Notes: Henkestrand Family Tree

Notes

Matches 401 to 450 of 666

#	Notes	Linked to
401	James here is a female confirmed by the census	Lamb, James Ella (I1984)
402	James is a strange name for a girl, but the census confirms James V is the female wife of James C.	Carter, James Vera (I1943)
403	Jeg har en notat på at de dro til Oppsal på Tyristrand. Er dette rett? - De er på Elsrud i Ådal i 1801.	Lunde, Johannes Olsen (I3915)
404	Jeg tror det må være henner som kalles Guri Olsdatter Granum ved sin begravelse. Vi vet om to døtre til Ola Jonsen Viker. Den ene var Guri Olsdatter Lunde. I en grense- tvist mellom Skarrud og Elsrud i 1732 vidnet hun å være født på Viker ca. 1655-1660. Vi vet at hun var gift med Gulbrand Gulbrandsøn Lunde (ca. 1643- 1726), og dermed stammor for Lundeætten. Den andre som vitnet i samme sak, var Inger Olsdatter Gravli, som vitnet å være født på Viker ca. 1675.	Viker, Guri Olsdatter (I4294)
405	John Guttormssønn hadde noen år halvparten i øvre østre Gulsvik sammen med broren Herbrand Guttormssønn (Ane nr. 22.027).John døde 1636. Birgit Sindresdatter giftet seg igjen med Ivar Bjørnsen Medbøen han levde i hvertfall i 1655.	Gulsvik, John Guttormssønn (I3106)
406	John og Kjersti kom fra Hedalen i Sør Aurdal til Strandeeie i Ådal ca. 1725. Sansynlig opparbeidet han denne plassen som ble kalt Johnsrud. Det var i hvertfall han som bodde her etter 1725. Det er vel han som er kalt Strande i 1764 da datteren Ragnhild d.y. ble konfirmert.	Johnsrud, John Eriksen Åsli (I3397)
407	Jon (John) Helgessønn Gulsvik var født 1520/1521 og døde i 1591/1592. Jon Helgessønn var som sin far Kirkeverge. Den 09/03-1575 fikk han kvittering for kirkeregnskapene 1558-1563. Jon nevnes i brever 20/02-1546 og 05/03-1566. I et brev uten dato men skrevet på Nes i Hallingdal i 1566 sier Sigurd Helgesen at han har "satt Jon i Solsvig broder mino in jord i Golswig heider Tiønijorde (Tjønnjordet) so skylder 9 set. ing , og at han har fått likeså mye jord igjen i Rud i Lunder av Jon (John) Helgessønn . Sigurd sier også her at han har kjøpt denne jord i Gulsvik av "Povel broder mino" . 20/12-1577 avstod Jon Helgessønn til Syver Bjørnsen plassen Kårmo mot Gandrud "såvidt som ljå og rive på begge sider har over ganget". Før 1591 kjøpte han også av sin brors barn Ødegården Buøen. 25 februar 1586 ble det i overvære av 5 lagrettemenn , presten og lensmannen opptatt et prov på Nes tinghus om hvordan Jon Helgessønn og hans brødre har skikket seg mot sin mor. Flere vitner sier da at Ingerid Monsdatter i lang tid holdt hus sammen med sin sønn Bjørn på Nedre Gulsvik (ane. nr. 25. 169) og at hun levde hele sin tid etter sin salig sanne død hos sine barn. De hadde aldrig annet hørt en at både Jon Helgessønn og hans søsken skikket seg kristelig og oppriktig mot sin mor som det sømmer seg for barn. Om sin Odelsrett til Rud får Jon Gulsvik opptatt provsbrev 21 februar , 24 april og Palmesøndag i 1591 på forskjellige steder. Av disse får vi også vite at Jon Helgessønn hadde tatt Rud igjen med Odel fra en Ingebrikt Gjermundsen. Og at Rud var hans mors Odel men at hans odelsbrev gikk med i en brann på Bjørve i Krødsherad. Jon Helgessønn eide Oppegård men det er ikke mulig med sikkerhet å finne ut hvordan han har fått gården i sitt eie. Antagelsen går ut på at Taran Halvorsdatter er datter av Halvour Pedersen som i 1524 makeskiftet jord i Oppegård og Gulsvik med Jon Helgessønns far Helge. I et brev datert 4 februar 1582 vitner noen karer at de den dag var på Gulsvik og hørte på at Guttorm og Olaug fikk sin morsarv av Jon Helgessønn og hans andre kone Åse . Taran må være død lenge før dette skjer, noen nærmere opplysninger finnes ikke om dette. Åse Povelsdatter er død ca 1595-1596. Når skifte etter Jon Helgessønn og Åse Povelsdatter holdes den 10 mai 1609 viser det seg at Jon Helgessønn har i sitt eie mange og store gårder. Foruten det 25 set. i Øvre Gulsvik samt 36 set i Oppegård eide han også 12 set. i Buøen i Flå , Bålerud i Norderhov , 18 set. i en av Bjørkegårdene på Ringerike , 19 set. i Sandaker på Modum og 10 set. i Olafsby på Snarum samt 2 set. i Rud. Skiftebrevet avsluttes med en note etter at det er underskrevet. "Det er vel 13 eller 14 år og enda mer siden arven var tilfallen , dog ikke endelig bytt var gjort før enn alle arvinger var kommet til mans"(kyndige) . Guttorm fikk 1 sold i farsarv , de øvrige sønner fikk 2 sold og 3 set. både i fars og morsarv. Døtrene fikk 13 ½ set. . Deretter var deruskifte? i Gulsvik 1 set. og i Sandaker 1 set. Den første kjøpte Guttorm og Helge. Den siste kjøpte Barbro eller hennes mann Knut K. Ve. Det ble også vedtatt om at hvis det senere skulle vise seg at Jon Helgessønn hadde eid mer enn det som nå var skiftet skulle det skiftes senere for dette. Den 23 januar 1632 var arvingene samlet på Ve i Flå for å foreta nytt skifte etter Jon Helgessønn og Åse Povelsdatter . Det var Jons døtre som hadde stevnet Birgitte Thorsdatter Gulsvik (Ane. nr. 23. 054) som var enke etter Guttorm Jonssønn Gulsvik samt , Helge Jonsen Buøen og Clemet Jonsen Oppegårdens (Se side under ) arvinger til nytt skifte da de mente at skifte etter Jon Helgessønn i 1609 ikke var rett. Foruten de forannevnte eiendommer hadde de funnet ut at han også eide Halkinrud (Halkjenrud) og Fuglerud i Lunder. Det siste trolig en del av Pukkerud. Om disse eiendommer var det ingen uenighet. Men Jons døtre mente at plassene Ganderud og Roppe som ble brukt under Gulsvik, skulle være skiftet som særskilte eiendommer. Om dette ble det prosess (rettssak) som Jonsdøtrene vant i første omgang, men da saken kom til lagmannsretten tapte de hva Gandrud og Roppe angår. Det ble tatt en del prov (forhør) i sakens anledning hvor et var spesielt interessant da det forteller hele slektslinjen fra Sigurd Bonde . Dette forhør ble tatt på Haversgård i Nes 16 september 1632. Det som da fremkom var at Olluff Gabkind , en gammel blind mann som var mer enn 100 år gammel "dog ved sin fulde ved og fornuft" han fortalte at hans far , Wegger Gabkind, sa til ham at i hans tid bodde det en mann på Gulsvik som hette Siguord Bunde Neffndis, mens han levde brukte han Roppe under Gulsvik som uenigheten sto om (det står ingen ting om utfallet men trolig vant Jon Helgessønn saken. ) Taran Halvorsdatter(Ane. nr. 24. 106) sin far var Halvor Pedersen (Ane. nr. 25. 211). Skottetradisjoner fra Hallingdal Knut Amundsen Gulsvik skriver i et brev: Jon Helgessønn var først gift med Taran Halvorsdatter, og hadde barna Guttorm og Olaug med henne. Jon Helgessønn ble andre gang gift med Åse Poffuelsdatter, og dette var antageligelig rundt 1582. Jon Helgessønn og Åse Poffuelsdatter hadde 6 barn. Min far (Knut Amundsen sin) som studerte slektshistorie ganske inngående, sa bestandig at Åse Poffuelsdatter var av skotte-ætt fra Devegge i Nes. Dette var nok riktig, derfor ble også hennes sønn kalt Clemmet, et navn som altså skriver seg fra Jarl av Argylles eldste sønn. Fra Jul i Hallingdal er følgende sakset: En av de eldste og største gårdene her i Nes i Hallingdal var i sin tid Devegge. Hvorfor dette underlige navn? Sikkert er det vissligen ikke, men det sies å kunne være en avledning av Dunvegam, som er et slott på Skye, en av Hebridene og brakt til Norge av Grev Clemet, som har forlatt Skotland på grunn av en eller annen familietragedie. Mange slekter i Hallingdal og ellers utover i landet tror de stammer fra denne Grev Clemet og hans hustru. Historiene er vesentlig bygget på sagn og tradisjoner, som har gått fra slekt til slekt gjennom tidene. Skotske historikere har også gransket dette og historien er denne. Jarle av Argylls eldste sønn drepte en gang for mer en 500 år siden (mellom 1400 - 1450 ?) et medlem av den fremstående slekt Fraser. Gutten måtte flykte og søkte tilhold på Harris, en av Hebridene som tilhørte Mac Leod - familien. Han fridde til datteren her men hennes far nektet sitt samtykke fordi hans frue tilhørte Fraser-slekten. Så måtte den unge Argyll reise ut og tok til sjøs i mange år før han vente tilbake og giftet seg med Mary MacLoad, de måtte da forlate sitt hjemland der vest og søkte over til Norge, som i den tid sto i livlig handel med deres slekt. Først oppe i enslige avstengte Hallingdal kjente de seg sikre på at familien ikke ville spore dem opp. De ga sitt nye hjem her i Nes navn etter slottet der hjemme i Dunvegan. Devegge ble i 1578 skrevet Dønnegge. Sine egne navn måtte de også skifte, navnene de valgte viser igjen til Hebridene. Den unge Jarl som aldrig tok opp sin arv, kalte seg rett og slett Clemet etter sin skytshelgen. Mary derimot kalte seg Bella (Belja, Beia), eller først Cambella. Navnet var basert på Argyllernes gamle familienavn Cambell.	Rud, John Helgessønn Gulsvik Oppegården (I4087)
408	Jon Andersen er født på Sør-Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. I 1719 fikk Jon skjøte fra en rekke av sine medarvinger på Strømmen i Begnadalen / Sør- Aurdal. I 1724 kjøpte han 2 skinn av faren i Strømmen. I 1732 før sin død eide Jon hele Strømmen på 12 skinn. I skiftet etter Jon dattert 22/09-1732 arvet sønnen Anders 2 skinn samt sønnen Østen 2 skinn som han midlertid overdrog til Anders mot 2 skinn i stor Braka som var fra Annes odel. Strømmen ble delt i 2 deler ved skifte til Jon , hvor Anne og hennes nye mann satt med 6 skinn, sønnen Anders satt med 6 skinn på den andre halvdelen.	Strømmen, John Andersen Sørum (I4306)
409	Jon ble i 1735 eier av halve Haugerud, 1 hud 3 skinn, og han var eier til 1761, da han overdro denne gårdeparten til sønnene Jon og Halvor Jonsen. Dette halve Haugerud var inkludert Rødningsand på 7 1/2 skinn, slik at Jon fikk Haugerud bruk I, og Halvor fikk Rødningsand, jfr. følgende: Fra panteprot.nr ? side 436b: "Jon Jonsen Haugerud, Halvor Jonsen Rødningsand, Anders Olsen Storruste på sin hustru Siri Jonsdatters vegne, Anders Gulbrandsen Skollerud på sin hustru Gonor Jonsdatters vegne, Arne Halvorsen Fosholm på sin hustru Anne Jonsdatters vegne, kunngjør at deres foreldre og værforeldre Jon Gulbrandsen Haugerud og Jertru Olsdatter nå er gamle og svake folk som ikke lenger kan bruke sin påboende gård som er halve delen av hele gården Haugerud. Brødrene Jon og Halvor overtar gården mot å betale sine medarvinger 240 rdl og livøre til foreldrene." Datert 23. oktober 1761. Jon fikk 7 1/2 skinn i Haugerud, og Halvor fikk resten, d.v.s. Rødningsand, også skyldsatt til 7 1/2 skinn. En husmann under Jons del i 1762 var Tosten Michelsen. Han hadde før bodd i Engereie og var gift med Ragnhild Østensdatter.	Haugerud, John Gudbrandsen (I3409)
410	Jon Tordsen byttet jordgods med konas bror Kittil i 1603 og fikk igjen blant annet 5 lispund i Fyrand i Krødsherad.	Råen, John Tordsen (I4107)
411	Jon valgte seg Tollevsrud i Begnadalen Sør-Aurdal som sin gård isteden for Steinsrud i samme bygd heter det i 1736. Jon var født på Tollevsrud. Jon pansatte i 1730 2/3 av gården som var 8 ½ skinn , noe som senere er oppgitt til 8 skinn. Pansettelsen er til svigersønnen Håken Hallsteinsen som brukte pant her i 27 år fordi Jon var blitt skyldig ham 300 riksdaler. I 1736 overdrog Anne det hun eide av penger og løsøre til Håken mot at han sørget for livsopphold til henne.	Tollevsrud, John Olsen (I4331)
412	Jon Østensen er fra Nord Garthus i Begnadalen, Sør-Aurdal. Han blir gjort til arving av Søre Garthus liggende i Begnadalen, Sør Aurdal, av Ola og Eli Garthus som ikke selv hadde barn. I 1704 gjorde de Jon Østensen til enearving fordi ingen andre arvinger hadde villet påta seg det de hadde av gjeld. Jon skulle svare for dem "som vår egen sønn", og sørge for underhold i alderdommen. Jon Østensen bodde allerede på gården.	Garthus, John Østensen (I3262)
413	Jøran Olsdatter, kalt Elsrudeie i 1859 og Elsrud i 1863 var i 1865 enke, inderst og lægslem i Tømmervika hos sin halvbror. Hun bodde hos søsterAaste i Skarrud i 1875. Peder Andersen, kalt Torstensrud ved vielsen, da var han 20 år. Jøran fikk tre barn, men ingen med sin mann, som antagelig døde mellom 1855 og 1859. Jøran er kalt gift kone ved fødslen til Ole i 1855 mens hun er kalt enke ved fødslen til Lars i 1859,	Olsdatter, Jørand (I3123)
414	Kalt Berte ved fødslen til Kirsten.	Rødstø, Birgitte Karlsdatter (I4095)
415	Kan hun hete Berte? Vi kjenner ikke hennes rette navn men det vil være mye sannsynlig at moren døde i barsel og datteren som overlevde ble kalt Berte som vi etter tradisjonen antar moren hette. Vi kan også se at hennes eldste barnebarn er døpt Berte som nok en gang tradisjonelt i familien oppkaller barnebarn etter besteforeldre.	Næs, Ukjent Nilsdatter (I2680)
416	Kan hun hete Berte? Vi kjenner ikke hennes rette navn men som vi i tradisjonen ser av familien så er barnebarna oppkalt etter besteforeldrene og eldste datter til Randi Nilsdatter heter Berte, vi finner også Berte igjen i neste generasjon.	Berg, Ei dame på (I2678)
417	Kan hun hete Ragnhild? Vi kjenner ikke hennes rette navn men som vi i tradisjonen ser av familien så er barnebarna oppkalt etter besteforeldrene og eldste datter til Gudbrand Nilsen og Nils Nilsen heter Ragnhild.	Nes, Ei dame på (I3950)
418	Kari Torsdatter(eller Karen) var gift tre ganger 1 gang med Arne Tollefsen Frøysok Hoftun i Gol (Arne er broren til Ragnhild Tollefsdatter Frøysok) Kari gift 2 gang med Narve Torstensen (Narfuer Tostensen Niefstad) Kopseng i Eggedal. På morssiden er blant annet Ingenør Eigil Berg fra Sokna en av Karis etterkommere av første ekteskap. Kari fikk 12 set. i Nibstad og 4 1/2 set. i Vee som broren Ole byttet mot 3 set. i Gulsvik. Da ingen ville ha Nibstad fikk hun 160 riksdaler til jevning. Kari ble gift 3 gang med Hermund Olsen Hermundsli.	Ve, Kari Torsdatter (I4279)
419	Kari var født på Tollevsrud i Begnadalen Sør-Aurdal. Hun ble gift og bodde antagelig på Søre Steinsrud i begnadalen Sør-Aurdal. Ved skifte til Kari i 1740 levde barna Siri, Gudbjørg og Ola.	Tollevsrud, Kari Olsdatter (I4334)
420	Kari Nilsdatter var antagelig første gang gift til Trommald .	Gulsvik, Kari D.y. Nilsdatter (I3172)
421	Kari Olsdatter var svenskfødt i likhet med sin mann, og ikke datter p̊a Kinnestad som det har blitt hevdet. Karis søster synes i 1676 ̊a være gift med en Anders Jakobsen. Kari Olsdatter was born in Sweden like her husband, and not a daughter at Kinnestand like some have claimed. Kari's sister is believed to be married in 1676 with Anders Jakobsen.	Olsdatter, Kari (I2587)
422	Kari var fra Grimsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Det fortelles at etter at Sjur Persen var død så var det en dag at Kari gikk opp på en stein sønnafor huset og ropte på Hallstein Håkensen som antagelig hadde kommet til rustebakke som tjenestegutt. Han jobbet denne dagen på jordet og kom å spurte hva det gjalt. Da svarte Kari " Nei, det var ikke noe jeg ville deg, jeg bare lurte på om du ville gifte deg med meg." Slik ble det jo også. Forhandlingene i 1718 handlet om Kari Haraldsdatter som var blitt enke etter Sjur Persen og hennes nye ektemann Hallstein Håkensen som hadde kjøpt Rustebakke , noe Gudbrand Jonsen og Gudbrand Persen Tollevsrud hadde protestert på fordi de mente at de hadde større rett til kjøp. Retten fant at Kari og Sjur hadde lagt ned så mye arbeid i Rustebakke at Kari og hennes nye mann skulle få beholde Rustebakke. På Rustebakke finnes det et gammelt spett med inngraverte navn og årstall helt fra Sjur Persen i 1698 og Hallstein Håkensen i 1704 og frem til i dag. I 1704 skiftet Kari og Håken det de eide mellom barna. Bruttoformuen var 665 riksdaler. det fantes ingen gjeld. Rustebakke var taksert til 390 riksdaler.	Grimsrud, Kari Haraldsdatter (I3361)
423	Karl og Rønnaug bodde på vestre Bergsund i Ådal. Karl Halvorsen ble drept i et bryllup på Heggen som ble holdt omkring 20. dag jul 1682. I følge rettssaken som fulgte 8. februar samme år, ble Karl drept av Sven Nilsen, en rytter under "veledle hr. major Meyers Compagnie". Det var skifte etter Karl Halvorsen Bergsund 3. november 1682. I dette skiftet står det at Teigen av skyld 1 lispund ble solgt ved skjøte datert 27/2-1673 av Knut Bjørnstad, Truls (Rolfsen?) Sommedal (Somdalen) og Ragnhild Skollerud. Disse personene hadde vært eiere før 1673, og kjøper var vel Karl Halvorsen Bergsund eller hans far. (Nevnte Ragnhild Skollerud var Karl Halvorsens svigermor).	Bergsund, Karl Halvorsen Nøkleby (I2753)
424	Kavringsmen ved trolovelsen: Ole Flaskerud og Jacob Lindelie. Sindre og Siri sees ikke å ha fått barn sammen, men det mangler noe av kirkebøkene 1710-1711.	Gravli, Sindre Andersen (I3336)
425	Kavringsmenn var Gudbrand Lunde og Ole Enger.	Gravli, Ole Andersen (I3334)
426	Kilde: Flesberg 2 side 78.	Li, Gro Levordsdatter (I3445)
427	Kirsti er fra Bakke/Oppen i Ådal. Hun giftet seg og kom til Dølve i Sør-Aurdal.	Bakke, Kjersti Sindresdatter Oppen (I2665)
428	Kittel Helgessønn Breie finner vi også i Bjørnsgården på Gulsvik. Han døde antagelig forholdsvis ung.	Breie, Kittel Helgessønn Gulsvik (I2817)
429	Kjersti ble fattigunderstøttet ved sin død.	Svartbråten, Kirsti Olsdatter (I2624)
430	Kjersti og Ole overtok Nøklebye. Ingen av barna til Kjersti og Ole vokste opp.Det var skifte etter Kjersti 12/06-1706.	Flaskerud, Kjersti Karlsdatter Bergsund (I3043)
431	Kjersti Olsdatter bodde som enke i Roli 1865. Far er kalt Ole hansen ved giftemålet med John Olsen - hun er enke ved giftemålet - er det noe feil her.	Fekjarbrenna, Kjersti Olsdatter (I3151)
432	Kjersti Olsdatter er fra Nes gård i Ådal, Ringerike. Hun og hennes andre mann Jon Olsen bosatte seg i Heggerudstad. Det var nok gjennom Kjersti Olsdatter at Elling-navnet kom inn i Lysti slekten.	Næs, Kjersti Olsdatter Nøkleby (I3991)
433	Klintodden ble fradelt Busterud omkring 1738. Ole Gudbrandsen Klintodden eide Klintodden fra 1738 til 1742. Klintodden var hvilested for Valdresfarende folk.	Klintodden, Ole Gudbrandsen (I3720)
434	Knut fikk Kittelsviken etter sin far men solgte gården i 1715. . Knut Nubsen. Han overtok odelsgodset Kittelsvik, men klarte seg ikke der, og flyttet til plassen Hellerud under Vold, som han kjøpte. Knut fikk av faren overlatt halve Strande og aktet å flytte dit. Men på denne halve part satt en leilending Johannes Knudsen og hans svigerfar Mikkel Østensen, som var kommet dit etter bygselbrev av en pantehaver, nemlig Ingeborg Hansdatter, salig Hans Hansen Arctanders enke, datert 1. juli 1677. Det var Ole Evensen, nevnt på slektskartet på forrige side. Han var gift med enken etter Johannes Torsteinsen. Han hadde for 199 rdl utstedt pant i Strande til den ærlige og gudfryktige kvinne, Ingeborg Hansdatter, boende på Bragernes. Knut Nubsen sa ut Johannes Knutsen før jul 1695, men han nektet å flytte. Johannes skrev brev til amtmann Glud og ba om hjelp. Han hevdet at han allerede i over 23 år hadde brukt og beboet den halve part av Strande, og at han hadde tjent Hans Kongelige Majestet uti 12 år som soldat og uti 6 år som rytter. Men Johannes Knutsen ble dømt til å ryddiggjøre garden innen første faredag, 14. april, og likeledes betale citanten Knut Nubsen for prosessens omkostninger. Mikkel Østensen (som senere i en sak vitnet å være født og oppvokset på Blakstvedt) flyttet til Solum, en plass under Strande (se u/Solum), og Johannes Knutsen flyttet til Gravli. (Johannes Knutsen vitnet noen år senere å være født på Strande, se u/Gravli).	Hellerud, Knut Nubsen Kittelsviken (I2915)
435	Knut Bjørnsen og Margit Knutsdatter kom til Stormyra, Bjonskogen.Ved folketellingen for Stormyrseter på Bjonskogen i 1801 var hans alder satt til 64 år. Dermed skulle han ha vært født ca. 1737. I avgangsliste fra Norderhov i 1817 var hans alder satt til 80 år, hustruen var 70. Da Knut Bjørnsen Stormyren døde 19/4-1838 var hans alder satt til 108 år (!)	Stormyren, Knut Bjørnsen Jorde (I4192)
436	Knut Gulbrandsen Lunde født på Rustand. Han er Kristianiagrenens stamfar. Han dro til Kristiania omkring 1783, og giftet seg i Gamle Akers kirke 1788 med Petronelle Jonsdatter. Knut ble meget formuende.	Lunde, Knut Gudbrandsen (I3916)
437	Knut Knutsen var nevnt som eier av halve Trøstheim fra 1619 og utover til 1637, det var antagelig Søre Trøstheim. Han var lagretsmann. Det er skrevet at Barbro som enke ble gift på Nes i Ådal. Barbro var født ca. 1560. Knut Knutsen Trøstheim sin søster Guri Knutsdatter.	Ve, Knut Knutsen Voll Trøstheim (I4280)
438	Knut Knutsen er født ca 1600 døde etter 1665. Knut Knutsen var eier av Kittelsviken fra 1641. Han var også odelsbonde på Solheim i Flå. Han er nevnt der i 1645-1648. Flyttet til Tollefsgard i Nes i ca. 1651. Han var bygdelensmann på Nes og på tinget 5 september 1662 ble han anklaget for drapet på Torgeir Havardsgård. Han ble frikjent og kunne fortsette som lensmann. I følge et vitnemål til hans sønn Nub Knutsen så er Knut Knutsen fra Voll. Saken gjalt et delemål mellom Trøstheim og Årestad i Flå.	Tollefsgård, Knut Knutsen Kittelsviken (I3974)
439	Knut og barbro hadde antagelig ikke barn sammen som voks opp.	Olsgård, Knut Bjørnsen (I4025)
440	Knut var eier av Gravli på Nes i Ådal et par korte stunder blant annet sammen med faren eide han halve gården frem til 1745. I perioden 1754 - 1757 eide han hele gården. Knut ryddet en ny plass som ble kalt Gravliplassen og bosatte seg der med Marit omkring 1757. plassen ble skilt ut fra hovedbølet omkring 1767 og Knut ble eier mot å frasi seg odelsretten til Gravli. Knut hadde ikke barn i sitt andre ekteskap. Ved skjøte datert 24. oktober 1757 solgte Knut Olsen gården Øvre Gravli til Ellend Knutsen Landsend, født på Lundo (Nørdre Lundatn) i Bagn i 1733 Knut Olsen Gravli hadde mens han var eier av Øvre Gravli begynt rydding av en plass under gården som enkelt nok ble kalt Pladsen eller Gravlipladsen. Kanskje var det hans far som hadde begynt ryddingen. Knut Olsen og hans 1. hustru Marit Gulbrandsdatter bodde både på Gravli og andre steder (blant annet i Hælstøa i 1748) før de fra 1757 bosatte seg fast i Gravlipladsen. Eiere ble de formelt ikke før 18. desember 1767, da Knut Olsen sa fra seg odelsretten i Gravli mot å få beholde Gravlipladsen, som det året ble utskilt fra Øvre Gravli. Gamle Knut Olsen Gravli/Gravlipladsen, som bodde i Pladsen til sin død i juni 1802, var eier av gården til 1799.	Gravli, Knut Olsen (I3330)
441	Knut var leilending på Skagnes ca. 1664 - 1700. Han sier seg 90 år gammel i1703.	Skagnes, Knut Bjørnsen (I4140)
442	Kolbjørn overtok Gren i Krødsherad i 1625 etter Knut Gren som hadde vært der som sjøleierbonde og skattet av gården siden ca, 1614. Tarans foreldre er Dyre Johnsen og Ingebjørg. Tarans far Dyre Jonsen giftet seg andre gang med Kari . De fikk ei datter Ingebjørg Dyresdatter som giftet seg med Jon Bjørnsen Deres datter Sigri eller Siri Jonsdatter fikk uekte barn med Ivar Kristoffersen Gren. Kristoffer sin brors enke Guri Knutsdatter gikk god for at mannen hennes hadde makeskiftet til broren Kristoffer Kolbjørnsen Gren 10 lispund i Gren i Krødsherad mot at broren fikk Oles brorpart i Vee.	Gren, Kristoffer Colbjørnsen Ve (I3347)
443	Kravik i Nore	Kravik, Halvar (I3576)
444	Kravik i Nore.	Kravik, Steinar Halvorsen (I3164)
445	Kristen og Kari bodde i Rinna og Blakstvedteie, før de ca. 1803 bosatte seg i Guttebråten, en husmannsplass under Lunde. Christen meddelte i 1806 avkald for sin kones arv etter hennes mor Berit Olsdatter og hennes mormor Gunhild Andersdatter Finsand (1723-1798). Etter Kristens død 4 år etter bodde Kari og barna på Blakstvedt og på Hæl.	Lunde, Christen Gudbrandsen (I3904)
446	Kristen Torbjørnsen kom til Tråen i Nummedal	Tråen, Kristen Torbjørnsen Hjelle (I4269)
447	Kristina var rik arvtagerske datter til lagmann Hallvard nevnt i 1303 og i et brev i 1336. Nils og hans far Halsten førte likt Våben, som var øya Mans statsvåben. Det ble først tatt i bruk av kong Mangnus Olafson av Man i hans regjeringstid fra 1251 til 1265. Han skrev navnet også Niculas. Bodde på Frösön og Hov i Häckås. På tinget på Frösön 18.03.1345 var Nils anklaget for å ha slått ihjel en Tore med sin øks på Tores gård. Nils måtte avstå halve Mjälle på Frösön og en eiendom som kona Kristina hadde arvet på Frösön til kronen (kongen) for denne ugjerningen.	Halsteinssønn, Nils (I3535)
448	Kristoffer er fra Søre Hougsrud i Begnadalen, Sør-Aurdal. Han er på Berg i Hedalen, Sør-Aurdal noen år på 1690-tallet. Han var kalt Berg ved sitt giftemål i 1692, og nevnt der til 1696 I 1711 selger og skjøter søskene til Kristoffer Søre Hougsrud (Det er Tommes Olsen Skaalerud , Mons Olsen Sørum boende i Hedalen , Anders Olsen Vahammeren , Taran Olsdatter enke etter Ole Pedersen Øverby i Ådal ) for den arvesum de har oppnådd 225 riksdaler. I 1727 utløser han arven fra stemoren og i 1730 arven til halvsøskene. Barnebarnet til Kristoffer, Ragnhild Gudbrandsdatter måtte i 1756-58 gjennom en lang prosess anklaget for å ha født i skjul og tatt livet av barnet. Til slutt ble hun frikjent . (Se Sagn og soge i Søndre Ourdal.) Gudbrand overtok søre Hougsrud etter faren i 1735 da foreldrene skiftet eiendommen de ikke klarte å drive lenger på grunn av alderen.	Berg, Kristoffer Olsen Haugsrud (I2687)
449	Kristoffer og Mari har bosatt seg i Somdalsbråten. Han kalte seg også Nøkleby etter moren. Usikkert om Ingeløv og Lars er barn av denne familien, den av disse to det er størst usikkerhet om er Ingeløv.	Semmen, Kristoffer Trulsen (I4125)
450	Kristoffer Persen Semmen er nevnt i 1606 og 1608/1609. Han eide i 1615 2 1/2 såld i Semmen, 1 hud i Bergsund øde og 6 laupsbol i Tveita. Nevnt siste gang på Søre Semmen i 1617-18 (mulig også i 1620). Kristoffer er også nevnt 1617/1618. Han bygslet Vestre Bergsund før 1616. Kristoffer Persen Semmen ble også nevnt i en dom fra Oslo lagtingsprotokoll II i 1608: Jens Holm, borger i Oslo og Lauritz Hannevold i «Aschesogenn» stevner 6 lagrettesmenn på Ringerike for en dom de har avsagt «mellum Ellingh Godzgaard och Christoffer Pederssønn Paa Semmen, datherit thend 29. Martij Anno 1606 Ahnlangende ehn Part wdi ehnn Gaard Paa Ringerigidt Kaldis Rud....»	Bergsund, Kristoffer Pedersen Semmen (I2756)

Notes

Linked to

401

James here is a female confirmed by the census

Lamb, James Ella (I1984)

402

James is a strange name for a girl, but the census confirms James V is the female wife of James C.

Carter, James Vera (I1943)

403

Jeg har en notat på at de dro til Oppsal på Tyristrand. Er dette rett? - De er på Elsrud i Ådal i 1801.

Lunde, Johannes Olsen (I3915)

404

Jeg tror det må være henner som kalles Guri Olsdatter Granum ved sin begravelse. Vi vet om to døtre til Ola Jonsen Viker. Den ene var Guri Olsdatter Lunde. I en grense- tvist mellom Skarrud og Elsrud i 1732 vidnet hun å være født på Viker ca. 1655-1660. Vi vet at hun var gift med Gulbrand Gulbrandsøn Lunde (ca. 1643- 1726), og dermed stammor for Lundeætten. Den andre som vitnet i samme sak, var Inger Olsdatter Gravli, som vitnet å være født på Viker ca. 1675.

Viker, Guri Olsdatter (I4294)

405

John Guttormssønn hadde noen år halvparten i øvre østre Gulsvik sammen med broren Herbrand Guttormssønn (Ane nr. 22.027).John døde 1636. Birgit Sindresdatter giftet seg igjen med Ivar Bjørnsen Medbøen han levde i hvertfall i 1655.

Gulsvik, John Guttormssønn (I3106)

406

John og Kjersti kom fra Hedalen i Sør Aurdal til Strandeeie i Ådal ca. 1725. Sansynlig opparbeidet han denne plassen som ble kalt Johnsrud. Det var i hvertfall han som bodde her etter 1725. Det er vel han som er kalt Strande i 1764 da datteren Ragnhild d.y. ble konfirmert.

Johnsrud, John Eriksen Åsli (I3397)

407

Jon (John) Helgessønn Gulsvik var født 1520/1521 og døde i 1591/1592. Jon Helgessønn var som sin far Kirkeverge. Den 09/03-1575 fikk han kvittering for kirkeregnskapene 1558-1563. Jon nevnes i brever 20/02-1546 og 05/03-1566. I et brev uten dato men skrevet på Nes i Hallingdal i 1566 sier Sigurd Helgesen at han har "satt Jon i Solsvig broder mino in jord i Golswig heider Tiønijorde (Tjønnjordet) so skylder 9 set. ing , og at han har fått likeså mye jord igjen i Rud i Lunder av Jon (John) Helgessønn . Sigurd sier også her at han har kjøpt denne jord i Gulsvik av "Povel broder mino" . 20/12-1577 avstod Jon Helgessønn til Syver Bjørnsen plassen Kårmo mot Gandrud "såvidt som ljå og rive på begge sider har over ganget". Før 1591 kjøpte han også av sin brors barn Ødegården Buøen. 25 februar 1586 ble det i overvære av 5 lagrettemenn , presten og lensmannen opptatt et prov på Nes tinghus om hvordan Jon Helgessønn og hans brødre har skikket seg mot sin mor. Flere vitner sier da at Ingerid Monsdatter i lang tid holdt hus sammen med sin sønn Bjørn på Nedre Gulsvik (ane. nr. 25. 169) og at hun levde hele sin tid etter sin salig sanne død hos sine barn. De hadde aldrig annet hørt en at både Jon Helgessønn og hans søsken skikket seg kristelig og oppriktig mot sin mor som det sømmer seg for barn. Om sin Odelsrett til Rud får Jon Gulsvik opptatt provsbrev 21 februar , 24 april og Palmesøndag i 1591 på forskjellige steder. Av disse får vi også vite at Jon Helgessønn hadde tatt Rud igjen med Odel fra en Ingebrikt Gjermundsen. Og at Rud var hans mors Odel men at hans odelsbrev gikk med i en brann på Bjørve i Krødsherad. Jon Helgessønn eide Oppegård men det er ikke mulig med sikkerhet å finne ut hvordan han har fått gården i sitt eie. Antagelsen går ut på at Taran Halvorsdatter er datter av Halvour Pedersen som i 1524 makeskiftet jord i Oppegård og Gulsvik med Jon Helgessønns far Helge. I et brev datert 4 februar 1582 vitner noen karer at de den dag var på Gulsvik og hørte på at Guttorm og Olaug fikk sin morsarv av Jon Helgessønn og hans andre kone Åse . Taran må være død lenge før dette skjer, noen nærmere opplysninger finnes ikke om dette. Åse Povelsdatter er død ca 1595-1596. Når skifte etter Jon Helgessønn og Åse Povelsdatter holdes den 10 mai 1609 viser det seg at Jon Helgessønn har i sitt eie mange og store gårder. Foruten det 25 set. i Øvre Gulsvik samt 36 set i Oppegård eide han også 12 set. i Buøen i Flå , Bålerud i Norderhov , 18 set. i en av Bjørkegårdene på Ringerike , 19 set. i Sandaker på Modum og 10 set. i Olafsby på Snarum samt 2 set. i Rud. Skiftebrevet avsluttes med en note etter at det er underskrevet. "Det er vel 13 eller 14 år og enda mer siden arven var tilfallen , dog ikke endelig bytt var gjort før enn alle arvinger var kommet til mans"(kyndige) . Guttorm fikk 1 sold i farsarv , de øvrige sønner fikk 2 sold og 3 set. både i fars og morsarv. Døtrene fikk 13 ½ set. . Deretter var deruskifte? i Gulsvik 1 set. og i Sandaker 1 set. Den første kjøpte Guttorm og Helge. Den siste kjøpte Barbro eller hennes mann Knut K. Ve. Det ble også vedtatt om at hvis det senere skulle vise seg at Jon Helgessønn hadde eid mer enn det som nå var skiftet skulle det skiftes senere for dette. Den 23 januar 1632 var arvingene samlet på Ve i Flå for å foreta nytt skifte etter Jon Helgessønn og Åse Povelsdatter . Det var Jons døtre som hadde stevnet Birgitte Thorsdatter Gulsvik (Ane. nr. 23. 054) som var enke etter Guttorm Jonssønn Gulsvik samt , Helge Jonsen Buøen og Clemet Jonsen Oppegårdens (Se side under ) arvinger til nytt skifte da de mente at skifte etter Jon Helgessønn i 1609 ikke var rett. Foruten de forannevnte eiendommer hadde de funnet ut at han også eide Halkinrud (Halkjenrud) og Fuglerud i Lunder. Det siste trolig en del av Pukkerud. Om disse eiendommer var det ingen uenighet. Men Jons døtre mente at plassene Ganderud og Roppe som ble brukt under Gulsvik, skulle være skiftet som særskilte eiendommer. Om dette ble det prosess (rettssak) som Jonsdøtrene vant i første omgang, men da saken kom til lagmannsretten tapte de hva Gandrud og Roppe angår. Det ble tatt en del prov (forhør) i sakens anledning hvor et var spesielt interessant da det forteller hele slektslinjen fra Sigurd Bonde . Dette forhør ble tatt på Haversgård i Nes 16 september 1632. Det som da fremkom var at Olluff Gabkind , en gammel blind mann som var mer enn 100 år gammel "dog ved sin fulde ved og fornuft" han fortalte at hans far , Wegger Gabkind, sa til ham at i hans tid bodde det en mann på Gulsvik som hette Siguord Bunde Neffndis, mens han levde brukte han Roppe under Gulsvik som uenigheten sto om (det står ingen ting om utfallet men trolig vant Jon Helgessønn saken. ) Taran Halvorsdatter(Ane. nr. 24. 106) sin far var Halvor Pedersen (Ane. nr. 25. 211). Skottetradisjoner fra Hallingdal Knut Amundsen Gulsvik skriver i et brev: Jon Helgessønn var først gift med Taran Halvorsdatter, og hadde barna Guttorm og Olaug med henne. Jon Helgessønn ble andre gang gift med Åse Poffuelsdatter, og dette var antageligelig rundt 1582. Jon Helgessønn og Åse Poffuelsdatter hadde 6 barn. Min far (Knut Amundsen sin) som studerte slektshistorie ganske inngående, sa bestandig at Åse Poffuelsdatter var av skotte-ætt fra Devegge i Nes. Dette var nok riktig, derfor ble også hennes sønn kalt Clemmet, et navn som altså skriver seg fra Jarl av Argylles eldste sønn. Fra Jul i Hallingdal er følgende sakset: En av de eldste og største gårdene her i Nes i Hallingdal var i sin tid Devegge. Hvorfor dette underlige navn? Sikkert er det vissligen ikke, men det sies å kunne være en avledning av Dunvegam, som er et slott på Skye, en av Hebridene og brakt til Norge av Grev Clemet, som har forlatt Skotland på grunn av en eller annen familietragedie. Mange slekter i Hallingdal og ellers utover i landet tror de stammer fra denne Grev Clemet og hans hustru. Historiene er vesentlig bygget på sagn og tradisjoner, som har gått fra slekt til slekt gjennom tidene. Skotske historikere har også gransket dette og historien er denne. Jarle av Argylls eldste sønn drepte en gang for mer en 500 år siden (mellom 1400 - 1450 ?) et medlem av den fremstående slekt Fraser. Gutten måtte flykte og søkte tilhold på Harris, en av Hebridene som tilhørte Mac Leod - familien. Han fridde til datteren her men hennes far nektet sitt samtykke fordi hans frue tilhørte Fraser-slekten. Så måtte den unge Argyll reise ut og tok til sjøs i mange år før han vente tilbake og giftet seg med Mary MacLoad, de måtte da forlate sitt hjemland der vest og søkte over til Norge, som i den tid sto i livlig handel med deres slekt. Først oppe i enslige avstengte Hallingdal kjente de seg sikre på at familien ikke ville spore dem opp. De ga sitt nye hjem her i Nes navn etter slottet der hjemme i Dunvegan. Devegge ble i 1578 skrevet Dønnegge. Sine egne navn måtte de også skifte, navnene de valgte viser igjen til Hebridene. Den unge Jarl som aldrig tok opp sin arv, kalte seg rett og slett Clemet etter sin skytshelgen. Mary derimot kalte seg Bella (Belja, Beia), eller først Cambella. Navnet var basert på Argyllernes gamle familienavn Cambell.

Rud, John Helgessønn Gulsvik Oppegården (I4087)

408

Jon Andersen er født på Sør-Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. I 1719 fikk Jon skjøte fra en rekke av sine medarvinger på Strømmen i Begnadalen / Sør- Aurdal. I 1724 kjøpte han 2 skinn av faren i Strømmen. I 1732 før sin død eide Jon hele Strømmen på 12 skinn. I skiftet etter Jon dattert 22/09-1732 arvet sønnen Anders 2 skinn samt sønnen Østen 2 skinn som han midlertid overdrog til Anders mot 2 skinn i stor Braka som var fra Annes odel. Strømmen ble delt i 2 deler ved skifte til Jon , hvor Anne og hennes nye mann satt med 6 skinn, sønnen Anders satt med 6 skinn på den andre halvdelen.

Strømmen, John Andersen Sørum (I4306)

409

Jon ble i 1735 eier av halve Haugerud, 1 hud 3 skinn, og han var eier til 1761, da han overdro denne gårdeparten til sønnene Jon og Halvor Jonsen. Dette halve Haugerud var inkludert Rødningsand på 7 1/2 skinn, slik at Jon fikk Haugerud bruk I, og Halvor fikk Rødningsand, jfr. følgende: Fra panteprot.nr ? side 436b: "Jon Jonsen Haugerud, Halvor Jonsen Rødningsand, Anders Olsen Storruste på sin hustru Siri Jonsdatters vegne, Anders Gulbrandsen Skollerud på sin hustru Gonor Jonsdatters vegne, Arne Halvorsen Fosholm på sin hustru Anne Jonsdatters vegne, kunngjør at deres foreldre og værforeldre Jon Gulbrandsen Haugerud og Jertru Olsdatter nå er gamle og svake folk som ikke lenger kan bruke sin påboende gård som er halve delen av hele gården Haugerud. Brødrene Jon og Halvor overtar gården mot å betale sine medarvinger 240 rdl og livøre til foreldrene." Datert 23. oktober 1761. Jon fikk 7 1/2 skinn i Haugerud, og Halvor fikk resten, d.v.s. Rødningsand, også skyldsatt til 7 1/2 skinn. En husmann under Jons del i 1762 var Tosten Michelsen. Han hadde før bodd i Engereie og var gift med Ragnhild Østensdatter.

Haugerud, John Gudbrandsen (I3409)

410

Jon Tordsen byttet jordgods med konas bror Kittil i 1603 og fikk igjen blant annet 5 lispund i Fyrand i Krødsherad.

Råen, John Tordsen (I4107)

411

Jon valgte seg Tollevsrud i Begnadalen Sør-Aurdal som sin gård isteden for Steinsrud i samme bygd heter det i 1736. Jon var født på Tollevsrud. Jon pansatte i 1730 2/3 av gården som var 8 ½ skinn , noe som senere er oppgitt til 8 skinn. Pansettelsen er til svigersønnen Håken Hallsteinsen som brukte pant her i 27 år fordi Jon var blitt skyldig ham 300 riksdaler. I 1736 overdrog Anne det hun eide av penger og løsøre til Håken mot at han sørget for livsopphold til henne.

Tollevsrud, John Olsen (I4331)

412

Jon Østensen er fra Nord Garthus i Begnadalen, Sør-Aurdal. Han blir gjort til arving av Søre Garthus liggende i Begnadalen, Sør Aurdal, av Ola og Eli Garthus som ikke selv hadde barn. I 1704 gjorde de Jon Østensen til enearving fordi ingen andre arvinger hadde villet påta seg det de hadde av gjeld. Jon skulle svare for dem "som vår egen sønn", og sørge for underhold i alderdommen. Jon Østensen bodde allerede på gården.

Garthus, John Østensen (I3262)

413

Jøran Olsdatter, kalt Elsrudeie i 1859 og Elsrud i 1863 var i 1865 enke, inderst og lægslem i Tømmervika hos sin halvbror. Hun bodde hos søsterAaste i Skarrud i 1875. Peder Andersen, kalt Torstensrud ved vielsen, da var han 20 år. Jøran fikk tre barn, men ingen med sin mann, som antagelig døde mellom 1855 og 1859. Jøran er kalt gift kone ved fødslen til Ole i 1855 mens hun er kalt enke ved fødslen til Lars i 1859,

Olsdatter, Jørand (I3123)

414

Kalt Berte ved fødslen til Kirsten.

Rødstø, Birgitte Karlsdatter (I4095)

415

Kan hun hete Berte? Vi kjenner ikke hennes rette navn men det vil være mye sannsynlig at moren døde i barsel og datteren som overlevde ble kalt Berte som vi etter tradisjonen antar moren hette. Vi kan også se at hennes eldste barnebarn er døpt Berte som nok en gang tradisjonelt i familien oppkaller barnebarn etter besteforeldre.

Næs, Ukjent Nilsdatter (I2680)

416

Kan hun hete Berte? Vi kjenner ikke hennes rette navn men som vi i tradisjonen ser av familien så er barnebarna oppkalt etter besteforeldrene og eldste datter til Randi Nilsdatter heter Berte, vi finner også Berte igjen i neste generasjon.

Berg, Ei dame på (I2678)

417

Kan hun hete Ragnhild? Vi kjenner ikke hennes rette navn men som vi i tradisjonen ser av familien så er barnebarna oppkalt etter besteforeldrene og eldste datter til Gudbrand Nilsen og Nils Nilsen heter Ragnhild.

Nes, Ei dame på (I3950)

418

Kari Torsdatter(eller Karen) var gift tre ganger 1 gang med Arne Tollefsen Frøysok Hoftun i Gol (Arne er broren til Ragnhild Tollefsdatter Frøysok) Kari gift 2 gang med Narve Torstensen (Narfuer Tostensen Niefstad) Kopseng i Eggedal. På morssiden er blant annet Ingenør Eigil Berg fra Sokna en av Karis etterkommere av første ekteskap. Kari fikk 12 set. i Nibstad og 4 1/2 set. i Vee som broren Ole byttet mot 3 set. i Gulsvik. Da ingen ville ha Nibstad fikk hun 160 riksdaler til jevning. Kari ble gift 3 gang med Hermund Olsen Hermundsli.

Ve, Kari Torsdatter (I4279)

419

Kari var født på Tollevsrud i Begnadalen Sør-Aurdal. Hun ble gift og bodde antagelig på Søre Steinsrud i begnadalen Sør-Aurdal. Ved skifte til Kari i 1740 levde barna Siri, Gudbjørg og Ola.

Tollevsrud, Kari Olsdatter (I4334)

420

Kari Nilsdatter var antagelig første gang gift til Trommald .

Gulsvik, Kari D.y. Nilsdatter (I3172)

421

Kari Olsdatter var svenskfødt i likhet med sin mann, og ikke datter p̊a Kinnestad som det har blitt hevdet. Karis søster synes i 1676 ̊a være gift med en Anders Jakobsen.
Kari Olsdatter was born in Sweden like her husband, and not a daughter at Kinnestand like some have claimed. Kari's sister is believed to be married in 1676 with Anders Jakobsen.

Olsdatter, Kari (I2587)

422

Kari var fra Grimsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Det fortelles at etter at Sjur Persen var død så var det en dag at Kari gikk opp på en stein sønnafor huset og ropte på Hallstein Håkensen som antagelig hadde kommet til rustebakke som tjenestegutt. Han jobbet denne dagen på jordet og kom å spurte hva det gjalt. Da svarte Kari " Nei, det var ikke noe jeg ville deg, jeg bare lurte på om du ville gifte deg med meg." Slik ble det jo også. Forhandlingene i 1718 handlet om Kari Haraldsdatter som var blitt enke etter Sjur Persen og hennes nye ektemann Hallstein Håkensen som hadde kjøpt Rustebakke , noe Gudbrand Jonsen og Gudbrand Persen Tollevsrud hadde protestert på fordi de mente at de hadde større rett til kjøp. Retten fant at Kari og Sjur hadde lagt ned så mye arbeid i Rustebakke at Kari og hennes nye mann skulle få beholde Rustebakke. På Rustebakke finnes det et gammelt spett med inngraverte navn og årstall helt fra Sjur Persen i 1698 og Hallstein Håkensen i 1704 og frem til i dag. I 1704 skiftet Kari og Håken det de eide mellom barna. Bruttoformuen var 665 riksdaler. det fantes ingen gjeld. Rustebakke var taksert til 390 riksdaler.

Grimsrud, Kari Haraldsdatter (I3361)

423

Karl og Rønnaug bodde på vestre Bergsund i Ådal. Karl Halvorsen ble drept i et bryllup på Heggen som ble holdt omkring 20. dag jul 1682. I følge rettssaken som fulgte 8. februar samme år, ble Karl drept av Sven Nilsen, en rytter under "veledle hr. major Meyers Compagnie". Det var skifte etter Karl Halvorsen Bergsund 3. november 1682. I dette skiftet står det at Teigen av skyld 1 lispund ble solgt ved skjøte datert 27/2-1673 av Knut Bjørnstad, Truls (Rolfsen?) Sommedal (Somdalen) og Ragnhild Skollerud. Disse personene hadde vært eiere før 1673, og kjøper var vel Karl Halvorsen Bergsund eller hans far. (Nevnte Ragnhild Skollerud var Karl Halvorsens svigermor).

Bergsund, Karl Halvorsen Nøkleby (I2753)

424

Kavringsmen ved trolovelsen: Ole Flaskerud og Jacob Lindelie. Sindre og Siri sees ikke å ha fått barn sammen, men det mangler noe av kirkebøkene 1710-1711.

Gravli, Sindre Andersen (I3336)

425

Kavringsmenn var Gudbrand Lunde og Ole Enger.

Gravli, Ole Andersen (I3334)

426

Kilde: Flesberg 2 side 78.

Li, Gro Levordsdatter (I3445)

427

Kirsti er fra Bakke/Oppen i Ådal. Hun giftet seg og kom til Dølve i Sør-Aurdal.

Bakke, Kjersti Sindresdatter Oppen (I2665)

428

Kittel Helgessønn Breie finner vi også i Bjørnsgården på Gulsvik. Han døde antagelig forholdsvis ung.

Breie, Kittel Helgessønn Gulsvik (I2817)

429

Kjersti ble fattigunderstøttet ved sin død.

Svartbråten, Kirsti Olsdatter (I2624)

430

Kjersti og Ole overtok Nøklebye. Ingen av barna til Kjersti og Ole vokste opp.Det var skifte etter Kjersti 12/06-1706.

Flaskerud, Kjersti Karlsdatter Bergsund (I3043)

431

Kjersti Olsdatter bodde som enke i Roli 1865. Far er kalt Ole hansen ved giftemålet med John Olsen - hun er enke ved giftemålet - er det noe feil her.

Fekjarbrenna, Kjersti Olsdatter (I3151)

432

Kjersti Olsdatter er fra Nes gård i Ådal, Ringerike. Hun og hennes andre mann Jon Olsen bosatte seg i Heggerudstad. Det var nok gjennom Kjersti Olsdatter at Elling-navnet kom inn i Lysti slekten.

Næs, Kjersti Olsdatter Nøkleby (I3991)

433

Klintodden ble fradelt Busterud omkring 1738. Ole Gudbrandsen Klintodden eide Klintodden fra 1738 til 1742. Klintodden var hvilested for Valdresfarende folk.

Klintodden, Ole Gudbrandsen (I3720)

434

Knut fikk Kittelsviken etter sin far men solgte gården i 1715. . Knut Nubsen. Han overtok odelsgodset Kittelsvik, men klarte seg ikke der, og flyttet til plassen Hellerud under Vold, som han kjøpte. Knut fikk av faren overlatt halve Strande og aktet å flytte dit. Men på denne halve part satt en leilending Johannes Knudsen og hans svigerfar Mikkel Østensen, som var kommet dit etter bygselbrev av en pantehaver, nemlig Ingeborg Hansdatter, salig Hans Hansen Arctanders enke, datert 1. juli 1677. Det var Ole Evensen, nevnt på slektskartet på forrige side. Han var gift med enken etter Johannes Torsteinsen. Han hadde for 199 rdl utstedt pant i Strande til den ærlige og gudfryktige kvinne, Ingeborg Hansdatter, boende på Bragernes. Knut Nubsen sa ut Johannes Knutsen før jul 1695, men han nektet å flytte. Johannes skrev brev til amtmann Glud og ba om hjelp. Han hevdet at han allerede i over 23 år hadde brukt og beboet den halve part av Strande, og at han hadde tjent Hans Kongelige Majestet uti 12 år som soldat og uti 6 år som rytter. Men Johannes Knutsen ble dømt til å ryddiggjøre garden innen første faredag, 14. april, og likeledes betale citanten Knut Nubsen for prosessens omkostninger. Mikkel Østensen (som senere i en sak vitnet å være født og oppvokset på Blakstvedt) flyttet til Solum, en plass under Strande (se u/Solum), og Johannes Knutsen flyttet til Gravli. (Johannes Knutsen vitnet noen år senere å være født på Strande, se u/Gravli).

Hellerud, Knut Nubsen Kittelsviken (I2915)

435

Knut Bjørnsen og Margit Knutsdatter kom til Stormyra, Bjonskogen.Ved folketellingen for Stormyrseter på Bjonskogen i 1801 var hans alder satt til 64 år. Dermed skulle han ha vært født ca. 1737. I avgangsliste fra Norderhov i 1817 var hans alder satt til 80 år, hustruen var 70. Da Knut Bjørnsen Stormyren døde 19/4-1838 var hans alder satt til 108 år (!)

Stormyren, Knut Bjørnsen Jorde (I4192)

436

Knut Gulbrandsen Lunde født på Rustand. Han er Kristianiagrenens stamfar. Han dro til Kristiania omkring 1783, og giftet seg i Gamle Akers kirke 1788 med Petronelle Jonsdatter. Knut ble meget formuende.

Lunde, Knut Gudbrandsen (I3916)

437

Knut Knutsen var nevnt som eier av halve Trøstheim fra 1619 og utover til 1637, det var antagelig Søre Trøstheim. Han var lagretsmann. Det er skrevet at Barbro som enke ble gift på Nes i Ådal. Barbro var født ca. 1560. Knut Knutsen Trøstheim sin søster Guri Knutsdatter.

Ve, Knut Knutsen Voll Trøstheim (I4280)

438

Knut Knutsen er født ca 1600 døde etter 1665. Knut Knutsen var eier av Kittelsviken fra 1641. Han var også odelsbonde på Solheim i Flå. Han er nevnt der i 1645-1648. Flyttet til Tollefsgard i Nes i ca. 1651. Han var bygdelensmann på Nes og på tinget 5 september 1662 ble han anklaget for drapet på Torgeir Havardsgård. Han ble frikjent og kunne fortsette som lensmann. I følge et vitnemål til hans sønn Nub Knutsen så er Knut Knutsen fra Voll. Saken gjalt et delemål mellom Trøstheim og Årestad i Flå.

Tollefsgård, Knut Knutsen Kittelsviken (I3974)

439

Knut og barbro hadde antagelig ikke barn sammen som voks opp.

Olsgård, Knut Bjørnsen (I4025)

440

Knut var eier av Gravli på Nes i Ådal et par korte stunder blant annet sammen med faren eide han halve gården frem til 1745. I perioden 1754 - 1757 eide han hele gården. Knut ryddet en ny plass som ble kalt Gravliplassen og bosatte seg der med Marit omkring 1757. plassen ble skilt ut fra hovedbølet omkring 1767 og Knut ble eier mot å frasi seg odelsretten til Gravli. Knut hadde ikke barn i sitt andre ekteskap. Ved skjøte datert 24. oktober 1757 solgte Knut Olsen gården Øvre Gravli til Ellend Knutsen Landsend, født på Lundo (Nørdre Lundatn) i Bagn i 1733 Knut Olsen Gravli hadde mens han var eier av Øvre Gravli begynt rydding av en plass under gården som enkelt nok ble kalt Pladsen eller Gravlipladsen. Kanskje var det hans far som hadde begynt ryddingen. Knut Olsen og hans 1. hustru Marit Gulbrandsdatter bodde både på Gravli og andre steder (blant annet i Hælstøa i 1748) før de fra 1757 bosatte seg fast i Gravlipladsen. Eiere ble de formelt ikke før 18. desember 1767, da Knut Olsen sa fra seg odelsretten i Gravli mot å få beholde Gravlipladsen, som det året ble utskilt fra Øvre Gravli. Gamle Knut Olsen Gravli/Gravlipladsen, som bodde i Pladsen til sin død i juni 1802, var eier av gården til 1799.

Gravli, Knut Olsen (I3330)

441

Knut var leilending på Skagnes ca. 1664 - 1700. Han sier seg 90 år gammel i1703.

Skagnes, Knut Bjørnsen (I4140)

442

Kolbjørn overtok Gren i Krødsherad i 1625 etter Knut Gren som hadde vært der som sjøleierbonde og skattet av gården siden ca, 1614. Tarans foreldre er Dyre Johnsen og Ingebjørg. Tarans far Dyre Jonsen giftet seg andre gang med Kari . De fikk ei datter Ingebjørg Dyresdatter som giftet seg med Jon Bjørnsen Deres datter Sigri eller Siri Jonsdatter fikk uekte barn med Ivar Kristoffersen Gren. Kristoffer sin brors enke Guri Knutsdatter gikk god for at mannen hennes hadde makeskiftet til broren Kristoffer Kolbjørnsen Gren 10 lispund i Gren i Krødsherad mot at broren fikk Oles brorpart i Vee.

Gren, Kristoffer Colbjørnsen Ve (I3347)

443

Kravik i Nore

Kravik, Halvar (I3576)

444

Kravik i Nore.

Kravik, Steinar Halvorsen (I3164)

445

Kristen og Kari bodde i Rinna og Blakstvedteie, før de ca. 1803 bosatte seg i Guttebråten, en husmannsplass under Lunde. Christen meddelte i 1806 avkald for sin kones arv etter hennes mor Berit Olsdatter og hennes mormor Gunhild Andersdatter Finsand (1723-1798). Etter Kristens død 4 år etter bodde Kari og barna på Blakstvedt og på Hæl.

Lunde, Christen Gudbrandsen (I3904)

446

Kristen Torbjørnsen kom til Tråen i Nummedal

Tråen, Kristen Torbjørnsen Hjelle (I4269)

447

Kristina var rik arvtagerske datter til lagmann Hallvard nevnt i 1303 og i et brev i 1336. Nils og hans far Halsten førte likt Våben, som var øya Mans statsvåben. Det ble først tatt i bruk av kong Mangnus Olafson av Man i hans regjeringstid fra 1251 til 1265. Han skrev navnet også Niculas. Bodde på Frösön og Hov i Häckås. På tinget på Frösön 18.03.1345 var Nils anklaget for å ha slått ihjel en Tore med sin øks på Tores gård. Nils måtte avstå halve Mjälle på Frösön og en eiendom som kona Kristina hadde arvet på Frösön til kronen (kongen) for denne ugjerningen.

Halsteinssønn, Nils (I3535)

448

Kristoffer er fra Søre Hougsrud i Begnadalen, Sør-Aurdal. Han er på Berg i Hedalen, Sør-Aurdal noen år på 1690-tallet. Han var kalt Berg ved sitt giftemål i 1692, og nevnt der til 1696 I 1711 selger og skjøter søskene til Kristoffer Søre Hougsrud (Det er Tommes Olsen Skaalerud , Mons Olsen Sørum boende i Hedalen , Anders Olsen Vahammeren , Taran Olsdatter enke etter Ole Pedersen Øverby i Ådal ) for den arvesum de har oppnådd 225 riksdaler. I 1727 utløser han arven fra stemoren og i 1730 arven til halvsøskene. Barnebarnet til Kristoffer, Ragnhild Gudbrandsdatter måtte i 1756-58 gjennom en lang prosess anklaget for å ha født i skjul og tatt livet av barnet. Til slutt ble hun frikjent . (Se Sagn og soge i Søndre Ourdal.) Gudbrand overtok søre Hougsrud etter faren i 1735 da foreldrene skiftet eiendommen de ikke klarte å drive lenger på grunn av alderen.

Berg, Kristoffer Olsen Haugsrud (I2687)

449

Kristoffer og Mari har bosatt seg i Somdalsbråten. Han kalte seg også Nøkleby etter moren. Usikkert om Ingeløv og Lars er barn av denne familien, den av disse to det er størst usikkerhet om er Ingeløv.

Semmen, Kristoffer Trulsen (I4125)

450

Kristoffer Persen Semmen er nevnt i 1606 og 1608/1609. Han eide i 1615 2 1/2 såld i Semmen, 1 hud i Bergsund øde og 6 laupsbol i Tveita. Nevnt siste gang på Søre Semmen i 1617-18 (mulig også i 1620). Kristoffer er også nevnt 1617/1618. Han bygslet Vestre Bergsund før 1616. Kristoffer Persen Semmen ble også nevnt i en dom fra Oslo lagtingsprotokoll II i 1608: Jens Holm, borger i Oslo og Lauritz Hannevold i «Aschesogenn» stevner 6 lagrettesmenn på Ringerike for en dom de har avsagt «mellum Ellingh Godzgaard och Christoffer Pederssønn Paa Semmen, datherit thend 29. Martij Anno 1606 Ahnlangende ehn Part wdi ehnn Gaard Paa Ringerigidt Kaldis Rud....»

Bergsund, Kristoffer Pedersen Semmen (I2756)

Webmaster Message

We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.

Notes

Quick Links

Contact Us

Webmaster Message