r d ,i tredjeårstake så han måtte ha festa garden ei tid før. Han er første gangen nevnr i skattelistene i 1616. Året før var Asle Narvesen her. Haug Kirke på Eiker eide 15 lispund i Eikje. Bonden eide 15 lispund men kongen som rådde kirkas eie rådde byksla.Til Eikje hørte Langerud og Vinnord. Narve var med å skreiv under hylningsbrevet til kongen i 1591. Det var skifte i 1624 etter Narve Eikje.	Eikje, Narve Gunnarsen (I2964)
495	Navnet Simensrud kan ha sammenheng med at en husmann under Skarrud het Nils Simensen. Han døde i 1728, 59 år gammel, og han ble begravet ved Viker kirke 11/7-1728. Han skulle dermed være født omkring 1669. Han var visstnok fra Nordland, og begynte å rydde en plass under Skarrud kanskje før 1696, på nordre side av «Bjønnevigen». Vi tror denne plassen etterhvert ble Simensrud. Nils Simensen var gift med Helvig Gundersdatter, født ca. 1677, som i en rettssak i 1732 om grensen mellom Skarrud og Elsrud bevidnet at hun hadde bodd i Skarrudeie fra 1696 og var 65 år. I den samme rettssaken (i 1732) vidnet Thore Halvorsen, 44 år, å være født i Skarrud. Han forklarte at husmannen Niels Simensen ofte hadde sagt ham, at da hans (Thores) far Halvor Olsen satte bemeldte husmann Niels Simensen inn i Skarrudmarken, forbød Halvor ham å bygge på søndre siden av Bjønnevigen, men bygge på den nordre siden, som han og gjorde, dette var ikke i Elsrud-bøndenes eie. Til Simensrud hørte senere plassen Vatnebråten ved Skarrudvannet. Vi ver ikke hvor lenge Nils Simensen d.e. eller etterkommere var i Simensrud (til ca. 1739?). Ved tellingen 1762 bodde det neppe noen i Simensrud. (Ei jente, Anne Simensdatter døde i «Bjørnvigen» i 1762, hun var 4 dager gammel.)	Ramberget, Nils Simensen (I4041)
496	Need to research parent's name and the name on Nellie's death certificates	Gibbons, Helen Nellie (I145)
497	Need to verify Parents and above - uncertain	Trickel, Martin (I324)
498	Need to work on her children - lots of inconsistencies	Mcpheeters, Lucinda B (I684)
499	Nevnt 1392	Ringnes, Guttorm (I3296)
500	Nevnt 1512 og 1528	Ringnes, Gudulf Andersen (I4070)

Notes

Linked to

451

Kristoffer Torstensen Wehme, Bergsund, fikk seg tildelt Vestre Bergsund i 1738 ved skiftet etter stemoren Guri Pedersdatter, født Medbøen.

Bergsund, Kristoffer Torstensen (I2761)

452

Kvinnesiden av Flaskerudslekten er blant annet også etterkommere av Gunhild og Elling. Hun er gift 2 gang med Fingar Olsen Glesne som er fra Krødsherad.. Gunhild fikk tre sett i Frøvold og 200 riksdaler i penger etter skifte til Elling. Ingen barn i andre ekteskap. Det var skifte etter Gunhild i 1706.

Ve, Gunhild Torsdatter (I4276)

453

Lagmann Hallvard er nevnt i 1303 og i et brev i 1336.

Agmundson, Halvard (I2633)

454

Lars Berg var på Berg i 1570 som Odelsmann. Berg hørte fra meget gammelt av antagelig til Jellumveldet. Fra 1663 og utover er blant annet Nonnekloster ført som eier av 10 lispund. Lars Berg eide også gods i nordre Strand, Foss og krossgarden. Han betalte krigsskatt med en riksdaler i 1614.

Berg, Lars (I2675)

455

Lars eide Øverby i Hedalen fra 1758 og noen år, ialle fall til 1763. Da overtok Lars farsgården nord-Garthus, der de bosatte seg.

Garthus, Lars Ellendsen (I3274)

456

Lars fikk halve Busterud etter sin far i 1738. Den andre halvparten, kalt Klintodden, ble overdratt til den andre sønnen Ole Gudbrandsen (sk. 1742). Lars var eier til 1755.

Busterud, Lars Gudbrandsen Bergsund (I2839)

457

Lars og Kari hadde 3- døtre som var nevnt i skiftet til moren i 1672, her var Lars død. Lars skrevet som Lauritz var nevnt i prestens mantall i 1664.

Oppen, Lars Gudbrandsen (I3441)

458

Last name is far from certain - needs review

Couch, Nancy (I1500)

459

Laurits er antagelig født på Hillestad. Hans hustru er ukjent. Han var en meget rik mann. Han var eier av Landaasen og han eide også to huder i Hougsrud i Bengnadalen. Laurits Olsen hadde to sønner .Den elste var Ole Lauritsen Landaasen. Han ble eier av Landaasen.

Landåsen, Lauritz Ollufsen (I3673)

460

Leaving as a placeholder, but no evidence that this person is the father of Timothy Sisk. More research needed.

Sisk, John (I1474)

461

Leaving as a placeholder, but no evidence that this person is the mother of Timothy Sisk. More research needed.

Whitecotton, Mary (I1475)

462

Lesteberg i Nore ?? Det er usikkert med om de førte forfedre er rett.

Lesteberg, Ei Torsteinsdatter (I3818)

463

Litt usikkert om Aagots oppnevnte foreldre er rett.

Strande, Aagot Michelsdatter (I4214)

464

Live er født på søndre-Somdalen i Ådal hvor hun også ble gift to ganger. Både hennes første mann og faren hette Lars Syversen Somdalen. Dette har skapt en del problemer for slektsforskere.

Somdalen, Live Larsdatter (I3072)

465

Live Gudbrandsdatter Rødningsand, født i Rødningsand og døpt 20/8-1735. Mulig var det henne eller ei yngre Live som ved skiftet i 1742 skulle være fire år og som døde i Strømmen "40 år gammel" i 1780, begravet 24/6. Ei yngre søster Live er ikke funnet døpt i tidsrommet 1737-1739. Uansett, Live Gulbrandsdatter Rødningsand ble 1773 gift med enkemannen Ellev Eriksen, kalt Fjøsvigeie ved vielsen. Live og Ellef bodde i Strømmen (Visstnok Strømmen ved Vestre Bergsund). Ingen barn. Ved skiftet etter Live den 7/3-1781 var disse fire søsken nevnt: Ole, Mons, Anders og tilslutt Eli gm Ole Carlsen.

Rødningsand, Live Gudbrandsdatter (I2896)

466

Lots of kids in find-a-grave site

Sisk, Ebenezer B (I1048)

467

Lussi er fra Nerby og gifter seg til Garthus. Begge gårdene beliggende i Sør-Aurdal. Hun og mannen flyttet siden til Skinningsrud i hedalen også i Sør-Aurdal.

Nerby, Lussi Olsdatter (I3884)

468

M.H.D. er antagelig initialene. Det fantes to sølvskjeer merka HISMHD som var i et skifte etter Per Gautesen Grimsgard i 1725. Halvor og hans kone var besteforeldre til Gaute. En annen teori er at ei Eriksdatter er nevnt i et skifte på Eidal i Sigdal i 1644, hun var gift med Halvor Trommald, det fantes ingen annen Halvor Tromald på denne tiden. Skifte var etter mor til ei Eriksdatter, Eli Pålsdatter.

M.h.d. (I2746)

469

Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krig med den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland.

Barfot, Magnus Olavsen (I2671)

470

Magnus Olafsønn ble den siste Norskættede konge på Man.

Olafsønn, Magnus (I4004)

471

Makeskiftet til seg Medbøen i Flå omkring 1615 (formalisert i 1629). Fulleier i 1641. Eide andel i gården Sønsteby. Møtte i 1617 på Oslo tingstue i forbindelse med bytte av gårder. Bøtelagt i 1631 for "Perllemente och Bloduide" mot en Klemet Leknes. I 1632 måtte han og Helge Buøen betale bot på 28 riksdaler for å ha kjøpt angivelig tjuvegods av kona til Nub Knutsen, som her ble karakterisert som tjuv. Lagrettemann flere

Medbøen, Ivar Bjørnsen Olsgård (I3857)

472

Man kan med sikkerhet si at de to første døtrene er datter til Narve Kopseng. De to neste er stadfestet er døtre til en Narve Alvson som blant annet eide gods i Nerol i Hol. Selv om det ikke er stadfestet så er det mye sansynlig at Narve Alvson og Narve Kopseng er en og samme mann.

Kopseng, Narve Alvsen (I3735)

473

Margareta Fredkulla Mot slutet av 1000-talet kom Inge i konflikt med den norske kung Magnus Barfot, som gjorde anspråk på allt land väster om Vänern. Magnus anföll Västergötland, men blev slagen av Inges folk, och fred slöts under bemedling av danske kungen Erik Ejegod vid kungamötet i Konungahälla (Kungälv) år 1101. Som pant för freden gav Inge sin dotter Margareta till maka åt Magnus Barfot. Hon kallas därför i historien Margareta Fredkulla. Kung Magnus hade varit gift förut och hade halvvuxna söner, Öystein och Sigurd. Han var måttligt intresserad av sin nya maka och försvann till havs västerut, där han lagt under sig Orkneyöarna, Hebriderna och ön Man. Han hade fått sitt tillnamn Barfot, därför att han under vistelse i Skottland tillägnat sig seden att gå klädd i kilt. Han deltog i krigsföretag mot Dublin och fortsatte sen till Ulster. Där föll han i ett bakhåll och dog 1103. Vad tänkte och kände den unga änkan Margareta hemma i Norge? Det kan vi bara gissa, men vi vet att hon ganska snart blev drottning igen. Samma år 1103 dog nämligen danske kung Erik Ejegod på Cypern under en pilgrimsresa mot Jerusalem, och i Danmark valdes hans bror Niels till kung. Niels gifte sig med Margareta Fredkulla från Norge och hon gladde snart danskarna med en tronföljare, som fick heta Magnus.

Ingesdatter, Margrete "Fredkulla" (I2670)

474

Margits foreldre er Eirik Håvardsen Kålsrud (Ane.nr.22.031) og Anne Gunvaldsdatter Børdalen (Ane.nr.22.032) . Eirik og Anne er også forfedre i Blakstvedt og Elsrud slekta. Nils Torsen fikk 18 set i Berg og åsetet samt 12 set. fjellgods i Brandvold i Hemsedal øed åsetet. Fjellgods ble vanligvis beregnet som hall verdi av bygdegods. Siden ingen av de andre ville ha noe med Vandvollgodset fikk han desuten 30 riksdaler i plassen Finnset.

Gislerud, Nils Torsen Ve (I3293)

475

Mari og Anders fikk ingen barn sammen. Mari er i Hvalhugu i 1794. Under folketellingen i 1801 finner vi under Skagnes 5682 Mari Monsdtr Tjenestefolk 26 K

Høghaug, Mari Monsdatter (I3678)

476

Marie (Mari) Olsdatter Klintodden (1720-1808), født på Somdalen. Hun var søster til Gudbrand Olsen, som ble gift med ektemannen Peders mor Sigri Olsdatter, se foreg. Peder Halvorsen var eier av Tossevika fra 1759 til 1767. Den 2. november 1769 var skiftet etter Peder Halvorsen sluttet: Kiendes vi Underskrevne samtlige Creditorer og Arvinger udi Stervboed efter afdøde Peder Halvorsen Tossevigen og hermed for alle Vitterligt giør at som os ved Sterboeds Slutning udi bemeldte boe den 2. november 1769 udi gaarden Tossevigen af skyld tilsammen 1 skind er udlagt saasom til mig Arne Findsand 9/100 skind for 45 rdr, til mig Gulbrand Oset 9/100 skind for 45 rdr, til mig Anders Lerberg paa min myndling Kari Halvorsdatters Vegne 1/20 skind for 25 rdr, til mig Erich Hesselberg 1/50 skinn for 10 rdr, til mig Erich Bersun 3/5 skind for 300 rdr, til mig Mari Olsdatter som Sterboe Encken vedbørlig andpart for 3 rd 1 mk, til mig Anders Elsrud vedbørlig lod og Deel i gaarden for 16 rdr, til Ole Pedersen med Courator Simen Fiøsvigen vedbørlig Andparts skyld i Godset for 3 rd 3 mk 12 sk, til mig Fingar Enger paa min myndling Ellen Pedersens vegne 3 rd 3 mk 12 sk og paa min myndling Peder Pedersens vegne, ligesaa Andpart tilsamen for 7 rd 3 mk og til mig Anders Buttingsrud paa mine myndlinger Siri Beret Kari Ingebor Marte og Guri Pedersdøtres Vegne som hver sin Andpart i godset er udlagt 2 rd 6 sk tilsamen 12 rd 1 mk 12 sk og jeg Mari Olsdatter med Laugverge Halvor Rødningsands Biraadføring for min ælste Søn Halvor Pedersen har villet oplade Bruget i mod at hand svarer mig saadant Livøre i gaarden som nærmere ved en aparte Contract skal blive bestemmet, ermelte Halvord Pedersen og derpaa til enhver af os undertignede har betalt som forskrevet staat næmlig tilsammen den Summa 496 rdr 12 skilling skriver fire hundrede halvfemsind tyve og seks, tolfve sølvskilling samt Courant Myndh hver med vi for vores udlæg og Arv i ovenmeldte gods er skyldigt betaling: Saa er det vi herved paa egne og myndlingenes Vegne Selger, skiøder og afhender til forbemelte Halvord Pedersen som ældste Søn og Odels Mand all vores Eijendom, udlæg og Arv i gaarden Tossevigen saaledes som det os paa allegerede Arve Skifte er tillodnet og det med alle gaardens tilliggende herligheder være sig huuse Ager og Eng, Skoug og Mark Fiske Vand og Fægang fra Fielde til Fiære inden og uden gierdes ellers indsat i Nogen Maade undtagen som nu tilligger fra Arilds Tiid tilligget haver eller med Rætte tilligge og følge bør og samme at følge kiøberen og hustrue, samt Arvinger til Odel og Eijendom hvor ud inden vi ere hands trygge hiemels mænd efter loven. Dets til bekræftelse under vores hænder og Signeter, lige som vi har formaaet med ret og ved 2de Dannemænd dette med mig til Vitterlig hed at underskrive og forsegle. Hesselberg den 5te Marti 1770 Christopher Ridder - Erich Hesselberg - Erich Bersund - Halvord Rødningsand paa de umyndiges Vegne - Fingaar Enger - Anders Elsrud - Arne Findsand - Simen Fiøsvigen - Gulbrand Olsen Oset. Til Vitterlig hed ved at underskrive Sindere Grøtterud Torchild Flaskerud

Tosseviken, Peder Halvorsen (I4182)

477

Marit er fra søndre Somdalen i Ådal, Ringerike. Hennes første mann Wegger kjøpte Buttingsrud i Ådal, Ringerike i 1734. Wægger og Marit hadde 4 barn. mens Marit og Elling ikke hadde barn.

Somdalen, Marit Larsdatter (I2842)

478

Marit og Guttorm bodde i Solum under Strande i Ådal.

Lunde, Marit Gudbrandsdatter (I3917)

479

Marit Olsdatter er fra søre Haugsrud i Begnadalen / sør- Aurdal. Som vi ser har Marit (Margit) Olsdatter vært gift to ganger først med Syver Andersen Finsand og bodde på Nordre Finsand i Ådalen. Om deres barn kan det legges til at Mannen til Ingeborg Andersdatter , Jon Levorsen Rustand Goplerud er Kølabrennern. Han kommer fra Goplerud gård i Hedalen. Marit skiftet i levende live 08/08-1753.Hun ble 70 år.

Haugsrud, Marit Olsdatter (I3653)

480

Marit var søster til Ingeborg på Søndre Finsand, og hun var halvsøster til Mons Olsen som hadde eid Nordre Finsand i 1696. Syver Andersen sees å ha blitt eier av Nordre Finsand fra like før 1720. Syver var bror til Harald og Torgrim Anderssønner, som i 1718 kjøpte halve Næs sammen med svogeren Nils Eriksen Næs. Da Syver døde i 1720 ble Andreas Hofgaard eier av Nordre Finsand. Han har vel hatt pant i gården. Han kjøpte også odelsrett til en del av Sørum (panteobligasjon av 06/11-1717). I følge tingbok samme dag så har broren Jon protestert på kjøpet av odelsretten. Det var skifte etter Syver 04/11-1721. Han ble 36 år 2 måneder gammel.

Finsand, Syver Andersen (I3026)

481

Married Scism

McPheeters, Lucretia (I868)

482

Mons er fra Søre Haugsrud i Begnadalen, Sør-Aurdal. Mons kjøpte i 1697 hele Sørum av Trond Clausen på Bragernes for 300 riksdaler. Samme året solgte han halvparten av gården til Anders Østensen Sørum for 150 Riksdaler. I 1710 solgte Peder Pedersen Aurdal sin Odelsrett i Grimsrud til Mons og Harald Olsen Hougsrud. I 1714 kjøpte Mons arveparten av sine søsken i Grimsrud.Han bosatte seg aldrig på gården.Siri kom fra Nordre Stugaarden. 7 juli 1718 ble begge Sørum gårdene lagt i aske ved en brann.Bare Siri var hjemme da ilden brøt ut , på Sør Sørum var Anders Østensen og alle folkene gått for å arbeide på marka.Ilden tok raskt overhånd på grunn av at det var storm på samme tiden.Det ble en fortvilet situasjon på Sørum , så på høsttinget i 1718 ønsket de en bekreftelse på brannen av tingfolket for at de skulle slippe skatter og be om hjelp av kristen medlidenhet hos folk i bygdelag omkring. På tinget i november 1723 klaget Ivar Gulbrandsen (Siris andre mann) og Gudbran Andersen på Søre Sørum seg over brann som hadde lagt alle deres midler i aske.Sansynligvis siktes det fremdeles til brannen i 1718.De befant seg i den største armod , og hadde behov for så vel skattefrihet som direkte hjelp i flere år. Ivar Gulbrandsen bygde oppigjen Nord Sørum etter brannen og ryddet nytt land.I 1734 krevde stesønnen Ola Monsen å få overta gården.Dette kravet ble avist som urimelig siden stefaren hadde bygd oppigjen hele gården.Det ble ingått forlik om at Ivar skulle drive gården så lenge Siri levde , og eventuelt etter det skulle han ha livøre.Ola Monsen fikk bygge seg et hjem på et jordstykke like sør for gården. Mons og Siri hadde 5 barn. Gudbran ble neste bruker av Nord Sørum. Sønnen Gul bosatte seg på Grimsrud i 1733 da han fikk skjøte på arv. Øvre Gravli eller Gravli på Nes i Ådal kjøpte Mons i 1710 av Henrik Luth av skyld 1 skinn. Kjøpesummen var 50 riksdaler. Skjøtet var dattert 3. november 1710.

Sørum, Mons Olsen Haugsrud (I4339)

483

More children's names in Census

Sisk, Rutherford W (I1424)

484

Moren Berit (Berte) samt broren Elling bodde hos Guri og Anders Olen i Flaskerudeie 1801.

Olsdatter, Guri (I3636)

485

Mulig at han er på Åsen.

Tronhus, Ole Andersen (I4200)

486

Mulig at Ole også er sønn til Iver og Marthe. I 1721 sees halvdelen av Teigen, skyld 1 lpd, å være pantsatt av Torkild Olsen Flaskerud (1696-1731) til Iver Olsen Enger, Flaskerud (ca.1695-17xx) for 60 rdl. Iver Olsen er senere blitt eier av denne delen av Teigen. Den andre halvparten av gården, 1 lpd, arvet Torkild Olsens arvinger i 1731, det var enken Taran Gudbrandsdatter, sønnen Torkild Torkildsen, samt døtrene Rønnaug og Marte Torkildsdøtre. Disse gårdpartene ble i 1756 og 1763 solgt til Ole Iversen Flaskerud, som var gift med Ingeborg Narvesdatter. Som sagt ble Ole husbonde i Teigen fra ca. 1747. Han kjøpte en del av Teigen (1 lpd) av sin hustrus stefar Iver Olsen Enger, Flaskerud, i 1756, og han kjøpte i 1763 resten av Teigen (1 lpd) av Torkild Torkildsen med flere. Selgerne var foruten Torkild Torkildsen, også Elling Ellingsen Rundhaugen på sin hustru Rønnaug Torkildsdatters vegne, samt Jon Jonsen på sin myndling Marte Torkildsdatters vegne. Dette var noe av deres arvegods fra skiftet etter faren 7. september 1731. 9. mars 1772 kjøpte Erik Ellefsen Bergsund fra Vestre Bergsund gården Teigen av Ole Jonsen for 360 rdl. Hvis navnet Ole Jonsen ikke er feilskrevet for Ole Iversen, så hadde nok den sistnevnte i mellomtiden solgt fra seg gården Teigen. Erik Ellefsen eide Teigen bare halvannet år: 1. november 1773 solgte han Teigen, 2 lpd til Simen Gudbrandsen Fjøsvigen (1729- 1781). Da Simen Gudbrandsen frøs i hjel på Fjøsvikfjellet vinteren 1781, arvet hans to sønner Gudbrand og Ole gården Teigen (de arvet også Klintodden).

Teigen, Ole Iversen Flaskerud (I3035)

487

Mulig hun er fra Ringnes i Krødsherad.

Ringnes, Ei (I2684)

488

Murdered by last husband (Becker). Find Stpd article.

Jaggie, Katherine Mae (I689)

489

At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.

Living (I1758)

490

Når datteren Kari (Karen) ble døpt står det at moren heter Sigrid Nilsdatter, antagelig feilført for Inger Nilsdatter?

Viker, Inger Nilsdsatter (I3787)

491

Når hun fikk Anders står det at det er hennes andre leirmål.

Torkildsdatter, Sigrid (I3573)

492

Narve Aslesen Kopseng f omkr 1621 g m Gunhild Jonsdatter f ca 1620 som bodde i Åsen i Eggedal. Det ble 114 rd på Narve, tilsvarende til deling mellom døtrene. Narve ble g 2 gang m Jøran Eivindsdatter Haugen Med henne hadde Narve fått en del jordgods, 7 1/2 lispund i Pletan og mindre deler i Skadeland og Skare.Han kjøpte også godset etter den henretta Jon Skare. som var nær 5 lispund i Haugen, 2,5 lispund i Råneset, 1,5 lispund i Sløgemoen og en del i søre Skare. Han eide som pantegoda 10 lispund i Trøseng ,9 lispund i Vik, Han hadde i 1676 løst inn 15 lispund i Eikje fra futen Lauritz Jakobsen. Ved makeskifte 1675 fikk Narve Kirkegodset i Eikje mot at statholderen fikk 36 lispund i Borgen i Hole på Ringerike. Han løste inn vissøre og foring fra futen med 100 rd. og hadde 99 rd stående som pant i Langerud og 32 riksdaler i Sund. Dette siste ga han datteren Gunhild, hun fikk også 20 riksdaler i Halvorset, Narve eide hele Åsen i Eggedal som var 10 lispund, dette fikk dattera Guro da hun ikke fikk så godt heimegifte som søstera Gunhild, som kom til Sund. Sønnen Eivind fikk som heimegifte en del i Eikje odelsgods. Samlet hadde Narve ved skifte 2 skippund, 6 lispund jordegods og pantegods for 276 riksdaler. Han ble 3 gang gift med enke Sigrid Halvorsdatter Pletan fra Eggedal. Eikje fødde i 1667 2 hester, 10 kyr, 4 ungdyr og 10 småfe, Eikje hadde skog til langtømmer en bekkekvern. Eikje hadde en delesak med Rolstad i 1675. På samme tid ble det holt skatte og saketing her. Daniel Knoff, som som eide Vatnås og Lie, gikk på Narve Eikje med delesak i 1680. Han mente at dele mellom Eikje og Vatnås Lie gikk lenger fram mot Eikje enn det Narve holt seg til, Ved Grimetjern. De hadde ikke gamle papirer og holde seg til da alle tre gårdene hadde vært krongods, ble det sagt. Men Grimtjern ble fortsatt dele.

Eikje, Narve Aslesen Kopseng (I2954)

493

Narve fikk i 1761 skjøte på Østre Somdalen i Ådal, familien flyttet dit.

Somdalen, Narve Ellingsen (I2700)

494

Narve Gunnarsen Eikje var gift med Randi og hadde 3 sønner. Eiliv, g,m Ragnhild, var her. Knut Narvesen på Berg i Norderhov. Asle, g,m Kjersti Olsdatter, var på Strand. si a Kopseng. Nå åtte Haug kirke på Eiker 15 lispund her, bonden sjøl 15 lispund, kongen, som åtte kirkegodset, rådde bygsla. Til Eikje hørte Langerud og Vinnord. Eiliv Narvesen ga i 1619 1 1/2 r d ,i tredjeårstake så han måtte ha festa garden ei tid før. Han er første gangen nevnr i skattelistene i 1616. Året før var Asle Narvesen her. Haug Kirke på Eiker eide 15 lispund i Eikje. Bonden eide 15 lispund men kongen som rådde kirkas eie rådde byksla.Til Eikje hørte Langerud og Vinnord. Narve var med å skreiv under hylningsbrevet til kongen i 1591. Det var skifte i 1624 etter Narve Eikje.

Eikje, Narve Gunnarsen (I2964)

495

Navnet Simensrud kan ha sammenheng med at en husmann under Skarrud het Nils Simensen. Han døde i 1728, 59 år gammel, og han ble begravet ved Viker kirke 11/7-1728. Han skulle dermed være født omkring 1669. Han var visstnok fra Nordland, og begynte å rydde en plass under Skarrud kanskje før 1696, på nordre side av «Bjønnevigen». Vi tror denne plassen etterhvert ble Simensrud. Nils Simensen var gift med Helvig Gundersdatter, født ca. 1677, som i en rettssak i 1732 om grensen mellom Skarrud og Elsrud bevidnet at hun hadde bodd i Skarrudeie fra 1696 og var 65 år. I den samme rettssaken (i 1732) vidnet Thore Halvorsen, 44 år, å være født i Skarrud. Han forklarte at husmannen Niels Simensen ofte hadde sagt ham, at da hans (Thores) far Halvor Olsen satte bemeldte husmann Niels Simensen inn i Skarrudmarken, forbød Halvor ham å bygge på søndre siden av Bjønnevigen, men bygge på den nordre siden, som han og gjorde, dette var ikke i Elsrud-bøndenes eie. Til Simensrud hørte senere plassen Vatnebråten ved Skarrudvannet. Vi ver ikke hvor lenge Nils Simensen d.e. eller etterkommere var i Simensrud (til ca. 1739?). Ved tellingen 1762 bodde det neppe noen i Simensrud. (Ei jente, Anne Simensdatter døde i «Bjørnvigen» i 1762, hun var 4 dager gammel.)

Ramberget, Nils Simensen (I4041)

496

Need to research parent's name and the name on Nellie's death certificates

Gibbons, Helen Nellie (I145)

497

Need to verify Parents and above - uncertain

Trickel, Martin (I324)

498

Need to work on her children - lots of inconsistencies

Mcpheeters, Lucinda B (I684)

499

Nevnt 1392