Clemmet Johnsen Gulsvik

Notes:

At Clemet Jonssønn døde før 1632 kan vi slå fast av at en sønn av ham møtte i en sak for mora og søskene. Hvem kona til Clemet er vites ikke. Clemet Jonssønn flyttet til Oppegård som avtalt med Guttorm, og i skiftet etter foreldra i 1609 da alle "Erfuinger Ere kommet thill Mandz" som det står , fikk Clemet Jonssønn Oppegård som sin arvedel. Hans etterkommere sitter fremdeles på denne plassen.

Family/Spouse: Ei Ellingsdatter Engar. Ei was born about 1580 in Prestfoss, Sigdal, Buskerud, Norway; died before 1615. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Elling Clemmetsen Gulsvik Oppegård was born in 1602 in Flå, Hallingdal, Buskerud, Norway; died in 1696.
2. Åse Clemmetsdatter Gulsvik was born about 1605 in Norderhov, Buskerud, Norway; and died.
3. Paul Clemmetsen Gulsvik Hovland was born about 1605 in Flå, Hallingdal, Buskerud, Norway; died in CALC Feb.
4. Aslaug Clemmetsdatter Gulsvik was born about 1610 in Norderhov, Buskerud, Norway; and died.
5. Eli Clemmetsdatter Skinnes Gulsvik was born about 1615 in Norderhov, Buskerud, Norway; and died.

Notes:

Jon (John) Helgessønn Gulsvik var født 1520/1521 og døde i 1591/1592. Jon Helgessønn var som sin far Kirkeverge. Den 09/03-1575 fikk han kvittering for kirkeregnskapene 1558-1563. Jon nevnes i brever 20/02-1546 og 05/03-1566. I et brev uten dato men skrevet på Nes i Hallingdal i 1566 sier Sigurd Helgesen at han har "satt Jon i Solsvig broder mino in jord i Golswig heider Tiønijorde (Tjønnjordet) so skylder 9 set. ing , og at han har fått likeså mye jord igjen i Rud i Lunder av Jon (John) Helgessønn . Sigurd sier også her at han har kjøpt denne jord i Gulsvik av "Povel broder mino" . 20/12-1577 avstod Jon Helgessønn til Syver Bjørnsen plassen Kårmo mot Gandrud "såvidt som ljå og rive på begge sider har over ganget". Før 1591 kjøpte han også av sin brors barn Ødegården Buøen. 25 februar 1586 ble det i overvære av 5 lagrettemenn , presten og lensmannen opptatt et prov på Nes tinghus om hvordan Jon Helgessønn og hans brødre har skikket seg mot sin mor. Flere vitner sier da at Ingerid Monsdatter i lang tid holdt hus sammen med sin sønn Bjørn på Nedre Gulsvik (ane. nr. 25. 169) og at hun levde hele sin tid etter sin salig sanne død hos sine barn. De hadde aldrig annet hørt en at både Jon Helgessønn og hans søsken skikket seg kristelig og oppriktig mot sin mor som det sømmer seg for barn. Om sin Odelsrett til Rud får Jon Gulsvik opptatt provsbrev 21 februar , 24 april og Palmesøndag i 1591 på forskjellige steder. Av disse får vi også vite at Jon Helgessønn hadde tatt Rud igjen med Odel fra en Ingebrikt Gjermundsen. Og at Rud var hans mors Odel men at hans odelsbrev gikk med i en brann på Bjørve i Krødsherad. Jon Helgessønn eide Oppegård men det er ikke mulig med sikkerhet å finne ut hvordan han har fått gården i sitt eie. Antagelsen går ut på at Taran Halvorsdatter er datter av Halvour Pedersen som i 1524 makeskiftet jord i Oppegård og Gulsvik med Jon Helgessønns far Helge. I et brev datert 4 februar 1582 vitner noen karer at de den dag var på Gulsvik og hørte på at Guttorm og Olaug fikk sin morsarv av Jon Helgessønn og hans andre kone Åse . Taran må være død lenge før dette skjer, noen nærmere opplysninger finnes ikke om dette. Åse Povelsdatter er død ca 1595-1596. Når skifte etter Jon Helgessønn og Åse Povelsdatter holdes den 10 mai 1609 viser det seg at Jon Helgessønn har i sitt eie mange og store gårder. Foruten det 25 set. i Øvre Gulsvik samt 36 set i Oppegård eide han også 12 set. i Buøen i Flå , Bålerud i Norderhov , 18 set. i en av Bjørkegårdene på Ringerike , 19 set. i Sandaker på Modum og 10 set. i Olafsby på Snarum samt 2 set. i Rud. Skiftebrevet avsluttes med en note etter at det er underskrevet. "Det er vel 13 eller 14 år og enda mer siden arven var tilfallen , dog ikke endelig bytt var gjort før enn alle arvinger var kommet til mans"(kyndige) . Guttorm fikk 1 sold i farsarv , de øvrige sønner fikk 2 sold og 3 set. både i fars og morsarv. Døtrene fikk 13 ½ set. . Deretter var deruskifte? i Gulsvik 1 set. og i Sandaker 1 set. Den første kjøpte Guttorm og Helge. Den siste kjøpte Barbro eller hennes mann Knut K. Ve. Det ble også vedtatt om at hvis det senere skulle vise seg at Jon Helgessønn hadde eid mer enn det som nå var skiftet skulle det skiftes senere for dette. Den 23 januar 1632 var arvingene samlet på Ve i Flå for å foreta nytt skifte etter Jon Helgessønn og Åse Povelsdatter . Det var Jons døtre som hadde stevnet Birgitte Thorsdatter Gulsvik (Ane. nr. 23. 054) som var enke etter Guttorm Jonssønn Gulsvik samt , Helge Jonsen Buøen og Clemet Jonsen Oppegårdens (Se side under ) arvinger til nytt skifte da de mente at skifte etter Jon Helgessønn i 1609 ikke var rett. Foruten de forannevnte eiendommer hadde de funnet ut at han også eide Halkinrud (Halkjenrud) og Fuglerud i Lunder. Det siste trolig en del av Pukkerud. Om disse eiendommer var det ingen uenighet. Men Jons døtre mente at plassene Ganderud og Roppe som ble brukt under Gulsvik, skulle være skiftet som særskilte eiendommer. Om dette ble det prosess (rettssak) som Jonsdøtrene vant i første omgang, men da saken kom til lagmannsretten tapte de hva Gandrud og Roppe angår. Det ble tatt en del prov (forhør) i sakens anledning hvor et var spesielt interessant da det forteller hele slektslinjen fra Sigurd Bonde . Dette forhør ble tatt på Haversgård i Nes 16 september 1632. Det som da fremkom var at Olluff Gabkind , en gammel blind mann som var mer enn 100 år gammel "dog ved sin fulde ved og fornuft" han fortalte at hans far , Wegger Gabkind, sa til ham at i hans tid bodde det en mann på Gulsvik som hette Siguord Bunde Neffndis, mens han levde brukte han Roppe under Gulsvik som uenigheten sto om (det står ingen ting om utfallet men trolig vant Jon Helgessønn saken. ) Taran Halvorsdatter(Ane. nr. 24. 106) sin far var Halvor Pedersen (Ane. nr. 25. 211). Skottetradisjoner fra Hallingdal Knut Amundsen Gulsvik skriver i et brev: Jon Helgessønn var først gift med Taran Halvorsdatter, og hadde barna Guttorm og Olaug med henne. Jon Helgessønn ble andre gang gift med Åse Poffuelsdatter, og dette var antageligelig rundt 1582. Jon Helgessønn og Åse Poffuelsdatter hadde 6 barn. Min far (Knut Amundsen sin) som studerte slektshistorie ganske inngående, sa bestandig at Åse Poffuelsdatter var av skotte-ætt fra Devegge i Nes. Dette var nok riktig, derfor ble også hennes sønn kalt Clemmet, et navn som altså skriver seg fra Jarl av Argylles eldste sønn. Fra Jul i Hallingdal er følgende sakset: En av de eldste og største gårdene her i Nes i Hallingdal var i sin tid Devegge. Hvorfor dette underlige navn? Sikkert er det vissligen ikke, men det sies å kunne være en avledning av Dunvegam, som er et slott på Skye, en av Hebridene og brakt til Norge av Grev Clemet, som har forlatt Skotland på grunn av en eller annen familietragedie. Mange slekter i Hallingdal og ellers utover i landet tror de stammer fra denne Grev Clemet og hans hustru. Historiene er vesentlig bygget på sagn og tradisjoner, som har gått fra slekt til slekt gjennom tidene. Skotske historikere har også gransket dette og historien er denne. Jarle av Argylls eldste sønn drepte en gang for mer en 500 år siden (mellom 1400 - 1450 ?) et medlem av den fremstående slekt Fraser. Gutten måtte flykte og søkte tilhold på Harris, en av Hebridene som tilhørte Mac Leod - familien. Han fridde til datteren her men hennes far nektet sitt samtykke fordi hans frue tilhørte Fraser-slekten. Så måtte den unge Argyll reise ut og tok til sjøs i mange år før han vente tilbake og giftet seg med Mary MacLoad, de måtte da forlate sitt hjemland der vest og søkte over til Norge, som i den tid sto i livlig handel med deres slekt. Først oppe i enslige avstengte Hallingdal kjente de seg sikre på at familien ikke ville spore dem opp. De ga sitt nye hjem her i Nes navn etter slottet der hjemme i Dunvegan. Devegge ble i 1578 skrevet Dønnegge. Sine egne navn måtte de også skifte, navnene de valgte viser igjen til Hebridene. Den unge Jarl som aldrig tok opp sin arv, kalte seg rett og slett Clemet etter sin skytshelgen. Mary derimot kalte seg Bella (Belja, Beia), eller først Cambella. Navnet var basert på Argyllernes gamle familienavn Cambell.

John married Åse Povelsdatter Gulsvik. Åse was born about 1530 in Flå, Hallingdal, Buskerud, Norway; died between 15 Oct 1608 and 10 May 1609. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hvor Åse kommer fra er ukjent. Det er ingen brev på arv til henner. På den tiden finnes følgende personer som kan være faren: * Pål på Lagmansgard i Gol i hallingdal * Pål på Hæhre i Modum * Pål / Paul på Søhol i Hole * Pål / Paul på Hundstad i Hole. Det finnes også en del Påler lengre unna som i valdre og lengre sør i Buskerud.

Notes:

Helge Guttormsen er omhandla i et par kjøpebrev fra omkring 1520. Ved begge disse tilfellene er han uten formynder så han må minst ha fylt 25 år som var formynderalderen. Helge Guttormsen eide hele Gulsvik fra 1542 til 1563 og var både skrive og regnskapskyndig. Helge var kirkeverge, og førte regnskap for Flå kirke 21/02-1542. Sammendrag av Diplom: Helge Guttormsson kunngjør at han og Hallvard Pedersson har byttet sine hustruers odel. Hallvard overlot Helge Nørdregarden i Gulsvik (i Flå), i alt 12 laupsbol, mot Oppgarden i Soknedal (i Norderhov), halvparten av Roppe og halvparten av "Hodwet enghen" i Flå i Hallingdal. Jfr. nr. 741. Kilde: Original på pergament i Riksarkivet. Samme hånd som i nr. 741. Hullertil 2 seglremmer. Den første henger ved. Nummer: 742. Dato: 31. oktober 1524. Sted: Uten sted. Sammendrag av Diplom: Hans Dringelberg, foged over Bragernes len, gir Helge i Gulsvik, som har hatt ombud for Flå kirke i 3 år, kvittering for avlagt regnskap. Kilde: Original på papir i Riksarkivet. 1 papirsegl. Nummer: 860. Dato: 21. februar 1542. Sted: Flå. Fredrik Guttormsson bytter fra seg enga Gjøvika til sin bror Helge Gut- tormsson på Sydregarden i Gulsvik (i Flå, Hallingdal) mot å få "Holsd-enghen" og en avtalt pengesum. Jfr. nr. 742. Kilde: Original på pergament i Riksarkivet. Samme hånd som i nr. 742. 2vokssegl. Nummer: 741. Dato: 5. august 1524. Sted: Gulsvik. I et brev av 1563 nevnes både han og 2 sønner, Paal og Jon som utløste sine medarvinger med 6 lodd sølv for det Torgund (Helges søster ) eide i gården. Helge Guttormsen og Ingerid Monsdatter døde begge før 1563. Helge Guttormsen døde først. Dette kan vi se av brev som viser at hun var enke i mange år.(se under om prov på Nes tinghus). Sammendrag: Fem Mænd bevidne, at Brödrene Sigvard og Björn Helgessönner skiftede nedre Gulsvik sig imellem, hvorved hver erholdt 3 Sold deri, medens Björn desuden fik halve Dyvik og hele Rödengen; Ödegaardene skulde eies i Fællesskab. Kilde: Efter Afskr. i en Dom af 3 Juli 1627 paa Gaarden Gulsvik i Flaa1).(Orig. var paa Perg. med 5 Segl. - Jfr. ovenfor No. 16, 259 og 763). Nummer: 765. Dato: Uden Dag 1563. Sted: Gulsvik. Sammendrag: Tre Mænd bevidne, at Brödrene Paal, Björn, Jon og Sigurd Helgessönner samt deres Söstre skiftede Arven efter sine Forældre, hvorved Brödrene er- holdt begge Gaarde i Gulsvik, hele Rappe og en Del af Rud i Sognedal (Lunner). Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Alle 5 Segl mangle.(Se No. 765 nedenfor). Nummer: 763. Dato: 27 Marts 1563. Sted: Gulsvik. Om døtrene var gifte og i såfall med hvem finnes ingen ting om. I et brev uten dato men skrevet på Nes i Hallingdal i 1566 sier Sigurd Helgesen at han har "satt Jon i Solsvig broder mino in jord i Golswig heider Tiønijorde (Tjønnjordet) so skylder 9 set.ing, og at han har fått likeså mye jord igjen i Rud i Lunder av Jon. Sigurd sier også her at han har kjøpt denne jord i Gulsvik av Povel broder mino"25 februar 1586 ble det i overvære av 5 lagrettemenn, presten og lensmannen opptatt et prov på Nes tinghus om hvordan Jon Gulsvik og hans brødre har skikket seg mot sin mor. Flere vitner sier da at Ingerid Monsdatter i lang tid holdt hus sammen med sin sønn Bjørn på Nedre Gulsvik og at hun levde hele sin tid etter sin salig sanne død hos sine barn. De hadde aldrig annet hørt en at både Jon og hans søsken skikket seg kristelig og oppriktig mot sin mor som det sømmer seg for barn. Om sin Odelsrett til Rud får Jon Gulsvik opptatt provsbrev på forskjellige steder. 21 februar, 24 april og Palmesøndag i 1591 Av disse får vi også vite at han hadde tatt Rud igjen med Odel fra en Ingebrikt Gjermundsen. Og at Rud var hans mors Odel men at hans odelsbrev gikk med i en brann på Bjørve i Krødsherad. Følgende diplom finnes b.X s.826 Sammendrag: Tre Mænd bevidne, at Brödrene Paal, Björn, Jon og Sigurd Helgessönner samt deres Söstre skiftede Arven efter sine Forældre, hvorved Brödrene er- holdt begge Gaarde i Gulsvik, hele Rappe og en Del af Rud i Sognedal (Lunner). Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Alle 5 Segl mangle.(Se No. 765 nedenfor). Nummer: 763. Dato: 27 Marts 1563. Sted: Gulsvik. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Jtem dette bekenne effter skreffne lagrettes mend i Hall[in]gdall først Haluor Oluffson Oluff Guddulffson Østhin Eluffson ath vy vore paa Gulsuigh i Halingedall i Flade kirke soggen løffuerdagenn nest for kiesslo søndagh anno dominj 1563 saagum vi och hørdum handebandt brødre och søstre y mellum ath thy giorde jorde bytte i fasthe gods sig i millum och bleffue venner och vell forlicte om denn gottz som vaar deris arff effther fader och moder. Jthem skulle brøderne haffue baa[de] gaarder i Gulsuigh och alt Rappe, och iij settunge mindre en[n] iij saald i enn gaard heder Rud j Sognedall. vor forne brødre iii[i] Pouill Hellieson Biørnn Hellieson Jonn Hellieson Siur Hellieson sk(al) disse forne brødre aage disse forskreffne jorder ath saa i sandhed e(r) henger vey effter skreffne mend vore jndsegel Erla[nd] Haluorson och Elling Haluordson med disse gode mendz insigel neden for dette breff som giort vor aar oc dagh som for siger. Tillegg: Bagpaa: Anno 1619 den 7 July lagtt i rette (paa) Gulsvig.

Helge married Ingerid Monsdatter Rud. Ingerid (daughter of Mons Rud) was born in 1488 in Norderhov, Buskerud, Norway; died about 1563 in Flå, Hallingdal, Buskerud, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Guttorm Sigurdson Bonde (Ane. nr. 26. 265) ble som sin far kalt Bonde som ikke er noe ættenavn, det gikk heller ikke i arv, men betegnet en mann med mye jordisk gods, samt at det var de beste og mest ansette ætter. I Gulsvikslektene side 4 står det at Guttorm døde 1542 men mest sannsynlig er det rett det som står i Ringerike 1976 side 13 at han døde i 1511. Om Guttorm Sigurdson Bonde vites det forøveri lite annet enn at han hadde fire sønner.

Guttorm married Ukjent Gulsvik. Ukjent and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han er i Soknedalen