Notes: Henkestrand Family Tree

Notes

Matches 201 to 250 of 666

#	Notes	Linked to
201	Ført inn i fattigmantallet i 1742 under 2. Classe. Han er ført som enkemann og bor hos Gunvald Strande.	Skalerudeie, Gunder Nilsen Enger (I4043)
202	Gården Skollerud var Gammelt Hamargods og en av de største gårdene på Ringerike. Den ble eid med 4 huder av biskopen i Hamar senere kongen. 3 setting korn tilhørte Haug Kirke på Eiker. Om Asle vites det at han betaler holding det vil si tredjeårstake i 1599/1600. Og at han har bygslet Gården i minst tre år før.Asle og futen kom stadig i tottene på hverandre. I 1614/1615 fikk Asle 8 daler i bot fordi han hadde kalt Kristoffer Semmen en tyv. I 1637/1638 måtte han bøte med 20 daler for å ha revet sund en dom og jult opp / jaget de som kom med dommen. I 1641 / 1642 betalte han 3 daler for leiermål før bryllupet, antagelig tror man at det var da han giftet seg. Skiftet etter Asle finnes ikke. Han er nevnt som oppsitter på Skollerud gård i Ådal fra 1612-1670. Hun eide ved sitt skifte faste gods 18 setting i Semmen og 13 setting i Løchen Løkke. Det var vanlig at en bruker av en gård ikke eide noe i den gården han brukte, men at han eide en del i andre gårder. Slik var det også med Asle. Det er spekulert på om det har vært to Asle på Skollerud fordi Asle er nevnt over meget lang tidsepoke. Det er imidlertid ikke funnet noen bevis for dette. Asle eide i 1615 ett såld i Søre Semmen. I 1624 eide han 10 set. i Søre Semmen, mens Alv Hauger fra Jevnaker eide ett såld og Lars Klemmetsdal i Lier eide 2 1/2 lisp. Ved Asles død eide han 1 skpd + 1 sett. i Søre Semmen	Skollerud, Asle Kristoffersen (I4123)
203	Gårdsnavnet Strande kommer av beliggenheten ved Sperillens strand. Gården er meget gammel og er omtalt i gamle diplomer: DN V, 610, 10. mars 1462. Her heter det at to menn, Erik Torgilson og Arnulf Gyrdson, kunngjør at Eivind Arnbjørnson samtykte i at Erling Lafrandson kjøpte tre øresbol i Strando i Viki sogn på Ringerike, imot at garden ikke måtte selges ut av slekten. Karl Strande var oppsitter på Strande 1617/18. Han betalte i bygningsskatt tre ort, og det var som av en fullgård. En sønn er vel kanskje den Torkel Karlsen som 7. mars 1637 utsteder brev til Hans Samuelsen på gården Tossevig. Hans Samuelsen overdro eiendommen til Halvor Nøkleby 16. august 1641. DN XXI, 536/37, 5. mai 1511: Til alle menn som ser eller hører dette brev, gjør jeg, Bent, prest på Norderhov, kjent, at den tid jeg gav Eivind Tolleifson tre øresbol jord i Strande, som ligger i Ådalen på Ringerike, fordi hans (Eivinds) mor eide det, og det er hennes odel. Det igjen kjennes jeg Simon Erikson og jeg Simon Torsteinson ved, at vi hørte at førnevnte Erling gav førnevnte Eivind de tre øresbol jord av den grunn, at det var hans mors odel. Hans far solgte det i nød fordi hans fehus brant opp med alle hans fe. Derfor måtte han selge det, og fikk ikke full pris for det av Erlings stedar. Til å sanne dette enn mere henger vi våre segl på dette brev, som ble gjort mandag nest etter korsmesse anno Domini 1511. I Norske Regnaksps- og Jordebøker, NRJ for 1514 heter det at Torsten i Strande betaler full gerd, og det blir kvittert. DN VIII, 565, 22. april 1527: Fønbo Pålson og Elling Tostenson erkjenner at de har solgt til Tosten Alvson Røgh seks øresbol i Strande i Ådalen, og har oppebåret minste og meste penning. Brevet er gjort på Flobergh (Fluberg) anden dag etter påske Anno Domini MDXXVII. Tosten på Strande var oppsitter i 1528, og betalte ifølge skattemanntallet 24 skilling i gengerdsskatt. Elling på Nes og Torkild på Skollerud betalte det samme. DN VIII, 639, 21. desember 1529: Torbjørn Eivindtson erkjenner å ha solgt til Torsten Alvson, som er hans frende og sameiemann, tre øresbol jord i Sudergården Strande, som ligger i Vike sogn, frelst og hemmalt (?) for hver av hans arvinger til evinnelig eie. Og bekjente Torbjørn Eivindtson å ha oppebåret minste penning og meste, som i deres kjøp var. De to menn Halvardt Bagghe og Karl Kobbmandtson ble bedt om å henge sine indsigel nedenfor dette brev, som var gjort på Mo sante Tommesdag år MDXXIX. (Denne Halvard Bagge betalte i 1557/58 ifølge sakefallslisten 10 daler for kjetteri). Alf Strande er nevnt i fogderiregnskapet 1560/61. Han betalte da en daler for foring. Strande var da nevnt som fullgård. Flaskerud i Ådal ble ryddet igjen etter svartedauen på midten av 1600 tallet. Før det så ble skogen benyttet, den var verdifull og rundt 1600 var det Karl Taraldsen Strande som eide mesteparten. Karl Taraldsen hadde i pantebrev datert 14. juni 1605 pantsatt skogen i Flaskerudmarka til Ole Pedersen Bjerke ved Ask for 13 rdl. Ole Pedersen utstedte 9. april 1619 et brev til rådmannen i Oslo, Erik Jacobsen og sønnen Knut Eriksen, hvor han avsto til dem "all den furuskog" som fantes i Flaskerudmarka. Om dette ble det siden sak (1692). Skogen ble da dømt tilbake til gården Flaskerud. Karl Strande var oppsitter på Strande 1617/18. Han betalte i bygningsskatt tre ort, og det var som av en fullgård. En sønn er vel kanskje den Torkel Karlsen som 7. mars 1637 utsteder brev til Hans Samuelsen på gården Tossevig. Hans Samuelsen overdro eiendommen til Halvor Nøkleby 16. august 1641.	Strande, Karl Taraldsen (I3793)
204	Gaute Børtnes kjøpte omkring 1630 en del av Nørdstegård i Ustedalen kalt Søndre. Gunvald hadde først hatt Børdalen men overtok Nørdstegård omkring 1641 og flyttet dit. Litt om noen av barna. Sønnen Gaute Gunvaldsen overtok Nørdstegård omkring 1666. Mannen til Anne Gunvaldsdatter , Eirik Håvardsen var flere ganger lagretsmann.Han var meget velstående og hadde eiendeler i flere gårder i dalen blant annet Solheim , Grøt og Nerol i Nordre Hol.	Bødalen, Gunnvald Gautesen Hersgard (I2911)
205	Gjøran (døpt Giøran) Gunvaldsdatter hadde Anna Colbjørnsdatter som gudmor. Gjøran bodde på Viker fra 1730 til 1766, da hun og hennes 2. ektemann flyttet til Bjørnsgarden-Gulsvik.	Strande, Jørand Gunvaldsdatter (I4223)
206	Gransherad i Telemark	Busnes, Turid Eivindsdatter (I2836)
207	Gudbjørg er fra Sørum i Begnadalen/Sør-Aurdal. Hun og mannen Ola skiftet arven etter seg i 1719. I en sak om Steinsrud i Sør Aurdal i 1719 heter det at de hadde 1 sønn og 4 døtre.	Sørum, Gudbjørg Østensdatter (I4330)
208	Gudbjørg kan være fra Bjonskogen, dette er imidlertid ren gjetting inntil vi finner noe fornuftig (sept. 2001).	Nilsdatter, Gudbjørg (I3964)
209	Gudbjørg var fra Grimsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal.	Grimsrud, Gudbjørg Haraldsdatter (I3350)
210	Gudbrand Nubsen bykslet fra 1769 en del av Nordre Blakstvedt sammen med sin bror Gunvald Nubsen. Gudbrand bygslet Nørstua av sogneprest Hans Rosing i 1769, og hadde bygselen til 1815, da sønnen Nub Gudbrandsen overtok.	Blakstvedt, Gudbrand Nubsen (I2847)
211	Gudbrand ble kalt Strømmen. Gudbrand kom senere og bosatte seg på Sør-Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. I en kontrakt anngående tømmerleveranser til Anders Jensen Hofgård på Bragernes er Gudbrand kjøpte odelsretten til Sør Sørum i 1717 av broren Sigurd Andersen Finsand. Det ble holdt skifte etter Gudbrand i 09/02-1751.	Strømmen, Gudbrand Andersen Sørum (I4305)
212	Gudbrand er fra Grimsrud i Sør-Aurdal og giftet seg med enka Anne Mikjelsdatter på Strømmen også i Sør-Aurdal. I 1759 solgte arvingene etter Gudbrand arven sin på noe over 3 skinn av Strømmen bruk 1.	Grimsrud, Gudbrand Haraldsen (I3352)
213	Gudbrand er fra Søre Haugsrud i Begnadalen, Sør-Aurdal. Når han giftet seg med Siri så flyttet de til Haugerud i Ådal. Ved sitt andre ekteskap med Dorte flyttet han inn i Rødningsand under Haugerud i Ådal og overlot Haugerud til sønnene. fra første ekteskap. Som nevnt så bygslet i 1701 Oles nest eldste sønn Gudbrand Olsen Haugsrud den andre halvparten av Haugerud, også 1 hud 3 skinn, av Nicolaus Sibbern, som da eide den halvparten. Gudbrand Olsen Haugsrud, Haugerud, var gift to ganger. Han ble 1. gang gift ca. 1688 med Sigrid Jonsdatter Grøv, antagelig født 24/8-1665. Ved hennes død den 29/8-1722 var hennes alder oppgitt til 57 år og 5 dager. Hun var født i Nes i Hallingdal og kom til Nord-Grøv i Hedalen i ung alder. Gudbrand ble som enkemann gift igjen i 1726 med Dordi (Dorthe) Olsdatter Buttingsrud, Som nevnt overfor bygslet Gudbrand Olsen halve Haugerud ved bygselseddel fra Nicolaus Sibbern, datert 7. mars 1701. Da hans far døde på Haugsrud i Begnadalen 1709, ble Gudbrand Olsen ved skifteskjøte av 9/9-1709 eier av farens halvdel. Ved skjøte av 14/3-1721 kjøpte han den delen han hadde bygslet fra 1701 av major Ove Rømle Sehested, som i mellomtiden var blitt eier etter Nicolaus Sibbern. Dermed var Gudbrand Olsen blitt eneeier av Haugerud, av skyld 2 huder og 6 skinn. Da Gudbrand Olsen 10. desember 1725 overdro bruken av Haugerud til sin eldste sønn Jon Gudbrandsen, skulle han til vederlag nyte plassen Rødningsand (som var en fjerdedel av hele eiendommen, E. E's anm.): "Gudbrand Olsen Haugerud i Ådalen avstår til sin sønn Jon Gudbrandsen sin påboende gård Haugerud av skyld 2 1/2 hud. Gudbrands salige kvinne vare Siri Jonsdatter. Gudbrand skal nyte til vederlag plassen Rødningsand. 10. desember 1725." Den 18. mars 1735 delte Gudbrand Olsen, som igjen var eier, gården mellom sine tre gjenlevende sønner fra 1. ekteskap. Som motydelse skulle sønnene betale farens gjeld. Skifte etter Gudbrand ble hodlt i 1742.	Haugerud, Gudbrand Olsen Haugsrud (I3632)
214	Gudbrand fikk seg 18. mars 1735 overdratt en fjerdedel av Haugerud (7 1/2 skinn) av sin far. Sønnen Halvor er ikke nevnt iskifte i 1742. De 3 andre barna som er i live er nevnt.	Haugerud, Gudbrand Gudbrandsen (I3625)
215	Gudbrand Olsen Berg Bagn er fra Valdres	Ve, Inger Olsdatter (I4278)
216	Gudbrand Olsen Grimsrud Haugsrud ryddet først Nørdre Fekjar i Hedalen og brukte denne gården, som han makeskiftet med Brynjulf Olsen Tollevsrud mot Grimsrud i Bengnadalen. * + ** * Gudbrand ble etter dette boende noen år på som han hadde frem til 1666. Grimsrud er forøverig en av de største og peneste gårdene i Sør Aurdal. Den gang Gudbrand kom til gården var den fattigslig. Det sto en liten låve på gården samt et og 2 seterboder . Det var kun oppdyrka 4 mål med jord. Gudbrand satte imidlertid igang å bygge et lite Stuehus, et fehus og forbedret de andre husene, samt arbeidet opp mer jord på gården. I 1645 finner vi Gudbrand som bruker på søndre Haugsrud i Bengnadalen. Tiende 1661 Gudbrand Haugsrud betaler for Grimsrud 1/4 tønne bygg,1/2 setting rug. Tiende 1666 Gudbrand Haugsrud betaler for Grimsrud 1/8 tønne bygg, ½ setting rug. Gudbrand dør på Grimsrud i 1670. Han blir ført tilbake til Haugsrud og begravd derfra i Hedalen kirke. Er Gudbrand og Brynjulf brødre? Antagelig er Gudbrand Olsen Grimsrud Haugsrud og Brynjulf Olsen Tollevsrud brødre. Dette begrunnes i at: 1: Av en dom fremgår det at Brynjulf sine barn var søskenbarn med Ole og Harald Gudbrands-sønner søndre Haugsrud. Disses far var Gudbrand Olsen Grimsrud Haugsrud. 2: En annen mulighet for at disse Brynjulf sine sønner og Gudbrands-sønner er søskenbarn er at kona til Brynjulf er søster til Gudbrand. Avsnitt merket med * er utdrag fra Gard og bygd i Sør- Aurdal av Jon Ola Gjermundsen bind D side 405 (Fekjar) og bind C side 115 (Grimsrud). Avsnitt merket med ** er utdrag fra Elling Elsrud sin opptegning om Brynhild Olsen Tollevsrud og hans etterkommere.	Haugsrud, Gudbrand Olsen Grimsrud (I3651)
217	Gudbrand Olsen Haugerud, var husmann under Haugerud bruk III i 1801. Han ble kalt Blakstvedt da han i 1791 ble gift med Ambjør Haraldsdatter Grøv.	Haugerud, Gudbrand Olsen (I3631)
218	Gudbrand overtok bygslen av Midtstua - Blakstvedt i 1735.	Blakstvedt, Gudbrand Olsen (I2849)
219	Gudbrand var født på gården Nes beliggende i Ådal. Gudbrand var deleier i Rustand. I 1686 var det skifte etter Commerce Commisarius Lars Larsen, som var blitt begravet 29. januar samme år. Han hadde vært eier av halve Rustand omkring 1677. Ved besiktigelsen av Lars Larsens eiendommer i Ådalen i 1686 står om Nes bl.a.: "Næss beboes af 3 (brukere), skyldende ialt 3 huder, 3 skinn og 5 bp. fisk, hvorav Sal. Laurs Laursen eier 1 1/2 hud, 1 1/2 skinn og 5 bp. fisk, og Jacob Luth eier 1 1/2 hud og 1 1/2 skinn. "Sår overalt 6 tønder bygg, 6 settinger Wering, thi Landherren betager endeel, avler slet intet høy paa garden, mens på øer heel og halv miil fra gaarden hvor han faar 6 lass høy. Det øvrige de føder er hester og fe, av og til 2 hester, av og til en paa mannen". Og så står det: "Gudbrand og moren på den tredje del bruker en ødegaard Rustand, skyld 4 skinn, disse holder 13 smaat og stort fe. De andre to paa deres to tredjeparter 6 st (?)" Gudbrand og moren som det siktes til her, må vel være Gudbrand Ellingsen Nes (1647-1735), som ble eier av Rustand sammen med sine søsken (se senere) og hans mor Rangdi Nilsdatter, født Nes. Dette tyder på at broren Harald Ellingsen allerede var død, som vi var inne på ovenfor. Kanskje også Elling Haraldsen Nes selv var død? I så fall døde han mellom 1684 og 1686. "De andre to" er vel Gudbrand Nilsen Næs (1641-1716) og Erik Nilsen Næs (1638-ca.1694), som var brødre til Rangdi Nilsdatter, og som bygslet hver sin tredjedel av Nes på denne tiden. (Det var Erik Nilsens sønn Nils Eriksen som i 1718 sammen med sine to svogre Torgrim og Harald Anderssønner Sørum kjøpte halve Nes). Elling Haraldsen døde (i 1694 eller før, se ovenfor), og de gjenlevende arvinger ble eiere av Rustand, det var Berte Ellingsdatter Skollerud, Ole Ellingsen d.e. Dølve (1637-1721), Anne Ellingsdatter Blakstvedt (1639-1727), Ole Ellingsen d.y. Næs, Nøkleby (1645-1742), Gudbrand Ellingsen Næs (1647-1735), og arvingene etter Harald Ellingsen Rustand (ca.1650-ca.1683?) I 1709 var disse av brødrene eiere: Ola Ellingsen Rustand "den selv". (Ole d.y.) Eier 4/5 skinn. Gudbrand Ellingsen Eier 4/5 skinn. Ola Dølve (Ole Ellingsen d.e.) Eier 12/5 skinn De to søsterloddene er her inkl? I 1711 var disse nevnt som eiere: Ola Dølve, som har tilforhandlet av Harald Ellingsens arvinger 4/5 skinn, dessuten kjøpt av Ole Ellingsen Nes 4/5 skinn. I tillegg hadde Ola Dølve selv 4/5 skinn = 12/5 skinn. Ole Gudbrandsen Blakstvedt som gift med Anne Ellingsdatter eide 2/5 skinn (søsterlodd) Ole Aslesen Skollerud som gift med Berte Ellingsdatter eide også 2/5 skinn De siste 4/5 skinn var det Gudbrand Ellingsen Nes som eide.	Næs, Gudbrand Ellingsen (I3985)
220	Gudbrand var født på Somdalen og oppvokst på Busterud og Klintodden, som han også eide. Klintodden eide han sammen med moren fra 1743 til 1748. Mens han i navnet også eide sin hustrus gård Tossevika fra 1742 til 1759, byttet han til seg Buttingsrud mot Klintodden av Lars Veggersen. Som nevnt ovenfor skjedde det i 1748. I 1750 solgte Gudbrand Olsen gården Buttingsrud til Anders Fredriksen Ringerud/Elsrud ved at de den 6. mars 1750 inngikk denne kontrakten med hverandre: Gudbrand Olsen Buttingsrud, gift med Sigri Olsdatter, selger til Anders Fredriksen Elsrud sin gård Buttingsrud av skyld 2 skinn og det med samme rett som ved makeskiftet oprettet mellom Lars Veggersen og Gudbrand Olsen". Gudbrand Olsen sees også å ha bygslet Torstensrud på 1750-tallet. I 1759 solgte han Tossevika til sin stesønn Peder Halvorsen Tossevigen. Gudbrand beholdt Oset som bygselplass, og bodde der siden. Gudbrand Olsen fikk ingen barn i sine ekteskap. Gudbrand ble konfirmert 18/11-1736. Skiftet etter Gudbrand var fra 16/12-1800 til 18/06-1801.	Tosseviken, Gudbrand Olsen (I4176)
221	Gudbrand var jeger, Han har skutt 108 bjørner Gulbrand Gulbrandsen Lunde (1735-1808). Han ble i 1757 gift med Ingeborg Palmesdatter Semmen (ca.1736-1816). Den 10/1-1757 har han lånt penger av Christoffer Ridder. Gulbrand jr. overtok Rustand etter sin far i 1758, mens hans foreldre og halvsøsken bosatte seg i Rustandbråten: "27. oktober 1758, Hesleberg. Gudbrand Gudbrandsen selger sin sønn Gudbrand Gudbrandsen sin påboende gård Rudstaden, skyld 4 skinn, med sin kones samtykke, for 440 rdl. og litt til." Gudbrand den eldre bosatte seg nå i Rustandbråten sammen med sin 2. hustru Gjertrud Nilsdatter De eldste sønnene til Gulbrand jr. ble født på Rustand (han fikk ni sønner ialt i ekteskapet). Den 7/9-1759 lånte Gudbrand Gudbrandsen prosten Nyrop 50 rdl. med pant i del av Rustand. Den 26. oktober 1762 ble plassen Bråten (Rustandbråten) pantsatt av Gudbrand Gudbrandsen den eldre til Abraham Eriksen for 40 rdl., som Gudbrand skyldte ham som formynder for ham. Dokument av 25/10-1763: Gudbrand Rustands obligasjon til Christoffer Ridder av 10/1-1757 avlyst. Ved skjøte av 25. oktober 1763 overdro Gulbrand jr. gården Rustand med underliggende plass Bråten "som min far Gudbrand Rustand påbor" til farbroren Endre Gulbrandsen Lunde (1717-1764), som i likhet med Anders Lysti var tømmerhandler. I tillegg var Endre også bonde og handelskar. Mot denne handelen protesterte Bjørn Andersen Øya på sin myndling Ingeborg Gudbrandsdatters vegne (hun bodde i "Huset" sammen med sin mor Sigrid Andersdatter). Bjørn Andersen (eg. fra Elsrud og bror til Sigrid) hevdet at Ingeborg var odelsberettiget til 2 skinn i Rustand. Ingeborg Gudbrandsdatter ble senere gift med Knut Knutsen Bjonviken (De bosatte seg i Rustandbråten). Gulbrand tjenestgjorde senere som soldat ved livgarden. I 1757 ville han ta igjen Lunde med sin odelsrett. Han fikk sin rett anerkjent ved dom i 1758. Onkelen Endre betalte ham 235 rdl for frafaldelse av odelsretten. Gulbrand ble tilskjøtet Rustand av sin far i 1758. Denne gården solgte han i 1763 til sin onkel Endre Gulbrandsen, som i mellomtiden var blitt eneeier av Lunde. På den måten ble Gulbrand Gulbrandsen d.y igjen i besiddelse av Lunde. Imidlertid måtte han i 1765 låne 700 rdl av Knut Pedersen Næss. (I 1777 var gjelden til Knut Næss øket med ytterligere 222 rdl). For å bøte på finansene solgte Gulbrand Gulbrandsen i 1764-65 halve gården Lunde til sin svigermor Gunhild Aslesdatter (1699-1774) opprinnelig fra Slevika (og først gift med Palme Christensen Skinnes, Semmen) og hennes 2. ektemann Knut Guttormsen Runn (ca.1718-1773). Knut Guttormsen var broren til Ellef og Lars Guttormssønner, som omtrent samtidig kjøpte Granum, henholdsvis Hæl. Knut Guttormsen eide nå halve Lunde til han døde (begr. 18/1-1772). Etter at Gunhild Aslesdatter døde to år etter (begr. 27/3-1774) ble denne delen av Lunde solgt på auksjon til Peder Rasmussen Skougstad, som også var Gunhilds svigersønn. Kjøpesummen var 850 rdl. Peder Rasmussen døde i 1778. Enken etter Peder, Eli Palmesdatter begjærte da i 1780 gårdeparten på ny solgt på auksjon. Lars Ridder fikk tilslaget, og kjøpesummen var 1000 rdl. Skylden var 2 1/2 lpd og 1 1/2 skinn. Da gårdeparten siste gang gikk til auksjon etter Lars Ridders død i 1795, fikk Asle Gulbrandsen Lunde tilslaget. Kjøpesummen var da kommet opp i 2800 rdl (det var stor inflasjon i Norge på denne tiden). Asle Gulbrandsen Lunde, som var meget formuende, hadde vært eier av den andre halvparten av Lunde fra 1792, og han ble nå eier av Lunde samlet. I 1774 anla fetteren Gulbrand Endresen odelssak mot Gulbrand Gulbrandsen, idet Gulbrand Endresen mente å ha odelsrett til iallfall den ene halvparten i Lunde. De kom til en minnelig ordning: Gulbrand Endresen fikk Nordre Bjonviken til bruk så lenge han og arvinger måtte ønske, med fiskerier og andre herligheter, mot at Gulbrand Gulbrandsen fikk beholde Lunde. I 1783 så Gulbrand seg nødsaget til å selge sin halvpart av Lunde til sagfogd Lars Ridder for 1200 rdl. Lars Ridder var da eier av Lunde samlet til i 1789. Da ble denne halvdelen av Lunde tilbakeskjøtet til Gulbrand Lunde for 1215 rdl. Ved kjøpet ble det utstedt en panteobligasjon på 1698 rdl, idet Gulbrand Lunde var kommet i ytterligere gjeld til Lars Ridder. Denne obligasjonen ble innfridd i 1792 ved hjelp av Gulbrands sønn Asle, som dagen etter (3/5-1792) ble tilskjøtet angjeldende halvdel av Lunde fra faren. Tre år etter, i 1795, var således hele Lunde igjen samlet på en hånd. Hans far gikk over på livøre. Som vi har forstått kom Gulbrand Gulbrandsen flere ganger opp i økonomiske vanskelig heter. Han likte nok heller å gå på bjørnejakt enn å skjøtte gården. Ifølge hans sønnesønn Nils Aslesen Lunde skal han ha skutt 108 bjørner. I ekteskapet med Ingeborg Palmesdatter hadde Gulbrand Gulbrandsen Lunde d.y. 9 sønner. I tillegg hadde Gulbrand minst to utenomekteskapelige barn, som blir nevnt sist. For å unngå prosess, ga nå Endre tilbake sin odelsrett i Lunde til brorsønnen Gudbrand Gudbrandsen (1735-1808), og solgte ham sin andel i Lunde gård.. Det ser ut som at Endre ble eier av 2 skinn i Rustand, og at ovenfor nevnte Ingeborg Gudbrandsdatter eide resten. UEKTE BARN Disse barna er ført opp under Gudbrand Gudbrandsen Lunde 1735-1808 det er mulig at det er sønnen Gudbrand Gudbrandsen Lunde 1758-1851 som er faren. 3. Kari Gulbrandsdatter, døpt 14. september 1777. Moren var Live Olsdatter Gravli. 4. Kirsti Gulbrandsdatter, døpt 20. juli 1780. Moren var enken Ragnhild Jonsdatter. 5. Anders Gulbrandsen, døpt 22. januar 1786 og død 2. mai 1857. 6. Gjertrud Gulbrandsdatter, døpt 12. juli 1789. Moren var Olia Nilsdatter Auren. .	Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3898)
222	Gul (Guul) Lucassen, cop. med Helle Olsdatter Klintodden. De bodde Oset, og de bodde på Søndre Rundhaugen (Bendixplass) under Skollerud i 1762. ved skiftet etter Gul i 1773 bodde de i Bendixplass (senere kalt Gulsplassen?).	Klintoodden, Helle Olsdatter (I3425)
223	Gul og Gunhild hadde vistnok ikke barn.	Ørpen, Gunhild Gulliksdatter (I3761)
224	Gul var handelsmann med fe og slakt. Han ble tiltalt for løsgjengeri i 1748 og måtte bøte med 2 riksdaler i løsgjengerskatt. Han hadde da reist ut av Krødsherad. Han var en fattig person noe allmuen vitnet om.	Glesne, Guul Fingalsen (I3307)
225	Gulbrand Gulbrandsen Lunde (ca.1688-1755) ble 1711 gift med sin nære slektning Marit (Marte) Endresdatter (ca.1673-1748) fra Land. De måtte ha kongebrev for å kunne gifte seg med hverandre: "Kongebrev av 23. januar 1711. Gulbrand Gulbrandsen av Norderhov og Marthe Endresdatter av Land prestegjeld, giftermål. De er skyldte i 3. og 3. ledd (2. og 3.?)". Gulbrand Gulbrandsen utløste sine medarvinger i gården. Først broren Ole for 2/5 i 1719, deretter søsteren Barbro for 1/5 i 1730. I 1722 bygslet han Håverviken av skyld 1 fj med fiskevarper med bøksel av Engebret Pedersen Nærstad. I 1731 kjøpte han denne eiendommen for 200 rdl. Håverviken skogeiendom var ingen liten eiendom. Den ble nå tillagt Gulbrand Lundes egen skog, slik at han ble eier av hele området fra Bjonvikelven til og med Lunde. Vitne til: Dorte Abrahamsdatter #29927 Dåp 18/06-1712 Vitne til: Sigrid Andersdatter Elsrud #24291 Dåp 29/10-1712	Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3911)
226	Gulbrand Gulbrandsen Lunde, Semmen, bosatte seg på Nordre Semmen eller en plass under Nordre Semmen. Han var selveier. På Semmen i 1801.	Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3912)
227	Gulbrand Torkildsen Lunde, født ca. 1586. Hans alder var oppgitt til 80 år i 1664, og 70 år i 1666 (!). Han var eier av Lunde til sin død omkring 1670. Hans hustru er ukjent. Fra Eyvind Fjeld-Halvorsen: I 1624 eide Gudbrand Øksne i Land 5 lpd i Lunde. I 1642, 1647 og 1660: Gudbrand Lunde sjøl eier 5 lpd korn i garden m.b. (slektskap?)	Lunde, Gudbrand Torkildsen (I3913)
228	Gulbrand Torsen fikk 12 set i Gislerud samt 12 set. i Vee.	Gislerud, Gudbrand Torsen Ve (I3292)
229	Gulbrand var først bygsler av Granum og Hæl sammen med broren Erik fra 1669. Fra 1694 overtok Gulbrand gården en del av Lunde etter sin eldre bror Ole Blakstvedt, som ved skjøte tinglyst 28/3-1695 solgte sin del av Lunde, 1 1/4 skinn til sin bror for 95 rdl 3 mk og 8 sk. (Ole hadde forøvrig lånt 50 rdl av Lars Larsen med pant i Lunde. Gulbrand Lunde var på 1680 og 1690-tallet bestyrer av Håverviken skog under eierne Jørgen Philipson og Eggert Stockfleth, før han selv fikk sin egen skog. Den 14. november 1698 ble tinglyst en kontrakt mellom Søren Hansen Lemmich og Gulbrand Lunde om kjøp av mastetrær i Lunde skog. Gulbrand ble etterhvert eier av hele Lunde, etter å ha løst ut sine søsken i 1694, 1695 og 1706. I 1709 sluttet han og Ole en minnelig overenskomst om odelsretten. Senere (i 1731) skulle hans sønn bli eier av hele Håverviken skog i tillegg til Lunde skog. I mars måned 1696 hadde det skjedd en stor ildebrann på Lunde. Her et utdrag fra saketing på Trøgstad 4. juli 1696: "Gulbrand Lunder af Aadalen fremkom og beklaget seg over den store ulykke som han nestleden i Marti maaned av den skadelige ildebrand er overgaaen hvorved er avbrent og lagt i aske 11 huuse nemlig 2 stuer, en bod, et stort vedderskjul, en forlaave, en bod, et loft, en stald med stalltrev, noch en forlaave og sauehus. Formodet derfor noget forlindring udi skattene. Saa var tingalmuens tilstand at dennem i sannhet vitterlig at samme ulykkelige ildebrand er hannem overgaaen, hvorefter han var tingvidne begierendes".	Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3910)
230	Gunhild Andersdatter er født på Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. Hun ble gift til Nesmoen i Ådal som hennes mann kjøpte.	Sørum, Gunhild Andersdatter (I4336)
231	Gunnar er født ca. 1614 gift med Ingebjør som døde i 1677 skifte 1678. De budde i Øvre Grønnhovd frem til 1666 da flyttet de til Kopseng for å overta halve gården. Gunnar giftet seg på nytt med Birgitte Frøvold Steinarsdatter, Da skifte etter Gunnar ble holdt i 1686 fikk alle fem barna med den første kona fikk bra gårder , ga de avkall på Kopseng for at elste sønnen i det andre ekteskapet skulle få denne.Videre hadde de alle 5 fått heimegave og bryllupsgjerd , derfor avsto de alle sin rett til noe av lausøre , så Narve (Gunnars elste sønn i andre ekteskap) kunne skaffe hver av sine helsøsken heimgave og bryllupsgjerd når den tid var inne. Enka fikk utlegg i Kopseng og Øvre Grønnhovd.Totalt var det vel 25 lispund jordgods og lausøre for 238 riksdaler å dele.Noen år før hadde Gunnar eid 2 1/2 lispund i Ørpen i Krødsherad.Han løste odelen til 5 lispund i Kopseng fra Jacob Jensen Skartum og Torgeir Jensen Rolstad i 167 med 40 riksdaler. Ved et syb på Kopseng i 1684 ble det opplyst at plassen Skår var skilt ut fra Kopseng , men i formålstider hørte den til her.Kopsenggården var enkelte år utsatt for flomskader , noen år tidligere ble det ødelagt 5 mål syd for husa av den jorda Gunnar brukte.Derfor søkte landsitterne her om å få satt ned landskylda.	Kopseng, Gunnar Aslessen (I3114)
232	Gunnar Helgessønn vites det meget lite om, men en vet at han hadde ei datter.	Gulsvik, Gunnar Helgessønn (I3471)
233	Gunvald bodde omkring 1712 på Opsahl , og i 1723 på Vik.02/03-1729 ble det kontrakt mellom ham og broren Ole , hvor Ole overlot en eng kalt Strømsbråten samt 11 riksdaler 3 ort 8 skilling i penger. Gunvald derimot overlot til Ole 4 4/5 set. i Gulsvik som han hadde arvet etter sin mor. Ole gjorde det forbehold at om Gunvald ville selge plassen så skulle gårdens eier ha forkjøpsrett. Gunvald Halgrimsen gjorde tjeneste som stevnevitne omkring 1730 og så lenge svogeren Guttorm Olsen var lensmann. Gunvald bodde på Strømsbråten og ble stadig av oppsitterne på Gulsvik tiltalt for hugging i skogen. Han slapp alltid unna uten dom.	Vik, Gunvald Halgrimsen Gulsvik Opsahl (I4293)
234	Gunvald bygslet Blakstvedt-Gunvaldstua gård i Ådal av Norderhov prestebol v/ sogneprest Hans Rossing i 1769 og hadde bygslen til 1815, da sønnen Ole Gunvaldsen overtok.	Blakstvedt, Gunvald Nubsen (I2851)
235	Gunvald Nubsen var lenge lensmann i Ådalen. I 1794 var han oppe i en alvorlig draps sak på Gravli, der han som lensmann ble anklaget av fogden Lars Tønder, fordi han lot drapsmannen Knut Gravli passere uanmeldt. (Les forøvrig om denne saken i gårdshistorien om Gravli). Gunvald betalte i 1711 tjenerskatt og skoskatt, og Strande var ført opp som fullgård. Gunvald kom etterhånden oppi stor velstand. Han kjøpte gården Hæl av Henrik Luth for 70 rdl, og var medeier i Viker kirke. I 1739 kjøpte han gården Midthaug på Tyristranden som var på 4 1/2 fjerding, for 290 rdl. Han hadde også penger på utlån. Han lånte ut 400 rdl mot pant i Østre Somdalen til enken Gudbjørg Simensdatter, og hadde gården til brukelig pant i 3 åremål, d. v. s. 9 år. Gudbjørg Simensdatter hadde vært gift med Lars Andersen Lysti, Somdalen. Gunvald Nubsen var eier av Østre Somdalen noen år, og hans sønn Ole bodde der fra 1728 til 1740. Gunvald Nubsen kjøpte også 10 løbbel med bygsel og herlighet i gården Rime i Flå. Den 1. februar 1749 skiftet han ut sitt gods til sine barn. Hans hustru Margit Olsdatter døde allerede i 1742, og det ble skiftet etter henne 7. mars 1743. Foruten jordegodset på netto 462 rdl var det også nevnt "noget sølv". På Strande er til dags dato oppbevart et gammelt sølvstaup med følgende inskripsjon: "Dette Beger er forærit Ole We af Amtmand Glud" Sølvstaupet var nevnt på skiftet etter Ole Torsen Ve i 1713, taksert til 4 rdl. Den eldste sønnen, Ole Olsen Ve, fikk sølvstaupet. Han var gift med Jøran Nubsdatter Strande. Margit Olsdatter, som var gift med Gunvald Strande fikk en sølvbolle, taksert til 5 rdl. Hvordan staupet er kommet fra Ve til Strande er uvisst. På Strande sier tradisjonen at det engang i tiden ble vunnet i pokerspill. Han døde 76 1/2 år. Jørand Gunvaldsdatter og Ole Gunvaldsen d. y. Rønnaug sine foreldre var Erik Povelsen Oppegården og Ingeborg Nilsdatter Viker. Erik Povelsen ble senere gift med Ole sin søster Jørand. Erik er dermed både Svoger og Svigerfar til Ole. Han gift med Margit Olsdatter Ve, f. 1680, Vee, Flå, Hallingdal, (datter av Ole Torsen Ve og Ragnhild Tollefsdatter Frøysok) ref. nr 20. 006, d. 1742, gravlagt 18/08-1742. I. Ole Gunvaldsen D. e. Strande, f. 1702, Strande, Ådal, ref. nr 19. 003, d. 1766, gravlagt 01/06-1766. Ole var eier av Østre Somdalen eller Somdalshaugen til 1740. Da solgte han gården til Asle Trulsen Bergsund. De bodde først i Østre Somdalen, hvor deres 5 eldste barn ble født. Senere flyttet de til Strande, men bodde også noen få år i Solum, hvor de tre døtrene Ragnhild, Maren og Marit ble født. Yngstegutten Gunvald ble født på Strande. På skiftet etter sin mor Margit Olsdatter (1680-1742), som ble holdt i 1743, den 7. mars, kjøpte Ole sine medarvingers arvelodder for 510 riksdaler, og ble eneeier av Strande. Hans egen arvepart var satt til 85 riksdaler. Ole Gunvaldsen d. e. var lenge lensmann i Ådalen. I 1757 måtte han møte på gården Enger, hvor det ble behandlet en sak om et opphengt dødt kvinnemenneske, Guri Fingarsdatter, som hadde tatt seg selv av dage. Men det ble godtgjort at hun hadde vært sinnssyk, men likevel gudfryktig, så hun fikk "nyde Christen Jord". Av Nils Åset kjøpte Ole Gunvaldsen i 1752 gården Skarrud av skyld 2 skinn, men han solgte gården samme året til Lars Nilsen. Ole Gunvaldsen døde i 1766, og det ble holdt skifte etter ham 10. september samme året. Boets brutto beløp seg til 1588 rdl, deri innbefattet gården Strande av skyld 1 skpd tunge for 1200 rdl. netto var 1356 rdl som ble delt mellom enken og arvingene. Margit Bjørnsdatter døde i 1773, og ble begravd 20. mars. Oppgitt alder 68 år. Skifte etter henne ble holdt 22/3 og 19/4 samme året. Jørand Gunvaldsdatter og Ole Gunvaldsen d.y. Rønnaug sine foreldre var Erik Povelsen Oppegården og Ingeborg Nilsdatter Viker. Erik Povelsen ble senere gift med Ole sin søster Jørand. Erik er dermed både Svoger og Svigerfar til Ole.	Strande, Gunvald Nubsen (I2916)
236	Guri Andersdatter er fra Søre Haugsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Hun giftern seg og blir bosatt på gården Næs i Ådal. Vitne til: Ingerborg Andersdatter Elsrud #29496 Dåp 07/11-1711 Vitne til: Even Andersen Gravli #42476 Dåp 21/09-1709	Sørum, Guri Andersdatter (I4337)
237	Guri fikk to settinger i Flaskerud i Ådal.	Nøkleby, Guri Halvorsdatter (I4000)
238	Guri Gudbrandsdatters mor var født på Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. Guri ble gift til Enger i Ådal / Ringerike.	Sørum, Kjersti Gudbrandsdatter (I3418)
239	Guri Olsdatter er fra Tollevsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Faren hennes eide også Steinsrud som mannen Gudbrand Persen kjøpte nørdre del av.	Tollevsrud, Guri Olsdatter (I4332)
240	Guri Pedersdatter, tjente på Viker 1786. Det er også mulig at det er denne Guri Pedersdatter Grøterud som blir konfirmert 28/02-1779. Iver Olsen, kalt Strande ved giftemålet, og kanskje født ca. 1761. De bosatte seg i Gravobråten u/Hengslet.	Tosseviken, Guri Pedersdatter (I3718)
241	Guttorm Sigurdson Bonde (Ane. nr. 26. 265) ble som sin far kalt Bonde som ikke er noe ættenavn, det gikk heller ikke i arv, men betegnet en mann med mye jordisk gods, samt at det var de beste og mest ansette ætter. I Gulsvikslektene side 4 står det at Guttorm døde 1542 men mest sannsynlig er det rett det som står i Ringerike 1976 side 13 at han døde i 1511. Om Guttorm Sigurdson Bonde vites det forøveri lite annet enn at han hadde fire sønner.	Gulsvik, Guttorm Bonde Sigurdsønn (I3474)
242	Håkon Knutsen var sønn av Knut Ørpen i Krødsherad. Ved skifte etter faren i 1614 fikk Håkon 7 1/2 lispund i Redalen i Krødsherad. , 4 1/2 lispund i søre Strand og 3 lispund i Bergan. Håkon ble en av de rikeste og mektigste i bygda. Alt i 1618 var han en av fem bønder som måtte holde 2 musketeer (Soldater). Eivind Flågen måtte holde 3 mens de andre 66 klarte seg med 1.I 1624 eide Håkon 10 lispund i Båsum, hele Veggersrud. 16 lispund i Strand med Eldalen og Nåsåseter , 9 1/2 lispund i Redalen , 25 lispund i Glesne Krødsherad , 5 lispund i Thennedar (Kjernbal) i Gol , 5 lispund i Jørensrud av Nedre Båsum, 5 lispund i Vassenrud i Krødsherad og 5 lispund i Houf(?).Senere hadde han også 15 lispund i By og 10 lispund i Øvre Båsum.Håkon var lensmann og hadde i 1640 åra Båsum skattefritt. Av Båsum var 7 1/2 lispund på fremmede hender. I 1668 ga Håkon opp alt sitt til deling. De to yngste døtrene til Bjørn var nok døde på dette tidspunktet for Gunhild arva hele farsdelen i arven. Først ga Håkon 5 lispund til hvert barn i heimegave (Se fordeling under Deres barn) Deres barn 1:Bjørn døde før 1659 Bjørns barn :AGunhild gift 2 ganger i Vegersund fikk farsarv i Båsum (5 lispund) .B:Åse død før 1668 og C:Eli død før 1668. 2:Gunhild fikk gods i By (5 lispund). 3:Kari gift med Halvor Torsteinsen Sole Kari fikk gods i Glesne (5 lispund). 4:Reidar gift med Ingebjørg Kristoffersdatter By Reidar fikk gods i Båsum (5 lispund).Han overtok og dreiv gården. Barn:A:Asbjørn var andre gang gift med Marte Gulbrandsdatter Oppen.B: ei datter gift med Ola. 5:Randi gift med Kittil Eivindsen Flågen Randi fikk gods i Flågan (5 lispund). 6:Ingebjør Håkonsdatter Båsum ane.nr. 23.1158 gift med Gunnar Aslesen Kopseng som fikk sin del i Redalen (5 lispund). 7:Knut fikk gods i Strand (5 lispund). Når dette var delt ut var det enda 25 lispund å dele samt 52 riksdaler i løsøre.Etter det eide Håkon 60 lispund jordgods=3 skipperpund. Det endlige skifte etter han var i 1675 , det er ikke referert.	Båsum, Håkon Knutsen Ørpen (I2927)
243	Halgrim Olsen fikk 2 fj. i skifte etter foreldrene.Enken Ragnhild Nupsdatter brukte gården deres Øvre Ve til 1736 da holdt hun skifte i levende live.Hun ga fra seg jordgodset og det meste av livøret.Det ble under skiftet også delt ut 29 riksdaler , 3 ort og 12 2/7 skilling til sønnen Tor mens døtrene fikk omtrent halvparten.	Ve, Halgrim Olsen (I3188)
244	Halgrim Olsen Vee Gulsvik gift 1 gang med Randi Helgesdatter Frøvoll . Halgrim Olsen gift 2 gang med Barbro Eriksdatter Nordre Kolsrud. Randi Helgesdatter hadde tidligere vært gift med Nils Sigurdsen Gulsvik. 2 av deres barn giftet seg med 2 av Halgrim Olsens søsken. Spesiell notat: Dette gjør Randi Helgesdatter til svigermor til sin manns søster Brynhild og svigermor til sin manns bror Tor Olsen (Ane.nr.22.021). Halgrim Olsen og Randi Helgesdatter fikk ikke barn. Randi Helgesdatter døde 1671 og skifte holdes 16/08 samme år. Godset i Gulsvik som var 17 sett og i 10 set i Frøvoll , samt 6 1/2 set i Bjøre tilfalt barna hennes siden det var deres foreldres odel. Skiftet ble avsluttet med at stedbarna til Halgrim Olsen i handa og takket for et hyggelig skifte. Det er et intrykk at det har vært gjensig forståelse mellom stebarna og Halgrim Olsen. Året etter startet imidlertid en strid i og med at Syver Vold og Fredrik Sønsteby stevnet Halgrim for arvesvik og beskylte han for å ha holdt tilbake penger som deres mor hadde eid. Den eneste som ikke var med på klagen mot Halgrim Olsen var hans bror Tor Olsen Vee. Følgende vitner var innstevnet Ole Aavestrud , Jacob Tromald og John Ellefsen Gulsvik.Ingen av disse hadde imidlertid sett masse penger hos Halgrim Olsen siden skiftet for et år siden. Halgrim Olsen ble frifunnet mens de som hadde stevnet ham måtte betale bot til kongen på 8 ørtunger 13 m/sølv hver. Halgrim Olsen bor og eier i 1645 1 1/2 pund tunge og 1 1/2 set i Mellom Gulsvik (Medalsgarden). I 1649 anføres det at Halgrim Olsen eier 3 sold i gården og i 1651 er det oppført at Halgrim Olsen eier 3 sold sammen med stebarna og at Kongen eier 2 skinn samt at hr. Torkel som var prest på Jevnaker eier en 1/2 hud. Foruten Mellom Gulsvik er Halgrim Olsen oppført som eier av 1 sold og 12 set i Bjørke på Ringerike i 1660 , 1661 er tallet 13 1/2 set..I 1650 er han også oppført med 10 set. i Frøvold i Eggedal , 7 set i Vee (Som i 1661 er 1 fj. 12 set.) ,6 set med bygsel i Mælum i Nes. I 1661 eide han også 2 huder i Hofftun i Gol og 1 fj. i Vegstein i Norderhov. Han eide muligens enda flere eiendommer. Halgrim Olsen er en meget rik mann som vi ser. Ved skjøte 16 juni 1654 ble han eier av Hoftun i Gol. Gården ble solgt men barnebarnet hans Kolbjørn Olsen Gulsvik kjøpte den tilbake i 1771. Halgrim Olsen løste etterhvert ut alle stebarnas krav i Gulsvik og ble etter hvert eneeier. I 1683 var det flom så det ble gjort store skader på gården. I den anledning holdes det under ledelse av sorenskriver Jens Thygesen Lund en jordgranskningsforetning den 21/09-1683 hvor det opplyses at elva hadde gravd ut 28 1/2 mål åker og eng. Halgrim Olsen var lagretsmann i 1652 og lensmann i Flå fra 1656 og til han døde først på året 1698. Halgrim Olsen var nok en mann som kunne det meste og var kunskapsrik, han møtte til og med på vegne av fogden ved en foretning i Gol. Halgrim Olsens skifte ble hold 10-12/03-1698. Enken Barbro Eriksdatter levde i ca 20 år etter Halgrim Olsens død. Hun brukte Mellom Gulsvik i noen år etter mannens død. Barbro Eriksdatter ble gift igjen med Nummedølen Halvor Halland men ble skilt fra ham igjen senere. 22/03-1703 leverte hun begjæring til fogden om at han skulle ta seg av saken hennes. I 1710 ble hun tiltalt av fogden for at hun hadde ingått forlik med sin fraskilte mann , tiltross for at fogden og Barbro Eriksdatter hadde en avtale. Svigersønnen Bjørn Olsen Gulsvik hjalp henner frem til et forlik med fogden. Begravelsen etter Barbro Eriksdatter ble holdt 22/05-1718 , hun var da 67 år gammel. Skifte ble holdt 14/08-1724. Hver av sønna fikk 2 løb og hver av døttrene fikk 1 løb hver ved skifte etter Barbro Eriksdatter.	Gulsvik, Halgrim Olsen Ve (I3482)
245	Halstein hadde antagelig giftet til seg Nordre Strand i Sigdal.	Strand, Halstein Gudbrandsen (I4058)
246	Halvor eide Tossevika fra 1767 til 1770, da han makeskiftet til seg Buttingsrud, som han eide i to år. Han kom i pengenød, og lånte i 1772 tre hundre riksdaler av Bjørn Andersen Grøterud med pant i Buttingsrud. I 1775 solgte Halvor likegodt Buttingsrud til Bjørn Andersen, og overtok selv Bjørns bygsel av kirkegodset Søndre Grøterud frem til 1780. Bygselbrevet var undertegnet av prost Schnitler og datert 24. mars 1775. Kjøpesummen for Buttingsrud var 570 rdl. Siden bodde han i Jemterud fra 1780-1786. Fra ca. 1790 bodde han i Spåhaug u/Gunbjørrud med sin andre hustru og sine yngste barn.	Tosseviken, Halvor Pedersen Grøterud (I3802)
247	Halvor og hustru bosatte seg i Hagletjernbråten, senere Ringbråten.	Olsen, Halvor (I4020)
248	Halvor og ragnhild fikk ikke barn.	Bakke, Halvor Sindresen Oppen (I2658)
249	Halvor overtok bygslen av Fossholm etter sin far, ved bygselseddel utstedt 21/03-1729 av Lars Stranger. Denne bygslen gjaldt bare Lars Stranger sin del av gården. Halvor ble den 15/06-1735 eier av noe gods i Fossholm, for 330 rdl. "Gd.pl. Fossholm, 2 skinn, under Næs, selges av Torgrim Andersen Næs, Harald Andersen Næs og Nils Eriksen Næs til Halvor Aslesen Fossholm for 330 rdl.". Untatt var nok en del skog. 02 juni 1756 kjøpte Halvor bygseldelen av gården av mad. Lars Smits enke, Maren Angels for litt over 352 riksdaler.	Fossholm, Halvor Aslesen (I3082)
250	Han ble drept i 1228. Han var en stor sjøkonge. Det ble sagt at han i en 3 årsperiode ikke lå under tak en eneste natt. Han hadde noe trøbbel med sin bror Olaf som var gift med Christina av Ross. Hun var datter av jarlen av Ross i Skotland. Olaf kaldt den svarte regjerte på øya Lewis i Sundrøyene.	Godredson, Reginald III (I3318)

Notes

Linked to

201

Ført inn i fattigmantallet i 1742 under 2. Classe. Han er ført som enkemann og bor hos Gunvald Strande.

Skalerudeie, Gunder Nilsen Enger (I4043)

202

Gården Skollerud var Gammelt Hamargods og en av de største gårdene på Ringerike. Den ble eid med 4 huder av biskopen i Hamar senere kongen. 3 setting korn tilhørte Haug Kirke på Eiker. Om Asle vites det at han betaler holding det vil si tredjeårstake i 1599/1600. Og at han har bygslet Gården i minst tre år før.Asle og futen kom stadig i tottene på hverandre. I 1614/1615 fikk Asle 8 daler i bot fordi han hadde kalt Kristoffer Semmen en tyv. I 1637/1638 måtte han bøte med 20 daler for å ha revet sund en dom og jult opp / jaget de som kom med dommen. I 1641 / 1642 betalte han 3 daler for leiermål før bryllupet, antagelig tror man at det var da han giftet seg. Skiftet etter Asle finnes ikke. Han er nevnt som oppsitter på Skollerud gård i Ådal fra 1612-1670. Hun eide ved sitt skifte faste gods 18 setting i Semmen og 13 setting i Løchen Løkke. Det var vanlig at en bruker av en gård ikke eide noe i den gården han brukte, men at han eide en del i andre gårder. Slik var det også med Asle. Det er spekulert på om det har vært to Asle på Skollerud fordi Asle er nevnt over meget lang tidsepoke. Det er imidlertid ikke funnet noen bevis for dette. Asle eide i 1615 ett såld i Søre Semmen. I 1624 eide han 10 set. i Søre Semmen, mens Alv Hauger fra Jevnaker eide ett såld og Lars Klemmetsdal i Lier eide 2 1/2 lisp. Ved Asles død eide han 1 skpd + 1 sett. i Søre Semmen

Skollerud, Asle Kristoffersen (I4123)

203

Gårdsnavnet Strande kommer av beliggenheten ved Sperillens strand. Gården er meget gammel og er omtalt i gamle diplomer: DN V, 610, 10. mars 1462. Her heter det at to menn, Erik Torgilson og Arnulf Gyrdson, kunngjør at Eivind Arnbjørnson samtykte i at Erling Lafrandson kjøpte tre øresbol i Strando i Viki sogn på Ringerike, imot at garden ikke måtte selges ut av slekten. Karl Strande var oppsitter på Strande 1617/18. Han betalte i bygningsskatt tre ort, og det var som av en fullgård. En sønn er vel kanskje den Torkel Karlsen som 7. mars 1637 utsteder brev til Hans Samuelsen på gården Tossevig. Hans Samuelsen overdro eiendommen til Halvor Nøkleby 16. august 1641. DN XXI, 536/37, 5. mai 1511: Til alle menn som ser eller hører dette brev, gjør jeg, Bent, prest på Norderhov, kjent, at den tid jeg gav Eivind Tolleifson tre øresbol jord i Strande, som ligger i Ådalen på Ringerike, fordi hans (Eivinds) mor eide det, og det er hennes odel. Det igjen kjennes jeg Simon Erikson og jeg Simon Torsteinson ved, at vi hørte at førnevnte Erling gav førnevnte Eivind de tre øresbol jord av den grunn, at det var hans mors odel. Hans far solgte det i nød fordi hans fehus brant opp med alle hans fe. Derfor måtte han selge det, og fikk ikke full pris for det av Erlings stedar. Til å sanne dette enn mere henger vi våre segl på dette brev, som ble gjort mandag nest etter korsmesse anno Domini 1511. I Norske Regnaksps- og Jordebøker, NRJ for 1514 heter det at Torsten i Strande betaler full gerd, og det blir kvittert. DN VIII, 565, 22. april 1527: Fønbo Pålson og Elling Tostenson erkjenner at de har solgt til Tosten Alvson Røgh seks øresbol i Strande i Ådalen, og har oppebåret minste og meste penning. Brevet er gjort på Flobergh (Fluberg) anden dag etter påske Anno Domini MDXXVII. Tosten på Strande var oppsitter i 1528, og betalte ifølge skattemanntallet 24 skilling i gengerdsskatt. Elling på Nes og Torkild på Skollerud betalte det samme. DN VIII, 639, 21. desember 1529: Torbjørn Eivindtson erkjenner å ha solgt til Torsten Alvson, som er hans frende og sameiemann, tre øresbol jord i Sudergården Strande, som ligger i Vike sogn, frelst og hemmalt (?) for hver av hans arvinger til evinnelig eie. Og bekjente Torbjørn Eivindtson å ha oppebåret minste penning og meste, som i deres kjøp var. De to menn Halvardt Bagghe og Karl Kobbmandtson ble bedt om å henge sine indsigel nedenfor dette brev, som var gjort på Mo sante Tommesdag år MDXXIX. (Denne Halvard Bagge betalte i 1557/58 ifølge sakefallslisten 10 daler for kjetteri). Alf Strande er nevnt i fogderiregnskapet 1560/61. Han betalte da en daler for foring. Strande var da nevnt som fullgård. Flaskerud i Ådal ble ryddet igjen etter svartedauen på midten av 1600 tallet. Før det så ble skogen benyttet, den var verdifull og rundt 1600 var det Karl Taraldsen Strande som eide mesteparten. Karl Taraldsen hadde i pantebrev datert 14. juni 1605 pantsatt skogen i Flaskerudmarka til Ole Pedersen Bjerke ved Ask for 13 rdl. Ole Pedersen utstedte 9. april 1619 et brev til rådmannen i Oslo, Erik Jacobsen og sønnen Knut Eriksen, hvor han avsto til dem "all den furuskog" som fantes i Flaskerudmarka. Om dette ble det siden sak (1692). Skogen ble da dømt tilbake til gården Flaskerud. Karl Strande var oppsitter på Strande 1617/18. Han betalte i bygningsskatt tre ort, og det var som av en fullgård. En sønn er vel kanskje den Torkel Karlsen som 7. mars 1637 utsteder brev til Hans Samuelsen på gården Tossevig. Hans Samuelsen overdro eiendommen til Halvor Nøkleby 16. august 1641.

Strande, Karl Taraldsen (I3793)

204

Gaute Børtnes kjøpte omkring 1630 en del av Nørdstegård i Ustedalen kalt Søndre. Gunvald hadde først hatt Børdalen men overtok Nørdstegård omkring 1641 og flyttet dit. Litt om noen av barna. Sønnen Gaute Gunvaldsen overtok Nørdstegård omkring 1666. Mannen til Anne Gunvaldsdatter , Eirik Håvardsen var flere ganger lagretsmann.Han var meget velstående og hadde eiendeler i flere gårder i dalen blant annet Solheim , Grøt og Nerol i Nordre Hol.

Bødalen, Gunnvald Gautesen Hersgard (I2911)

205

Gjøran (døpt Giøran) Gunvaldsdatter hadde Anna Colbjørnsdatter som gudmor. Gjøran bodde på Viker fra 1730 til 1766, da hun og hennes 2. ektemann flyttet til Bjørnsgarden-Gulsvik.

Strande, Jørand Gunvaldsdatter (I4223)

206

Gransherad i Telemark

Busnes, Turid Eivindsdatter (I2836)

207

Gudbjørg er fra Sørum i Begnadalen/Sør-Aurdal. Hun og mannen Ola skiftet arven etter seg i 1719. I en sak om Steinsrud i Sør Aurdal i 1719 heter det at de hadde 1 sønn og 4 døtre.

Sørum, Gudbjørg Østensdatter (I4330)

208

Gudbjørg kan være fra Bjonskogen, dette er imidlertid ren gjetting inntil vi finner noe fornuftig (sept. 2001).

Nilsdatter, Gudbjørg (I3964)

209

Gudbjørg var fra Grimsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal.

Grimsrud, Gudbjørg Haraldsdatter (I3350)

210

Gudbrand Nubsen bykslet fra 1769 en del av Nordre Blakstvedt sammen med sin bror Gunvald Nubsen. Gudbrand bygslet Nørstua av sogneprest Hans Rosing i 1769, og hadde bygselen til 1815, da sønnen Nub Gudbrandsen overtok.

Blakstvedt, Gudbrand Nubsen (I2847)

211

Gudbrand ble kalt Strømmen. Gudbrand kom senere og bosatte seg på Sør-Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. I en kontrakt anngående tømmerleveranser til Anders Jensen Hofgård på Bragernes er Gudbrand kjøpte odelsretten til Sør Sørum i 1717 av broren Sigurd Andersen Finsand. Det ble holdt skifte etter Gudbrand i 09/02-1751.

Strømmen, Gudbrand Andersen Sørum (I4305)

212

Gudbrand er fra Grimsrud i Sør-Aurdal og giftet seg med enka Anne Mikjelsdatter på Strømmen også i Sør-Aurdal. I 1759 solgte arvingene etter Gudbrand arven sin på noe over 3 skinn av Strømmen bruk 1.

Grimsrud, Gudbrand Haraldsen (I3352)

213

Gudbrand er fra Søre Haugsrud i Begnadalen, Sør-Aurdal. Når han giftet seg med Siri så flyttet de til Haugerud i Ådal. Ved sitt andre ekteskap med Dorte flyttet han inn i Rødningsand under Haugerud i Ådal og overlot Haugerud til sønnene. fra første ekteskap. Som nevnt så bygslet i 1701 Oles nest eldste sønn Gudbrand Olsen Haugsrud den andre halvparten av Haugerud, også 1 hud 3 skinn, av Nicolaus Sibbern, som da eide den halvparten. Gudbrand Olsen Haugsrud, Haugerud, var gift to ganger. Han ble 1. gang gift ca. 1688 med Sigrid Jonsdatter Grøv, antagelig født 24/8-1665. Ved hennes død den 29/8-1722 var hennes alder oppgitt til 57 år og 5 dager. Hun var født i Nes i Hallingdal og kom til Nord-Grøv i Hedalen i ung alder. Gudbrand ble som enkemann gift igjen i 1726 med Dordi (Dorthe) Olsdatter Buttingsrud, Som nevnt overfor bygslet Gudbrand Olsen halve Haugerud ved bygselseddel fra Nicolaus Sibbern, datert 7. mars 1701. Da hans far døde på Haugsrud i Begnadalen 1709, ble Gudbrand Olsen ved skifteskjøte av 9/9-1709 eier av farens halvdel. Ved skjøte av 14/3-1721 kjøpte han den delen han hadde bygslet fra 1701 av major Ove Rømle Sehested, som i mellomtiden var blitt eier etter Nicolaus Sibbern. Dermed var Gudbrand Olsen blitt eneeier av Haugerud, av skyld 2 huder og 6 skinn. Da Gudbrand Olsen 10. desember 1725 overdro bruken av Haugerud til sin eldste sønn Jon Gudbrandsen, skulle han til vederlag nyte plassen Rødningsand (som var en fjerdedel av hele eiendommen, E. E's anm.): "Gudbrand Olsen Haugerud i Ådalen avstår til sin sønn Jon Gudbrandsen sin påboende gård Haugerud av skyld 2 1/2 hud. Gudbrands salige kvinne vare Siri Jonsdatter. Gudbrand skal nyte til vederlag plassen Rødningsand. 10. desember 1725." Den 18. mars 1735 delte Gudbrand Olsen, som igjen var eier, gården mellom sine tre gjenlevende sønner fra 1. ekteskap. Som motydelse skulle sønnene betale farens gjeld. Skifte etter Gudbrand ble hodlt i 1742.

Haugerud, Gudbrand Olsen Haugsrud (I3632)

214

Gudbrand fikk seg 18. mars 1735 overdratt en fjerdedel av Haugerud (7 1/2 skinn) av sin far. Sønnen Halvor er ikke nevnt iskifte i 1742. De 3 andre barna som er i live er nevnt.

Haugerud, Gudbrand Gudbrandsen (I3625)

215

Gudbrand Olsen Berg Bagn er fra Valdres

Ve, Inger Olsdatter (I4278)

216

Gudbrand Olsen Grimsrud Haugsrud ryddet først Nørdre Fekjar i Hedalen og brukte denne gården, som han makeskiftet med Brynjulf Olsen Tollevsrud mot Grimsrud i Bengnadalen. * + ** * Gudbrand ble etter dette boende noen år på som han hadde frem til 1666. Grimsrud er forøverig en av de største og peneste gårdene i Sør Aurdal. Den gang Gudbrand kom til gården var den fattigslig. Det sto en liten låve på gården samt et og 2 seterboder . Det var kun oppdyrka 4 mål med jord. Gudbrand satte imidlertid igang å bygge et lite Stuehus, et fehus og forbedret de andre husene, samt arbeidet opp mer jord på gården. I 1645 finner vi Gudbrand som bruker på søndre Haugsrud i Bengnadalen. Tiende 1661 Gudbrand Haugsrud betaler for Grimsrud 1/4 tønne bygg,1/2 setting rug. Tiende 1666 Gudbrand Haugsrud betaler for Grimsrud 1/8 tønne bygg, ½ setting rug. Gudbrand dør på Grimsrud i 1670. Han blir ført tilbake til Haugsrud og begravd derfra i Hedalen kirke. Er Gudbrand og Brynjulf brødre? Antagelig er Gudbrand Olsen Grimsrud Haugsrud og Brynjulf Olsen Tollevsrud brødre. Dette begrunnes i at: ** 1: Av en dom fremgår det at Brynjulf sine barn var søskenbarn med Ole og Harald Gudbrands-sønner søndre Haugsrud. Disses far var Gudbrand Olsen Grimsrud Haugsrud. ** 2: En annen mulighet for at disse Brynjulf sine sønner og Gudbrands-sønner er søskenbarn er at kona til Brynjulf er søster til Gudbrand. Avsnitt merket med * er utdrag fra Gard og bygd i Sør- Aurdal av Jon Ola Gjermundsen bind D side 405 (Fekjar) og bind C side 115 (Grimsrud). Avsnitt merket med ** er utdrag fra Elling Elsrud sin opptegning om Brynhild Olsen Tollevsrud og hans etterkommere.

Haugsrud, Gudbrand Olsen Grimsrud (I3651)

217

Gudbrand Olsen Haugerud, var husmann under Haugerud bruk III i 1801. Han ble kalt Blakstvedt da han i 1791 ble gift med Ambjør Haraldsdatter Grøv.

Haugerud, Gudbrand Olsen (I3631)

218

Gudbrand overtok bygslen av Midtstua - Blakstvedt i 1735.

Blakstvedt, Gudbrand Olsen (I2849)

219

Gudbrand var født på gården Nes beliggende i Ådal. Gudbrand var deleier i Rustand. I 1686 var det skifte etter Commerce Commisarius Lars Larsen, som var blitt begravet 29. januar samme år. Han hadde vært eier av halve Rustand omkring 1677. Ved besiktigelsen av Lars Larsens eiendommer i Ådalen i 1686 står om Nes bl.a.: "Næss beboes af 3 (brukere), skyldende ialt 3 huder, 3 skinn og 5 bp. fisk, hvorav Sal. Laurs Laursen eier 1 1/2 hud, 1 1/2 skinn og 5 bp. fisk, og Jacob Luth eier 1 1/2 hud og 1 1/2 skinn. "Sår overalt 6 tønder bygg, 6 settinger Wering, thi Landherren betager endeel, avler slet intet høy paa garden, mens på øer heel og halv miil fra gaarden hvor han faar 6 lass høy. Det øvrige de føder er hester og fe, av og til 2 hester, av og til en paa mannen". Og så står det: "Gudbrand og moren på den tredje del bruker en ødegaard Rustand, skyld 4 skinn, disse holder 13 smaat og stort fe. De andre to paa deres to tredjeparter 6 st (?)" Gudbrand og moren som det siktes til her, må vel være Gudbrand Ellingsen Nes (1647-1735), som ble eier av Rustand sammen med sine søsken (se senere) og hans mor Rangdi Nilsdatter, født Nes. Dette tyder på at broren Harald Ellingsen allerede var død, som vi var inne på ovenfor. Kanskje også Elling Haraldsen Nes selv var død? I så fall døde han mellom 1684 og 1686. "De andre to" er vel Gudbrand Nilsen Næs (1641-1716) og Erik Nilsen Næs (1638-ca.1694), som var brødre til Rangdi Nilsdatter, og som bygslet hver sin tredjedel av Nes på denne tiden. (Det var Erik Nilsens sønn Nils Eriksen som i 1718 sammen med sine to svogre Torgrim og Harald Anderssønner Sørum kjøpte halve Nes). Elling Haraldsen døde (i 1694 eller før, se ovenfor), og de gjenlevende arvinger ble eiere av Rustand, det var Berte Ellingsdatter Skollerud, Ole Ellingsen d.e. Dølve (1637-1721), Anne Ellingsdatter Blakstvedt (1639-1727), Ole Ellingsen d.y. Næs, Nøkleby (1645-1742), Gudbrand Ellingsen Næs (1647-1735), og arvingene etter Harald Ellingsen Rustand (ca.1650-ca.1683?) I 1709 var disse av brødrene eiere: Ola Ellingsen Rustand "den selv". (Ole d.y.) Eier 4/5 skinn. Gudbrand Ellingsen Eier 4/5 skinn. Ola Dølve (Ole Ellingsen d.e.) Eier 12/5 skinn De to søsterloddene er her inkl? I 1711 var disse nevnt som eiere: Ola Dølve, som har tilforhandlet av Harald Ellingsens arvinger 4/5 skinn, dessuten kjøpt av Ole Ellingsen Nes 4/5 skinn. I tillegg hadde Ola Dølve selv 4/5 skinn = 12/5 skinn. Ole Gudbrandsen Blakstvedt som gift med Anne Ellingsdatter eide 2/5 skinn (søsterlodd) Ole Aslesen Skollerud som gift med Berte Ellingsdatter eide også 2/5 skinn De siste 4/5 skinn var det Gudbrand Ellingsen Nes som eide.

Næs, Gudbrand Ellingsen (I3985)

220

Gudbrand var født på Somdalen og oppvokst på Busterud og Klintodden, som han også eide. Klintodden eide han sammen med moren fra 1743 til 1748. Mens han i navnet også eide sin hustrus gård Tossevika fra 1742 til 1759, byttet han til seg Buttingsrud mot Klintodden av Lars Veggersen. Som nevnt ovenfor skjedde det i 1748. I 1750 solgte Gudbrand Olsen gården Buttingsrud til Anders Fredriksen Ringerud/Elsrud ved at de den 6. mars 1750 inngikk denne kontrakten med hverandre: Gudbrand Olsen Buttingsrud, gift med Sigri Olsdatter, selger til Anders Fredriksen Elsrud sin gård Buttingsrud av skyld 2 skinn og det med samme rett som ved makeskiftet oprettet mellom Lars Veggersen og Gudbrand Olsen". Gudbrand Olsen sees også å ha bygslet Torstensrud på 1750-tallet. I 1759 solgte han Tossevika til sin stesønn Peder Halvorsen Tossevigen. Gudbrand beholdt Oset som bygselplass, og bodde der siden. Gudbrand Olsen fikk ingen barn i sine ekteskap. Gudbrand ble konfirmert 18/11-1736. Skiftet etter Gudbrand var fra 16/12-1800 til 18/06-1801.

Tosseviken, Gudbrand Olsen (I4176)

221

Gudbrand var jeger, Han har skutt 108 bjørner Gulbrand Gulbrandsen Lunde (1735-1808). Han ble i 1757 gift med Ingeborg Palmesdatter Semmen (ca.1736-1816). Den 10/1-1757 har han lånt penger av Christoffer Ridder. Gulbrand jr. overtok Rustand etter sin far i 1758, mens hans foreldre og halvsøsken bosatte seg i Rustandbråten: "27. oktober 1758, Hesleberg. Gudbrand Gudbrandsen selger sin sønn Gudbrand Gudbrandsen sin påboende gård Rudstaden, skyld 4 skinn, med sin kones samtykke, for 440 rdl. og litt til." Gudbrand den eldre bosatte seg nå i Rustandbråten sammen med sin 2. hustru Gjertrud Nilsdatter De eldste sønnene til Gulbrand jr. ble født på Rustand (han fikk ni sønner ialt i ekteskapet). Den 7/9-1759 lånte Gudbrand Gudbrandsen prosten Nyrop 50 rdl. med pant i del av Rustand. Den 26. oktober 1762 ble plassen Bråten (Rustandbråten) pantsatt av Gudbrand Gudbrandsen den eldre til Abraham Eriksen for 40 rdl., som Gudbrand skyldte ham som formynder for ham. Dokument av 25/10-1763: Gudbrand Rustands obligasjon til Christoffer Ridder av 10/1-1757 avlyst. Ved skjøte av 25. oktober 1763 overdro Gulbrand jr. gården Rustand med underliggende plass Bråten "som min far Gudbrand Rustand påbor" til farbroren Endre Gulbrandsen Lunde (1717-1764), som i likhet med Anders Lysti var tømmerhandler. I tillegg var Endre også bonde og handelskar. Mot denne handelen protesterte Bjørn Andersen Øya på sin myndling Ingeborg Gudbrandsdatters vegne (hun bodde i "Huset" sammen med sin mor Sigrid Andersdatter). Bjørn Andersen (eg. fra Elsrud og bror til Sigrid) hevdet at Ingeborg var odelsberettiget til 2 skinn i Rustand. Ingeborg Gudbrandsdatter ble senere gift med Knut Knutsen Bjonviken (De bosatte seg i Rustandbråten). Gulbrand tjenestgjorde senere som soldat ved livgarden. I 1757 ville han ta igjen Lunde med sin odelsrett. Han fikk sin rett anerkjent ved dom i 1758. Onkelen Endre betalte ham 235 rdl for frafaldelse av odelsretten. Gulbrand ble tilskjøtet Rustand av sin far i 1758. Denne gården solgte han i 1763 til sin onkel Endre Gulbrandsen, som i mellomtiden var blitt eneeier av Lunde. På den måten ble Gulbrand Gulbrandsen d.y igjen i besiddelse av Lunde. Imidlertid måtte han i 1765 låne 700 rdl av Knut Pedersen Næss. (I 1777 var gjelden til Knut Næss øket med ytterligere 222 rdl). For å bøte på finansene solgte Gulbrand Gulbrandsen i 1764-65 halve gården Lunde til sin svigermor Gunhild Aslesdatter (1699-1774) opprinnelig fra Slevika (og først gift med Palme Christensen Skinnes, Semmen) og hennes 2. ektemann Knut Guttormsen Runn (ca.1718-1773). Knut Guttormsen var broren til Ellef og Lars Guttormssønner, som omtrent samtidig kjøpte Granum, henholdsvis Hæl. Knut Guttormsen eide nå halve Lunde til han døde (begr. 18/1-1772). Etter at Gunhild Aslesdatter døde to år etter (begr. 27/3-1774) ble denne delen av Lunde solgt på auksjon til Peder Rasmussen Skougstad, som også var Gunhilds svigersønn. Kjøpesummen var 850 rdl. Peder Rasmussen døde i 1778. Enken etter Peder, Eli Palmesdatter begjærte da i 1780 gårdeparten på ny solgt på auksjon. Lars Ridder fikk tilslaget, og kjøpesummen var 1000 rdl. Skylden var 2 1/2 lpd og 1 1/2 skinn. Da gårdeparten siste gang gikk til auksjon etter Lars Ridders død i 1795, fikk Asle Gulbrandsen Lunde tilslaget. Kjøpesummen var da kommet opp i 2800 rdl (det var stor inflasjon i Norge på denne tiden). Asle Gulbrandsen Lunde, som var meget formuende, hadde vært eier av den andre halvparten av Lunde fra 1792, og han ble nå eier av Lunde samlet. I 1774 anla fetteren Gulbrand Endresen odelssak mot Gulbrand Gulbrandsen, idet Gulbrand Endresen mente å ha odelsrett til iallfall den ene halvparten i Lunde. De kom til en minnelig ordning: Gulbrand Endresen fikk Nordre Bjonviken til bruk så lenge han og arvinger måtte ønske, med fiskerier og andre herligheter, mot at Gulbrand Gulbrandsen fikk beholde Lunde. I 1783 så Gulbrand seg nødsaget til å selge sin halvpart av Lunde til sagfogd Lars Ridder for 1200 rdl. Lars Ridder var da eier av Lunde samlet til i 1789. Da ble denne halvdelen av Lunde tilbakeskjøtet til Gulbrand Lunde for 1215 rdl. Ved kjøpet ble det utstedt en panteobligasjon på 1698 rdl, idet Gulbrand Lunde var kommet i ytterligere gjeld til Lars Ridder. Denne obligasjonen ble innfridd i 1792 ved hjelp av Gulbrands sønn Asle, som dagen etter (3/5-1792) ble tilskjøtet angjeldende halvdel av Lunde fra faren. Tre år etter, i 1795, var således hele Lunde igjen samlet på en hånd. Hans far gikk over på livøre. Som vi har forstått kom Gulbrand Gulbrandsen flere ganger opp i økonomiske vanskelig heter. Han likte nok heller å gå på bjørnejakt enn å skjøtte gården. Ifølge hans sønnesønn Nils Aslesen Lunde skal han ha skutt 108 bjørner. I ekteskapet med Ingeborg Palmesdatter hadde Gulbrand Gulbrandsen Lunde d.y. 9 sønner. I tillegg hadde Gulbrand minst to utenomekteskapelige barn, som blir nevnt sist. For å unngå prosess, ga nå Endre tilbake sin odelsrett i Lunde til brorsønnen Gudbrand Gudbrandsen (1735-1808), og solgte ham sin andel i Lunde gård.. Det ser ut som at Endre ble eier av 2 skinn i Rustand, og at ovenfor nevnte Ingeborg Gudbrandsdatter eide resten. UEKTE BARN Disse barna er ført opp under Gudbrand Gudbrandsen Lunde 1735-1808 det er mulig at det er sønnen Gudbrand Gudbrandsen Lunde 1758-1851 som er faren. 3. Kari Gulbrandsdatter, døpt 14. september 1777. Moren var Live Olsdatter Gravli. 4. Kirsti Gulbrandsdatter, døpt 20. juli 1780. Moren var enken Ragnhild Jonsdatter. 5. Anders Gulbrandsen, døpt 22. januar 1786 og død 2. mai 1857. 6. Gjertrud Gulbrandsdatter, døpt 12. juli 1789. Moren var Olia Nilsdatter Auren. .

Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3898)

222

Gul (Guul) Lucassen, cop. med Helle Olsdatter Klintodden. De bodde Oset, og de bodde på Søndre Rundhaugen (Bendixplass) under Skollerud i 1762. ved skiftet etter Gul i 1773 bodde de i Bendixplass (senere kalt Gulsplassen?).

Klintoodden, Helle Olsdatter (I3425)

223

Gul og Gunhild hadde vistnok ikke barn.

Ørpen, Gunhild Gulliksdatter (I3761)

224

Gul var handelsmann med fe og slakt. Han ble tiltalt for løsgjengeri i 1748 og måtte bøte med 2 riksdaler i løsgjengerskatt. Han hadde da reist ut av Krødsherad. Han var en fattig person noe allmuen vitnet om.

Glesne, Guul Fingalsen (I3307)

225

Gulbrand Gulbrandsen Lunde (ca.1688-1755) ble 1711 gift med sin nære slektning Marit (Marte) Endresdatter (ca.1673-1748) fra Land. De måtte ha kongebrev for å kunne gifte seg med hverandre: "Kongebrev av 23. januar 1711. Gulbrand Gulbrandsen av Norderhov og Marthe Endresdatter av Land prestegjeld, giftermål. De er skyldte i 3. og 3. ledd (2. og 3.?)". Gulbrand Gulbrandsen utløste sine medarvinger i gården. Først broren Ole for 2/5 i 1719, deretter søsteren Barbro for 1/5 i 1730. I 1722 bygslet han Håverviken av skyld 1 fj med fiskevarper med bøksel av Engebret Pedersen Nærstad. I 1731 kjøpte han denne eiendommen for 200 rdl. Håverviken skogeiendom var ingen liten eiendom. Den ble nå tillagt Gulbrand Lundes egen skog, slik at han ble eier av hele området fra Bjonvikelven til og med Lunde. Vitne til: Dorte Abrahamsdatter #29927 Dåp 18/06-1712 Vitne til: Sigrid Andersdatter Elsrud #24291 Dåp 29/10-1712

Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3911)

226

Gulbrand Gulbrandsen Lunde, Semmen, bosatte seg på Nordre Semmen eller en plass under Nordre Semmen. Han var selveier. På Semmen i 1801.

Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3912)

227

Gulbrand Torkildsen Lunde, født ca. 1586. Hans alder var oppgitt til 80 år i 1664, og 70 år i 1666 (!). Han var eier av Lunde til sin død omkring 1670. Hans hustru er ukjent. Fra Eyvind Fjeld-Halvorsen: I 1624 eide Gudbrand Øksne i Land 5 lpd i Lunde. I 1642, 1647 og 1660: Gudbrand Lunde sjøl eier 5 lpd korn i garden m.b. (slektskap?)

Lunde, Gudbrand Torkildsen (I3913)

228

Gulbrand Torsen fikk 12 set i Gislerud samt 12 set. i Vee.

Gislerud, Gudbrand Torsen Ve (I3292)

229

Gulbrand var først bygsler av Granum og Hæl sammen med broren Erik fra 1669. Fra 1694 overtok Gulbrand gården en del av Lunde etter sin eldre bror Ole Blakstvedt, som ved skjøte tinglyst 28/3-1695 solgte sin del av Lunde, 1 1/4 skinn til sin bror for 95 rdl 3 mk og 8 sk. (Ole hadde forøvrig lånt 50 rdl av Lars Larsen med pant i Lunde. Gulbrand Lunde var på 1680 og 1690-tallet bestyrer av Håverviken skog under eierne Jørgen Philipson og Eggert Stockfleth, før han selv fikk sin egen skog. Den 14. november 1698 ble tinglyst en kontrakt mellom Søren Hansen Lemmich og Gulbrand Lunde om kjøp av mastetrær i Lunde skog. Gulbrand ble etterhvert eier av hele Lunde, etter å ha løst ut sine søsken i 1694, 1695 og 1706. I 1709 sluttet han og Ole en minnelig overenskomst om odelsretten. Senere (i 1731) skulle hans sønn bli eier av hele Håverviken skog i tillegg til Lunde skog. I mars måned 1696 hadde det skjedd en stor ildebrann på Lunde. Her et utdrag fra saketing på Trøgstad 4. juli 1696: "Gulbrand Lunder af Aadalen fremkom og beklaget seg over den store ulykke som han nestleden i Marti maaned av den skadelige ildebrand er overgaaen hvorved er avbrent og lagt i aske 11 huuse nemlig 2 stuer, en bod, et stort vedderskjul, en forlaave, en bod, et loft, en stald med stalltrev, noch en forlaave og sauehus. Formodet derfor noget forlindring udi skattene. Saa var tingalmuens tilstand at dennem i sannhet vitterlig at samme ulykkelige ildebrand er hannem overgaaen, hvorefter han var tingvidne begierendes".

Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3910)

230

Gunhild Andersdatter er født på Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. Hun ble gift til Nesmoen i Ådal som hennes mann kjøpte.

Sørum, Gunhild Andersdatter (I4336)

231

Gunnar er født ca. 1614 gift med Ingebjør som døde i 1677 skifte 1678. De budde i Øvre Grønnhovd frem til 1666 da flyttet de til Kopseng for å overta halve gården. Gunnar giftet seg på nytt med Birgitte Frøvold Steinarsdatter, Da skifte etter Gunnar ble holdt i 1686 fikk alle fem barna med den første kona fikk bra gårder , ga de avkall på Kopseng for at elste sønnen i det andre ekteskapet skulle få denne.Videre hadde de alle 5 fått heimegave og bryllupsgjerd , derfor avsto de alle sin rett til noe av lausøre , så Narve (Gunnars elste sønn i andre ekteskap) kunne skaffe hver av sine helsøsken heimgave og bryllupsgjerd når den tid var inne. Enka fikk utlegg i Kopseng og Øvre Grønnhovd.Totalt var det vel 25 lispund jordgods og lausøre for 238 riksdaler å dele.Noen år før hadde Gunnar eid 2 1/2 lispund i Ørpen i Krødsherad.Han løste odelen til 5 lispund i Kopseng fra Jacob Jensen Skartum og Torgeir Jensen Rolstad i 167 med 40 riksdaler. Ved et syb på Kopseng i 1684 ble det opplyst at plassen Skår var skilt ut fra Kopseng , men i formålstider hørte den til her.Kopsenggården var enkelte år utsatt for flomskader , noen år tidligere ble det ødelagt 5 mål syd for husa av den jorda Gunnar brukte.Derfor søkte landsitterne her om å få satt ned landskylda.

Kopseng, Gunnar Aslessen (I3114)

232

Gunnar Helgessønn vites det meget lite om, men en vet at han hadde ei datter.

Gulsvik, Gunnar Helgessønn (I3471)

233

Gunvald bodde omkring 1712 på Opsahl , og i 1723 på Vik.02/03-1729 ble det kontrakt mellom ham og broren Ole , hvor Ole overlot en eng kalt Strømsbråten samt 11 riksdaler 3 ort 8 skilling i penger. Gunvald derimot overlot til Ole 4 4/5 set. i Gulsvik som han hadde arvet etter sin mor. Ole gjorde det forbehold at om Gunvald ville selge plassen så skulle gårdens eier ha forkjøpsrett. Gunvald Halgrimsen gjorde tjeneste som stevnevitne omkring 1730 og så lenge svogeren Guttorm Olsen var lensmann. Gunvald bodde på Strømsbråten og ble stadig av oppsitterne på Gulsvik tiltalt for hugging i skogen. Han slapp alltid unna uten dom.

Vik, Gunvald Halgrimsen Gulsvik Opsahl (I4293)

234

Gunvald bygslet Blakstvedt-Gunvaldstua gård i Ådal av Norderhov prestebol v/ sogneprest Hans Rossing i 1769 og hadde bygslen til 1815, da sønnen Ole Gunvaldsen overtok.

Blakstvedt, Gunvald Nubsen (I2851)

235

Gunvald Nubsen var lenge lensmann i Ådalen. I 1794 var han oppe i en alvorlig draps sak på Gravli, der han som lensmann ble anklaget av fogden Lars Tønder, fordi han lot drapsmannen Knut Gravli passere uanmeldt. (Les forøvrig om denne saken i gårdshistorien om Gravli). Gunvald betalte i 1711 tjenerskatt og skoskatt, og Strande var ført opp som fullgård. Gunvald kom etterhånden oppi stor velstand. Han kjøpte gården Hæl av Henrik Luth for 70 rdl, og var medeier i Viker kirke. I 1739 kjøpte han gården Midthaug på Tyristranden som var på 4 1/2 fjerding, for 290 rdl. Han hadde også penger på utlån. Han lånte ut 400 rdl mot pant i Østre Somdalen til enken Gudbjørg Simensdatter, og hadde gården til brukelig pant i 3 åremål, d. v. s. 9 år. Gudbjørg Simensdatter hadde vært gift med Lars Andersen Lysti, Somdalen. Gunvald Nubsen var eier av Østre Somdalen noen år, og hans sønn Ole bodde der fra 1728 til 1740. Gunvald Nubsen kjøpte også 10 løbbel med bygsel og herlighet i gården Rime i Flå. Den 1. februar 1749 skiftet han ut sitt gods til sine barn. Hans hustru Margit Olsdatter døde allerede i 1742, og det ble skiftet etter henne 7. mars 1743. Foruten jordegodset på netto 462 rdl var det også nevnt "noget sølv". På Strande er til dags dato oppbevart et gammelt sølvstaup med følgende inskripsjon: "Dette Beger er forærit Ole We af Amtmand Glud" Sølvstaupet var nevnt på skiftet etter Ole Torsen Ve i 1713, taksert til 4 rdl. Den eldste sønnen, Ole Olsen Ve, fikk sølvstaupet. Han var gift med Jøran Nubsdatter Strande. Margit Olsdatter, som var gift med Gunvald Strande fikk en sølvbolle, taksert til 5 rdl. Hvordan staupet er kommet fra Ve til Strande er uvisst. På Strande sier tradisjonen at det engang i tiden ble vunnet i pokerspill. Han døde 76 1/2 år. Jørand Gunvaldsdatter og Ole Gunvaldsen d. y. Rønnaug sine foreldre var Erik Povelsen Oppegården og Ingeborg Nilsdatter Viker. Erik Povelsen ble senere gift med Ole sin søster Jørand. Erik er dermed både Svoger og Svigerfar til Ole. Han gift med Margit Olsdatter Ve, f. 1680, Vee, Flå, Hallingdal, (datter av Ole Torsen Ve og Ragnhild Tollefsdatter Frøysok) ref. nr 20. 006, d. 1742, gravlagt 18/08-1742. I. Ole Gunvaldsen D. e. Strande, f. 1702, Strande, Ådal, ref. nr 19. 003, d. 1766, gravlagt 01/06-1766. Ole var eier av Østre Somdalen eller Somdalshaugen til 1740. Da solgte han gården til Asle Trulsen Bergsund. De bodde først i Østre Somdalen, hvor deres 5 eldste barn ble født. Senere flyttet de til Strande, men bodde også noen få år i Solum, hvor de tre døtrene Ragnhild, Maren og Marit ble født. Yngstegutten Gunvald ble født på Strande. På skiftet etter sin mor Margit Olsdatter (1680-1742), som ble holdt i 1743, den 7. mars, kjøpte Ole sine medarvingers arvelodder for 510 riksdaler, og ble eneeier av Strande. Hans egen arvepart var satt til 85 riksdaler. Ole Gunvaldsen d. e. var lenge lensmann i Ådalen. I 1757 måtte han møte på gården Enger, hvor det ble behandlet en sak om et opphengt dødt kvinnemenneske, Guri Fingarsdatter, som hadde tatt seg selv av dage. Men det ble godtgjort at hun hadde vært sinnssyk, men likevel gudfryktig, så hun fikk "nyde Christen Jord". Av Nils Åset kjøpte Ole Gunvaldsen i 1752 gården Skarrud av skyld 2 skinn, men han solgte gården samme året til Lars Nilsen. Ole Gunvaldsen døde i 1766, og det ble holdt skifte etter ham 10. september samme året. Boets brutto beløp seg til 1588 rdl, deri innbefattet gården Strande av skyld 1 skpd tunge for 1200 rdl. netto var 1356 rdl som ble delt mellom enken og arvingene. Margit Bjørnsdatter døde i 1773, og ble begravd 20. mars. Oppgitt alder 68 år. Skifte etter henne ble holdt 22/3 og 19/4 samme året. Jørand Gunvaldsdatter og Ole Gunvaldsen d.y. Rønnaug sine foreldre var Erik Povelsen Oppegården og Ingeborg Nilsdatter Viker. Erik Povelsen ble senere gift med Ole sin søster Jørand. Erik er dermed både Svoger og Svigerfar til Ole.

Strande, Gunvald Nubsen (I2916)

236

Guri Andersdatter er fra Søre Haugsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Hun giftern seg og blir bosatt på gården Næs i Ådal. Vitne til: Ingerborg Andersdatter Elsrud #29496 Dåp 07/11-1711 Vitne til: Even Andersen Gravli #42476 Dåp 21/09-1709

Sørum, Guri Andersdatter (I4337)

237

Guri fikk to settinger i Flaskerud i Ådal.

Nøkleby, Guri Halvorsdatter (I4000)

238

Guri Gudbrandsdatters mor var født på Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. Guri ble gift til Enger i Ådal / Ringerike.

Sørum, Kjersti Gudbrandsdatter (I3418)

239

Guri Olsdatter er fra Tollevsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Faren hennes eide også Steinsrud som mannen Gudbrand Persen kjøpte nørdre del av.

Tollevsrud, Guri Olsdatter (I4332)

240

Guri Pedersdatter, tjente på Viker 1786. Det er også mulig at det er denne Guri Pedersdatter Grøterud som blir konfirmert 28/02-1779. Iver Olsen, kalt Strande ved giftemålet, og kanskje født ca. 1761. De bosatte seg i Gravobråten u/Hengslet.

Tosseviken, Guri Pedersdatter (I3718)

241

Guttorm Sigurdson Bonde (Ane. nr. 26. 265) ble som sin far kalt Bonde som ikke er noe ættenavn, det gikk heller ikke i arv, men betegnet en mann med mye jordisk gods, samt at det var de beste og mest ansette ætter. I Gulsvikslektene side 4 står det at Guttorm døde 1542 men mest sannsynlig er det rett det som står i Ringerike 1976 side 13 at han døde i 1511. Om Guttorm Sigurdson Bonde vites det forøveri lite annet enn at han hadde fire sønner.

Gulsvik, Guttorm Bonde Sigurdsønn (I3474)

242

Håkon Knutsen var sønn av Knut Ørpen i Krødsherad. Ved skifte etter faren i 1614 fikk Håkon 7 1/2 lispund i Redalen i Krødsherad. , 4 1/2 lispund i søre Strand og 3 lispund i Bergan. Håkon ble en av de rikeste og mektigste i bygda. Alt i 1618 var han en av fem bønder som måtte holde 2 musketeer (Soldater). Eivind Flågen måtte holde 3 mens de andre 66 klarte seg med 1.I 1624 eide Håkon 10 lispund i Båsum, hele Veggersrud. 16 lispund i Strand med Eldalen og Nåsåseter , 9 1/2 lispund i Redalen , 25 lispund i Glesne Krødsherad , 5 lispund i Thennedar (Kjernbal) i Gol , 5 lispund i Jørensrud av Nedre Båsum, 5 lispund i Vassenrud i Krødsherad og 5 lispund i Houf(?).Senere hadde han også 15 lispund i By og 10 lispund i Øvre Båsum.Håkon var lensmann og hadde i 1640 åra Båsum skattefritt. Av Båsum var 7 1/2 lispund på fremmede hender. I 1668 ga Håkon opp alt sitt til deling. De to yngste døtrene til Bjørn var nok døde på dette tidspunktet for Gunhild arva hele farsdelen i arven. Først ga Håkon 5 lispund til hvert barn i heimegave (Se fordeling under Deres barn) Deres barn 1:Bjørn døde før 1659 Bjørns barn :AGunhild gift 2 ganger i Vegersund fikk farsarv i Båsum (5 lispund) .B:Åse død før 1668 og C:Eli død før 1668. 2:Gunhild fikk gods i By (5 lispund). 3:Kari gift med Halvor Torsteinsen Sole Kari fikk gods i Glesne (5 lispund). 4:Reidar gift med Ingebjørg Kristoffersdatter By Reidar fikk gods i Båsum (5 lispund).Han overtok og dreiv gården. Barn:A:Asbjørn var andre gang gift med Marte Gulbrandsdatter Oppen.B: ei datter gift med Ola. 5:Randi gift med Kittil Eivindsen Flågen Randi fikk gods i Flågan (5 lispund). 6:Ingebjør Håkonsdatter Båsum ane.nr. 23.1158 gift med Gunnar Aslesen Kopseng som fikk sin del i Redalen (5 lispund). 7:Knut fikk gods i Strand (5 lispund). Når dette var delt ut var det enda 25 lispund å dele samt 52 riksdaler i løsøre.Etter det eide Håkon 60 lispund jordgods=3 skipperpund. Det endlige skifte etter han var i 1675 , det er ikke referert.

Båsum, Håkon Knutsen Ørpen (I2927)

243

Halgrim Olsen fikk 2 fj. i skifte etter foreldrene.Enken Ragnhild Nupsdatter brukte gården deres Øvre Ve til 1736 da holdt hun skifte i levende live.Hun ga fra seg jordgodset og det meste av livøret.Det ble under skiftet også delt ut 29 riksdaler , 3 ort og 12 2/7 skilling til sønnen Tor mens døtrene fikk omtrent halvparten.

Ve, Halgrim Olsen (I3188)

244

Halgrim Olsen Vee Gulsvik gift 1 gang med Randi Helgesdatter Frøvoll . Halgrim Olsen gift 2 gang med Barbro Eriksdatter Nordre Kolsrud. Randi Helgesdatter hadde tidligere vært gift med Nils Sigurdsen Gulsvik. 2 av deres barn giftet seg med 2 av Halgrim Olsens søsken. Spesiell notat: Dette gjør Randi Helgesdatter til svigermor til sin manns søster Brynhild og svigermor til sin manns bror Tor Olsen (Ane.nr.22.021). Halgrim Olsen og Randi Helgesdatter fikk ikke barn. Randi Helgesdatter døde 1671 og skifte holdes 16/08 samme år. Godset i Gulsvik som var 17 sett og i 10 set i Frøvoll , samt 6 1/2 set i Bjøre tilfalt barna hennes siden det var deres foreldres odel. Skiftet ble avsluttet med at stedbarna til Halgrim Olsen i handa og takket for et hyggelig skifte. Det er et intrykk at det har vært gjensig forståelse mellom stebarna og Halgrim Olsen. Året etter startet imidlertid en strid i og med at Syver Vold og Fredrik Sønsteby stevnet Halgrim for arvesvik og beskylte han for å ha holdt tilbake penger som deres mor hadde eid. Den eneste som ikke var med på klagen mot Halgrim Olsen var hans bror Tor Olsen Vee. Følgende vitner var innstevnet Ole Aavestrud , Jacob Tromald og John Ellefsen Gulsvik.Ingen av disse hadde imidlertid sett masse penger hos Halgrim Olsen siden skiftet for et år siden. Halgrim Olsen ble frifunnet mens de som hadde stevnet ham måtte betale bot til kongen på 8 ørtunger 13 m/sølv hver. Halgrim Olsen bor og eier i 1645 1 1/2 pund tunge og 1 1/2 set i Mellom Gulsvik (Medalsgarden). I 1649 anføres det at Halgrim Olsen eier 3 sold i gården og i 1651 er det oppført at Halgrim Olsen eier 3 sold sammen med stebarna og at Kongen eier 2 skinn samt at hr. Torkel som var prest på Jevnaker eier en 1/2 hud. Foruten Mellom Gulsvik er Halgrim Olsen oppført som eier av 1 sold og 12 set i Bjørke på Ringerike i 1660 , 1661 er tallet 13 1/2 set..I 1650 er han også oppført med 10 set. i Frøvold i Eggedal , 7 set i Vee (Som i 1661 er 1 fj. 12 set.) ,6 set med bygsel i Mælum i Nes. I 1661 eide han også 2 huder i Hofftun i Gol og 1 fj. i Vegstein i Norderhov. Han eide muligens enda flere eiendommer. Halgrim Olsen er en meget rik mann som vi ser. Ved skjøte 16 juni 1654 ble han eier av Hoftun i Gol. Gården ble solgt men barnebarnet hans Kolbjørn Olsen Gulsvik kjøpte den tilbake i 1771. Halgrim Olsen løste etterhvert ut alle stebarnas krav i Gulsvik og ble etter hvert eneeier. I 1683 var det flom så det ble gjort store skader på gården. I den anledning holdes det under ledelse av sorenskriver Jens Thygesen Lund en jordgranskningsforetning den 21/09-1683 hvor det opplyses at elva hadde gravd ut 28 1/2 mål åker og eng. Halgrim Olsen var lagretsmann i 1652 og lensmann i Flå fra 1656 og til han døde først på året 1698. Halgrim Olsen var nok en mann som kunne det meste og var kunskapsrik, han møtte til og med på vegne av fogden ved en foretning i Gol. Halgrim Olsens skifte ble hold 10-12/03-1698. Enken Barbro Eriksdatter levde i ca 20 år etter Halgrim Olsens død. Hun brukte Mellom Gulsvik i noen år etter mannens død. Barbro Eriksdatter ble gift igjen med Nummedølen Halvor Halland men ble skilt fra ham igjen senere. 22/03-1703 leverte hun begjæring til fogden om at han skulle ta seg av saken hennes. I 1710 ble hun tiltalt av fogden for at hun hadde ingått forlik med sin fraskilte mann , tiltross for at fogden og Barbro Eriksdatter hadde en avtale. Svigersønnen Bjørn Olsen Gulsvik hjalp henner frem til et forlik med fogden. Begravelsen etter Barbro Eriksdatter ble holdt 22/05-1718 , hun var da 67 år gammel. Skifte ble holdt 14/08-1724. Hver av sønna fikk 2 løb og hver av døttrene fikk 1 løb hver ved skifte etter Barbro Eriksdatter.

Gulsvik, Halgrim Olsen Ve (I3482)

245

Halstein hadde antagelig giftet til seg Nordre Strand i Sigdal.

Strand, Halstein Gudbrandsen (I4058)

246

Halvor eide Tossevika fra 1767 til 1770, da han makeskiftet til seg Buttingsrud, som han eide i to år. Han kom i pengenød, og lånte i 1772 tre hundre riksdaler av Bjørn Andersen Grøterud med pant i Buttingsrud. I 1775 solgte Halvor likegodt Buttingsrud til Bjørn Andersen, og overtok selv Bjørns bygsel av kirkegodset Søndre Grøterud frem til 1780. Bygselbrevet var undertegnet av prost Schnitler og datert 24. mars 1775. Kjøpesummen for Buttingsrud var 570 rdl. Siden bodde han i Jemterud fra 1780-1786. Fra ca. 1790 bodde han i Spåhaug u/Gunbjørrud med sin andre hustru og sine yngste barn.

Tosseviken, Halvor Pedersen Grøterud (I3802)

247

Halvor og hustru bosatte seg i Hagletjernbråten, senere Ringbråten.

Olsen, Halvor (I4020)

248

Halvor og ragnhild fikk ikke barn.

Bakke, Halvor Sindresen Oppen (I2658)

249

Halvor overtok bygslen av Fossholm etter sin far, ved bygselseddel utstedt 21/03-1729 av Lars Stranger. Denne bygslen gjaldt bare Lars Stranger sin del av gården. Halvor ble den 15/06-1735 eier av noe gods i Fossholm, for 330 rdl. "Gd.pl. Fossholm, 2 skinn, under Næs, selges av Torgrim Andersen Næs, Harald Andersen Næs og Nils Eriksen Næs til Halvor Aslesen Fossholm for 330 rdl.". Untatt var nok en del skog. 02 juni 1756 kjøpte Halvor bygseldelen av gården av mad. Lars Smits enke, Maren Angels for litt over 352 riksdaler.

Fossholm, Halvor Aslesen (I3082)

250

Han ble drept i 1228. Han var en stor sjøkonge. Det ble sagt at han i en 3 årsperiode ikke lå under tak en eneste natt. Han hadde noe trøbbel med sin bror Olaf som var gift med Christina av Ross. Hun var datter av jarlen av Ross i Skotland. Olaf kaldt den svarte regjerte på øya Lewis i Sundrøyene.

Godredson, Reginald III (I3318)

Webmaster Message

We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.

Notes

Quick Links

Contact Us

Webmaster Message