Henkenis and Askestrand Family Trees
Matches 151 to 200 of 666
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 151 | Elisabeth var en uekte datter av Kong Henrik I av England, | Henriksdatter, Elisabeth (I3229)
|
| 152 | Ellend Haraldsen er fra Grimsrud i Begnadalen, Sør-Aurdal. I 1721 er de nevnt på Hesthage, i 1723 på Grimsrud. De er også på leistrudbakkin under Leistrud. Alle plasser i Sør-Aurdal. Ved skifte etter Ellend i 1743 er bruttoeie 230 riksdaler og nettoeie 206 riksdaler. Her i var medregna jorda i engen for 160 riksdaler. I 1745 holdt Gunhild skifte. Når pantgodset ble holdt utenfor var bruttoeie 44 riksdaler, nettoeie 30 riksdaler. | Leistrudbakkin, Ellend Haraldsen Grimsrud (I3811)
|
| 153 | Ellend Østensen er fra Nord Garthus i Begnadalen, Sør-Aurdal. Han kjøpte gården av arvingene i 1714 etter arvingene av den forrige eieren Ola Andersen Haugsrud. Ellend satte seg i så stor gjeld at han ikke maktet å holde på gården. Han skyldte Engebret Larsen Gulla på Hønefoss ca 281 riksdaler i 1722. Det skulle han svare for innen tre år med godt sagtømmer av gran og furu. I 1729 pantsatte Ellend gården i 15 år til Anders Gunnarsen Åsen for 380 riksdaler. dersom han ikke maktet å betale tilbake denne summen innen 15 år skulle Anders få skjøte. I 1734 fikk Anders Åsen et nytt pantebrev på 137 riksdaler for et nytt lån. Anders fant det best å selge i 1737 for 822 riksdaler til Anders Åsen og mulig også svigersønnen Harald Hallstein. Ellend fikk da bygselbrev på gården og fikk bli boende. I 1741 kjøpte Ellend gården Skinningsrud i Hedalen og både Ellend og Lussi døde der. | Garthus, Ellend Østensen (I3253)
|
| 154 | Ellev Gunnarsen Kopseng mellom Grønnhovd. Han var i sitt første giftemål på Fyrand i Krødsherad. | Grønhovd, Ellev Gunnarsen Kopseng (I2929)
|
| 155 | Elling Andersen Lysti, og Kari Bjørnsdatter Skagnes, bodde på Valdreshengslet (Hengslet) på Nes. Elling eide en tid Kleiva i Øvervoldsområdet. Denne plassen solgte han til Ole Olsen Øvre Lindelien 04/03-1754. Den 27/8-1758 kjøpte han Østre Somdalen av Halvor Aslesen Bergsund Somdalen, Holeødegården for 610 rdl. Skyld 6 1/4 lpd. Elling Andersen, som var barnebarn til Jøran Larsdatter Somdalen, solgte gården igjen allerede etter to måneder. Den 27/10-1758 solgte han til sin svoger. | Hengsle, Elling Andersen (I3579)
|
| 156 | Elling Clemmetsen var født omkring 1604 og "døde 8 dage før Fyndelmesse" 1696 står det i et skrift etter ham. Han var gift 2 ganger. Elling Clemmetsen og Paul Clemetsen ble eiere av Oppegård etter faren Clemet. Men da Paul Clemetsen var død kjøpte Elling Clemmetsen hans part i gården av Paul Clemetsen sine arvinger. Elling Clemmetsen ble da eier av hele Oppegård. En tid eide han også Hovland i Lunder, eller i hvertfall en større part der som han makeskiftet der til en broren Paul Clemetsen sine døtre mot hennes part i Oppegården.. Elling Clemmetsen var en meget velstående mann som foruten Oppegård også eide nedre Veme. Han etterlot seg også meget løsøre og utestående fordringer samt en pung med 199 riksdaler, noe som er meget sjeldent at bønder etterlot seg. 199 riksdaler var svært mange penger den gang. | Oppegård, Elling Clemmetsen Gulsvik (I3922)
|
| 157 | Elling er fra Blakstvedt i Ådal, Ringerike. Elling var en yngre bror av Gudbrand Olsen i Nørstua. Elling og Gudbrand hadde i 1718-1720 hugget endel tømmer i Skarrud-skogen etter tillatelse av Treschow. Samme Treschow var deleier av både Nes-skogen og Skarrud-skogen før denne tid. Elling hadde sammen med sin mor og bror bygslet hele Nordre Blakstvedt samlet fra 1711 - 1720. | Blakstvedt, Elling Olsen (I2844)
|
| 158 | Elling var fra Næs gård i Ådal, Ringerike. Han bygslet halve Søndre Blakstvedt, Branes i Ådal, Ringerike fra 1712 til 1720. Dette bygselbrevet var undertegnet av prest Jonas Ramus den 18 februar 1712. I 1720 ble Elling Gudbrandsens svoger Erik Aslesen Fossholm bygsler av Tor Herbrandsen Gulsvik Blakstvedt sin del av Søndre Blakstvedt.: Erik Aslesen, undtagen i akeren, og er med Elling Gudbrandsen derom forent». Dette bygselbrevet som var undertegnet av presten Daniel Ramus, var datert 8. mai 1720. (Daniel Ramus' far Jonas var nå død). Etter at Erik Aslesen i 1732 avsluttet sin bygsling av den halve part i Søndre Blakstvedt, overtok Elling Gudbrandsens datter og svigersønn bygslingen av gården som senere er blitt kalt Midtstua, mens Elling Gudbrandsen fikk fornyet bygslingen av den andre delen, kalt Branes, inntil hans stedatter og hennes mann overtok bygslingen i 1748. Bygselbrevene var underskrevet av presten Hans Rosing, og var datert 30. juni 1732 (gjaldt Branes) og 23. juli 1735 (gjaldt Midtstua). | Blakstvedt, Elling Gudbrandsen Næs (I2841)
|
| 159 | Else Marie bodde i 1865 i Strømmen ved Bergsund som enke med 4 sønner. De utvandret senere til Amerika (To sønner dro i 1870, en dro i 1871, mens moren og eldste sønnen reiste i 1873. Ved hennes dåp er også Niels Halvorsen Sørgefoss oppgitt som en mulig far. | Pedersdatter, Else Marie (I3128)
|
| 160 | Emigrerte til Amerika 1861, tilbake til Norge senere. Nils Hansen tok i 1815 over bygselen av Viker etter sin svigerfar, og skrev seg deretter for Viker. Bygselseddelen lød: « Gården Viker, av skyld 3 bismerpund fisk m.b. er bygslet av sogneprest Jens Borchgrevink til Nils Hansen Rustand». Datert 21. september 1815. I en livørskontrakt som var datert 21. oktober 1815 påtok Nils Hansen seg å svare livøre av gården Viker til svigerfaren Tor Nubsen. Ved kongelig skjøte datert 3. mai 1825 og tinglyst 5. september samme år ble Nils Hansen den første selveieren av Viker gård, av skyld 3 bpd. fisk, og med matrikkelnummer 168. Kjøpesummen var 1200 spdl. For å få penger nok til dette kjøpet, hadde Nils Hansen lånt 200 spdl. av sin bror Ole Hansen Rustand, mot pant i Storvika. I 1835 solgte Nils Hansen Viker slåtteengen Øverengen til lensmann Skougstad. Samtidig solgte han Dundremoen, Helgestuen og Sandvika til sin svoger Anders Thorsen Viker. I 1845 solgte Anders Thorsen de samme plasser tilbake til Nils Hansen, som to måneder senere solgte dem + Fjellseteren til sin sønn Thor Nilsen Viker/Sandvigen (1818-1903). I 1842 hadde Nils Hansen solgt Storvika til Anders Olsen Øen (som da var bruker på Søndre Skagnes) for 500 spdl.. Nils var en usedvanlig og særpreget mann, og det er naturlig å ta med noe av hans livshistorie i denne beretning. Han var særlig kjent som en av Ådalens mest berømte jegere, og han skal bl.a. ha skutt ca. 20 bjorner. Opplysningene bygger mest på "Udvandringshistorie fra Ringeriksbygdene" og "Opptegnelser om jakt og fiske" av Elling E. Elsrud. Det fortelles at Nils i sin ungdom fikk et barn med en pike i nærheten av Rustand, men dette er ikke bekreftet. Sommeren 1815 giftet han seg i Viker kirke med Kari Viker og flyttet til Viker gard. Viker var da kirkegods, og Nils og Kari overtok bygselen på gården. Kari var datter av Thor Nubsen Viker og Gjertrud Andersdatter. I 1824 kjøpte de gården til odel og eie. Som skikken var på den tid, kalte han seg nå Nils Viker. Kari og Nils fikk 10 barn, 6 gutter og 4 piker. 1 1850 utvandret 4 av barna til Amerika, og noe senere reiste 4 til, slik at det bare ble 2 igjen i Norge. Det var den eldste sonnen Thor som giftet seg med Kari Andersdatter Sandviken og flyttet dit, og Kari som giftet seg med Fingar Johbråten. Thor og Kari fikk 6 barn, hvorav Olea giftet seg med Lars Simensrud. Nils var ikke interessert i gårdsdrift. Han var for det meste ute på jakt, bjornejakt på åte, toppjakt om vinteren, spilljakt hele våren, og snarefangst om høstel. Gårdsdriften gikk dårlig, og tilslutt måtte han selge Viker. Han var blitt enkemann, og selv om hans bror Ole hadde advart han mot å reise (se side 10 Hrinvariki fra mai 1992) , emigrerte han den 9 April 1861 til Amerika. Der bodde han en stund hos hver av barna, men trivdes ikke. I et brev til sine slektninger på Elsrud skrev han at “han heller ville vare. betler i Norge enn bonde i Amerika.” Det var særlig de simple torvhusene og primitive tømmerstuene han ikke likte. Etter en tid reiste han tilbake til Ådalens kjøttgryter.På den tid var det sjelden at noen reiste hjem til Norge fra Amerika, og det vakte stor oppsikt at Nils kom tilbake. Folk kom langveis fra for å høre hvordan forholdene var i det forjettede land, og Nils fortalte gjerne. Nils hadde nå ikke noe eget hjem. Dels bodde han hos sin brordatter Olia på Elsrud, og dels leide han hus på Skarrud. Nå kunne han ta Opp jakten igjen,og han 1å hele våren i skogen på spillskytteri. Han skjøt alt han kunne røy og tiur, og satte ut snarer på spillplassene. En gang hadde han funnet en ny, stor tiurleik på Skarrudseterhaugen, og der skjøt han så mye fugl at han måtte gå flere ganger for å få med seg alt. Her kom det også en huldrejente til ham en natt han lå ved varmen. En gang om våren han kom til Knapvassetra, så han 7 bjørner på vollen der. Han hadde bare hagle, og forresten syntes han at det var for mange, sa han, så det kunne ikke være riktig bjørn. Nils var meget overtroisk.En gang skadeskjøt Nils en bjørn i Skarrudleina. Da bjørnen ville ta ham, krabbet han opp på en stor stein, og bjørnen kom etter. Han trøkte til bjørnen flere ganger med børsepipa så den datt ned igjen, og innimellom forsøkte han å la på nytt. Tilslutt fikk han skutt bjørnen. Det var en annen jeger med ham på denne turen, det var enten Palme Enga eller Gunnar Børsesmed, kalt Børsegunner. Han rakk ikke frem før bjørnen var død. Det var om sommeren blitt borte to røde foler, og da de tok vomma ut av bjørnen, fikk de nok se hvor det var blitt av folene, sa Nils. Da Nils hadde skutt et visst antall bjørner, trolig 20, fikk han en premie.Nils hadde mange børser, En av børsene ga han til Edvard Elsrud som var yngste sonn av hans brordatter Olia, gift med Elling Elsrud, Denne børsa brukte Edvard da han skjøt sin første tiur, og den er nå hos hans sønnesønn, forfatteren Edvard Elsrud på Nordre Stor ruste i Hedalen. En annen børse tok han med til Amerika, og den had de han med seg tilbake til Norge. Den skal nå være på Rustand, hvor det finnes tre gamle munnladningsgevær laget av Børsegunner. Trolig hadde Nils dette geværet med seg hjemmefra da han flyttet til Viker og ga det på sine eldre dager tilbake til sin brørsønn Hans Rustand Tannlege Nils Viker i Hønefoss her også et gevær som har tilhørt Nils "den eldre”. Ved folketellingen i 1865 bodde Nils på Skarrud, som var eiet av lensmann Skougstad på Gunbjørrud. Ved denne tellingen ble det også registrert at Gulbrand Olsen og Aaste Olsdatter bodde i Braaten under Elsrud. Sent på høsten i 1867 lå Gulbrand på tømmerhogst ved Sandvannet i Vidalen. Den 2. desember skulle han gå hjem over fjellet sammen med de andre hoggerne. Været var dårlig, det snedde og blåste kraftig. I mørket og snestormen kom han bort fra de andre karene, og de klarte ikke å finne ham igjen om kvelden. Flere dager senere ble Gulbrand funnet ihjelfrosset på Kjølen. Han hadde satt seg under et tre for å hvile og få seg litt mat, og i hendene hadde han en stivfrossen klubb. Gulbrand ble tatt på skikjelke ned til Aaste, hvor han måtte tines opp før han ble lagt i kisten. Han ble gravlagt 26. desember, og Aaste satt igjen med 4 små barn. Hun var da 35 år gammel. I årene etter at Aaste ble enke, har hun nok hjulpet Nils en del med husstellet, og kanskje flyttet opp til Skarrud. Den 2. februar 1870 fikk Anste en sønn som ble døpt Ole. Ved dåpen ble enkemann Nils Hansen Viker oppgitt som far. Ole ble senere en kjent kar i bygda. Han gikk under navnet "Aasteola", og var i sin ungdom Ådalens beste skøyteløper. Den 18. mai 1872 fikk Aaste igjen en “Uækte” sønn som ble døpt Gabriel, og Nils ble også denne gangen oppgitt som faren. Han var da 80 Ar. På nyåret 1873 bestemte Nils seg for å reise til Brenna på Hadeland for å besøke sin familie. Før han reiste hadde han lagt ut en ottersaks i en høl i Skarrudelva med en fisk til åte, og han spurte Edvard Elsrud, som da var en ungdom på 18 år, om han ville passe saksen for ham mens han var borte. Nils kom aldri tilbake fra denne turen. Han ble plutselig syk, og døde 18. mars 1873 hos sine slektninger på Hadeland. Han var de nettopp fylt 81 år.Det gikk en oter i saksen, og Edvard fulgte Lars Simensrud og Opperudkara til Kristiania for å selge skinnet. Håkon og Elling Opperud hadde kjøpt opp mange skinn som de skulle selge. Kara gikk hele veien til Hen, og i Kristiania bodde de hos kjøpmann Hoxmark som hadde en Bondestue. Her fikk de ligge gratis, og niste hadde de med hjemmefra. Tilslutt tar vi med en oversikt over Nils Vikers barn i ekteskapet med Kari: Thor, f. 1818, og Kari, f - 1815, ble i Norge. Alle de andre som vokste opp, reiste til Amerika: Hans,f. 1820 Gjertrud, f. 1822, Nub, f. 1824, Anne. f. 1826, Ole den eldre f. i83O, Gunhild Mar'ia, f - 1832, Ole den yngre f. 1834, og Iver, f. 1837. (Det ble født en Ole i 1828 også, men han døde 8 måneder gammel.) Hans giftet seg 2. gang med Maren Lunde, enke etter Ole den eldr, Rustand, se side 12 i HRINGARIKI fra desember 1992. Iver døde etter å ha deltatt i orgerkrigen, se side 15 i det samme nummeret. Alle barn som utvandret ble gifte, og de etterlater seg en stor slekt i Amerika. Like syd for Grand Forks i N. Dakota, på grensen til Minnesota, ligger Viker farm, som fremdeles eies av slekten. Nils Hansen Rustand later Nils Viker by Ingeborg and Wilhelm Elsrud Translation by D. K. Nelson Nils Rustand was born at Rustand the 17th of February 1792, and was the brother of Ole Hansen Rustand, later Ole Hansen Haugerud. Nils was a man of unusual character and it is appropriate to include some of his life's history in this account. He was especially famous as one of Ådalens most renowned hunters, and he is said to have shot about 20 bears. The following information is based mostly on the "Emigration History from the Ringerik District" and "Records about Hunting and Fishing" by Elling E. Elsrud. It is told that in his youth Nils had a child by a girl in the neighborhood of Rustand, but this has not been verified. In the summer of 1815, he was married in the Viker church to Kari Viker and moved to the Viker farm. Viker was then church property, and Nils and Kari took over the lease on the the farm. Kari was daughter of Thor Nubsen Viker and Gjertrud Andersdatter. In 1824, they purchased the farm for their own. As custom was at that time, he then called himself Nils Viker. Kari and Nils had 10 children, 6 boys and 4 girls. In 1850, 4 of the children emigrated to America, and some time later 4 more went thus there were only 2 left in Norway. They were the elder son Thor who married Kari Andersdatter Sandviken and moved there, and Kari who married Fingar Johbråten. Thor and Kari had 6 children, of whom Olea married Lars Simensrud. Nils was not interested in farm operations. He was generally out hunting, bear hunting over bait, high country hunting in the winter, bird shooting the whole spring, and trapping in the fall. The farming went badly, and he had to agree to sell Viker. He had become a widower, and although his brother Ole had warned him against going (see page 10 Hrinvariki from May 1992) , he emigrated to America the 9th of April 1861. There he lived some time with each of his children, but was not happy. In a letter to his relatives at Elsrud he wrote that he would "rather be beggar in Norway than farmer in America. " It was especially the simple turf houses and primitive log cabins he did not like. After a time went he back to his Ådalen birthplace. At that time was it seldom that anybody went home to Norway from America, and it aroused great attention that Nils came back. People came from far away to hear how the conditions were in the promised land, and Nils told gladly. Nils now had no home of his own. He lived partly with his brother's daughter Olia at Elsrud, and partly he leased a house at Skarrud. Now he was able to take up hunting again, and for the entire spring he was in the forest shooting game. He shot anything he was able to, hens and grouse, and put out snares at game places. At one time had he found another, great grouse roosting place at the Skarrud summer farm in the mountains, and there he shot so many birds that he had to make several trips to get all of them. Here also a fairygirl came there to him one night he was lying beside the fire. Nils was highly superstitious. At one time in the spring he arrived at Knapvassetra, and saw 7 bears at the mound there. He had only birdshot, and besides it seemed that there were too many, he said, so it was not possible to scent the right bear. Once Nils shot and wounded a bear in Skarrudleina. When the bear tried to seize him, he crawled up on the a great stone, and the bear came after. He struck the bear several times with gun barrel so it went down again, and in between he attempted to reload. At last he had shot the bear. He did not come down and go onward before the bear was dead. There was a second hunter with him on this trip, it was either Palme Enga or Gunnar Børsesmed, called Børsegunner. That was about the summer two red foals disappeared, and when they took the stomach out of the bear, they had enough to see what had became of the foals, said Nils. When Nils had shot a certain number bears, likely 20, he got an award. Nils had many guns, One of the guns he gave to Edvard Elsrud who was the youngest son of his brother's daughter Olia, married to Elling Elsrud. This the gun Edvard used when he shot his first grouse, and that is now with his son's son, the writer Edvard Elsrud at the Great Northern armory in Hedalen. Another gun he took with him to America, and had it with him on his return to Norway. That is now at Rustand, where there are available three old muzzle loading guns made by Børsegunner. Likely Nils took this gun with him from home when he moved to Viker and in his elder days gave it back to his brother's son Hans Rustand. Dentist Nils Viker in Hønefoss also a gun which had belonged to Nils the elder. At the census in 1865 Nils lived at Skarrud, which was the property of freeman Skougstad at Gunbjørrud. At this counting it was also recorded that Gulbrand Olsen and Aaste Olsdatter lived in Braaten below Elsrud. Late in the fall in 1867 Gulbrand was logging at Sandvannet in Vidalen. The 2nd of December he started go home over the mountain along with the other loggers. The weather was bad, it snowed and blew hard. In the darkness and the snowstorm he became separated from the other men, and nobody managed to locate him again in the evening. Several days later Gulbrand was found frozen to death in the cold. He had sat himself under a tree for a rest and got himself a little food, and in his hands he had a stiff frozen club. Gulbrand was taken in ski toboggan down to Aaste, where he had to thaw out before he was laid in the coffin. He was buried the 26th of December, and Aaste was left with 4 small children. She was then 35 years old. In the years after that Aaste was a widow, she had enough aided in part by Nils with the house care, and perhaps he moved up to Skarrud. The 2nd of February 1870 Aaste had a son who was baptized Ole. At the christening widower Nils Hansen Viker was given as father. Ole was later a famous man in the parish. He went under name "Aasteola", and was in his youth Ådal-ens best speed skater. The 18th of May 1872 Aaste again had an illegitimate son who was baptized Gabriel, and Nils was also this time given as the father. He was then 80 years old. In the new year 1873 Nils decided to go to Brenna in Hadeland to visit his family. Before he went he had put out an otter trap in an deep pool in the Skarrud river with a fish for bait, and he asked Edvard Elsrud, who then was a youth of 18 years, if he would take care of the trap for him while he was gone. Nils came never back from this trip. He suddenly became sick, and died the18th of March 1873 at his relatives home in Hadeland. He was then just over 81 years old. They got an otter in the trap, and Edvard followed Lars Simensrud and Kara Opperud to Kristiania (Oslo) to sell the skin. Håkon and Elling Opperud had bought up many skins which they wanted to sell. Kara went along all the way, and in Kristiania they lived with shopkeeper Hoxmark who owned a peasant cottage. Here they got room for free, and they had food with them from home. We close with a survey of Nils Vicker's children in the marriage with Kari: Thor, born 1818; and Kari, born 1815; stayed in Norway. All the others who grew up, left for America: Hans, born 1820; Gjertrud, born 1822; Nub, born 1824; Anne. born 1826; Ole the elder born 183O; Gunhild Maria, born 1832; Ole the younger born 1834; and Iver, born 1837. (There also was born a Ole in 1828, but he died when 8 month's old.) Hans second marriage was to Maren Lunde, widow of Ole the elder, Rustand, (a first cousin) see page 12 in HRINGARIKI from December 1992. Iver died after having participated in the civil war, see page 15 in the same reference. All children who emigrated were married, and they left behind themselves a great family in America. Just south of Grand Forks in N. Dakota, at the border to Minnesota, lies Viker farm, which still is owned by the family. This information is from "Look to the Rock" The Dybdahl/Anderson Episode by Ann Urness Gesme. I have taken the liberty of changing the end to show the line to Cornelia Lunde and her descendants. This family line traces Cornelia's ancestry through her mother, Ingeborg Viker Lunde, back to Harald the Fair-haired, first King of Norway, and back before that to BC. There are a lot of scoundrels in there, so be forewarned! Still it is fun to read and interesting, with some great names like Erik Haraldson Blood Axe and Olaf Gudrodsen the Dwarf! Life of Nils Hanson Rustand, father of Ole Nilson Viker. He was Cornelia Lunde's maternal great-grandfather. Nils was born in 1792 and he had a colorful life - he was a famous hunter and trapper and lived to be 81 years old. He was born on the Rustand farm, but bought the Viker farm in 1824 so was also called Nils Viker. He traveled to America, but did not like it and returned to Norway, which was very unusual at that time. Originally written in Norwegian by Ingeborg & Wilhelm Elsrud. English translation is by Don Nelson. To see it in Norwegian, click HERE | Viker, Nils Hansen Rustand (I3965)
|
| 161 | En Lars Jonsen Strande var bygsler på Skarrud før 1672. Han vet vi var sønnen til Jon Strande, som betalte koppskatt i 1646. | Strande, Lars Jonsen (I4225)
|
| 162 | Endre ble eier av Lunde sammen med broren Gulbrand, og de var eiere sammen til 1749. Endre og broren Gulbrand hadde i 1745 kjøpt en del av Gravli. Endre var deretter eier av halve Lunde fra 1749 til 1763. (Den andre halvparten av Lunde ble Anders Lysti eier av). Endre drev som tømmerhandler. I 1763 kjøpte Endre gården Rustand av sin nevø Gulbrand Gulbrandsen Lunde d.y., og bodde der de to siste årene av sitt liv. Ved skjøte av 25. oktober 1763 overdro Gulbrand jr. gården Rustand med underliggende plass Bråten "som min far Gudbrand Rustand påbor" til farbroren Endre Gulbrandsen Lunde (1717-1764), som i likhet med Anders Lysti var tømmerhandler. I tillegg var Endre også bonde og handelskar. Mot denne handelen protesterte Bjørn Andersen Øya på sin myndling Ingeborg Gudbrandsdatters vegne (hun bodde i "Huset" sammen med sin mor Sigrid Andersdatter). Bjørn Andersen (eg. fra Elsrud og bror til Sigrid) hevdet at Ingeborg var odelsberettiget til 2 skinn i Rustand. Ingeborg Gudbrandsdatter ble senere gift med Knut Knutsen Bjonviken (De bosatte seg i Rustandbråten). For å unngå prosess, ga nå Endre tilbake sin odelsrett i Lunde til brorsønnen Gudbrand Gudbrandsen (1735-1808), og solgte ham sin andel i Lunde gård. Det ser ut som at Endre ble eier av 2 skinn i Rustand, og at ovenfor nevnte Ingeborg Gudbrandsdatter eide resten. Endre Gulbrandsen Lunde (1717-1764) var gift med Gjertrud Torgrimsdatter Holte (1715-1792), hennes 1. ektemann. Det hadde gått opp og ned med handelsvirksomheten til Endre, og han har måttet låne endel penger med pant i Lunde. Ett år etter at han hadde overtatt Rustand, døde han, og enken Gjertrud Torgrimsdatter ble eier av hans del. Det var skifte etter Endre Gudbrandsen den 3. august 1764. Enken Gjertrud Torgrimsdatter giftet seg igjen i 1765 med Ole Gudbrandsen Enger (1732-ant.1823), nettopp hjemkommet fra Holsten. Gjertrud og Ole bodde muligens i Vasenden 1768-1784. | Lunde, Endre Gudbrandsen (I2994)
|
| 163 | Engebret Gautesens får gården Havik i Lunder i arv etter sin bror Christoffer. (Se side under ) Engebret Gautesens far var Gaute Hjelle (Ane.nr. 23.609) som er bruker av gården Hjelle på Ask i første halvdel av 1600 årene , nevnt der i 1618 og 1622-1657. Tingbøkene for Hallingdal og Ringerike inneholder opplysninger om familien Hjelle da de den 04/12- 1661 blir stevnet inn. Innstevningen skjedde på Tandberg Tingstue . Niels Rasmmussønn på Bragernes har ved rikens stevning datert Akershus 21 juni 1661 , stevnet Gaute Hjelle og hans sønner for en del tømmer hans sønn Elling har tatt.Sønnene Torjer Berg og Per Haga møtte og bad om at saken måtte bli utsatt i seks uker fordi faren og brødrene Krestoffer Rud og Embret Hjelle alle låg syke. Dette tok rette til følge.Lagretten besto av , Ola Lerberg , Torbjørn Dæli , Reidar Amundrud , Anders Klekken , Embret Kittelsby og Jon Sjørvoll. Dom i saken skulle avsies på Tandberg Tingstue 15 januar 1662. Tilstede var Futen Jacob Luth og lagretten bestående av,Ola Berg , Torbjørn Dæli , Ola Vegstein , Anders Klekken , Embret Kittelsby og Amund Berg. I saken mellom Nils Rasmussønn og Gaute Hjelle og hans brødre (Her er det en feil i tingboka fordi de etternevnte er han sønner ikke brødre) Embret Hjelle , Krestoffer Rud , Per Haga , og Torjer Breien i forbindelse med at salig Elling Hjelle hadde mottatt 54 1/2 tylft som han iche hans Borgermester er gjort got, .var samtlige innstevnede møtt.De sa at det fantes ikke annet etter Elling enn noen gamle klær. Niels krevde samtidlig også Torjer Breien for ei tønne rug og 2 1/2 daler i penger. Avsagt dom: Gaute Hjelle og hans sønner skulle "forskaffe" til arvetomta Hjelle innen halvmånedsdag det de måtte sitte inne med av godset etter salig Elling Gauteson. Der skulle også Niels Rassmussønn møte. Når det gjalt det Niels hevdet at Torjer Breien skyldte ham , måtte Niels bevise påstanden før saken kunne bli avgjort. Spesiell notat: Gaute er gammelt Norsk navn , men det er sjelden forekommet på Ringerike , dette er kanskje første gang dette navn opptrer på disse trakter. Gautes segl fra 29/10-1630 er bevart. Det har initialene G.C. Det er mye mulig at han hette Gaute Christophersen siden han kalte en av sine sønner Christoffer og som vi ser er hans initialer G.C. | Hjelle, Engebret Gautesen (I3588)
|
| 164 | Engebret og Gunbjørg hadde ikke barn. | Ringnes, Engebret Gudulfsen (I3739)
|
| 165 | Engebret og Siri hadde ikke barn sammen. | Skinnes, Engebret Olsen Glesne (I4151)
|
| 166 | Enger fra Ådal .Fra Dem nedstammer blant annet kvinnesiden i Elsrudslekten og Mikjel Fønhus. | Enger, Gudbrand Olsen (I3009)
|
| 167 | Enka etter Ola Fingarsen og barna satt med Glesne etter at Ola døde.I 1681forteller jordboka at enka Guri og sønnen Palme hadde flere underbruk "rødstøer" til gården. Det var Postmyrhofdet eller Juvet, nordre Hallerdalen, Midtrud, Øvstrud, Gunnersrud (Guesrud), og sandbekken. De svarte 2 skilling vissøre av hver av disse delene og skattet av fullgård. En sak som kom opp i 1686 viser at det ikke var så greit mellom gårdene her. Det virker som at Guri og Palme så seg om etter all dyrkningsjord og bråtaland. Guri ble da tiltalt for å ha gått for vidt med "bråtahogst og rødningsverk", Broren Ola Engebretsen Ringnes og sønnen Fingar Olsen Glesne. Det var i utmark hun hadde rydda mer enn de andre Glesneeierene i forhold til lodd og del, dels hadde hun lagt det inntil sine egne jorder. Pågrunn av at det var sameie hun hadde forsynt seg av, ble det bestemt å dele det hun hadde ryddet i to. Hun fikk beholde en halvdel mens den andre halvdelen ble delt på de andre Glesne-eierene. Nytt klagemål ble reist mot Guri og sønnen Fingar i 1689. klagemålet gikk ut på at de hadde tatt seg til å bruke myra vest for Glesne, desuten at de skaltet og valtet over alle plassene under Glesne som Juvet, Hallerdalen, Finnerud med flere. Guri og barna rådde over 10 lispund i vestre Glesne,15 lispund i nordre Glesne og 10 lispund i søre Glesne etter at Fingar Olsen og søskene krevde odelsrett og overtok her i 1689. Det var vanskelig å avgjøre hvilken gård de kunne valte over. Fredrik i Juvet hadde ikke svart avgift av plassen ennå, Gullik Hallerdalen hadde levert 2 ort for 1688. Det ble ikke referert noe om hvem som hadde retten til disse delene og skulle kreve inn avgiftene for seg. dermed var det myra vest for Glesne de måtte bli enige om: Alle skulle være med å gjerde den inn og ha den til felles nytte. Lot de imidlertid gjerdene forfalle skulle den benyttes alment. | Ringnes, Guri Engebretsdatter (I3302)
|
| 168 | Er usikker på hvor jeg har Halsteinsen fra. (Farsnavnet). | Frøysok, Helge Halsteinsen (I3182)
|
| 169 | Erik Aslesen hadde sikkert vært Tor Herbrandsen medhjelpelig de siste årene før 1720. Erik Aslesen døde allerede i 1733. Da bodde han i Blakstvedteie og var ikke lenger bygsler av en Blakstvedt-gård (Han hadde avsluttet bygslingen året før). Eriks sønn Iver Eriksen Lia er stamfar til den tallrike slekten fra Engerlia. Etter at Erik Aslesen i 1732 avsluttet sin bygsling av den halve part i Søndre Blakstvedt, overtok Elling Gudbrandsens datter og svigersønn bygslingen av gården som senere er blitt kalt Midtstua, mens Elling Gudbrandsen fikk fornyet bygslingen av den andre delen, kalt Branes, inntil hans stedatter og hennes mann overtok bygslingen i 1748. Bygselbrevene var underskrevet av presten Hans Rosing, og var datert 30. juni 1732 (gjaldt Branes) og 23. juli 1735 (gjaldt Midtstua). Elling Gudbrandsen Blakstvedts barn i hans første ekteskap: | Blakstvedteie, Erik Aslesen Fossholm (I2887)
|
| 170 | Erik Eriksen var før 1790 medeier i Gravlipladsen, og han bodde der de første årene han var gift. I 1802, etter at hans morbror Knut Olsen var død, flyttet han med familien til Gulliksbråten. Erik og Ragnhilds to eldste barn var født i Pladsen, de yngste ble født i Gulliksbråten. | Gulliksbråtån, Erik Eriksen Gravliplassen (I3448)
|
| 171 | Erik Nilsen Næs ble som voksen bruker på en tredjedel av Næs, som vi vil kalle Næsmoen (kansskje ikke helt det Næsmoen som vi kjenner idag). Erik sto oppført som bonde på Nes i militærrullene (legdene) for 1697. Militærrullene er nok ikke tilstrekkelig oppdatert. Sommeren 1695 er iallfall Erik kalt «salig» da Anders Larsen Nes overtok hans bygsel av en del av Næs (Nevnt ved alminnelig saketing på Trøgstad tingstue 4. juli 1695). Erik og hustru hadde en sønn vi vet om: | Næs, Erik Nilsen (I3951)
|
| 172 | Erik og Berte bodde i Engerlia, for så deretter å bo en god stund i Haugerudeie, for deretter å flytte tilbake til Engrlia. | Haugerudeie, Erik Hansen Lia (I3117)
|
| 173 | Erik Olsen var bygsler av Søndre Øvervolden 309/1 i Ådal og senere eier av mesteparten av Øvervolden sammen med sin stefar Peder Larsen. Da den siste halvparten av gården ble solgt av Jacob Luthjr. i 1711 ble Erik Olsen og søstrene eier av Søndre Øvervolden. Skjøtet er dattert 7 desember 1711 og tinglyst 28/11-1712. Like før Erik døde i 1721 ble han overdratt sin søstres arveparter etter moren som nok har vært odelsberetiget til gården. | Lindelien, Erik Olsen Øvrevolden (I3698)
|
| 174 | Erik var muligens fra Øvre Skinnes eller muligens fra Eggedal. | Skinnes, Erik Jørgensen (I3487)
|
| 175 | Erlend Sigurdson fikk etter faren gods i Trommald. Erland er nevnt i en grensesak mellom Trommald og prestebolet (Dipl. ref 15-D-125). Erlend solgte godset sitt i Tromald til sin brorsønn Fredrik Guttormsen. Selv har han vist flyttet til Stein, Norderhov på Ringerike. Av historisk interesse er også (Dipl. ref. 1-S-666) av 1480, hvor Sigurd på Bjørkenes (helt sikkert Sigurd Bonde) er med sitt barnebarn Thorgils Erlandssønn på Sten og vitner om "at gården Trommald og Medbøen i Flå var frelste (skattefrie) både for Kung og Karlom" . Se også (Dipl ref. 10-D-827). | Stein, Erlend Sigurdsønn Trommald (I4187)
|
| 176 | Etter Bjørns død fødte Kari sønnen Bjørn Bjørnsen Skagnes (1703-1773). Før giftemålet til hennes datter (2. ekteskap), hadde Kari og Bjørn Evensen flyttet fra Skagnes til Søndre Elsrud. dette skjedde i ca. 1717. | Viker, Kari Nilsdatter (I4138)
|
| 177 | Etterslekt sitter på Lerberg på Ask , Østre Bergsund , Buttingsrud og på Semmen. Navnet Lerberg kommer fra "Lerberg paa Stranden" dvs. fra Ask ved nordenden av Tyrifjorden. Den første av slekta som bosatte seg der var Asle Trulsen Bergsund fra Ådal som i 1734 kjøpte gården av Lars Rolvsen. Han betalte da 720 riksdaler. Gården var i sin tid en del av Norderhov prestegårds gods, nevnt i 1575. I løpet av 1700tallet kom gården over på private hender og i 1711 var der oberst Nikolai Sibbern, eieren av Sørgefoss bruk som eide gården. (kilde: Ellen Gilhus) De hadde totalt 6 barn. Vi vet lite om Busteruds eiere i årene før 1722. Da får vi vite at eieren het Johannes Svendsen. Ved skjøte av 22. mai 1722 solgte nevnte Johannes Svendsen gården Busterud til Asle Trulsen Bergsund (1672-1765), som også eide gods i Somdalen, Bergsund og Lerberg. Ved skjøte av 28. april 1723 solgte Asle Trulsen gården Busterud til Gudbrand Olsen Bergsund, som i 1703 hadde kjøpt 3 1/4 skinn i Østre Bergsund av Søren Hansen Lemmich. Gudbrand Olsen hadde da bodd på Busterud i flere år. Den 5. oktober 1712 solgte de øvrige søsken all sin odelsrett og tilstand i Søre Semmen, ialt 5 fjerdinger og 8 settinger tunge, til sin bror Asle Trulsen, som da bodde på Østre Bergsund. Hver bror fikk 10 rdl og hver søster 5 rdl. Asle var født på Søre Semmen, og hadde som den eldste i søskenflokken best odelsrett til garden, som hans far hadde solgt til Peder Andersen Holst, Semmen, mens Asle var mindreårig. Denne sin odelsrett i Semmen makeskiftet han i 1715 med sin svigerfar Peder Andersen Holst, mot at Asle overtok skyldgodset i Østre Bergsund. Asle ble således boende i Østre Bergsund det meste av sitt liv, og døde der i 1765. Han ble begravet ved Haug kirke 24/4-1765. Den 28. april 1723 makeskiftet Asle med Gudbrand Olsen Bergsund, da boende på Busterud, Gudbrands 3 1/4 skinn i Østre Bergsund mot Busterud, som Asle eide. Asle ble også ved kjøp eier av skyldgods i Somdalen+ halvparten av en kvernedam i Somma med hus og grunn. Som sin hustrus arvelodd ble han eier av en bråte under Søre Semmen, kalt Skriverbråten. Ved skjøte av 11. januar 1734 kjøpte Asle Trulsen garden Lerberg på Stranden av Lars Rolvsen, opprinnelig fra Nøkleby på Jevnaker. Prisen var 720 rdl. Det var skifte etter Kari Pedersdatter 27/10-1742. Boet eide gods i Østre Bergsund, Lerberg og Somdalen. Nettoformuen var anslått til 1776 rdl. Enkemannen frafalt sin boslodd mot å få utlagt som livøre 400 rdl. i Østre Bergsund pluss endel husdyr. Hele boet ble så delt mellom barna. Hver sønn fikk 355 rdl, hver datter fikk177 1/2 rdl. For dette ble det gitt dem utlegg i boets fastegods og løsøre. Ved skjøte av 26. mai 1723 undertegnet på Rosenberg slott av Fredrik den fjerde, ble Viker kirke i Ådalen solgt til Daniel Ramus. Kirken var i hans slekt til den i 1738 ble overtatt av dalens folk, representert ved Asle Bergsund, Iver Flaskerud, Jon Haugerud, Gunvald Strande, Anders Lysti og Torgrim Næs. Det er mulig noe blir dobbelt her men Asle makeskiftet svigerfarens skyldgods i Østre Bergsund mot sin odelsrett m.m. i Søndre Semmen (se nedenfor), og kjøpte resten av gården Østre Bergsund av Gudbrand Olsen i 1715. Gudbrand Olsen fikk i stedet gården Busterud. Asle kjøpte også noe skyldgods i Somdalen, og han kjøpte Lerberg på Stranden i 1734, en gård hans nest eldste sønn Anders Aslesen overtok. Asle og Kari bodde på Østre Bergsund. Asle Trulsens sønnesønn, Asle Trulsen Bergsund d.y. (1746-1819), som 1775 ble gift med Marte Pedersdatter Søre Semmen, bosatte seg på Søre Semmen, se senere i historien. Den 5. oktober 1712 ble det inngått en avtale mellom Asle Trulsen og hans søsken (fra pantebok 2, side 237): Undertegnede av Norderhaugs prestegjeld på Ringerike, Carl Trulsen, Christoffer Trulsen, Halvor Trulsen, Johannes Sørum på min hustru Guri Trulsdatters vegne, Ole Ellingsen Næs på min hustru Ragnil Trulsdatters vegne, Syver Semmen på min hustru Marthe Trulsdatters vegne og Michel Amundsen på min kvinne Barbro Trulsdatters vegne, kiendis og herved for alle vitterlig gjør, at vi samtlige af egen fri vilje og velberåed hu, som og med våre hustruers ja og samtykke, har avstått og overdragit, som og ved dette brevs kraft, selger, avstår og overdrager til vår elskelige broder og svoger, erlig og velforstandige mann, Asle Trulsen, nu boende på østre Bergsund i Ådalen på Ringerike, all våres odelsrett og tilstand til og udi den gård søre Semmen, som af Peder Andersen nu beboes, skyldende ialt 5 fjerdinger 8 settinger tunge. (Hver bror fikk 10 rdl, hver søster fikk 5 rdl - og Semmen skulle tilhøre Asle Trulsen og hans hustru Kari Pedersdatter og deres arvinger). Tre år etter inngikk Asle Trulsen og hans svigerfar følgende kontrakt (Pb. 2 side 212b): Asle Trulsen på Østre Bergsund og Peder Andersen på Søndre Semmen inngår en vennlig kontrakt og forening: Jeg Asle Trulsen er rett odelsbåren arving til Søndre Semmen, efter at jeg som eldste broder har tilforhandlet med av mine søsken og redelig betalt for deres odelsrett uti forskrevte gård. Men efterat dito Semmen av min salige fader Truls Aslesen var solgt til avg. Jens Thygesen, forrige sorenskriver, og bem.te Thygesen igjen ved kjøp transportert til min kjære verfader Peder Andersen, og da som loven tillater barna at innløse det odelsgods som fader og moder har bortsolgt i deres umøndige år, så lyser jeg pengemangel for igjen gården at innløse. Men min kjære verfader Peder Andersen hadde i minnelighet presentert meg penger for å innløse gården, hvilket jeg ingenlunde hverken kan eller vil motta. Men vil min kjære verfader Peder Andersen resoluere med betenkende at give meg jordegods for min odels og løsningsrett, så jeg og min hustru og barn kan ha voris næring av, vil jeg da dette la meg bekvemme og ikke gjøre min verfader nogen fortred. (forts neste side) Da efterdi jeg Peder Andersen ingenlunde kan fornøye min svoger (eg. svigersønn) Aslach Trulsen med penge for hans foromrørte odels og løsningsrett, så har jeg av fri vilje og med min kjære hustru Barbro Olsdatters gode rådføring, avstått til voris kjære svoger Asle Trulsen og hans hustru Kari Pedersdatter 11 3/4 skinn jordegods i Østre Bergsund med bøksel og herlighet. Hvorimot jeg Asle Trulsen med min hustru Kari Pedersdatters rådføring, aldri ydermere herefterdags vil tilegne oss noen odel eller odelsløsnings rett i forn. gård Søndre Semmen, og betaler i vederlag til min verfader Peder Andersen ett hundre riksdaler courant. Søndre Semmen 18. januar 1715. | Bergsund, Asle Trulsen Semmen (I2695)
|
| 178 | Even the existence of Lettie Durham is contested. It is not certain that this is accurate, but the sources come from several directions so I will include it. However, the information on her parents is so full of conflict that I won't go further back. | Durham, Letty Hatchet Grey (I1496)
|
| 179 | Faddere til Bjørn var: Eilif Torkildsøn, Knud Torkildsøn, Kirsti Grøterud, Goro Nilsdatter. Bjørn Olsen Grøterud bygslet Nordre Grøterud fra 1741 til sin død 1748. Bygselbrevet var underskrevet av presten Rosing og datert 27. februar 1743. | Grøterud, Bjørn Olsen (I3375)
|
| 180 | Faddere til Halvor: Bjørn Strande, Gunval Strande, Knud Johansøn, Anne Blagstvedt, Inger Jonsdatter. | Haugerud, Halvor Gudbrandsen (I3414)
|
| 181 | Faddere til Knut ved dåp: Siri Elsrud, Olog Strande, Tor Blagstvedt, Anders Elsrud, Siver Flaskrud. De bodde på Rime i Flå, Lie og tilslutt Gaptjern. | Rime, Knut Gunvaldsen Strande (I4061)
|
| 182 | Faddere til Olaug: Ole Flaskerud, Bjørn Skanes, Ingebor Viger, Kari Viger, Guri Gunbjørud. | Strande, Olaug Gunvaldsdatter (I4227)
|
| 183 | Faddere ved dåp: Gunval Strande, Eilif Elsrud, Kari Viger, Ole Offvervold, Ingebor Viger. | Tosseviken, Kirsten Hansdatter (I4099)
|
| 184 | Faddere ved Gudbrands dåp: Gulbrand Lunde , Nils Næs, Jon Lindaas, Marte Lindaas. | Lunde, Gudbrand Gudbrandsen (I3051)
|
| 185 | Faddere: Gulbrand Hougrud, Ole Buttingsrud, Johan Blagstvedt, Kari Viger, Ingri Bakke | Ramberget, Ole Nilsen (I4045)
|
| 186 | Ffter an illness extending over almost three years with Brights disease, Joseph Franklin Baker died Saturday evening last; October 9th 1915 at 6:30 o'clock, aged fifty four years. Frank Baker was born in Indiana and came to what is now Mayes county- 31 years ago. Thirty years ago he was married to Maggie M. ward, to which union was born 5 children, Ollie Jane, John, Odessa, Vera, and Frank Baker. The Funeral services were held Sunday at Chapel, the sermon was preached by Rev. Leach, and the services at the grave conducted by the Pryor Masonic lodge of which he had been an honored member for many years. Mr. Baker carried $2,000 life insurance. Printed Pryor Creek Clipper on Oct. 14, 1915 Lived 54 yrs, 7 mo, 25 days*death certificate has his date of birth as 2/14/1861 | Baker, Joseph Franklin (I4480)
|
| 187 | Fingar er på bruk 4 - Glesne, øvre (Gul-Glesne eller Gulgarden). | Glesne, Fingal Olsen (I3303)
|
| 188 | Fingar Tollefsen Storvigen født ca. 1761var ikke født i Ådalen. Bodde i Storvika, der de vel var husmannsfolk da bl.a. Tord Nubsen Enger var bygselrådig på Viker. | Storviken, Fingar Tollefsen (I4034)
|
| 189 | For Bergsundslekten som for så mange Ringeriksætter, fører linjene bakover til Hallingdal. Gjennom Barbro Olsdatter Åvestrud fra Flå går de i sju ætteledd tilbake til den i slektsmessig henseende berømte Sigurd Bonde på Gulsvik, som det var skifte etter i 1482. Andre stamfedre er prosten Peder Hansen Kolding i Aurdal og presten i Nes i Hallingdal, Anders Andersen Holst, den første sikkert, men kanskje begge av dansk herkomst. Vi begynner slekteomtalen med den første mann av disse som kom til Ringerike: Barbro var enke etter Nub Halvorsen på Øvre Hilde i Flå. Dermed kom Peder til Hilde. Den 6/4-1689 kjøpte Peder en halv hud og tre skinn årlig landskyld i Hilde av Kjerstine Tonsberg, salig asssessor, lagmann Niels Tollers. Nub Halvorsen Hilde i Flå er det skifte etter i 1687. Barbro og Peder arvet gods i Åvestrud , Heie og Gulsvik.De brukte i 1689 en del av Hilde. Peder ble brukt som lagrettsmann og skjønnsmann.I 1698 kjøpte Peder Søndre Semmen og Østre Bergsund i Ådal av Truls Aslessen Semmen.Peder og Barbro flyttet da til Semmen og det var skifte etter Barbro på Søndre Semmen i 1725. Berte Pedersdatter Trøym i Hemsedal erkjenner 28/9-1676 å være skyldig til ærlig og velagte ungkarl Peder Andersen, boende på Vik i Flå, penge tiufge og femb riksdaler, som hans salige fader, hæderlig og vellærte mann, Anders Andersen Holst, hadde lånt ut til hennes mann, Ole Jacobsen Trøym. Ved skjøte datert 5/4-1698, tinglest 24/2-1699 fra Jens Tygesen Lund, kjøpte Peder Andersen, som da bodde på Hilde, Søre Semmen med underliggende Hunsdalen i Ådalen. Gardens skyld var 5 fjerdinger 8 settinger. Peder og Barbro bosatte seg på Semmen sommeren 1698. Peder var en velstående og kunnskapsrik mann. Den 23/2-1699 kjøpte Peder Andersen, da på Semmen, halvparten i en gård, Østre Bergsund i Ådalen, av skyld en halv hud og halvannet skinn, av Mogens Olsen på Sørum i Begnadalen, og Peder betalte i rede penger 160 rdl. (Vi merker oss at landskylden nå for hele Østre Bergsund var gått opp fra 13 skinn til 15 skinn). Denne halvparten av Østre Bergsund hadde Mons Olsen Haugsrud, Sørum, kjøpt av Jacob Luth 15/1-1697. Eierforholdene i Østre Bergsund før 1686 var at commerce commissarius Lars Larsen og fogden Jacob Luth eide en halvpart hver, noe som kommer frem i skifteprotokollen fra skiftet etter Lars Larsen, som døde i januar 1686. Herrene hadde da vært eiere fra omkring 1668. Da Lars Larsen døde, arvet hans stesønn den andre halvparten av Østre Bergsund. Hans stesønn var Søren Hansen Lemmich. I 1702, den 18. juli, solgte Søren Hansen Lemmich 3 1/4 skinn i Østre Bergsund til Peder Andersen Semmen. (+ enda ett skinn samme dag) Ved skjøte av 15/9-1703 solgte Søren Hansen Lemmich 3 1/4 skinn i Østre Bergsund til Gudbrand Olsen Bergsund. I 1723, den 28. april, makeskiftet Gudbrand Olsen Bergsund, nå boende på Busterud, sine 3 1/4 skinn til Asle Trulsen Bergsund (Peder Andersens svigersønn) mot å overta Busterud, fra pb. 5 side 61. HF 589. Se også nedenfor. Peder Andersen hadde overdratt det øvrige gods i Østre Bergsund, 11 3/4 skinn, til sin svigersønn Asle Trulsen den 18. januar 1715, mot at Peder fikk Asles odelsløsningsrett til Søre Semmen + 100 rdl. Se også nedenfor. Det var skifte etter Barbro Olsdatter på Søre Semmen 17/8-1725. | Åvestrud, Barbro Olsdatter (I4247)
|
| 190 | Fra 1665 er det to brukere på Elsrud, dette er første tegn på deling av gården. Brukerne heter HANS JONSEN og JON JONSEN. De er brødre, og i sogneprestens manntall i 1666 var de oppgitt til å være henholdsvis 18 år og 24 år. De kan være brødrene til Ola Jonsen, nevnt på Viker i 1661 og 1664, og som var rødningsmann sammesteds i 1666, da 50 år gammel. En Lars Jonsen Strande var bygsler på Skarrud før 1672. Han vet vi var sønnen til Jon Strande, som betalte koppskatt i 1646. Kanskje var alle disse brødre. En Jon Hansen (som døde i 1733) vitnet i 1732 å være født på Elsrud. | Strande, Jon (I3776)
|
| 191 | Fra 1665 er det to brukere på Elsrud, dette er første tegn på deling av gården. Brukerne heter HANS JONSEN og JON JONSEN. De er brødre, og i sogneprestens manntall i 1666 var de oppgitt til å være henholdsvis 18 år og 24 år. De kan være brødrene til Ola Jonsen, nevnt på Viker i 1661 og 1664, og som var rødningsmann sammesteds i 1666, da 50 år gammel. | Jonsen, Hans (I3777)
|
| 192 | Fra 1665 er det to brukere på Elsrud, dette er første tegn på deling av gården. Brukerne heter HANS JONSEN og JON JONSEN. De er brødre, og i sogneprestens manntall i 1666 var de oppgitt til å være henholdsvis 18 år og 24 år. De kan være brødrene til Ola Jonsen, nevnt på Viker i 1661 og 1664, og som var rødningsmann sammesteds i 1666, da 50 år gammel. | Jonsen, Jon (I3778)
|
| 193 | Fra 1671 er Anders oppført i skattelistene. .I 1699 kjøpte Anders og broren Sjurd Midt Landsenenden -- -1 skinn i Goplerud , 2 skinn i Ospholt og 1 skinn i Klemetsrud av gerhard Treschow.De solgte Klemetsrud i 1702.I 1706 makeskiftet Anders med enka til Sjurd , Gudbjørg torgrimsdatter , slik at Anders overtok Sjurds halvpart i Goplerud mot Anders sin halvpart i Ospholt. Anders brukte Goplerud og Storruste samtidig. Sønnen Ola fikk Goplerud senere. Ola brukte Goplerud i ca 20 år.Ola overlot i 1730 åra Goplerud til broren Torger og ble selv bruker av Storruste. Sønnen Østen kjøpte Ospholt av sin farbrors arvinger i 1721. Kari døde på storruste i 1729. | Storruste, Anders Brynildsen Tollevsrud (I4193)
|
| 194 | Fra Nordre Bjonvika der han + Kari bodde. | Bjonviken, Nils Gudbrandsen Lunde (I2775)
|
| 195 | Fra slutten av 1580 årene og frem til 1613 finnes det flere utrykte brev i Riksarkivet i Oslo hvor Knut Nubsen Vold i Flå er nevnt, blant annet i et skifte på Ringnes i Krødsherad i 1589 hvorav vi ser at hans mor annen gang var gift med Engbret Gulsen Ringnes, men hadde ikke barn med ham. Skiftet var etter hans stefar. Vi kan også her se at Knut Nubsen er eier av Ovavoll i Hol. Han bodde der frem til 1593. Av dette ser vi også at Knut Nubsen hadde en søster Anne Nubsdatter. I et brev av 14 mai 1592 sies det at han blir kalt "skiurdskicker udj Flaa sogn". Hva dette skiurdskicker betyr vites ikke men han krevet på "Guds og rettens vegne" om noen kunne si noe om hvordan gården Buøen var da Jon Helgesen Gulsvik (ane. nr. 24. 067) kjøpte denne gård av sin brorsønn. Til tinget i Nes 22/01-1603 har han stevnet Torbjørn Torbjørnsen Kjøllingsdal fra Nore i Nummedal for Tollefsrud (?Tollefsgard?) med flere eiendommer. Et brev lest på Oslo Rådstue i 1606 forteller at Tollef Hansen på Holm i Skoger med samtykke av sine tre sønner erkjente å ha solgt Tollefsrud med Brunkebakke, Fløistaden og Recohalsen i Flå til Knut Nubsen. Brevet forteller også at Tollef sine forfedre Olav Jonsen Sverdsliper og hustru Kristin Øisteinsdatter (Esteinsdatter) i 1463 hadde solgt samme gård til Knut Nubsens slekt som var Nub Sigurdson. Knut Nubsen er ikke nevnt på Tollefsrud. I 1616 var Knut Nubsen fullgårdsmann på Voll i Flå. Skiftet etter begge 4 desember 1623. Opplysningene om barna er i hovedsak hentet fra Aud Lian, Gudbran Blakstvedt har i Slekten Blakstvedt imidlertid sagt at Ragnild Knutsdatter er gift med Torchild Haugerud, Sigrid Knutsdatter med Gunbjørg Bjertnes, Gunhild knutsdatter med Halvor Sortebekk. ) | Tollefsrud, Knut Nubsen Voll Ovavoll (I2969)
|
| 196 | Fra Tuls stammer flere store slekter i Ådal.Deriblant Bergsundætten , fra Østre Bergsund og Lerbergsætten fra Stranden. På skiftet etter moren Ragnhild Gudbrandsdatter i 1678 fikk Truls Aslesen bl.a. 18 setting skyldgods i Semmen. I 1690 sa Truls Aslesen at han hadde bodd på Søre Semmen i 24 år, altså fra 1666. Den 19. august 1673 stevnet Truls Søre Semmen Rolf Gulbrandsen Heen. Saken gjalt retten til Hunsdalen. Denne saken er avlest fra tingbok 12 av Thorleif Solberg, og ble trykket i Hringariki mai 1995. I tingbok 25 fra side 37 har Thorleif Solberg avlest følgende sak: Velermelte Commissar Laurs Laursen uti rette produserte en rigens Citation av 29 9br 1681 ved hvilken han hadde innstevnet Truls Aslesen Semmen for gjeld, item for han uten hans minde bruker den del som han i Søndre Semmen med bøksel er rådig, item og bemektiget seg den halve del av Skollerud som han er eiendes og det uten bøksel. Item innstevnet Jacob Lut, om han dertil vil være hans hjemmel. Innstevnte Truls Semmen møtte til saken å svare, og på Mons. Jacob Luts vegne møtte hans fullmektig Albrit Kruse. Hr. Commissar la frem et pantebrev av Rangdi (=Ragnil) Asle Skolleruds til hannem utstedt på atten settinger i Søndre Semmen for 60 rdl, datert 8. 9br 1676. Truls Semmen protesterte mot samme brev ved med formening at hans moder ei kunne være mektig til å bortsette samme gods, eftersom det var hans sal. faders odel, og hans moder var ikun en giftningskvinne dertil. Angående den annen påstevnte post om Skollerud og hr. Commissars adkomstbevisning, refererte han seg til den i rette lagte copi av skjøte av 7. okt 1668 og spurte Truls Semmen hva bøksel seddel både han haver og hans broder Christoffer skal nu haver havt for hannem på den halve part i Skollerud. Dertil svarte Truls Semmen at han begge ganger haver sted og fest samme halve part av Sr. Jacob Lut, både for hans sal. broder og siden for seg selv, og derpå haver tvende bøkselsedler, som han dog ei nu havde her til stede. Saken utsatt til 6. april 6. april 1682. Saken mellem veledle Hr. Commissar Laurs Laursen og Truls Aslesen Semmen, som ble stevnet for gjeld 94-2-22 - som det var levert adskillig tømmer for. Om stevningen for Søndre Semmen, 18 settinger, som Truls' moder hadde pantsatt for 60 rdl, protesterer Truls Semmen, da godset var hans fars odelsgods, og moren bare var en gifteskvinne, og han kunne ikke svare for noe av hennes gjeld, efterdi han og hans søsken efter henne aldeles intet har arvet. Knut Olsen på Laurs Laursens vegne hadde den formening at Truls Semmen burde vike den halvpart av Skollerud han har bemektiget seg, fordi Jacob Luth hadde bortbøkslet den halvpart i gården til sal. Christoffer Skollerud, og sige at hans husbond har belovet Ole Skollerud denne halve part. Den anden halve part ville Laurs Laursen enten selv bruke og svare Jacob Luth halvparten bøksel derav, eller den kunne av dennem begge bortbøksles til en annen vederheftig person. Jacob Lut kunne ikke møte pga et ulykkelig benbrudd for tre ukers tid siden. Saken forfløtt til neste ting. Tb 25 - 26. juni 1682. Saken mellem commissar Laurs Laursen og Truls Semmen igjen fore. Angående den pretenderende bøksel landskyld og julemark av 18 setting i Søre Semmen, som Truls' moder hadde pantsatt til Laurs Laursen, da efterdi det befindes at de trende brødre, - nemlig Christoffer, Ole og Carl Aslesønner har bekreftet at det pantebrev som deres moder til Hr. Commissar Laurs Laursen såvidt av samme 18 settingers landskyld som forn. trende broderlodder kan påløpe, og det fra samme pantebrevs dato. Videre om samme post kunne nu ei videre kjennes, i synderlighet efter di det efter sal. Asle Skollerud forfattede skiftebrev ei endnu kommer tilstede, som Truls beretter at være levert til Sr. Jacob Lut. Og Jacob Lut lagt det i rette for lagmannen Sr. Laurs Christensen. Om Skollerud vitnet Jacob Luts tjener Albrit Kruse at hans husbonde er Truls Semmens fulle hjemmel til å bruke halve Skollerud. Men hvis Hr. Commissar ville dele med hans husbond den bøkselrett han har til den annen halvdel, som Ole Skollerud bruker, så ville hans husbond også dele bøkselen til den halvpart Truls bruker. Den 18/7-1684 solgte Truls noe gods i Semmen til Jens Tygesen Lund. Truls kjøpte halve Halsteinrud av Elling Trondsen Rishovd i 1676, men det godset solgte han straks videre til Laurs Simensen den 1/4-1678. Truls hadde også noe gods i Østre Bergsund. Han solgte skyldgodset sitt i Søre Semmen og Østre Bergsund i 1703 til ham som skulle bli hans sønns svigerfar, Peder Andersen Holst, som allerede eide mesteparten av Søre Semmen. I et ting på Trøgstad den 5. juli 1690 ble Truls Aslesen Semmen og seignr Jens Thygesen stevnet av Christopher Hansen (Arctander) ved hustruen, som fremla: a) Et skjøte på 12 settinger i Semmen Søndre, utgivet av Engebret Kristoffersen på Kolsjø den 13. juli 1663. b) Et pantebrev av Asle Guttormsen (Hamnor), utgivet på 5 settinger korns rente i Semmen for 12 1/2 rdl, av dato 17/1-1644. c) Et pantebrev av Peder Engebretsen utstedt på 5 settinger korn landskyld, av dato 20/10-1652. d) Et kjøpe- og odelsløsningskrav av Kristoffer Karlsen på egne og søsters vegne, på 10 settinger landskyld i Søre Semmen for 20 rdl, dat. 19/9-1653, item hans søsters bevilgning under 2de menns hender, av dato 16/7-1653. e) Nok et kjøpe- og odelsløsningsbrev av Johannes Knutsen Strande, utstedt på 2 1/2 settingers landskyld i Semmen, datert Hønefossen 17/3-1667. Truls Aslesen opplyste at han hadde bodd på Søre Semmen i 24 år og aldri kjent Ingeborg, salig Hans Hansens, for landherre og eiende mere i Søre Semmen enn 21 settinger uten bøksel, og han hadde aldri svart henne mere. Truls Semmen fremgav sine adkomster til godset i Semmen av hans søsken på 10 settingers landskyld, samt deres livøre efter deres moder, dat. 19. okt. (årstallet uleselig). Dernest et makeskifte brev av Torsten Bersund til Truls Semmen, dat. 17. okt. 1685. Item et odelsløsningsbrev av Kristoffer Embretsen på 11 settinger i Søre Semmen, utstedt til Jens Thygesen, dat. 25/3-1690. Her blir også skiftebrevet etter Asle Skollerud lagt fram, begynt 13. og 14. oktober 1669, fullbyrdet 19. okt. 1670. Et skippund mindre en setting er loddet mellom Aslak Skolleruds barn og arvinger. To menn som hadde vært med på Skollerud under skiftet, ble spurt om dette, nemlig Stener Marigård, nå boende på Aslaksrud, og Alf Vaagaard, nå boende på Gundersby. | Semmen, Truls Aslesen (I4128)
|
| 197 | Fredrik Guttormsen på Trommall. Det kan sees av et brev datert 5 august 1524 hvor Fredrik Guttormsen overdrar en eng til "Hellio Guttorms broder mino , i syndre garden i Gulsvik tileuindelig eio ". Alle Helgensdag i 1524 gjør Helge Guttormsen et jordbytte med en Halduor Pedersen slik at Helge får 12 laupsbol i Nørdre garde i Golswiig (Gulsvik) mot like mye gods i Oppegården i Lunder (Norderhov). Den jord som da ble byttet er "begis thoes siniss konis odel" står det skrevet. Dette kan tyde på at Helges kone Ingerid og Haldours kone var søstre. (Uttalt av professor Robbestad). Ingerid var muligens fra Rud i Lunder. Hun var i hvertfall odelsberitget til Rud. Fredrik kjøpte Trommald av sin onkel Erland , Fredriks etterkommere satt på Trommald til 1747. | Trommall, Fredrik Guttormsen Gulsvik (I3854)
|
| 198 | Frøvold 9298 og 37198 . Frøvoldveldet var stort , det rådde alt vestom storelva fra juvet i sør til og med hele Vestbygda. Det ble tidlig skilt ut deler av velde ved søskenskiftet. I en deleoppgang ved Rotevad i Haglebuelva i 1328 varra "Kittil aa Frovavollum og Halffuarder som hansz" med, Vi har delebrevet i ei avskrift fra 16hundre tallet så skrivemåten av navna var lite å akte på. Aluer av Frøyuollum er nevnt i 1334. Ett diplom som vel er fra omkring 1458 i avskrift fra 1692 i Kodalengjør kjent att Olav Sigurdson og kona Margrete Gjermundsdatter solgte gods i kodalen. Brevet har uklar datering men Sveinung Andersen (skrevet Efuenunger Anbjørnssønn) som var prest i Sigdal , og Gunnar Halvorsen var lagrettemann. Den samme Gunnar er ofte nevnt som lagrettemann i 1450 åra. Det må være forsvarlig å gjette på att denne Olav Sigurdson er den samme som den Olav Frrøvold som hadde garden til han døde før 1471. Det året ga Gunna Olavsdotter jaordet til den handelen far hennes Olav, gjorde før han døde. da han solgtr hele Frøvold til Bjørn Halvardson. Bjørn løyste henne ut her. Morbror til Gunna Ketil Rolvson, hadde spurt Gunna den gangen handelen ble gjort om hun ville ha sin arvelodd i frøvold etter mor si, eller om hun ville ha pengene dette jordegodset var verdt. Hun valgte pengene sier hun i dette brevet som er skrevet på Flågan. Det er kanskje den samme Bjørn som var lagrettemann i 1476. Bjørn Halvarson var med og arve ved ett skifte på Gulsvik i 1483. Han solgte året etter halve Ringnes i Krødsherad 2 Sønnom Langeflaten oc til Swartaberg " Kjøperen var Gudulv Ringnes. Delet mellom Vetrhus i Nore og Frøvold . Medalen og Rugland ble gått opp i 1524 fra Hugnesåreng over Kåreflaten , fjellvatnet, Mjeltenattinden, Myrdalsbekken, Høgefjell til Slokooset. Asle Frødeuol svara for gjengjerden i 1528. En Tore Frøvold var Lagrettemann i 1541. Han var død før 1569. Inge Aslesdatter på Frøvold hadde før hun døde lovd Ulv Levordson å få Pletan, og Rud, fordi han var odelsmann der. I 1568 ga Steinar Halvardson Kravik i Nore og kona Ragnhild Torsdatter med to sønner og en måg skjøte til Ulv på det nevnte godset. Etter det skulle det være skyldskap mellom Kravik og Frøvold. Hallvardnavnet tyder også på det. Da det i 1587 ble tatt opp vitnemål om hvor lenge Medalen hadde vært i Frøvoldfolkets eie, ble det nevnt eiern av Frøvold med det samme. Asle Frøvold hadde ei datter Inge Frøvold, Steinar Kravik arva Inge. Ingeborg arva far sin som einbenning. Barna hennes rekna seg som odelsfolk til Medalen.Det ser ut til å være av de samme folka, dels de samme som eide Kodalen.Ingebjørg bytta i 1573 jordegods i nørstegrend og Ødegren og fikk att gods i Knive på Eiker. Asle Helgesen nevnes i 1497 - 1513 - 1528. | Frøvoll, Asle Helgesen (I3113)
|
| 199 | Født ca. 1. juli 1755, etter farens død (Faren ble begravet 29/6). | Neseie, Ole Olsen (I3958)
|
| 200 | Ført i fattigmantallet 1742, 2. Class. 70 år og enkemann. Tjent ved den nationale.. Ganske lite arbeid. Er forsørget av opsitterene på Blakstvedt. | Skagnesodden, Torgrim Gjestsen (I4149)
|
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.
