Henkenis and Askestrand Family Trees
Matches 101 to 150 of 666
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 101 | De er på Bjøre i Krødsherad. | Bjøre, Helge Halvorsen Sole (I2776)
|
| 102 | De flyttet til Brunsvold. | Brunsvold, Erik Paulsen Åvestrud (I2627)
|
| 103 | De første vi kjenner på Vahammeren under Haugsrud i Begnadalen, Sør-Aurdal. er Anders Olsen og Siri Torkjelsdatter. Anders er fra søre Haugsrud. De bodde noen år på en plass under Sørum, Anders Olsen er mulig den Anders Sørum som fikk barna Ola (f.1709), Ingebjørg (f.1712) og Gjertrud fra (f. 1722). Den 11. mars 1711 bekreftet Søren Hansen Lemmich og Andreas Hofgaard at salget av Buttingsrud i Ådal i 1696 skulle stå ved lag. Den 14. oktober 1721 solgte Ole Jacobsen gården Buttingsrud i Ådal til Anders Olsen Sørum eller Haugsrud. Imidlertid ble Ole Jacobsen fortsatt boende på Buttingsrud. I 1730 ble Buttingsrud solgt: «Gd.pl. Buttingsrud 2 skinn m.b. er solgt av Anders Olsen Sørum i Aurdal til Anders Olsen Berven av Gran sogn for 150 rdl.». Daterte 14. november 1730. Mot dette salget protesterte den tidligere eieren Ole Jacobsen Buttings- rud. | Sørum, Anders Olsen Haugsrud (I4328)
|
| 104 | De hadde 2 barn. | Abrahamsdatter, Marit (I2630)
|
| 105 | De hadde to barn da de utvandret til Amerika 1883. | Haugen, Anders Olsen (I3574)
|
| 106 | De levde i Blakstvedteie og Bergevold. I 1762 er Gudbrand Ellingsen oppført som husmann på Blakstvedt. Bergevold var nok en plass et sted på Blakstvedt | Blakstvedt, Gudbrand Ellingsen (I2845)
|
| 107 | De var husmansfolk på Gravliodden 1762. Hun er på Viker gård i 1801 som enke. | Gravli, Guri Olsdatter (I3328)
|
| 108 | Death Notes I 1725 holdt de tre barna til Mattis privat skifte etter foreldrene. S̊a da m̊atte han være død. Han levde enn̊a i 1723. In 1725 there were three children who received inheritance after from their parents, so he must have been dead. He was still living in 1723. | Engebretsen, Mattis (I2577)
|
| 109 | Den 13.juni 1719 kjøpte Ole halvparten av Gravlimoen av Abraham Skredder. Den andre halvparten hadde hans svoger Tore Halvorsen Skarrud kjøpt like før, men han var bare eier et års tid. Ole og Randi fikk ingen barn. Ole ble dessuten blind. Han overdro derfor sin del av Gravlimoen til sin andre svoger Knut Johansen, som i 1720 hadde kjøpt Tore Halvorsens del. Ole Gudbrandsen ble blind. Vitne til: Sigrid Andersdatter Gravli #42497 Dåp 18/06-1712 | Lunde, Ole Gudbrandsen (I3918)
|
| 110 | Den elste kjente brukeren på Søndre Fønnhus er Ola.Han er oppført her i 1664 og også i 1670. Fra 1650 er Ola Fønnhus bruker.I 1657 er det Lars som betaler kvegskatten , året etter finner en 2 brukere på Fønnhus med navnet Ola Arnesøn.Den ene var i 1664 80 år den andre var samme året 64 år. Den yngste av Dem er nok den Ola vi omtaler her.Han hadde søndre Fønnhus.Begge hadde imidlertid sønner som hette Arne og som begge var 16 år i 1664. Da matrikkelen 1667 ble opptatt var den ene Olaen død.Det er nok den elste av Olaene. Den elste Ola var antagelig gift med ei Gunhild , hun er nevnt sammen med den levende Ola helt frem til ca 1690 i skattelistene.Disse skattelistene er antagelig noen år forsinka. | Fønnhus, Ole Arnesen (I3206)
|
| 111 | Den eneste jeg finner i kirkebok med Lisbeth/Elisabeth har foreldrene Erik Evensen Askeie og Sissel Larsdatter. Nederst på høyere side døpte side 99 i Norderhov 1789-1811. Moren til Oles tredje datter Jørand Olsdatter er Lisbeth eller Elisabeth Eriksdatter født ca. 1798. Ved hennes død står det at hun er født i Vikereie og kalles Elisabeth. Det er flere som heter Erik på Viker men så langt er hennes opphav ukjent. I 1827 står det at hun bor hos foreldrene på Strande og er 29 år gammel. Hun bor i Rustandeie hos husmann Sindre Haagensen (1765-1832) og kona Mari Trulsdatter (Toresdatter) når hun konfirmeres 4. juni 1814, da er hun 16 år. Hun bor fremdeles i Rustandeie når hun i 1820 får datteren Else Maria Pedersdatter utenfor ekteskap med Peder Fingalsen Storviken Rolid (1796-1866), da kalles hun husmannsdatter. Det er nok korrekt at hun er født i 1798 for når hun får Jørand i 1824 er hun 26 år. Hun som flere av de andre jentene Ole fikk barn med jobbet i Strandeeie. Hun bodde også en kort tid i Gundbjørudeie. Ole fikk 5 barn utenfor ekteskap med henne fra 1824 til 1836. I 1865 bor hun i Johnsrud under Strande og ved folketelling 1875 bor hun i Bråten på Elsrud hvor hun spinner og strikker. Hun dør 18. april 1893 i Opperudhaugen under Viker og blir gravlagt 22. april i Viker kirke. | Eriksdatter, Lisbeth (I3127)
|
| 112 | Denne Asle er nevnt 10/12-1658, det er usikkert om det er sønnen til Asle og Rønnaug. | Skollerud, Asle Aslesen (I4153)
|
| 113 | Denne Torkel Karlsen utsteder brev dattert 7 mars 1637 til Hans Samuelsen på gården Tossevig i Ådal. Samme Hans Samuelsen overdrar 16 august 1641 Tossevigen til Halvor Nøkleby. | Karlsen, Torkild (I3794)
|
| 114 | Det er flere versjoner av hans opphav. Historikeren Barney Young på Isle of Man antar at Peder er sønn av Nils Hallsteinson. En annen teori er at Peder er av adelsfamilier i Pommern og Mecklenburg. Den mest sannsynlige teori er Barney Young`s teori. Det må presiserer sterkt at slekten videre fra Peder Nilsson er høyst usikker. Peder Nilsson er den siste sikre i denne slekten. Han var i live i 1410. | Nilsson, Peder (I3607)
|
| 115 | Det er ført to datoer i kirkeboka, på begravelse. | Enger, Marit (I3012)
|
| 116 | Det er litt usikkert om hennes Guris herkomst, det vi vet er at hun er ikke identisk med Guri Bjørnsdatter på Skagnes som ble født i 1736. Hun er mest sansynlig fra Sigdal-Eggedal. Hun tjente på Somdalen i 1762 | Søland, Guri Bjørnsdatter (I4315)
|
| 117 | Det er mulig at Gunhild var datter av Kristoffer Semmen. | Semmen, Gunhild Kristoffersdatter (I2760)
|
| 118 | Det er mulig Engebret ogs̊a hadde en datter som het Guri. It is possible Engebret also had a daughter by the same of Guri. | Tangen, Engebret (I2579)
|
| 119 | Det er muligens samme mann som er nevnt i et Diplom først på 1300-tallet som "Halvard på Stave. flere sønner er kjentSigurd, Toralde og Rolv som kjøpte Lesteberg. Gunnar. Både Toralde og Gunnar er nevnt i Diplomer D. N. III 22/01-1359 Berg i Eiker, D. N. IX 24/06-1361, D. N. V. 01/07-1371 og 29/02-1380 på Gulsvik samt brev fra Eiker i 1359. Det finnes muligens en fjerde bror Rolv Halvardson gift med Gudbjør Kittilsdatter, som kjøpte halvpart i Leir i 1393 og to tredjeparter i Lesteberg i Krødsherad i 1398, som er omtalt i Krødsheradboken, side 319, av Andreas Mørk. | Toraldsen, Halvard (I3520)
|
| 120 | Det er noe usikkert om Kittelsen er hans farsnavn. Aud Lian skriver følgende om Eivind: Eivind Nore er nevnt fram til 1624 på Nore i Krødsherad. Han var kirkeverge der i ridsrommet 1595 - 1607. Kanskje var dette den samme Eivind Kittelsen som i 1589 kjøpte 4 sett i Lesteberg av morsøsteren Barbru gift med Ulv Li i Flesberg. I Sigdalsboka (på side 585 og 586) står det : Eiliv (Eivind) Ramstad i Sigdal skrev under på kongehyllinga i 1591. Men i 1644 var det atter Eivind her (på Ramstad i Sigdal). Det er gjerne den samme som Eivind Nore i Krødsherad, han eide en fjerding i garden (Ramstad) i 1615. Det samme året ga Eivind og Helge Ramstad en riksdaler hver i krigsskatt. Ei kvinne som het Kjersti eide 16 setting i Ramstad i 1615, året etter er det notert at Eivind Nore eide byksla av Ramstad. En Eivind Kittelsen Vik makeskifta i 1626 med Rasmus Gulliksen. Hva makeskiftet gikk ut på vites ikke men Rasmus Gulliksen flyttet da inn på Ramstad. I 1646 er Ola og Rasmus Ramstad ført som eiere av Ramstad. Så tilbake til Aud Lians bok : Så har vi Eivind Kittelsen Vik (ingen ved det navnet er nevnt på Vik i Sigdal) som makeskiftet gods i Ramstad i 1626. Videre vet vi at Eivind var bruker av Kittelsviken i Flå fra 1622 til 1635 og at samme Eivind var eier av 6 sett i Leir i Krødsherad og 1 fjerding i Ramstad i Sigdal (står i odelsjordboka for 1624). Det er mye sansynelig at denne Eivind som er omtalt på flere gårder er den samme person som først har vært på Ramstad i Sigdal så Nore i krødsherad, så på Kittelsviken i Flå for deretter å vende tilbake til Ramstad. Hun skriver også at det er mulig at folkene på Flågan (nabogård til Ramstad) hadde noe skyldskap med folkene på Ramstad i dette tidsrommet. | Nore, Eivind Kittelsen (I2965)
|
| 121 | Det er også mulig at Fredrik Sønsteby har vært sønn av Nils Sigurdsen og Randi Helgesdatter | Sønsteby, Fredrik Nilsen Gulsvik (I3173)
|
| 122 | Det er skifte etter dem i 1619 på Ringnes i Krødsherad som de har eid. Olav Veikåker deltok i Kongehyllingen 1591. Han svarte tredjeårstake i 1618 for 8 skinn bondegods med 1/2 riksdaler 14 skilling. Med kona fikk Olav 3 settinger i Gulsvik. | Ringnes, Olav Gudulvsen (I4063)
|
| 123 | Det er skifte på Ørpen i Krødsherad etter Anders i 1681 | Ørpen, Anders Gulliksen (I3758)
|
| 124 | Det er usikkert om Sigri Nilsdatter er fra Viker. Navnet kan i allfall lett tydes som Viger i skiftet etter henne. Det var skifte etter Sigri Nilsdatter Viger 26. januar 1726 (HF 2392 bok 9, side 373b): - 1726 den 26.januar var vi «forsamblede udi Ole Eriksen Møllers hus udi Hønnefossen i Nordrehougs prestegield paa Ringerige til dend eende at forfalle et riktig dele og skifte efter dend Sal. Quinde Sigri Nilsdatter Viger, ved døden afgangen og det imellem hendes mand bemt. Ole Eriksen Møller paa dend eene side, og hendis udi egteskabet aflede børn | Viker, Sigrid Nilsdatter (I3784)
|
| 125 | Det er vel denne Ole Olsen Lundeeie som blir konfirmert i 1753. | Olsen, Ole (I4021)
|
| 126 | Det er vel han som er på Strande da han blir konfirmert 20 år gammel. | Lunde, Anders Gudbrandsen (I3727)
|
| 127 | Det gamle Flåganveldet rakk fra Hørja til Strandedelet og fra Storfjorden inn til Numedalsdalet. I dette veldet ligger nå Hiåsen med Gåsefra ,Rolvsrud Grasvik Nubberud og Flågan med mange plasser. Det skulle leses sjelemesse for Torvardr undir Flogum , nevnt i lista fra omkring 1370. I mantallet for gjengjerden i 1528 er Gumme (Gunnar el. Gunne) Flaagaaen med. Jordboka for 1578 nevner Flaijenn som svara 4 album i vissør , 1/2 mark i foring. Framover til 1600 er gården kalt Flaijen , Flain , Flaiæem , Flagenne , det var et vrient navn for Danskene. Gunnar eide også Kvisle. Sønnen Gaute bodde nok der. Kvisle hørte til det store nørstegrensveldet. Som rakk fra Grima i sør til Velstad i nord. , og var den sønste delen i veldet. I lista med mannsnavn fra omkr 1370 er det nevnt en på Kvisle som det skulle leses sjelemesse for. Haluard i Kvislum, som antaglig døde i svartedauen. Henrik Kville som er nevnt i 1528 , var bare bruker her. Henrik Jeppeson hadde bygsla Kvisle av Engebret Nes, og det i 15 år. Det vitna han i 1565. I 1552 solgte Engebret Olsen odelsgodset kona hans hadde , Gullaug Andersdotter hadde, hele Libakken skog langs Kvislemarka vest til Grimetjern. til Gunnar Eilivson. Gunnar Ketilson Flågan hadde garden Kvisle med Libakk skog. Sønnen Gaute Gunnarson solgte våren 1554 til en brorsønn , Bjørn Ketilson, 6 kyrlag og 16 skinn i Kvisle og Libakk ,Det var gods som Gaute hadde etter faren som nå var død. Køpesummen var 8 lodd sølv. Det er uråd å vite om Ketil Gunnarson hadde garden, eller om sønnen hans Bjørn tok over direkte fra farfaren. | Flågan, Gunnar Kittelsen Kvisle (I3063)
|
| 128 | Det har skjedd ting i Ådal i gamle dager som ikke er så hyggelig. På 1680 tallet blir 2 jenter dømt til døden i Ådal for å ha tatt livet av sine spebarn. Gjengir her en rettsak som står å lese i Christiania Lagtingprotokoll A8 (1680-1689) transkribert av Sten Høyendahl for Ringerike slektshistorielag. Ved en rettsak 21. juli 1686 ved Christiania Lagting stilles Marte Engebretsdatter for retten. Hun er beskyldt for å føde 3 barn i dølgesmål (skjul) og siden ta livet av dem som spebarn. Hun forteller i retten at hun er født i Ådal for 30 år siden og dro ut i tjeneste til Annun Wexall i Norderhov prestegjeld som 20 år gammel. Der tjente hun i 1 år før hun kom til Truls Semmen i Ådalen hvor hun tjente i 6 år. Hun tilstår at hun har født 3 barn, det første fikk hun tvende år etter at hun var kommet til Semmen. Hun viste ikke med sikkerhet hvem faren var siden hun hadde hatt et forhold på samme tid til både sin husbonde Truls Semmen og soldat Gulbrand Olsen Bergsund. Hun fortalte ingen at hun var med barn som hun fødte ute på marken, hun hadde straks kvalt det og gravd det ned et stykke fra gården. To år etter fødte hun et annet barn uti dølgesmål (i skjul), hun viste ikke hvem faren var men hun hadde gjort som første fødsel, født barnet ute på marken ved samme gård, Semmen og kvelt det for så å grave det ned i ei steinrøys. Noen år etter hadde hun født det tredje barn, denne gang også uti dølgesmål. Hun hadde gjort som de første to, født barnet ute på marken ved Semmen, kvelt det og kastet det i elva ved gården som kalles Langesund. Hun vet heller ikke nå hvem faren er. Hun ble på gården til neste vår, før hun bega seg ut på vandring til sin søster som var gift med "en fiende" og bodde lenger opp i Ådalen. Hun ble der en 14 dagers tid til hun ble pågrepet av underlensmann Torsten Arfuesen Bersund etter fogdens befaling, på grunn av det dårlige ryktet hun hadde og at det var funnet et dødt barn ved elvebredden ved Langesund. Underlensmannen sendte henne med en vakt til Hønefoss, men hun klarte å rømme til Modum og tok der tjeneste hos Lars Præsterud. Der ble hun i et halvt år inntil lensmannen på Modum Peder Dirichsen Raaen på begjæring av fogden på Ringerike ved hans tjeners Christian Tommesen pågrep Marte og brakte henne tilbake til Ringerike. Hun ble straks etter brakt for retten og pådømt. Hun forteller at hun har ingen midler uten årslønnen hun har til gode av Truls Semmen som er 2 riksdaler. Den 14. oktober faller dommen, her kommer det frem at Abel Jensdatter og Jon Jensen Hallingby har sett det tredje døde barnet nede ved elven. Hun blir dømt til døden ved sverdhugging og hennes hode skal settes opp på en stake. Barnefedrene Truls Semmen og Torsten fyrør "deris bøder og sigt, da bør deris Sager Louligen indstefnes förend derom Widere kan paakiendes." (Deres sak som fedre utenfor ekteskap må komme på et senere ting for at de på lovlig måte kan dømmes for den ugjerning det er å få barn utenfor ekteskap.) | Engebretsdatter, Marte (I3003)
|
| 129 | Det sies at har var meget rik. | Frøysok, Arne Rassmussen (I3178)
|
| 130 | Det står at hun er enke når hun dør. | Tosseviken, Barbro Halvordsdatter (I2943)
|
| 131 | Det står flere steder at Ei datter av Clemmet Gulsvik var gift med Ellef Skinnes. Barna står nevnt i skattelistene for Åsen i Sigdal. | Gulsvik, Eli Clemmetsdatter Skinnes (I3000)
|
| 132 | Det står i Gard og Bygd at Torkjell var gift til Holteeie i følge et skifte i Nordbyhagan i 1811. | Næs, Karen Olsddatter (I3564)
|
| 133 | Det står i kirkeboken at hun var 95 år og i ekteskap med en mann i 63 år. | Jørgensdatter, Karen (I3783)
|
| 134 | Det var antagelig denne Marit Andersdatter som 22. januar 1786 hadde til dåpen en u.e. sønn Anders Gulbrandsen. Barnefaren var Marits søskenbarn Gulbrand Gulbrandsen Lunde (senior eller junior). | Strømmen, Marit Andersdatter (I3899)
|
| 135 | Det var skifte etter Dorte i 1741. | Buttingsrud, Dorte Olsdatter (I2891)
|
| 136 | Det var skifte etter Eivind i 1630 uten at enka var innkalt. Hun krevde skiftet omgjort i 1632. | Flågan, Eivind Olsen (I3062)
|
| 137 | Det var skifte etter Goro i 1703. Da var det ca. 3 1/2 lispund i Glesne med løsøre for 260 riksdaler. | Fyrrand, Goro Palmesdatter (I3199)
|
| 138 | Det var skifte etter Ingeborg Olsdatter på Strømmen 30/03-1708. | Olsdatter, Ingeborg (I4012)
|
| 139 | Det var skifte etter Kirsti 29/08-1739. | Fossholm, Kjersti Aslesdatter (I3084)
|
| 140 | Det vites lite om Kolbjørn og Kristi. Det er mulig at de enten kom fra Gren i Krødsherad eller Vee i Flå. Spesiell notat: For egen regning tror jeg at Colbjørn må ha vært involvert både i Vee og i Gren. Dette begrunner jeg med at begge sønnene har eierintresser i begge gårdene. Dette tyder på arv fra foreldre. | Ve, Colbjørn Kristoffersen (I3346)
|
| 141 | Dette kan være at skal være Helge Stenersen Kravik. | Kravik, Halvor Helgesen (I3744)
|
| 142 | Disse tre (Asle - Karl og Engebret Kristoffersønner) nevnte sies å være brødre i 1673. Engebret var på Søre Semmen omkring 1627. | Semmen, Engebret Kristoffersen (I2758)
|
| 143 | Disse tre herrer Gudbrand Hansen Rina og oppsitterne Syver og Anders Olssønner, solgte i 1710 gården Gravlimoen i Ådal til skredderen Abraham Eriksen, mest kalt Abraham Skredder. Dette skjøtet var datert 26. november 1710, og kjøpesummen var 120 riksdaler. Abraham Skredder var gift med Berte Andersdatter, som kanskje var av den slekta som hadde vært oppsittere på Moen før. Abraham pantsatte Moen den 16. oktober 1713 for 99 rdl. til Mons Olsen Haugsrud (som var på Finsand fra 1714). Den 2. oktober 1714 pantsatte han gården til Amund Jacobsen Holth på Toten for 99 rdl. Han solgte i 1719 og bosatte seg på Hoverviken. Den 2. juni 1719 solgte Abraham Skredder halvparten av Gravlimoen til Tore Halvorsen Skarrud, og den 13. juni 1719 solgte han den andre halvparten til Ole Gudbrandsen Lunde og hustru Randi Halvorsdatter (fra Skarrud og søster til Tore). Vitne til: Lars Knutsen #42541 Dåp 01/11-1711 | Gravli, Abraham Eriksen Skredder (I2628)
|
| 144 | Donated body to medical research. Tombstone together with parents and other family members at Rauschenbach Cemetery. | Couch, Mildred Marie (I73)
|
| 145 | Dorte er muligens fra Lo i Aurdal. dette kommer frem ved et arveoppgjør i 1700 hvor hun arver noe gods som Anders allerede i 1670 har pantsatt. I følge forfedre til Forfedre til Norodd Bergene, Nord Aurdal er hun fra Strand i Nord Aurdal. | Strand, Dorte Erlandsdatter (I4196)
|
| 146 | Døde like etter fødslen. | Rolid, Peder Fingalsen (I4073)
|
| 147 | Ei med samme navn tjenestegjorde på Semmen i 1762. | Johnsrud, Ingrid Johnsdatter (I3401)
|
| 148 | Eigil Elsrud har en teori om at enten Ole Eriksen eller Marit Eriksdatter er datter av Erik Gudbrandsen Lunde, jeg har lagt til ole Eriksen som barn, dette er ikke sikkert. Kan det også være denne Ole Eriksen som i 1742 er ført i fattigmantallet, 3. Class. 60 år og gift. Han har Ikke tjent. Skikkelig oppførsel og levemåte med mange små og barn. Alderdom. Han får årlig 3 riksdaler i hjelp. | Lunde, Ole Eriksen (I3909)
|
| 149 | Eirik Engebretsen Ringnes-Lesteberg i Krødsherad | Lesteberg, Eirik Engebretsen Ringnes (I2651)
|
| 150 | Eli har i hvertfall brukt Aavestrud i 1638 Eli Tollefsdatter Aavestrud (Ane.nr. 23.050) Her er det forskjellige opplysninger i kildene mine. Den ene kilden sier at Eli ble gift 2 gang med Erik Brunsvild og hadde sønnen Paul gift med Gjertrud Aamundsdatter Brunsvold .(Knut Am.Gulsvik er kilden) Den andre kilden sier Pål var gift med enken Eli Åvestrud i Flå.I 1607 var han nevnt som eier av Åvestrud, samme år som lagretsmann. De fikk sønnen som ble oppkalt etter Elis første mann Eirik Pålsen Åvestrud Brunsvold født 1605 død 1671 gift med Gjartru Amundsdatter Brunsvold.(Kilde Aud Lian) | Åvestrud, Eli Tollefsdatter (I3489)
|
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.
